Nyheter og aktuelt

En funksjonshemmet mann ble påsatt håndjern og ransaket av NATO-soldater da han gikk fast spasertur ved Namsos. Soldatenes kommandørkaptein beklager hendelsen.

Mannen, som blant annet er diagnostisert med autisme, gikk sin rutinemessige spasertur ved det gamle Thermex-bygget, som nå har blitt base for 200 soldater under NATO-øvelsen Trident Juncture, skriver Namdalsavisa. Da han ikke fulgte ordre oppfattet soldatene ham som «mistenkelig» og han ble påsatt håndjern. Soldatene var tungt bevæpnet og den funksjonshemmede mannens pårørende sier at han har fått søvnproblemer og blitt traumatisert av hendelsen.

Kommandørkaptein Frank Staurset bekrefter  at det  var en hendelse sist onsdag der den anholdte mannen ikke fulgte soldatenes ordre. I  stedet for å stanse slik ordren lød fortsatte han å gå raskt, og det ble oppfattet mistenkelig.

– Vi må bare beklage at han fikk den opplevelsen, og vi vil gjøre det vi kan for å gjenopprette hans tillit til oss. Samtidig vil jeg understreke at våre soldater utførte den jobben de er satt til å gjøre, sa han til avisa. Over 50.000 soldater fra 30 land deltar i disse dager i NATOs store Trident Juncture-øvelse i Norge.

Forsvaret beklager at NATO-soldater anholdt funksjonshemmet mann

En funksjonshemmet mann ble påsatt håndjern og ransaket av NATO-soldater da han gikk fast spasertur ved Namsos. Soldatenes kommandørkaptein beklager hendelsen.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Elin Gunnarson er mamma til snart 7 år gamle William, som har en sjelden muskelsykdom. Sykdommen gjør at William ikke kan bevege seg, og han må ha tilsyn 24 timer i døgnet. Nå mener NAV at Elin må tilbake på jobb, men dersom hun eller andre ikke er tilstede hos William, kan han i verste fall dø.

For noen år siden ble Elin og mannen hennes skilt, og siden da har hun vært alene om forsørgeransvaret for William.

– Det føles fryktelig urettferdig. Alt jeg vil er å ta vare på barna mine, og jeg er redd hver eneste dag for hva som skal skje. For at jeg ikke skal kunne gi barna mine en trygg og god oppvekst, sier Elin til Dagbladet. Hun er en av flere mødre som har barn som er alvorlig syke, og sammen har foreldrene startet opp en innsamlingsaksjon for å få endret pleiepengeordningen, en ordning som regjeringen innførte i 2017.

Da Elin sendte inn en ny pleiepenge-søknad, mente spesialisthelsetjenesten at hun skulle ha 100 prosent pleiepenger. Betingelsen var at hun alltid måtte være tilstede for å passe på William, men søknaden ble imidlertid avslått av NAV. Elin ble i stedet innvilget 35 prosent, siden William hadde klart å begynne på skolen – nettopp på grunn av hennes innsats.

– Å ha ham på institusjon skjer ikke, da dør han, sier Elin, som viser til en hendelse som inntraff da kommunen ville flytte William til en dagavlastning da han var i barnehagealder. På grunn av at assistentene overså en liten detalj, var William nær ved å dø, men ble reddet av faren hans i siste liten. Elin fortsetter: – Enten må jeg ta ham ut av skolen, og det er tøft for meg å si høyt, for jeg synes han fortjener å gå på skole som andre barn. Ellers blir vi nødt til å flytte på sykehuset, fordi vi ikke lenger har råd til å bo i den lille leiligheten vi har i dag.

Les hele saken:

Elins sønn trenger tilsyn 24 timer i døgnet. NAV mener hun må tilbake i jobb

 

Publisert av Anders Teslo

 

 

 

 

I helgen kunne man lese i VG at brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen fikk status som psykisk utviklingshemmet, uten at de selv viste om det, eller fikk snakket med de som satte diagnosen. Ordføreren ber nå om at saken granskes.

Lars Peder er 35 år. Han har lærevansker, men i journalen hans står det ikke noe sted at han er utviklingshemmet. 32 år gamle Arvid er født med cerebral parese, og fikk diagnosen i 2014, mens lillebroren, Magnus (25) har ADHD. I sistnevntes tilfelle står det i en BUP-utredning fra 2006 at det «ikke er riktig å sette diagnosen psykisk utviklingshemming.» Tre år senere kan man likevel finne diagnosen i en rapport som omhandler Magnus. Registreringen har i de siste årene gitt kommunen økte inntekter, ettersom kommunenes inntektssystem gjør at én utviklingshemmet kan øke bevilgningene med en halv million kr. i året. For at kommunen skal kunne registrere en innbygger som utviklingshemmet må man oppfylle tre krav:

  1. Du må ha fylt 16 år.
  2. Du må ha et vedtak om kommunale tjenester
  3. Du må ha en diagnose.

I perioden 2013-14 ble antallet utviklingshemmede i Tolga doblet fra 5 til 10. Ifølge et regnestykke fra den tidligere rådmannen i Tolga ville doblingen føre til at Tolga kommune ville få et tilskudd på 1,5 millioner kroner i året. Ordfører i Tolga, Ragnhild Aashaug, avviser at kommunen har diagnostisert brødrene for å få inntekter til kommunen, men ber nå om at saken granskes av et uavhengig, offentlig utvalg. Granskningen vil imidlertid bli satt på vent ettersom kommunalminister Monica Mæland har bedt om en redegjørelse fra Hedmark fylkeskommune.

Les hele saken: Kommunerevisor: Ikke trygg på at Tolga har fulgt reglene

VG, som omtalte saken først, har en lengre artikkel om Holøyen-saken: Tre brødre på Tolga

Tre brødre på Tolga

Tenk deg at du ikke lenger får styre din egen bankkonto. Tenk deg at ingen spør hva du vil, fordi noen hevder du ikke er i stand til å forstå. Tenk at det skjer på grunnlag av en diagnose du ikke har.

Publisert av Anders Teslo

 

Ranveig Bredesen  bor i Oslo, er frisk sosial og arbeidsom. Hennes utdannelse er diakoni, men likevel er hun redd for å feile. -Hvis jeg ikke får det til så er jeg redd for at jeg skal gi andre synshemmede et dårlig rykte, forteller Ranveig. Unn Ljøner Hagen er leder i Norges Blindeforbund og har hørt historien mange ganger før. Tidligere i høst skrev Dagsavisen om «HeltMed», et prosjekt som både skal hjelpe mennesker med lettere psykisk utviklingshemmede ut i det ordinære arbeidslivet. Noe tilsvarende tilbud for dem som er blinde eller svaksynte finnes ikke.

Mange arbeidsgivere  tror at man ikke klarer å betjene en PC eller klare å finne veien til jobb. Blindeforbundets erfaring er at det kan  ta lang  tid å få seg en jobb og at mange faller av i prosessen fordi de mister motet. De som lykkes får dessuten ofte gode tilbakemeldinger fra arbeidsgivere også. Når man ser på statistikken er det få blinde eller svaksynte som får seg fast jobb. Det er også flest kvinner i denne gruppen som havner i uførhetskategorien. Statistikken lover ikke godt for Ranveig, men hun vil ikke gi helt opp ennå. Med gode attester fra tidligere arbeidsgiver håper hun å møte en arbeidsgiver som vil satse på  akkurat henne.

Hun liker å samarbeide i team og å dokumentere og skrive  og formidle inkludering for ulike mennesketyper i alle livsfaser. Fordi hun ikke kan orientere seg visuelt, lese ansiktsuttrykk, bruke synet til å finne personen hun trenger å snakke med eller arkene hun la fra seg, blir Ranveig fortere utslitt enn mange andre. Funksjonsnedsettelsen gir henne en arbeidskapasitet som tilsvarer omtrent 40 prosents stilling, samt at Nav dekker opp til 40 prosent av lønnen hennes gjennom det som kalles lønnstilskudd. – Jeg ser ikke på det som noe nederlag. Så lenge jeg får betalt det jeg skal ha og føler meg trygg økonomisk. Det er det som er viktig for meg, forklarer hun. For det er i periodene hun har hatt en jobb å gå til at hun har hatt overskudd til å trene og være med venner. Hun får en rutine som gjør det enklere å planlegge hvordan hun skal organisere livet sitt uten å bli utslitt. Nå når hun ikke har jobb, er hverdagen tyngre.

Blinde Ranveig (35) har aldri hatt fast jobb – frykter å bli ufør

Ranveig Bredesen har leilighet i hovedstaden, bikkje under bordet, en bachelorgrad i religion og en mastergrad i diakoni fra 2014. Hun er frisk, sosial og arbeidsom. Likevel har 35-åringen aldri hatt fast jobb å gå til.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) er så heldige som har fått fem frivillige jurister til å gi råd og veiledning  om juridiske problemer. Dette betyr at kapasiteten til å  bistå NFU-medlemmer i ulike klagesaker har økt betraktelig. Dette betyr at NFU kan være til hjelp for flere som trenger det og bistå i flere saker som skal behandles og avgjøres i kommunen du bor i eller hos fylkeskommunale saksbehandlere.

Enkeltmedlemmer som har spørsmål knyttet til rettigheter eller utfordringer som de ønsker bistand til, kan sende en e-post til firmapost@nfunorge.org og redegjøre for problemstillingen. Det er viktig at du legger ved eventuelle grunnlagsdokumenter og oppgi navn og telefonnummer, så tar en av juristene kontakt og bistår i saken. Et grunnlagsdokument kan for eksempel være en legeattest eller uttalelse fra ergo-, eller fysioterapeut

-For en tid tilbake ble NFUs kapasitet innen juridisk veiledning redusert av økonomiske årsaker. Vi ba fylkes- og lokallagene bistå mer i klagesaker for å avlaste NFU sentralt. Nå får vi en vesentlig kapasitetsøkning, noe som betyr at vi kan bistå i flere saker og vi kan bistå mer i de enkelte sakene. Det vil kort og godt bli enklere for våre medlemmer å få bistand i juridiske spørsmål. Feltene som vi først og fremst fokuserer på, hvor vi har mest kompetanse og erfaring er spørsmål knyttet til barnehage, skole, omsorgstjenester, vergemål, trygd og hjelpemidler, arbeidsmarkedstiltak og forhold knyttet til husleieloven, sier leder i NFU Jens Petter Gitlesen. Denne saken ble publisert i sommer men det er viktig at fi blir påminnet om hvilke muligheter rettigheter og plikter vi som NFU-medlemmer har.

NFU får økt kapasitet til juridisk veiledning

Fem jusstudenter har sagt seg villige til å jobbe som frivillige for NFU. Det betyr at vår kapasitet til å bistå medlemmer med juridisk rådgivning, veiledning og bistand i klagesaker, økes betraktelig. For en tid tilbake ble NFUs kapasitet innen juridisk veiledning redusert av økonomiske årsaker.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

 

Mandag la finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2019. Dersom budsjettet blir vedtatt, vil det ikke være noen særlige overraskelser for funksjons- og utviklingshemmede – på godt og vondt. Under følger det noen punkter som Uloba – Independent living Norge og arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) har hentet frem.

I budsjettet kommer det frem at regjeringen vil «videreføre bevilgningene til Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) på dagens nivå. I Helse- og omsorgsdepartementet ser man ikke ut til å ha tatt innover seg de mange kritiske rapportene om kommunenes håndtering av BPA, fra funksjonshemmedes organisasjoner, deriblant fra Uloba.

Helsedirektoratet opplyser i en pressemelding blant annet om at «tjenester organisert som BPA har hatt en jevn økning. Direktoratet viser også til følgeevalueringen av rettighetsfestingen av BPA i forhold til å konkludere med at rettighetsfestingen ikke dramatisk endrer kommunens tjenester…» og at «…en stor andel av brukerne er fornøyd, og mener ordningen bidrar til økt samfunnsdeltagelse og selvstendighet. I den grad det hefter svakheter ved BPA skyldes det at mange brukere mener kommunene bør informere bedre om ordningen». Denne oppfatningen deler ikke Uloba, som på sin side har publisert sin egen rapport; «Mitt liv, mitt ansvar«.

Videre foreslår regjeringen å bruke 55 millioner på individuell jobbstøtte og håper at 200 ekstra arbeidsplasser for funksjonshemmede ved å investere 22,5 millioner kr. i varig tilrettelagt arbeid (VTA). ASVL på sin side mener dette er langt i fra nok – de krever minst 2.000 nye jobber innen utgangen av denne stortingsperioden.

 

Les hele saken:

Uloba – Status quo for funksjonshemmede

ASVL – Tilrettelagte jobber: Ikke på langt nær nok