Nyheter og aktuelt

I går ble siste episode av TV-serien «Tangerudbakken borettslag» sendt på TV Norge – 10 år etter at serien gikk på lufta for første gang. 

Det er Linn Therese Amundsen og Kari Wåle som står bak serien, som handler om de utviklingshemmede beboerne i borettslaget Tangerudbakken, som ligger i nærheten av Lørenskog. – Det var Rubicon TV som startet produksjonen av «Tangerudbakken» – de kjøpte serien som et «format» fra Sverige. Og borettslaget Tangerudbakken i Oslo kom fort på blokka til teamet som gjorde research, sier Amundsen til nettstedet Rushprint. Amundsen har jobbet som produsent, fotograf og regissør på serien, som, når den ble avsluttet i går, var i sin 6. sesong.

Da man startet med å produsere «Tangerudbakken borettslag» var spørsmålene mange, og en rekke valg og hensyn måtte tas. Og det mest sentrale spørsmålet hang i lufta: Hvordan lager man en dokusåpe om utviklingshemmede uten at det blir underholdning av det? – De som bodde her var veldig forskjellige mennesker som kunne bidra på hver sin måte, og foreldrene var i utgangspunktet positive til å være med. Men de var naturligvis skeptiske til at det var store kommersielle krefter i bildet – både hos TV-kanalen og hos produksjonsselskapet, sier Kari Wåle. Wåle har jobbet som klipper og produsent på «Tangerudbakken», og hun har selv en bror som er utviklingshemmet.

– Målet med disse seriene har hele veien vært å bryte ned tabuer omkring utviklingshemmede mennesker, og bidra til økt toleranse i samfunnet. Vi vil vise at deres liv har like mange fasetter som oss såkalt «normale» De føler og opplever på samme måte som vi gjør, men de er transparente og mangler våre tillærte grenser. De er ærlige, inkluderende og lite fordomsfulle. De kan glede seg over mindre ting, og ser verden på en annen måte. Vi opplever at de har mye å lære oss, og at det har vært inspirerende for seerne, sier Wåle.

Les hele saken: https://rushprint.no/2018/04/malet-har-hele-tiden-vaert-a-bryte-ned-tabuer/

 

 

Publisert av: Anders Teslo

 

 

Onsdag var 17-årige Albert Astrup på besøk hos Stortinget. Her møtte han Arbeiderparti-politikerne Tuva Moflag og Ingvild Kjerkol for å snakke om et alvorlig tema: Ensomhet.

«Jeg er en 17 år gammel gutt som er en av mange som ikke har noen venner. Jeg velger å stå frem som ensom ettersom jeg tør å stå for som den jeg er».  Slik lød Twitter-meldingen som Albert la ut onsdag 14. mars. Etter at meldingen ble lagt ut fikk han respons fra personer som syntes det var flott at han turte å stå frem som den han er, og en av de som svarte på Alberts melding, var Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Tuva Moflag. Moflag har tidligere vært ordfører i Ski, og har, sammen med Ingvild Kjerkhol, vært med på å fremme et stortingsforslag for å bekjempe ensomhet.

– Når jeg ikke er med familien min, sitter jeg for det meste på rommet mitt. Det er vanskelig å få venner, fordi jeg ikke vet hvor jeg skal gå, sier Albert.

Da Albert var liten fikk han en hjerneblødning, noe som førte til at han i dag har en svak form for Celebral Parese, forkortet CP. Albert har ingen venner, og det gjør ham deprimert. – Jeg har ingen venner, og det er litt trist, sier Albert, før han fortsetter: – Hvis jeg skal ta et eksempel, så er det veldig mange på min alder som røyker, drikker og fester. Jeg ønsker ikke å være en sånn person. Jeg har også en mild funksjonshemning, så tenker kanskje folk at jeg er litt annerledes.  I januar valgte Albert å slutte på skolen, etter at han hadde blitt mobbet over en lengre periode. – Det er trist at det endte slik. Jeg orker ikke gi det flere sjanser. Jeg har prøvd gang på gang, og det blir aldri bedre, sier Albert.

– Albert er en oppegående person som gjerne ønsker å gå på skolen. At han har vært nødt til å sette strek over det, kan ingen politikere være kjent av, sier Moflag. Hun og Kjerkol har latt seg imponere over Alberts åpenhet, og mener at det er viktig at personer som opplever at de er ensomme står frem og snakker om det. – Albert er en imponerende ungdom. Han setter ord på ting mange føler. Han er ikke redd for å vise hvem han er, og på denne måten hjelper han oss å sette fokus på et problem som et fåtall tør å snakke om, sier Kjerkol.

Les hele saken:

Albert (17): – Det er vanskelig å få venner, for jeg vet ikke hvor jeg skal gå

På lørdag fortalte TV 2 historien om 17 år gamle Albert Astrup, som sto frem som ensom på Twitter. «Jeg er en 17 år gammel gutt, som er en av mange som ikke har noen venner. Jeg velger å stå frem som ensom ettersom jeg tør å stå for den jeg er.»

Publisert av: Anders Teslo

 

 

 

Til høsten er det klart for innflytting i Røahagan 1 på Hovseter utenfor Oslo. Bofellesskapet har 8 boliger for utviklingshemmede, og to av de som skal flytte inn er Peder Godager og Linn Schøyen. 

– Dette er et kvalitetsbygg, som ikke bare er bygget etter minimumsstandarder. Her er det lagt inn kvaliteter som gagner de funksjonshemmede, og gjør bygget funksjonelt. Så har det en fantastisk beliggenhet, sier Finn Terje Schøyen til Akersposten. Han er faren til Linn, og onsdag 14. mars fikk fedre og barn komme på en «inspeksjonsrunde» for å se at alt går riktig for seg.

I motsetning til andre omsorgsboliger, har man lagt opp til at beboerne skal få si sitt om inventaret.

– I Røahagan bygger vi boliger for unge voksne med spesielle behov, som trolig skal bo her lenge. Derfor har vi valgt å legge inn noen ekstra kvaliteter i materialvalgene, sier Boligbyggs prosjektleder Samra Karahasan, som legger til: – Beboerne får i tillegg velge farge til en fondvegg i stuen og til veggen mellom over- og underskapene på kjøkkenet, før boligene ferdistilles i september.

Med på befaringen var også Anne Lexow, som er avdelingsdirektør ved avdeling bo- og dagtilbud i Vestre Aker.

– Bydelen er glad for å få på plass nye, moderne og funksjonelle samlokaliserte boliger for utviklingshemmede i Røahagan, sier Lexow. For å få et godt bomiljø, har man lagt vekt på at beboerne skal ha samme funksjonsnivå og alder.

Les hele saken i akersposten.no:

De gleder seg til å flytte inn i Røahagan

RØA: Det nærmer seg innflytting for Peder Godager og Linn Schøyen i Røahagan 1. De gleder seg veldig til å få hver sin nye leilighet med balkong og utsikt mot grøntområdet Mærradalen på Røa. Det skriver det kommunale foretaket Boligbygg i sin pressemelding.

Publisert av Anders Teslo

 

For 20 år siden ble Kristin Bortolotti kjent for sin tolkning av Hotel Cæsar-karrakteren Charlotte. Nå står 40-åringen bak en barnebok som har en helt spesiell inspirasjonskilde. 

Da Kristin spilte «Charlotte» het hun Frogner til etternavn. Hennes nye etternavn, Bortolotti, er etternavnet til hennes tidligere ektemann, Jorge Bortolotti, som hun giftet seg med i 2011. Samme år fikk de sønnen Leo, og det er ham denne artikkelen egentlig  handler om.

– Etter en lengre utredning , fikk jeg beskjed av spesialister om at Leo ikke kom til å utvikle fantasi. Det var en veldig brutal beskjed å få, sier Kristin til VG. Da hun og Jorge kom hjem til Norge, begynte de de å skjønne at Leo ikke viste tegn til normal utvikling.

– Det kom for eksempel ikke noe språk, sier Kristin. Hun googlet seg frem til at Leo viste tegn på autisme, men flere barneleger avviste dette. Også Kristin selv trodde ikke at sønnen hennes kunne ha en alvorlig diagnose.

Lillesøster Natasha kaller gjerne Leo for «rampete», og mor Kristin tenker at det nok er lett for andre barn å tenke sånn.

Det er Natasha på fire år og Leo på seks Kristin har tegnet i boken «Den magiske pappesken» – som ble antatt av Norges største forlag, Cappelen Damm, bare to dager etter at hun sendte inn manus.

– Jeg trodde de tullet med meg da de ringte. Det startet jo egentlig bare med noen tegninger i min egen fornektelsesfase. Men etterhvert skjønte jeg at det var en bok som i utgangspunktet er en kjærlighetserklæring til fantasien, inspirert av Leo og Natasha. Men det er også er blitt en kjærlighetserklæring til verden rundt oss, forklarer Kristin.

Les hele saken: 

Kristin fra Cæsar gir ut barnebok inspirert av sønnens autisme

Del saken på: Det er 20 år siden Kristin Bortolotti (tidligere Frogner) ble rikskjendis som Hotel Cæsar-Charlotte. Nå gir hun ut barnebok sterkt inspirert av datteren Natasha (4) og sønnen Leo (6) som har autisme og ble spådd et liv uten fantasi.

Publisert av Anders Teslo

Det ble innført nye regler for tilrettelagte avhør av barn og sårbare voksne i vold- og overgrepssaker i 2015. Da ble det bestemt at barn og voksne med for eksempel utviklingshemninger, skal avhøres ved barnehusene. Det ble også  bestemt at tidsfristene skulle bli kortere mellom  anmeldelse og avhør. Leder av barnehusene i Bergen, Kristin K. Fjell sier til NRK  at det fungerer å ha korte frister. Hvis en lemper på  kravene der, kan det fort bli andre saker som må prioriteres og det kan gå ut over barn og utviklingshemmede som har anmeldt vold og overgrep til politiet.

– Det som er den største bekymringa er at alvorlige saker blir liggende uten å bli ferdigstilt fordi det hele tiden kommer inn mange nye saker som det raskt skal tas avhør i, sier statsadvokat Birgitte Istad hos riksadvokaten.

Riksadvokaten mener at de stramme tidsfristene kan gjøre at andre type saker kan bli skadelidende, for eksempel vold og overgrep mot voksne. Forslaget er derfor å forlenge fristene i mindre alvorlige saker, som for eksempel blotting. Istad sier at de i utgangspunktet er positive til strenge frister, men åpner for å utvide tidsfristen med en uke. Dette kan gi politiet mulighet for å bruke mer skjønn.

– Noen justeringer av regelverket kan gjøre det lettere for politiet å prioritere enda riktigere, sier hun. I dag har politiet en frist på en til tre uker på å avhøre barn og sårbare voksne  i vold og overgrepssaker. Men disse fristene blir ofte brutt.

Slik kan det ikke fortsette, mener riksadvokaten. Riksadvokaten peker også på at de stramme tidsfristene kan gjøre at andre type saker kan bli skadelidende. Forslaget er derfor å forlenge fristene i mindre alvorlige saker, som for eksempel blotting. -Jeg blir ganske opprørt når jeg ser det at det igjen foreslås at det ikke skal  være obligatorisk for barn a å komme til barnehuset  for tilrettelagt avhør.

– Det omtales som mindre alvorlige saker, men dette vet vi slett ikke på forhånd. Man kan ikke vite hvordan barna opplever det, og så er det ofte sånn at barn ikke har mot til å fortelle alt og underrapporterer i frykt for trusler fra en  overgriper. Barn og utviklingshemmede forteller gjerne litt, og så har de ikke fortalt alt.  Saken kan derfor være mye mer alvorlig enn det ser ut fra starten.

Les hele saken på nrk.no:

Riksadvokaten vil endre reglene for avhør av barn – Barnehuset reagerer

Vi ser at det fungerer å ha korte frister. Hvis en lemper på kravene der, kan det fort bli sånn at det er andre ting som vil gå foran i prioritet, og så vil det gå ut over barna, sier leder av barnehuset i Bergen, Kristin K. Fjell, til NRK.

Les også:

Barneombudet: Barn utsatt for overgrep får ikke nok hjelp

Etter å ha intervjuet rundt 50 barn som er blitt utsatt for vold og overgrep, peker Barneombudet på det de mener er store hull i systemet som skal hjelpe barn som er utsatt for vold og overgrep.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord:

Oppegård-advokat Eva Westby er blitt avsatt fra jobbene som styreleder i Anna og Morgan Juels fond og Anny Debora Amundsens minnefond. Anny Debora Amundsens fond gir støtte til trengende og utsatt ungdom. Handikappede i Follo blir prioritert.

Stiftelsestilsynet mener at advokaten fra Kolbotn har brutt bestemmelser i stiftelsesloven og tatt ut for høye honorarer i arbeidet hun har hatt i stiftelsene. Til sammen har hun tatt ut 440.475 kroner i honorarer, skriver Dagens Næringsliv.

Advokaten avviser all kritikk overfor Dagens Næringsliv.

– Jeg har klaget på avgjørelsen, og er forberedt på å føre saken for domstolene, sier hun.

Ifølge tilsynets gjennomgåelse har følgende skjedd:

* Stiftelsene har ikke delt ut noen kroner de siste årene.

* Advokaten har utbetalt honorarer på over 4000 kroner og 8000 kroner per time til seg selv.

* Tilsynet mener Westby har tatt ut 295.000 kroner for mye i honorar.

* Hun har lånt ut penger til et selskap hun selv er leder i: Brynsveien 146 Utvikling.

– Grunnen til at det ikke er betalt ut noe til formålet, er at det har vært så dårlig avkastning, sier Westby til sitt forsvar.

Hun forteller at hun har stolt fullt og helt på rådene hun fikk fra Nordea om å investere i et rentefond. Etter Nordea-tapene satset hun på investeringer i Acta.

Klagen på avsettelsen er sendt til Stiftelsesklagenemnda, men er ikke blitt behandlet i nemnda ennå.

 

Les hele saken på oblad.no:

Advokat avsatt fra stiftelse – lønnet seg selv 440.000 kroner uten å dele ut én krone

Stiftelsestilsynet mener at advokaten fra Kolbotn har brutt bestemmelser i stiftelsesloven og tatt ut for høye honorarer i arbeidet hun har hatt i stiftelsene. Til sammen har hun tatt ut 440.475 kroner i honorarer, skriver Dagens Næringsliv. Siden 2006 har Westby vært styreleder og forretningsfører i de to stiftelsene.

Kilde: Dagens Næringsliv/Østlandets Blad