Nyheter og aktuelt

Fredag i forrige uke gjorde rullestolbrukeren Espen R. Osufsen seg klar til å trille om bord på toget som skulle ta ham fra Sandvika til Oslo, men da toget dro, sto han fremdeles på perrongen. Årsak: Stolen til Osufsen var 6 centimeter for lang.

– Toget kom til perrongen. Jeg sto utenfor rullestoldøren og ventet på assistanse som vanlig, da en konduktør kom bort til meg, og sa bryskt: «Den stolen kommer ikke inn her!» forteller Osufsen til lokalavisen Budstikka. Ifølge konduktøren var rullestolen for lang i henhold til sikkerhetsregelverket, som sier at en rullestol ikke kan være lenger enn 120 centimeter. Osufsens rullestol er 126 centimeter. – Jeg har hatt denne modellen i minst seks år. I alle disse årene har jeg tatt toget regelmessig, og jeg har aldri opplevd å ha blitt nektet, sier han.

Konsernsjef i NSB, Åge Christoffer Lundeby, sier at han forstår Osufsens situasjon. – Jeg har stor forståelse for frustrasjonen til denne kunden, og at vedkommende opplever det som urettferdig. Det er likevel vanskelig å kritisere en konduktør som har fulgt vårt eget regelverk, sier Lundeby, og sier at grensen på hvor lang en rullestol kan være er fastsatt av hensyn til alle NSBs togsett. – Situasjonen hadde åpenbart blitt veldig uforutsigbar hvis vedkommende kunne reise med noen togsett, men ikke andre, sier Lundeby.

I etterkant av at han ble nektet å ta toget, etterlyser Osufsen bedre samarbeid mellom NAV og NSB, slik at man får ryddet unne misforståelser – Slike opplevelser skaper stor usikkerhet i en allerede krevende hverdag. Jeg tør ikke reise med toget, dersom jeg risikerer å bli sittende igjen på stasjonen. Enten må NSB endre reglene, eller så må vi få rullestoler som kan faktisk brukes på togene, sier Osufsen.

Les hele saken: https://www.budstikka.no/tog/rullestolbrukere/nsb/rullestolbruker-espen-ble-nektet-pa-toget/s/5-55-823824

Publisert av: Anders Teslo

Torsdag skulle Mari (9) ha blitt tatt bilde av på skolen, men hun måtte vente til billedtakingen var ferdig. Årsaken til at hun måtte stå utenfor er at Mari sitter i en rullestol som ikke kan bevege seg i ulendt terreng.

Mari har sykdommen Cerebral parese (CP), og er avhengig av rullestolen for å komme seg rundt. Hun hadde, sammen med tvillingsøsteren, valgt ut klærne som hun skulle ha på seg, samt ordnet på håret. Men det var bare den ene søsteren som ble fotografert. – Det er ikke alle som har energi til å si ifra om slike hendelser, men for meg var dette dråpen som fikk begeret til å renne over, sier Maris mor, Linn Hyldemo Andresen, til TV2. Saken om Mari ble først omtalt av lokalavisen Askøyværingen.

Før fotograferingen prøvde skolen å finne en rullestol som kunne frakte Mari til stedet hvor fotografiet skulle bli tatt, men den nye rullestolen var like stor som Maris. De forsøkte også å gå ved siden av henne, men Mari var redd for å falle. – Mari har falt flere ganger tidligere når hun har kjørt over slike ujevne og humpete veier. Hun turte derfor ikke å kjøre over der, og ga beskjed om dette, sier Linn, og legger til: – Da ble beslutningen tatt om at resten av klassen skulle ta klassebilde, mens Mari ble stående igjen utenfor med en assistent.

Videre reagerer Linn på at man ikke gjorde mer for at Mari skulle få ta bilde sammen med søsteren hennes. – Det er ikke verdens undergang å løfte henne noen meter. Det jeg lurer mest på, er hvorfor ikke jeg ble kontaktet? Det tar meg tre minutter å dra ned til skolen, og de vet utmerket godt at de kan ringe meg. Rektor ved Kleppestø skole, Svanhild Andersen, sier at skolen er i gang med å undersøke hva som skjedde.

Les hele saken: https://www.tv2.no/nyheter/10468419/

Publisert av: Anders Teslo

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har i de siste månedene blitt en ledestjerne for ungdom som vil redde jorden fra  klimaendringene. Fredag ble hun kåret til årets kvinne av avisa Expressen.  

– Jeg tror ikke jeg er en spesiell person, men jeg har et moralsk ansvar for å gjøre det jeg kan for å snu utviklingen, og få folk til å forstå hva som skjer om vi ikke forandrer vår oppførsel, sier Thunberg til Expressen. Hun har holdt tale på fjorårets klimatoppmøte i Polen og årets finansmøte i Davos. Da hun var gjest hos Fredrik Skavlan 18. januar, fortalte hun om hva hun hadde erfart ved å holde tale på arrangementene. – (Men) det er ganske deprimerende å være der. Vår fremtid hviler i deres hender, og de virker ikke å ta det på særlig alvor, og da blir man ganske mørkredd. I matsalen spiser alle hamburgere for eksempel. Det skjer ikke så mye. Det er mest snakk.

Thunberg mener at løsningen på klimakrisen er klar og tydelig: – Vi må stoppe utslippene, det er svart-hvitt. Enten så setter vi i gang en kjedereaksjon som utløser hendelser utenfor menneskelig kontroll, ellers så gjør vi ikke det. På Instagram har hun flere følgere enn fredsprisvinner og miljøaktivist Al Gore, og hun beskriver seg selv på følgende måte: «16 year old climate activist with Asperger’s». Det at hun har Aspergers ser hun på som en styrke. – Jeg tror det har påvirket alt. Om jeg ikke hadde hatt Aspergers, og vært så rar, så hadde jeg blitt sittende fast i dette sosiale spillet som alle virker så opptatt av, sa hun til Skavlan.

Les hele saken: https://www.tv2.no/nyheter/10465362/

Publisert av: Anders Teslo

I slutten av februar døde den 51 år gamle Alf Johan Halvorsen etter å ha fått kokende badevann på seg. Nå skal pleieren som hjalp Halvorsen avhøres.

Før han døde bodde Alf Johan, i familien kjent som «Affe», i en egen leilighet i Oserådmyra bofellesskap i Færder kommune. I følge den foreløpige obduksjonsrapporten døde han av brann- og skåldeskader som han pådro seg etter at han hadde blitt heist ned i badekaret ved hjelp av et seil. Badevannet kan på daværende tidspunkt ha hatt en temperatur på hele 70 varmegrader.

I «Affe»s begravelse, som ble avholdt onsdag, kunne gravferdstaler Margareth Dalen Andersen fortelle om en godhjertet person. «Affe» ble født frisk, men på grunn av en hjerneskade som han fikk i hans første leveår, ble han pleietrengende livet ut. Han manglet språk, men familien klarte å kommunisere med ham ved hjelp av lyder. – Søstrene var utrolig stolte av sin lillebror, som hadde verdens beste smil og latter, og var verdens kuleste onkel, med den mest smittende latteren i verden, sa Andersen i hennes minneord. Eldstesøsteren takket for de gode årene som «Affe» ga familien, og mintes et øyeblikk som hun og «Affe» opplevde. – Ett av de beste minnene var da vi kjørte over Kanalbroen, jeg sang «Bjørnen sover» og du nynnet med, sa hun.

Man skal nå undersøke om prosedyrene ble fulgt da «Affe» ble badet. Familiens bistandsadvokat, Christian Lundin, sier at familien fortsatt sliter med å fatte hvordan dette kunne skje. – Dette er en ulykke som aldri skulle ha skjedd, sier Lundin, som representerer «Affe»s tre søstre. Rådmann Torill Eeg i Færder kommune sier at «… omsorgsarbeideren er tatt ut av tjenesten, har permisjon og følges opp av psykososialt team og bedriftshelsetjenesten». Kommunen har bedt om en analyse av hendelsene, som ifølge Eeg vil bli etterforsket av politiet, og fylkeslegen i Telemark og Vestfoldhar varslet at de vil opprette tilsynssak.

Les hele saken: https://www.aftenposten.no/norge/i/a25a0M/Funksjonshemmede-Affe-ble-skaldet-til-dode—pleier-skal-i-nye-avhor—arbeidsgiver-betaler-begravelsen

Publisert av: Anders Teslo

Randi Ødegaard og Magne Eirik Nielsen håper at de skal bli foreldre for tredje gang. Fra før av har de to gutter: Brynjar på 6 år og Magnus på 3. Sistnevnte har Downs syndrom, og det er nettopp det denne historien handler om. For hva ville du gjort dersom det viste seg at fosteret du hadde i magen hadde en alvorligere diagnose?

Historien starter i januar 2015. Randi har tre uker igjen til termin, og riene begynner å komme. Hun har bestilt taxi, men Magnus vil ut. Med naboens og ambulansesjåførens hjelp kommer han til verden på badegulvet, etter en fødsel som går greit. Men når Randi kommer på sykehuset, stiller legen henne følgende spørsmål: – Du synes vel ikke at han ligner på resten av familien? At han ligner på deg? Det skal ta en stund før Randi skjønner hva legen snakker om, men innerst inne håper hun at han tar feil. – Jeg synes Magnus så ut som vår sønn. Ikke en fremmed, sier Randi. Hun begynner å lete etter typiske Downs-trekk ved Magnus: Flekker i øynene, små ører, mangel på tverrstripen i håndflaten. Ikke noe av dette finner hun. Jo, en ting finner hun: Den såkalte sandaltåen, som innebærer at det er et stort mellomrom mellom stortåen og den nest største tåen.

Høsten 2018. Mens statsminister Erna Solberg prøver å «lokke» medlemmene til KrF over på borgerlig side, er Randi gravid for 3. gang. På sykehuset får hun en innvendig ultralyd, og sakte menn sikkert ser hun at noe begynner å vise seg på dataskjermen. – Her er hjertet. Hodet ser dere her, og hjernen, sier lege Arne Schwennicke. Randi er lettet, for her er det nemlig liv å spore! Da er det noe annet å finne ut om fosteret hennes er friskt eller ikke. I slutten av november kommer svaret fra sykehuset: Det er 0,1 prosents sjanse for at Randi vil få et barn med Downs, eller en alvorlig kromosomfeil. – Det blir nok ikke vår tur denne gangen. Her står det at sjansen for å få et barn med trisomi 21, barn med Downs Syndrom, mindre enn 1 til 900, sier Randi. Hun er lettet, men er samtidig litt tankefull. – Ærlig talt, jeg tror jeg har begynt å le. Om vi skulle fått enda et barn med Down syndrom. Og så tenkte jeg at det ville bli fint, særlig for Magnus, sier Randi.

Les hele saken: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/de-vanskelige-valgene-1.14396515

Publisert av: Anders Teslo

Norges Døveforbund reagerer på at Diskrimineringsnemda har konkludert med at det å nekte døve å gi blod ikke er diskriminerende. – Døve og hørselshemmede ønsker å være fullverdige samfunnsborgere på samme måte som alle andre. Vi har ingen helseproblemer bortsett fra at vi ikke hører, sier Petter Noddeland, som er generalsekretær i Norges Døveforbund, til NRK.

Årsaken til at døve ikke kan gi blod har å gjøre med at man må gjennom et intervju for å få avklart om man er frisk nok til å gi blod. Dersom man er døv, må svarene vedkommende formidles via en tolk, noe som kan medføre misforståelser. – Blodgiving er frivillig, men dette innebærer ikke at noen har rettskrav på å få gi blod. Det er heller ikke påvist noen helsegevinst ved å gi blod, som man går glipp av ved å bli avvist, sier nemdleder John Østensvig, og legger til: – Kravet om risikofrie blodprodukter er viktigere enn at døve skal få gi blod. Vi anser det som tvilsomt at det å bli avvist som blodgiver av en slik karakter at det i det hele tatt kan oppfattes som noen forskjellsbehandling.

Hos Døveforbundet reageres det kraftig på avgjørelsen. – Vår metode for deltakelse i samfunnet. Å nekte oss tolk er å nekte oss deltakelse i samfunnet. Vi opplever det som nå skjer som et gufs fra fortida, sier Noddeland.

I fjor ble 36 000 personer registrert som blodgiver gjennom Røde Kors, noe som er en økning på 5000 fra 2017. Organisasjonen mener imidlertid at det er behov for om lag 30 000 flere blodgivere. Per i dag er det 100 000 blodgivere i Norge.

Les hele saken: https://www.nrk.no/nordland/dove-nektes-a-gi-blod_--ikke-diskriminering-fastslar_nemnd-1.14459067

Publisert av: Anders Teslo