Nyheter og aktuelt

Friskmelder 9 av 10 skolebygninger i ny undersøkelse

Onsdag 4. desember ble det fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) offentliggjort tall som forteller at det står langt bedre til med den universelle utformingen på landets skoler enn det man har trodd til nå. Analysen viser nemlig at det bare er hvert 10. skolebygg som sliter med tilgangen for funksjonshemmede. Feilene som det refereres til er gangadkomst til skolebygget, tilgang til handikap-parkering og universelt leke- og oppholdsareal.

I Handikapforbundets undersøkelse fra 2013 kan man lese følgende: «Nesten 80 prosent av norske skoler utilgjengelige for mange funksjonshemmede». Påstanden har siden vært å finne i en rekke dokumenter og debatter siden undersøkelsene ble gjennomført i 2012/13, men nå ser påstanden ut til å stå for fall. – Det kan være grunn til å stille spørsmål ved det tallet, sier administrerende direktør ved NKF, Rune Aale-hansen til Handikapnytt.

NKFs analyse bygger på tall fra Tilstandsbarometeret for kommunale bygg, som foreningen har utarbeidet i tospann med Direktoratet for byggkvalitet. (DiBK). Tilstandsbarometeret er basert på innsamling av data fra IK-bygg, som står for «internkontroll bygg», som brukes til å kontrollere byggenes tilstand. Metoden brukes som verktøy av rundt 150 kommuner, i følge NKF.

Forbundsleder for Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, er noe kritisk til undersøkelsen, men samtidig berømmer hun NKF for å sette søkelys på et tema som er viktig for funksjonshemmedes likestilling. – Min første respons på dette er at jeg blir veldig nysgjerrig. Hva har de gjort når de har gjort sin undersøkelse? Gapet er så stort at det er interresant å se nærmere på dette. For magefølelsen min sier at det ikke bare er 10 prosent av skolene i Norge som har alvorlige mangler med tilgjengeligheten, sier Brandvik.

Ny analyse av universell utforming friskmelder ni av ti skolebygninger

«Nesten 80 % av norske skoler utilgjengelige for mange funksjonshemmede.» Påstanden gjengis på Handikapforbundets nettsider og har funnet veien inn i en rekke politiske dokumenter, argumenter og debatter siden undersøkelsen bak tallet ble gjennomført i 2012 og 2013. – Det kan være grunn til å stille spørsmål ved det tallet, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) til Handikapnytt.

Publiert av: Anders Teslo

Advarer om at Star Wars-film kan utløse anfall hos mennesker med lysfølsom epilepsi

I forkant av premieren på storfilmen «Star Wars: The Rise of Skywalker», har filmens produksjonsselskap, Walt Disney Pictures, sendt et brev der de ber kinoene advare om at filmen kan forårsake epileptiske anfall hos personer med lysfølsom epilepsi.

I brevet, som er sendt ut til kinooperatører over hele verden, står det følgende å lese: «Vi anbefaler at dere legger opp til en advarsel på både kinoen og på nett, og andre passende steder der deres kunder vil kunne se den, med den påfølgende informasjonen: «Star Wars: The Rise of Skywalker inneholder flere sekvenser med bildebruk og vedvarende blinkende lys som kan påvirke dem som har fotosensitiv epilepsi eller er fotosensitive.» Disney samarbeider med epilepsi-organisasjonen Epilepsy Foundation of America (EFA).

I følge Norsk Epilepsiforbund har rundt 45 000 personer i Norge epilepsi, men det er kun 3-5 prosent som får fremkalt anfall av intenst blinkende lys eller visuelle mønstre. – Kun et fåtall er fotosensitive, og denne advarselen retter seg mot dem. Det er fint at de får en advarsel slik at de kan skjerme seg, men det er ikke slik at alle med epilepsi lider av dette, sier Epilepsiforbundets generalsekretær, Sissel Karin Haavaag, til NRK, før hun legger til: De fleste kan fint se filmen.

«Star Wars: The Rise of Skywalker» har verdenspremiere onsdag 18. desember, og er den 9. og siste filmen i «Skywalker»-sagaen, som startet med «Star Wars Episode 4: Et nytt håp» fra 1977.

Disney advarer: Den nye Star Wars-filmen kan utløse epileptiske anfall

Selskapet har sendt et brev til kinooperatører med en anbefaling om at særskilte grep tas, slik at besøkende blir gjort oppmerksomme på de visuelle effektene i filmen og blinkende lysene, skriver Variety.

Publisert av: Anders Teslo

Ikke alle har mulighet til å delta

Tirsdag var det den internasjonale FN-dagen for mennesker med nedsatt funksjonshemmede, og i den forbindelse ble Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)s undersøkelse «Det viktigste er å delta» offentliggjort. Rapporten kan sees på som en temperaturmåler for hvor tilgjengelig våre kultur- og fritidsarenaer er.

-Tenk deg at du skal på et julearrangement og ikke får sitte sammen med familien din, sa FFO-styreleder Eva Buschmann da rapporten ble lagt frem. Organisasjonen håper med dette å få synspunkter på hvordan man kan gjøre tilgjengeligheten bedre. De som har svart har blitt kontaktet via FFOs og Unge Funksjonshemmedes kanaler på sosiale medier, samt medlemsorganisasjonene.

Av de som har svart, svarer 17,5 prosent at de ikke deltar i fritidsaktiviteter, men har lyst til å være med. 6 år tidligere, i 2013 (Ram og Otnes), svarte 22 prosent at de ikke hadde deltatt i noen kulturelle aktiviteter siden 2012. Den mest utbredte aktiviteten er «konserter, kino og teater», som 66 prosent svarte at de hadde gått på. Det er imidlertid ikke bare utformingen som skaper problemet for konsertglade funksjonshemmede: Mer enn 30 prosent svarer at mangel på informasjon gjør at de går glipp av yndlingsartisten/filmen sin. I dette inngår info om tilgjengelighet som svært nødvendig.

Totalt har 315 personer svart på spørsmålene i undersøkelsen, nærmere bestemt 71 prosent kvinner og 29 prosent menn. Når det kommer til alder, er 81 prosent av de spurte mellom 18 og 67 år, 12 prosent er under 18, mens 9 prosent er 68 år eller eldre.

Det viktigste er å delta, men for mange er det umulig

Slik innledet Eva Buschmann, styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sin presentasjon av FFOs rapport om deltakelse blant unge med nedsatt funksjonsevne. Den heter «Det viktigste er å delta». I anledning FN-dagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3.

Publisert av: Anders Teslo

Julens sportstilbud på TV-skjermen

I julen blir det et forrykende tilbud på TV-skjermen når våre fremste idrettsutøvere skal kjempe om verdenscupseiere, VM-medaljer og annen stor ære. Under følger en oppsummering av hva vi kan vente oss på TV-fronten i de nærmeste ukene, og i den siste uken før juleferien vil vi komme med en oversikt over hva som skjer på nyåret.

  • Cupfinalene i fotball for menn går søndag 8. desember på NRK 1. I år blir det et skikkelig lokaloppgjør, når det skal avgjøres hvem som er Rogalands beste fotballag: Viking mot FK Haugesund. Sendingen starter kl. 12.25, med avspark kl. 13.05.
  • Håndball-VM 2019 for kvinner arrangeres i perioden 30. november – 15. desember i Japan. Kampene sendes på TV3, og Norges gruppekamper (mot Cuba 30. november, Slovenia 2. desember, Serbia 3. desember, Angola 5. desember og Nederland 6. desember) går alle kl. 12.30 på formiddagen, ettersom Japan ligger 8 timer foran oss.
  • VM i lyn-og hurtigsjakk spilles i perioden 25-31. desember, og sendes på NRK 1. 28. desember starter langrennsmesterskapet Tour de Ski, og samme dag starter den tysk-østerriske hoppuka. Tour de Ski og hoppuka slutter hhv. 5. og 7. januar.

Vintersporten du kan glede deg til i år

Deretter går det slag i slag fra november til mars med de viktigste mesterskapene i vintersesongen 2019-2020. NRKs sportsredaktør, Egil Sundvor, er stolt over å ha satt sammen et lag av noen av Norges beste ekspertkommentatorer i alle vinteridrettsgrenene.

Publisert av: Anders Teslo

Innfører digitalfri skolehverdag

Mange kommuner vil ha mer digitale skoler, men Stavanger setter på bremsen og gir barna digitalfri skolehverdag. Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.

Etter 24 år med borgerlig styre har en rødgrønn koalisjon tatt makta i Stavanger. Under borgerlig styre har Stavanger kommune vært helt i tet når det kommer til å digitalisere barnas skolehverdag. Noe av det første som skjer når seksåringer begynner på skolen, er at de får utlevert hver sin private pc. Pc-ene brukes til skolearbeid både på skolen og hjemme. Da de rødgrønne la fram sitt første budsjett, tok de grep for å gi barna en digital pause. Elevene i første til fjerde trinn skal ikke lenger få private pc-er. Disse erstattes med klassesett som kan hentes fram når læreren mener det er behov.  Det innføres felles retningslinjer for en mobilfri skole i hele grunnskolen, altså første til tiende trinn.

– Den overivrige digitaliseringen er et stort eksperiment med livene til de små barna, sier Mímir Kristjánsson, tidligere nyhetsleder i Klassekampen, nå gruppeleder for Rødt i Stavanger. Kristjánsson er bekymret for at kombinasjonen av privat pc, nettbrett, smarttelefoner og andre digitale verktøy barna utsettes for i hverdagen, gir de minste en overdose av digitalisering. – Det er lite forskning som gir klare svar på om det er bra å utsettes for så mye skjerm så tidlig. Men det er helt sikkert at ungene ikke har vondt av litt skjermfri, sier Kristjánsson. – Da vi fikk utdelt pc-ene, var det et hefte vi skulle lese gjennom sammen med foreldrene våre. Det var det ikke så mange som gjorde, forteller Frida Sandberg Molden og Pia Grønnevik Fjeld i 5A. Klassekampen møter dem på Nylund skole i Stavanger rett etter storefri. Jentene har allerede lang erfaring med å gjøre mesteparten av skolearbeidet på egen pc. Jentene, som er akkurat gamle nok til at politikerne lar dem beholde pc-en sine, ser både fordeler og ulemper med innstrammingen. – Det blir mer lekser på papir, da, og vi må printe ut ukeplanene. Det er litt dumt for naturen, påpeker Frida. De gjør en del lekser på apper, som fungerer bra, men forteller at mange elever også bruker pc-en til spill og programmer skolen egentlig ikke tillater. Støtten fra lærer Maren Songe-Møller er mer helhjertet. – Førsteklassinger trenger ikke sin egen pc. Særlig i de lave trinnene er det viktig at vi holder igjen så pc-en ikke blir for dominerende i undervisningen, sier Møller, som jobber på femte trinn og driver støtteundervisning i 1. klasse. Hun mener det er viktig at pc-er er tilgjengelig også for de minste, men synes det holder med noen få til hver klasse. Hun er begeistret for mulighetene pc-ene gir, men tror bevissthet rundt bruk og opplæring for lærere er avgjørende.

– Møte mellom elev, lærer og lærestoff er unikt. Det må alltid være i fokus. Pc skal være et verktøy blant mange andre. Nå har kanskje bruken tatt litt av, sier hun. Rødts koalisjonspartnere i Ap har støttet innføringen av pc-er til de eldre elevene, men mener digitaliseringen har gått for langt. – Pc-er er et viktig verktøy, med fantastiske muligheter som vi skal bruke. Men når seksåringer får privat pc, har dette gått altfor fort, sier Dag Mossige, gruppeleder for Arbeiderpartiet. Han er opptatt av at foreldre selv skal kunne bestemme når barna får privat pc til hjemmebruk. Mossige mener klare mobilregler og pc-brems vil gi lærere mer frihet til å bruke teknologien på en pedagogisk måte.

Saken er hentet fra Klassekampen.no https://www.klassekampen.no/article/20191128/ARTICLE/19112996

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 2.november2019

Stiftelsen VI – den folkekjære verstingen

Norges Handikapforbunds Ungdom  (NHFU) mener Stiftelsen VI – med idrettshelten Birgit Skarstein blant frontfigurene – er en likestillingsbrems. Det tror jeg mange har vanskelig for å begripe, skriver Handikapnytts redaktør, Ivar Kvistum i en kronikk fra tidsskriftet til Handikapforbundet

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er glad i aksjoner og tydelig tale mot diskriminering av funksjonshemmede. Med høy grad av ideologisk bevissthet stiller de politikere og myndigheter til veggs og krever likestilling. Nå! Det er ikke det minste rart at de er utålmodige. Ungdommene står på spranget til voksenlivet; de er i en fase der veldig mye står på spill. Som generasjoner av funksjonshemmede før dem kjemper de mot trusselen om et liv på utsiden av arbeids- og samfunnsliv. Trusselen er helt reell for mange. Dette er unge mennesker med store ressurser og høye ambisjoner, men som likevel risikerer å bli holdt nede av stigmaer og stengsler som hindrer dem i å delta likestilt med andre jevnaldrende. En av mekanismene som forsegler utenforskapet, er den klamme medlidenheten. At funksjonshemmede gjøres til gjenstand for veldedighet og omsorg, mot at de til gjengjeld stiller opp som rørende inspirasjonskilder for dem som føler at de trenger en påminnelse om hvor heldige de selv er som kan gå, høre og se.

  NHFU fikk nylig en likestillingspris fra arbeidstakerorganisasjonen YS for sin innsats for funksjonshemmedes likestilling. Selv har de unge aktivistene behov for å rette pekefingeren i motsatt retning, mot dem de mener svikter dem. Og til sin nystiftede pris «Årets likestillingsbrems» har ungdoms-organisasjonen nominert tre kandidater. To av dem er opplagte inntil det forutsigbare. Den tredje tror jeg får mange til å undre seg. At NHFU er skuffet over innsatsen til likestillingsminister Trine Skei Grande er ikke vanskelig å forstå. Her er gapet mellom retorikk og resultater så stort at selv fullvoksne kameler med to pukler går rett ned uten å måtte tygges. Dessuten: Unge interessepolitikere skal ikke være fornøyde med statsråders innsats; det ligger nærmest i sakens natur.

At NHFU reagerer sterkt på Sanna Sarromaas grovt nedsettende språkbruk om funksjonshemmedes plass i skolen er heller ingen overraskelse, selv om den finske provokatøren neppe har så stor samfunnsmessig betydning at det burde kvalifisere til en verstingpris. Men når NHFU går løs på Stiftelsen VI, tror jeg mange har problemer med å holde følge. For er ikke dette de som finansierer og fremmer idrett for funksjonshemmede på alle nivåer, og som stadig forteller om det gjennom påkostede reklamekampanjer der kjente idrettsstjerner erklærer sin solidaritet og gode vilje? Går du inn på stiftelsens hjemmesider, skal du ikke lete lenge før du finner bilder av kjente paralympicsprofiler som Birgit Skarstein og Sarah Louise Rung. Så hva i all verden er problemet? Den viktigste forklaringen ligger i at stiftelsens budskap etterlater et inntrykk av at noen skal hjelpe og noen andre skal hjelpes. Dermed sementerer man de samme skillelinjene som man hevder å ville bekjempe.

For likestillingsaktivistene i NHFU framstår språkbruken og profilen som et veldedighetsprosjekt der det fokuseres mer på hvem det er synd på enn på strukturell urett i samfunnet. Jeg tror de gjenkjenner tendensen til den forhatte «inspirasjonspornoen», og jeg kan forestille meg at det provoserer medlemmer i en fattig ungdomsorganisasjon å se en rik aktør som Stiftelsen VI velte seg i ressurser til kommunikasjon og markedsføring, uten å bruke et eneste øre på samfunnskritikk. De ramser opp trist statistikk som dokumenterer utenforskap, men presenterer ingen analyse og holder ingen ansvarlig. Bare den konsekvente bruken av et begrep som «funksjonsfrisk» avslører at Stiftelsen VI ikke har lyttet til en bevegelse som har brukt noen tiår på å kjempe fram en forståelse for at funksjonsnedsettelse og sykdom ikke er det samme. 

Denne kronikken er hentet fra Handikapnytt.no

Stiftelsen VI – den folkekjære verstingen

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er glad i aksjoner og tydelig tale mot diskriminering av funksjonshemmede. Med høy grad av ideologisk bevissthet stiller de politikere og myndigheter til veggs og krever likestilling. Nå! Det er ikke det minste rart at de er utålmodige.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Levert av Ascentia AS