Nyheter og aktuelt

Ebba, Sveriges første pararoer

Da hun var 17 år, tok den svenske roeren Ebba Einarsson gull under Sverigemesterskapet 2017. Uken etter ble livet hennes endret for alltid.

Emma er på vei hjem fra sine to sommerjobber da hun får vondt i ryggen. Senere samme kveld er smertene blitt så kraftige at faren hennes, Johan Svensson, må kjøre henne på sykehus. Vel framme tas det prøver, men ingen av legene klarer å se hva som er galt med ryggen til Ebba. Det blir besluttet at Emma må overnatte på sykehuset, og om natten «sovner» beina hennes, for så å aldri våkne igjen. Når Ebba våkner dagen etter, er hun lam fra livet og ned.

– Jeg husker at jeg ble veldig redd. Jeg var en jente som hadde det travelt med å trene og jobbe. Jeg husker at jeg tenkte at legene bare skulle fikse dette så jeg kunne gå herfra og gjøre det jeg måtte gjøre. Jeg hadde ikke tid til dette, sier Ebba til NRK. Legene kommer frem til at hun har hatt en sjelden blødning i ryggmargen, og Ebba får beskjed om at hun aldri kommer til å gå igjen.

Mens Ebba ligger på sykehuset, bestemmer hun seg for at hun ikke vil la karrieren stoppes av at hun sitter i rullestol. Hun skal tilbake i båten, og det er mens hun er på sykehuset at hun blir kjent med vår egen Birgit Skarstein, som har hatt suksess som pararoer og langrennspigger.

– Jeg kjenner meg veldig igjen i Ebba. Det at du bare våkner opp en dag, og plutselig ikke kan gå. Hele livet blir forandret, men du vet ikke hva som venter deg på godt og vondt, egentlig, sier Birgit. Som Ebba mistet også Birgit førligheten i beina, og måtte tilpasse seg en ny hverdag.

Våren 2018 er Ebba tilbake i det våte element, nå med en båt som er tilpasset personer som ikke har førlighet i beina.  I mai i år deltok hun i sin første konkurranse, som Sveriges første pararoer.

– Jeg har aldri tenkt at jeg skulle slutte. Jeg har alltid sett mulighetene og vil alltid teste dem. Jeg syns det er heftig å bevise at jeg kan gå samme vei selv om jeg får hindre på veien og gjøre samme sak. Så jeg ville raskt teste og komme tilbake sier hun. Nå sikter hun og Birgit mot de 16. paralympiske sommerlekene i Tokyo i 2020, men før det er det klart for VM i roing, som arrangeres i bulgarske Plovdil i disse dager.

Les hele saken:  

En uke etter dette bildet er Ebba (17) lam fra livet og ned

Det svenske mesterskapet, 2. juli 2017: Ebba ror inn til gull i det svenske mesterskapet i roing, sprint, i firerbåten for klubben Falkenberg. Hun er et stort talent som spås en lysende idrettskarriere. Drømmen er å vinne medalje i OL. – Jeg ville bli en av de beste.

Publisert av Anders Teslo

 

 

Ifølge tall fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse, øker andelen studenter som forteller at de sliter psykisk. Dette bekymrer helsemyndighetene, som etterlyser handling fra stat og kommune.

Trivselsundersøkelsen ble lagt frem onsdag denne uken, og viser at mer enn 1/4 studenter (29 prosent) forteller at de har «alvorlige, psykiske symptomplager». Dette er mer enn det undersøkelsen viste fra 2010 og 2014, da andelen var på hhv. 1/6 og 1/5.

– Det er svært urovekkjande at desse tala stadig viser en så markant nedgang i studenthelsa. Her trengs det større politisk vilje både i stat og kommune for å imøtekoma studentane sine behov, sier Studenttinget på Vestlandet, Bjørn Olav Østeby, i en pressemelding.

De siste årene har det blitt satt i gang en rekke tiltak for å bedre studentenes helsetilbud, bl.a. gjennom økonomiske bevilgninger. Studentorganisasjonene har hatt fokus på psykisk helse, og Studentorganisasjonen på Vestlandet tilbyr nå gratis psykisk helsehjelp for studentene. Om dette tilbudet sier Østeby at det er finansiert av studentene selv, gjennom semesteravgiften. Det siste reagerer Østeby kraftig på.

– Det er kritikkverdig at studentar finansierer sine eigne helsetenester, all den tid me er stolte over å leva i eit velferdssamfunn. Studentane utgjer ei stor samfunnsgruppe, og er dei som skal føra nasjonen vidare. Denne samfunnsgruppa har blitt neglisjert i altfor lang tid, og no treng me meir enn gode ord frå stat og kommune, sier Østebye.

Les hele saken i Sogn Avis: 

Uroa over at fleire studentar slit psykisk

Meir enn ein av fire studentar slit med psykisk helse. Tala frå Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) vart publiserte onsdag. Årets undersøking viser at meir enn 1 av 4 studentar (29 prosent) rapporterer om alvorlege psykiske symptomplager, mot 1 av 5 i 2014 og 1 av 6 i 2010.

Publisert av: Anders Teslo

 

I en kronikk på NRK Ytring mener barnelege Torstein Vik at tilbudet som hans utviklingshemmede datter fikk i forbindelse med HVPU-reformen, ble svekket etter hvert som årene har gått. 

Viks datter var 16 år da HVPU-reformen ble iverksatt i 1991. Hun fikk et godt tilbud på vidergående, og da hun ble voksen ble det utarbeidet en plan for hvordan hun skulle klare seg videre i livet. Men deretter var det stopp. Ifølge planen skulle datteren flytte i en egen leilighet før hun fylte 30 år. Dette ble aldri gjennomført. «Vi hadde likevel troen på at HVPU-reformen fungerte, og vi hadde tillit til at kommunen ville skaffe henne bolig. Så feil kunne vi ta», skriver Vik i kronikken.

Vik viser til jurist Aslak Syse, som allerede i 1995 advarte om at «mangelen på rettigheter var en alvorlig svakhet ved reformen». Syse forventet derfor tilbakeslag, og Vik skriver at tiden frem til i dag har gitt Syse rett. «En rekke offentlige evalueringer og forskningsrapporter dokumenterer at man verken har lyktes når det gjelder skole, helse- og sosialhjelp, arbeid, fritid eller bolig.» Om datterens tilbud skriver Vik: «Hennes tilbud har forfalt i etapper. Ansvarsgruppen sluttet å fungere. Avlastningstilbudet ble nedlagt. Alle med behov for avlastning ble samlet på en institusjon. Arbeidstilbudet ble nedskalert. Hun har nå opphold dels på et dagsenter, dels på et sansesenter. Hun har to ganger fått «tilbud» om egen bolig. I begge tilfellene ville hun blitt isolert i egen leilighet». I dag bor Viks datter hjemme, uten noen utsikter til å flytte inn i en egen bolig.

Du kan lese hele kronikken her:  

Reformen som havarerte

Nylig hadde teaterversjonen av romanen «Tung tids tale» premiere. Romanen viser hvor utrolig tøft det kan være å ha et barn med autisme, både praktisk og følelsesmessig. På toppen av denne belastningen blir man motarbeidet av byråkratiet. Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen) ble innført i 1991. Hovedtiltaket var nedleggingen av de store sentralinstitusjonene.

Hør radiointervjuet med Torstein Vik på NRK: NRK Ytring

Publisert av Anders Teslo

 

 

 

Nylig lanserte Røde kors rapporten «Psykt flink». Rapporten inneholder en undersøkelse hvor elever i ungdomskole og videregående skole er spurt om hvordan de opplever hverdagen. I tillegg ble over 100 helsesøstre spurt om sin arbeidshverdag. I undersøkelsen svarte 15 prosent av elever fra 16-18 år at de i lite eller svært liten grad føler de strekker til eller er gode nok.  Undersøkelsen viser også at 1 av 4 av ungdommer holder problemene sine for seg selv. Av 101 helsesøstre sier nesten én av tre at de må avvise elever på grunn av tidspress. I dag, 10. september er verdensdagen for selvmordsforebygging. Hverken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norge. Svært mange unge i dag opplever at de ikke har noen å snakke med om problemene sine, skriver Simon Hoel Fossen, leder for Sør-Trøndelag Røde Kors Ungdom i en kronikk på hjemmesidene til Nea Radio i dag.

Les mer

I et leserinnlegg i Sarpsborg Arbeiderblad reagerer KrfU Østfold-leder Kamilla Synnøve Nandrup Pettersen på at ungdomspartiene Unge Venstre og AUFs ønske om å utvide muligheten til å ta abort. 

«Skal vi virkelig godta et samfunn hvor bestemte egenskaper gir grunnlag for at mennesker ikke får leve?» spør Pettersen innledningsvis, før hun fortsetter: «Teknologien utvikles raskt. Det er bare snakk om tid før enda flere diagnoser kan oppdages under svangerskapet. Vi har allerede ultralyd og fostervannsprøve, som igjen sublimeres av NIPT-testen. Flere av diagnosene som nå stilles, gir ikke disse såkalte uønskede egenskapene, men sier noe om en risiko for at de kan oppstå. Man risikerer dermed å sortere bort mennesker på et grunnlag som ikke er reelt.»

Videre spør Pettersen: «Er det greit å abortere bort et barn diagnostisert med hydrocephalus som har 10 prosent sannsynlighet for å få hjerneskade? Hva med det såkalte friske barnet, som får surstoffmangel under fødselen og blir kraftig hjerneskadet? Det er umulig å sikre seg mot alt her i livet. De fleste vil nok si at det er uhørt å drepe dette barnet på grunnlaget av hjerneskaden det fikk. Hvorfor skal det ene barnet settes over det andre, som med stor sannsynlighet vil leve et normalt liv? Hun fortsetter: «Hva med barnet som blir født med trisomi 21 (Downs syndrom) under svangerskapet? Det er et menneske, akkurat som deg og meg, og som på sitt vis vil bidra til et varmere samfunn. På noen områder vil disse barna ha behov for større grad av tilrettelegging, men det bør ikke være et problem. De fleste av oss vil på ett eller annet tidspunkt i livet trenge hjelp i en eller annen form.»

Mot slutten av innlegget spør Pettersen om det er noen vits i å heve abortgrensen, og her står det: «Vi vet at jo lenger ut i svangerskapet kvinnen kommer, jo mer krevende vil en abort være, både fysisk og psykisk. Når det nærmer seg uke 18, vil en abort være som en fødsel, med de følelser og komplikasjoner det medfører. Dagens abortlov er over 40 år gammel, og ivaretar også de få som måtte ønske sen abort av forskjellige medisinske årsaker. Søknaden må gjennom en nemd, og kvinnen får oppfølging.» Hun avslutter med å spørre: «Burde vi ikke heller ha fokus på tilrettelegging for at alle skal få den hjelpen de trenger, enten det er foreldrene gjennom et krevende svangerskap eller barna når de kommer til verden? Vi må gjøre det enklere å føle seg velkommen i vårt samfunn, framfor å gjøre det enklere å sortere bort. Burde vi ikke styrke ordningene for tilrettelegging og hjelp framfor å heve abortgrensen? Burde vi ikke stå opp mot sortering, og akseptere det flotte mangfoldet vi har?»

Les hele saken:  

AUF og Unge Venstre viser ingen kjærlighet for barnet i mors mage

Leserbrev Jeg kjenner det knyter seg i magen når jeg leser de siste dagers utspill fra Unge Venstre og AUF. Tanken på at noen ønsker å gjøre abort mer tilgjengelig, gjør meg matt. Hvilket samfunn er det Unge Venstre og AUF ønsker å skape med denne typen utspill?

 

Publisert av: Anders Teslo

Daniel Kish  måtte operere bort begge øynene da han var 13 måneder gammel. Som nyfødt oppdaget legene at han hadde fått kreft på netthinnene. Som liten gutt oppdaget han raskt at hen kunne gå og sykle hvor han ville ved hjelp av å lage klikkelyder med tunga. Klikkene skaper lydbølger som sender ekko tilbake til Daniel slik at han kan bevege seg rundt ved hjelp av ekkolokasjon, akkurat som flaggermusene gjør.

Les mer