Nyheter og aktuelt

Ved årsskiftet kunne NRK avsløre at Hanne Hjorteland (25) ble dratt etter håret i et kommunalt bofellesskap i Stavanger. Hanne har diagnosen infantil autisme, og mens kommunen beklager hendelsene, vurderer Hjortelands advokat å politianmelde kommunen for bruk av tvang.

Mens Hanne bodde i bofellesskapet Rektor Oldens gate, ble hun i løpet av perioden august 2011 til april 2015 dratt etter håret når hun bet og glefset mot de ansatte. – Dette er en omfattende og dramatisk beskrivelse av hvordan kommunen har håndtert en autist på en måte som vi trodde tilhørte fortiden innen fagfeltet, sier familien Hjortelands advokat, Johannes Wegner Mæland, til nrk.no. Allmenkringkasteren har fått tilgang til mesteparten av rapportene som ble laget om Hanne, og Mæland sier videre at han vil be Stavanger kommune om å redegjøre for situasjonen. – Vi skal gjennomgå materialet, og vil også vurdere om forholdet bør politianmeldes, sier han.

Høsten 2015 ble Hanne overført fra kommunale Rektor Oldens gate, til den private institusjonen IAA, hvor tvangsbruken var redusert med over 90 prosent. Stavanger krever nå at kommunen får tilbake omsorgen for Hanne – noe foreldrene hennes er kraftig imot.

Les hele saken: https://www.nrk.no/rogaland/hanne-ble-dratt-etter-haret-av-flere-kommuneansatte-1.14377667

Publisert av: Anders Teslo

I disse dager pågår regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre og Fremskrittspartiet på Hadeland. SVs Karin Andersen, som representerer Hedmark på Stortinget ønsker at Kristelig Folkeparti (KrF) tar opp – og sloss for – levekårene til handikappede under regjeringsforhandlingene. 

– Nå forhandler Kristelig Folkeparti om en plass i Erna Solbergs regjering. Da har de muligheten til å vise at de setter mennesker foran milliarder, sier Andersen, som har laget en liste over handikappolitiske saker som hun mener at KrF bør kjempe for å få igjennom mens de forhandler.
Når det kommer til utviklingshemmede fra Norges Handikappforbund har KrFs partiprogram fått terningkast 6, Listen er slik:

  1. Boliger er for folk, ikke for utbyggere. KrF må sikre at snusirkelen gjennomføres. Regjeringen har gjort boliger mindre tilpasset og fjernet snusirkelen.
  2. Regjeringen må slutte å hakke på unge som trenger uføretrygd og sikre at disse får den inntekten som de har behov for, og bostøtte som tidligere. Tiltak og opplæring gjennom Nav må gjøres tilgjengelig for unge som mottar uføretrygd.
  3. KrF må få fart på universell utforming. Norge må gjeninnføre et forpliktende mål og en plan for å bli universelt utformet.
  4. Pleiepengeordningen må endres så ikke foreldre til alvorlig syke barn lider økonomisk.
  5. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må styrkes ved å innlemme folketrygdloven og rettighetsfestes som hjelpemiddel.

– Kristelig Folkeparti er egentlig enig med SV i mange av disse spørsmålene. Ved å løfte disse sakene inn i regjeringsforhandlingene, kan partiet virkelig utgjøre en forskjell, sier Andersen til Handikappnytt, og legger til: – For når det kommer til politikken for funksjonshemmede, har Erna Solbergs regjering bidratt med lite annet enn fine ord, samtidig som samfunnet blir mer og mer tilpasset de friskeste av oss.

Les hele saken: https://www.handikapnytt.no/sv-med-handikappolitisk-huskeliste-til-krf/

Publisert av: Anders Teslo

29-åringen er en samfunnsengasjert idrettsutøver som har klart å viske ut forskjellene mellom «oss» og «dem». Birgit Skarstein er blitt en foregangskvinne i å fremmelikeverd i samfunnet. Hun er i dag et stort forbilde for mange, heter det blant annet i begrunnelsen for tildelingen fra organisasjonen Menneskeverd.

– Hun er ung, hun er en av våre fremste idrettsutøvere og hun har brukt sin posisjon til å sette funksjonshemmedes rettigheter på dagsordenen på en fremragende måte, sier generalsekretær Morten Dahle Stærk i Menneskeverd. Skarstein ble for alvor kjent for allmennheten da hun deltok i andre sesong av serien «Ingen grenser» med Lars Monsen som ble sendt på NRK i 2012. Hun mener prisen løfter fram gode verdier. – Prisen har, slik jeg ser det, ingen undertone eller skjult agenda. Det er en veldig ærlig pris. Den setter fokus på hvordan man behandler hverandre, og at vi står sammen, sier hun. Skarstein er i dag idrettsutøver, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, utøverrepresentant i Den internasjonale paralympiske komité og har vært fast medlem av Bioteknologirådet fra 2013 til 2019. Hun ble lam fra livet og ned etter en badeulykke i 2008. Skarstein har tre gull, to sølv og to bronse i VM i roing – og gull, sølv og bronse i langrennspigging.

Menneskeverdspris til Birgit Skarstein

Birgit Skarstein (29) er tildelt Menneskeverds Livsvernpris 2019 for arbeidet sitt med å styrke posisjonen til menneske med nedsett funksjonsevne. Birgit Skarstein (29) er tildelt Menneskeverds Livsvernpris 2019 for arbeidet sitt med å styrke posisjonen til menneske med nedsett funksjonsevne.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Ved Guineagulfens kyst ligger storbyen Accra, som er hovedstaden i Ghana. Her finner vi den private spesialskolen New Horizons hvor det går 106 elever, i alderen 4-60 år. Skolen drives av rektor Vanessa Adu-Akorsah, og hvordan den ble til, er et kapittel for seg. 

– Å oppdra et utviklingshemmet et utviklingshemmet barn er ikke lett, og definitivt ikke i Ghana. Men på skolen vår får de utvikle seg. Jeg har sett barn komme hit som knapt kan gå. Innen et år kommer barnet løpende og kaster seg rundt halsen din. Hva mer kan du ønske deg i livet. Ordene tilhører 89-årige Salome Francois, som er skolens grunnlegger, og moren til Helen (60) som har en hjerneskade etter at hun ble smittet av barnesykdommen røde hunder da hun var liten.

Året er 1972, og Helen er 13 år. Fram til da har hun gått på en spesialskole i Storbritannia, men når hun kommer hjem til Ghana finnes det ikke noe tilbud for barn med utviklingshemming. Salome bestemmer seg i etterkant for at Helen, og andre barn som er i hennes situasjon, skal få et skoletilbud, og mandag 10. januar 1972 blir «New Horizons» etablert i huset til Salome, med to elever av hvert kjønn – to gutter og to jenter – som det første kullet. – Jeg følte meg hjelpeløs og holdt mange ganger på å gi opp, men hele tiden var det et ekko inne i meg fra det Helen sa: Mamma, jeg vil gå på skole», sier Salome, og fortsetter med at datteren ofte gråt når hun så at vennene hennes fikk gå på skolen, mens hun måtte være hjemme. – Jeg gråt også for henne. Nå ser jeg at Helens liv har betydd mye for hvordan andre barn har det, sier Salome.

Les hele saken: https://fontene.no/nyheter/nektet-a-gjemme-bort-datteren–startet-spesialskole-6.339.600524.42546f3919

Publisert av: Anders Teslo

Jesper kåret til årets mannlige funksjonshemmede utøver – Hnytt

IDRETTSGALLAEN: Jesper Saltvik Pedersen fra Åkra knuste de andre nominerte og gikk helt til topps da prisen for årets mannlige funksjonshemmede utøver ble utdelt under Idrettsgallaen lørdag kveld. Hele salen reiste seg og applauderte da Jesper ble utropt som vinner av Gunn-Rita Dahle Flesjå. – Det er utrolig stort å få denne prisen.

Det er utrolig stort å få denne prisen. Alpint er en individuell idrett, men mange har stått på for at jeg kan stå her i dag, sa Jesper idet han mottok prisen. Hele salen reiste seg og applauderte da Jesper ble utropt som vinner av Gunn-Rita Dahle Flesjå.

I mars i år deltok Pedersen i Paralympics, og vant gull i storslalåm og bronse i superkombi. I tillegg ble det 4. plass i super-G, 5. plass i slalåm og 6. plass i utfor. Jesper tok seg tid til å takke den nære familie, samt sponsorer, klubb og apparatet rundt ham. Spesielt morfar som ligger på sykehuset i Haugesund og ser på akkurat nå. Stor takk til treneren min Hans Blattmann som alltid pusher meg. Jeg hadde ikke vært her uten han. Jesper fikk sitt store gjennombrudd da han i mars i år deltok i Paralympics, og vant gull i storslalåm og bronse i superkombi. I tillegg ble det 4. plass i super-G, 5. plass i slalåm og 6. plass i utfor. I verdenscupen gikk det også strålende, med 1. plass sammenlagt, 1. plass storslalåm, 1. plass i super-G og 3. plass i slalåm. Han vant også NM i storslalåm og slalåm i år. Jesper måtte avbryte oppkjøringen til årets sesong i sommer etter at han fikk betennelse på hjertet – en sykdom som plasserte han på sidelinjen i flere måneder. Fem måneder tok det for ham før han endelig ble friskemeldt. For tiden holder han på med oppkjøringen til VM i Kransjka Gora senere denne måneden.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Flere statlige instanser og interesseorganisasjoner, rapporterer om at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) behandles ulikt fra kommune til kommune. En av de som har opplevd dette er den 24-årige studenten Johannes, som har Celebral Parese (CP). Diagnosen gjør at Johannes må ha hjelp til å komme seg gjennom hverdagen.

Da Johannes gikk det første semesteret på NTNU i Trondheim, fikk han – da søknaden hans ble innvilget – 4 dagers hjemmehjelp, noe som gjorde at det ble umulig å komme seg på universitetet. 8 måneder senere fikk han innvilget 37,5 timer med BPA, og da Johannes klagde på søknaden, fikk han 47 timer med hjemmehjelp. I løpet av denne tiden måtte Johannes dekke basisbehovene, noe som gjorde det umulig å holde tritt med de andre elevene.

– Jeg måtte fokusere på helsen før utdanning. Det var fortsatt ikke nok tid til begge deler, sier Johannes til Aftenposten. Han opplevde at tilbudet fra kommunen var så dårlig at han bestemte seg for å flytte til Oslo, og det var her at kommunen oppdaget Johannes’ situasjon, noe som gjorde at BPA-tiden ble satt til 91 timer i uken. For Johannes har dette betydd at han endelig kan studere, og i disse dager jobber han med en bachelorgrad i Medievitenskap på Universitetet i Oslo. – Jeg har fått et helt nytt liv, sier Johannes.

Johannes fikk et nytt liv da han byttet kommune

I et mørkt rom i en studenthybel i Trondheim ligger Johannes Loftsgård stille i sengen og ser på klokken. Han er redd. Ikke for eksamen eller å komme for sent til forelesning. Denne studenten bekymrer seg mest for om han skal klare å stå opp, for det får han ikke til på egen hånd.

Publisert av Anders Teslo

Emneord: