Nyheter og aktuelt

Verge underslo penger fra utviklingshemmede

I Trøndelag får ikke et utviklingshemmet brødrepar erstatning fra staten etter at den mannlige vergen deres tok ut 200 000 kr. fra kontoen deres. Vergen tok også ut 40 000 kr. fra tre andre personer som mannen var verge for i samme periode.

Saken startet da fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk kontoutskriftene til det utviklingshemmede brødreparet, og oppdaget at det manglet dokumentasjon på 200 000 kr. Vergen fikk beskjed om dokumentasjonsmangelen, men oppga ulike forklaringer på bruken. Så døde han brått, og banken og fylkesmannen gjennomgikk kontoutskriftene, noe som endte med at de kom frem til at vergen hadde underslått de brukerne. – Det er ingen som har lov til å begå underslag. Det er ingen som godtar dette, sier brødrenes nye verge, som ønsker å være anonym.

Ett år etter at underslaget ble oppdaget, fordelte Sør-Trøndelag tingrett de begrensede verdiene i dødsboet på de fem utviklingshemmede personene. Ettersom de sto langt nede på prioriteringslisten, endte de opp med å få utbetalt 80 000 kr – hvorav mesteparten, dvs. 70 000 kr, gikk til brødreparet. De sitter dermed igjen med et tap på 130 000 kr. – Jeg mener staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev guttenes nye verge i et brev til Statens sivilrettsforvaltning. Ved årsskiftet avslo sivilrettsforvaltningen erstatningskravet.

Les hele saken: https://www.nrk.no/trondelag/verge-stjal-penger-fra-utviklingshemmet-brodrepar-i-trondheim-1.14363152

Publisert av: Anders Teslo

Nå har Hanne og Ingrid lært hvordan rullestolen benyttes i kupert byterreng

Du kan  lære å forsere trapper., trikkeskinner, brostein og hellinger uten bruk av unødvendige anstrengelser  med god rullestolteknikk. Dette har Handikapnytts «testpanel» Hanne Eriksen (24)  og Ingrid Njerva (49) testet sammen med spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen som til daglig jobber med opplæring av pasienter ved Sunnås sykehus.

Arenaen for Hanne og Ingrid var Oslo Sentralstasjon. Granittrappene, brustener og trikkeskinner ble mer utfordrende enn det de hadde regnet med. 

– Jeg kan kjøre baklengs ned, det skal gå greit, dette har jeg gjort før, fastslår Hanne Eriksen og griper tak i rekkeverket ved de øverste trinnene på trappeavsatsen.

Spesialfysioterapeut Ole Christian er litt mer betenkt, og sier til Handikapnytt at – Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned for å si det sånn, sier han og utdyper:

– Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned for å si det sånn, sier han og utdyper:

– I denne trappen er det et solid rekkverk, og jeg vil anbefale å ha ett grep på rekkverket og ett grep på drivhjulet.

Man skal ha et sikkert grep om rekkverket og stole på seg selv. Hvis taket glipper, er man ille ute. Skal du kjøre ned trapper, mener han det tryggeste er å kunne balansere stolen og ta det med ro.  Noe av de vi lærer på kursene våre, er at rullestolbrukerne selv skal ha kontroll over sin stiuasjon og dirigere behovet for hjelp i spesielle situasjoner. Hvis situasjonen ser utfordrende ut for andre, risikerer man å få uoppfordret og uønsket assistanse fra forbipasserende. Det er viktig å lære seg hvordan man takler slike situasjoner. Det er du som skal styre hjelpen, ikke tilfeldig forbipasserende som skal avgjøre om du trenger hjelp.

Les hele saken:

Slik ruller du riktigere med rullestolen

Trapper, trikkeskinner, brostein og hellinger kan forseres uten bruk av unødige krefter, demonstrerer Handikapnytts «testpiloter» i manuell rullestol, Hanne Eriksson (24) og Ingrid Njerve (49). Vi tok dem med på en rundtur i Oslo sentrum for å prøve rullestolteknikker i praksis, under veiledning av spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Belgisk 15-åring ledet 35000 streikende ungdommer i mars for et bedre klima

I går ble den største streiken til nå avholdt  i Belgia. Joppe Mathys  ledet minst 35000 skoleelever som lot være å gå på skolen.  De trakk ut i gatene for å kreeve handling mot klimaendringene. Utenfor Europaparlamentet  i hovedstaden Brussel slo de på trommer og bar plakater  med slagord, Ifølge NLN.be

En talsperson for politiet sier gårsdagens markering  er den største studentprotesten i nyere  tid.  Vi husker skolestreiken til svenske Greta Thunberg. Hun skulket relgioins- og kroppsøving hver fredag for å sitte foran den svenske Riksdagen høsten 2018. Denne protesten startet høsten  i fjor  og spredte seg raskt gjennom sosiale medier  Aksjonen nådde til Brussel der  den Europeiske unionen (EU) har sitt hovedkontor. Kravene hennes har inspirert skoleelever over hele  verden  

Sist fredag ble også demonstrerende skolebarn, til sammen 20 000 i Tyskland ,  Belgia og Sveits. Greta Thunberg er for tiden  selv på  Verdens økonomiske  forum i Davos.  Hunn sier til den engelske avisa The Guardian  at hun er imponert over hvordan  bevegelsen hennes  har spredt seg.

– Jeg elsker å lære, selv om folk kanskje ikke tror det om meg. Greta har Aspergers syndrom, noe hun tror hjelper henne med å se problemene med klimaendringer tydligere. 

– Hjernen min fungerer annerledes, så jeg ser ting mer svart-hvitt. Enten starter vi en kjedeaksjon av hendelser utenfor vår kontroll, eller så lar vi  være. Det er ingen gråsoner når det gjelder å  overleve.

Belgia: 35.000 ungdommer skulket skolen for klimaet

I august i fjor satte den da 15 år gamle Greta Thunberg seg ned utenfor Riksdagen i Sverige. Ved siden av seg hadde hun en plakat hvor det stod «Skolestreik for klimaet». Jenta ville streike helt fram til riksdagsvalget 9. september for å få svenske politikere til å bry seg mer om klimaspørsmålet.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Om å skape seg selv på ny

Som 4-åring får Mats i 1993 diagnosen Duchennes muskeldystrofi. Sykdommen gjør at musklene ikke utvikler seg som normalt, og i Mats’ tilfelle fører sykdommen til at han, innen han fylte åtte år, kommer til å sitte i rullestol. Musklene vil deretter ødelegges gradvis. Men når du ikke kan se deg rundt i den virkelige verdenen, kan du se deg om i en annen

Høsten 2018 blir faren til Mads, Robert Steen, intervjuet av NRK. På det tidspunktet har det gått 4 år siden sønnen hans døde; Mats gikk bort 18. november 2014, 25 år gammel. – I ettertid tenker jeg at vi burde interessert oss mer for den spillverdenen han var så mye i. At vi ikke gjorde det, frarøvet oss en mulighet vi ikke forsto vi hadde, sier Robert.

For å forstå hva Robert snakker om, må vi skru tiden tilbake til årtusenskiftet. Mats er 11 år gammel, og liker å spille Gameboy i friminuttene på skolen. Men selv Mario klarer ikke å få følelsen av å være annerledes, til å forsvinne. På daværende tidspunkt sitter Mats i rullestol, og han har med seg en assistent over alt. Foreldrene lurer på hva de kan gjøre for at Mats kan ha noe å holde på med på fritiden, og med ett får de en idé: Robert gir passordet til familie-PC-en til Mads, og med det starter hans reise inn i en digital verden hvor han får seg nye venner, og en helt ny identitet: Lord Ibelin Redmoore, fra spillet «World of Warcraft».

Les hele saken på NRK.no:

Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans

Vi var jo veldig tradisjonelle. Ville ikke at han skulle snu døgnet og sånn, sier Robert Steen (56). Det er 23. august 2018. Robert sitter på kaffebar et steinkast fra kontoret sitt i Oslo rådhus og forteller om sønnen sin. Han sier det gjør vondt, men også godt å fortelle.

Publisert av: Anders Teslo

Vurderer politianmeldelse av kommunen etter avsløring av tvang mot autist

Ved årsskiftet kunne NRK avsløre at Hanne Hjorteland (25) ble dratt etter håret i et kommunalt bofellesskap i Stavanger. Hanne har diagnosen infantil autisme, og mens kommunen beklager hendelsene, vurderer Hjortelands advokat å politianmelde kommunen for bruk av tvang.

Mens Hanne bodde i bofellesskapet Rektor Oldens gate, ble hun i løpet av perioden august 2011 til april 2015 dratt etter håret når hun bet og glefset mot de ansatte. – Dette er en omfattende og dramatisk beskrivelse av hvordan kommunen har håndtert en autist på en måte som vi trodde tilhørte fortiden innen fagfeltet, sier familien Hjortelands advokat, Johannes Wegner Mæland, til nrk.no. Allmenkringkasteren har fått tilgang til mesteparten av rapportene som ble laget om Hanne, og Mæland sier videre at han vil be Stavanger kommune om å redegjøre for situasjonen. – Vi skal gjennomgå materialet, og vil også vurdere om forholdet bør politianmeldes, sier han.

Høsten 2015 ble Hanne overført fra kommunale Rektor Oldens gate, til den private institusjonen IAA, hvor tvangsbruken var redusert med over 90 prosent. Stavanger krever nå at kommunen får tilbake omsorgen for Hanne – noe foreldrene hennes er kraftig imot.

Les hele saken: https://www.nrk.no/rogaland/hanne-ble-dratt-etter-haret-av-flere-kommuneansatte-1.14377667

Publisert av: Anders Teslo

Startet spesialskole i Ghana

Ved Guineagulfens kyst ligger storbyen Accra, som er hovedstaden i Ghana. Her finner vi den private spesialskolen New Horizons hvor det går 106 elever, i alderen 4-60 år. Skolen drives av rektor Vanessa Adu-Akorsah, og hvordan den ble til, er et kapittel for seg. 

– Å oppdra et utviklingshemmet et utviklingshemmet barn er ikke lett, og definitivt ikke i Ghana. Men på skolen vår får de utvikle seg. Jeg har sett barn komme hit som knapt kan gå. Innen et år kommer barnet løpende og kaster seg rundt halsen din. Hva mer kan du ønske deg i livet. Ordene tilhører 89-årige Salome Francois, som er skolens grunnlegger, og moren til Helen (60) som har en hjerneskade etter at hun ble smittet av barnesykdommen røde hunder da hun var liten.

Året er 1972, og Helen er 13 år. Fram til da har hun gått på en spesialskole i Storbritannia, men når hun kommer hjem til Ghana finnes det ikke noe tilbud for barn med utviklingshemming. Salome bestemmer seg i etterkant for at Helen, og andre barn som er i hennes situasjon, skal få et skoletilbud, og mandag 10. januar 1972 blir «New Horizons» etablert i huset til Salome, med to elever av hvert kjønn – to gutter og to jenter – som det første kullet. – Jeg følte meg hjelpeløs og holdt mange ganger på å gi opp, men hele tiden var det et ekko inne i meg fra det Helen sa: Mamma, jeg vil gå på skole», sier Salome, og fortsetter med at datteren ofte gråt når hun så at vennene hennes fikk gå på skolen, mens hun måtte være hjemme. – Jeg gråt også for henne. Nå ser jeg at Helens liv har betydd mye for hvordan andre barn har det, sier Salome.

Les hele saken: https://fontene.no/nyheter/nektet-a-gjemme-bort-datteren–startet-spesialskole-6.339.600524.42546f3919

Publisert av: Anders Teslo

Levert av Ascentia AS