Nyheter og aktuelt

I en studie som er utarbeidet av forskere ved University of Edinburgh, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Østfold, kommer det frem at film- og TV-karakterer med autisme blir fremstilt på en ensidig måte.

Professor Anders Nordahl-Hansen ved Høgskolen i Østfold forteller til nettstedet forskning.no at mesteparten av karakterene viser seg å ha sammensatte symptomer. Hele fire av ti TV-erier på «mest sett»-listen i USA i fjor inneholdt karakterer av mange anses som personer med autisme, sier Nordahl-Hansen, og fortsetter:

– Det høres kanskje bra ut, men karakterene blir mer karikaturer som oppfyller diagnosekriteriene på en lærebokpreget måte enn realistiske portretteringer.

Forskerne hadde en liste på 26 TV-serier og filmer der karakterene hadde en autismespekterforstyrrelse som serien selv fortalte om, eller blitt sterkt assosiert med diagnosen gjennom f. eks. media. Så vurderte de (forskerne, journ. am) karakterene ut fra en liste over symptomer som er knyttet til autisme, for eksempel å ha problemer med å være sosiale og kommunisere. Andre autismesymptomer f.eks. språkproblemer og karakteristisk oppførsel. På denne måten avdekket forskerne om karakterene ble ble fremstilt på en realistisk måte eller ei.

Les hele saken:

– Autistiske karakterer på TV og film forsterker stereotypier

Hele fire av ti TV-serier på «mest-sett»-listen i USA i fjor inneholdt karakterer som av mange anses som personer med autisme, sier professor Anders Nordahl-Hansen ved Høgskolen i Østfold. Han forteller at et overveldende flertall av karakterene viser seg å ha et svært høyt antall symptomer.

Publisert av Anders Teslo

Emneord: , ,

I Trøndelag får ikke et utviklingshemmet brødrepar erstatning fra staten etter at den mannlige vergen deres tok ut 200 000 kr. fra kontoen deres. Vergen tok også ut 40 000 kr. fra tre andre personer som mannen var verge for i samme periode.

Saken startet da fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk kontoutskriftene til det utviklingshemmede brødreparet, og oppdaget at det manglet dokumentasjon på 200 000 kr. Vergen fikk beskjed om dokumentasjonsmangelen, men oppga ulike forklaringer på bruken. Så døde han brått, og banken og fylkesmannen gjennomgikk kontoutskriftene, noe som endte med at de kom frem til at vergen hadde underslått de brukerne. – Det er ingen som har lov til å begå underslag. Det er ingen som godtar dette, sier brødrenes nye verge, som ønsker å være anonym.

Ett år etter at underslaget ble oppdaget, fordelte Sør-Trøndelag tingrett de begrensede verdiene i dødsboet på de fem utviklingshemmede personene. Ettersom de sto langt nede på prioriteringslisten, endte de opp med å få utbetalt 80 000 kr – hvorav mesteparten, dvs. 70 000 kr, gikk til brødreparet. De sitter dermed igjen med et tap på 130 000 kr. – Jeg mener staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev guttenes nye verge i et brev til Statens sivilrettsforvaltning. Ved årsskiftet avslo sivilrettsforvaltningen erstatningskravet.

Les hele saken: https://www.nrk.no/trondelag/verge-stjal-penger-fra-utviklingshemmet-brodrepar-i-trondheim-1.14363152

Publisert av: Anders Teslo

I går ble den største streiken til nå avholdt  i Belgia. Joppe Mathys  ledet minst 35000 skoleelever som lot være å gå på skolen.  De trakk ut i gatene for å kreeve handling mot klimaendringene. Utenfor Europaparlamentet  i hovedstaden Brussel slo de på trommer og bar plakater  med slagord, Ifølge NLN.be

En talsperson for politiet sier gårsdagens markering  er den største studentprotesten i nyere  tid.  Vi husker skolestreiken til svenske Greta Thunberg. Hun skulket relgioins- og kroppsøving hver fredag for å sitte foran den svenske Riksdagen høsten 2018. Denne protesten startet høsten  i fjor  og spredte seg raskt gjennom sosiale medier  Aksjonen nådde til Brussel der  den Europeiske unionen (EU) har sitt hovedkontor. Kravene hennes har inspirert skoleelever over hele  verden  

Sist fredag ble også demonstrerende skolebarn, til sammen 20 000 i Tyskland ,  Belgia og Sveits. Greta Thunberg er for tiden  selv på  Verdens økonomiske  forum i Davos.  Hunn sier til den engelske avisa The Guardian  at hun er imponert over hvordan  bevegelsen hennes  har spredt seg.

– Jeg elsker å lære, selv om folk kanskje ikke tror det om meg. Greta har Aspergers syndrom, noe hun tror hjelper henne med å se problemene med klimaendringer tydligere. 

– Hjernen min fungerer annerledes, så jeg ser ting mer svart-hvitt. Enten starter vi en kjedeaksjon av hendelser utenfor vår kontroll, eller så lar vi  være. Det er ingen gråsoner når det gjelder å  overleve.

Belgia: 35.000 ungdommer skulket skolen for klimaet

I august i fjor satte den da 15 år gamle Greta Thunberg seg ned utenfor Riksdagen i Sverige. Ved siden av seg hadde hun en plakat hvor det stod «Skolestreik for klimaet». Jenta ville streike helt fram til riksdagsvalget 9. september for å få svenske politikere til å bry seg mer om klimaspørsmålet.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

17-årige Johannes Midtbø har en sjelden kromosomfeil, og opplever ofte at ukjente personer skriver stygge ting om han på sosiale medier. Derfor er det godt å komme hjem til Playstation-konsollen etter endt skoledag, for siden 2009 har Johannes’ interesse dreid seg om én ting: Gaming. Noe som har ført til at han har blitt mer sosial.

Eva Midtbø, Johannes mor, forteller om en positiv utvikling for sønnen hennes. – Det er stor forskjell også språklig, for han må kommunisere. Og han tør å snakke med folk, mye mer enn han gjorde før. Det er en stor forskjell, sier Midtbø til TV2. Hun forteller at Johannes er mer sosial nå enn før han begynte å game, og fortsetter: – Jeg hører at han sitter her og ler og har det gøy sammen med vennene sine. Det er jo veldig godt, sier hun. Johannes legger til: – Jeg snakker ikke bare norsk, jeg snakker engelsk også, sier han.

Les hele saken, hvor også Robert Steen (faren til den avdøde gameren Mads «Ibelin» Steen) og youtuber Joachim Haraldsen medvirker: https://www.tv2.no/nyheter/10382583/

Publisert av: Anders Teslo

Du kan  lære å forsere trapper., trikkeskinner, brostein og hellinger uten bruk av unødvendige anstrengelser  med god rullestolteknikk. Dette har Handikapnytts «testpanel» Hanne Eriksen (24)  og Ingrid Njerva (49) testet sammen med spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen som til daglig jobber med opplæring av pasienter ved Sunnås sykehus.

Arenaen for Hanne og Ingrid var Oslo Sentralstasjon. Granittrappene, brustener og trikkeskinner ble mer utfordrende enn det de hadde regnet med. 

– Jeg kan kjøre baklengs ned, det skal gå greit, dette har jeg gjort før, fastslår Hanne Eriksen og griper tak i rekkeverket ved de øverste trinnene på trappeavsatsen.

Spesialfysioterapeut Ole Christian er litt mer betenkt, og sier til Handikapnytt at – Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned for å si det sånn, sier han og utdyper:

– Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned for å si det sånn, sier han og utdyper:

– I denne trappen er det et solid rekkverk, og jeg vil anbefale å ha ett grep på rekkverket og ett grep på drivhjulet.

Man skal ha et sikkert grep om rekkverket og stole på seg selv. Hvis taket glipper, er man ille ute. Skal du kjøre ned trapper, mener han det tryggeste er å kunne balansere stolen og ta det med ro.  Noe av de vi lærer på kursene våre, er at rullestolbrukerne selv skal ha kontroll over sin stiuasjon og dirigere behovet for hjelp i spesielle situasjoner. Hvis situasjonen ser utfordrende ut for andre, risikerer man å få uoppfordret og uønsket assistanse fra forbipasserende. Det er viktig å lære seg hvordan man takler slike situasjoner. Det er du som skal styre hjelpen, ikke tilfeldig forbipasserende som skal avgjøre om du trenger hjelp.

Les hele saken:

Slik ruller du riktigere med rullestolen

Trapper, trikkeskinner, brostein og hellinger kan forseres uten bruk av unødige krefter, demonstrerer Handikapnytts «testpiloter» i manuell rullestol, Hanne Eriksson (24) og Ingrid Njerve (49). Vi tok dem med på en rundtur i Oslo sentrum for å prøve rullestolteknikker i praksis, under veiledning av spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Om å skape seg selv på ny

Som 4-åring får Mats i 1993 diagnosen Duchennes muskeldystrofi. Sykdommen gjør at musklene ikke utvikler seg som normalt, og i Mats’ tilfelle fører sykdommen til at han, innen han fylte åtte år, kommer til å sitte i rullestol. Musklene vil deretter ødelegges gradvis. Men når du ikke kan se deg rundt i den virkelige verdenen, kan du se deg om i en annen

Høsten 2018 blir faren til Mads, Robert Steen, intervjuet av NRK. På det tidspunktet har det gått 4 år siden sønnen hans døde; Mats gikk bort 18. november 2014, 25 år gammel. – I ettertid tenker jeg at vi burde interessert oss mer for den spillverdenen han var så mye i. At vi ikke gjorde det, frarøvet oss en mulighet vi ikke forsto vi hadde, sier Robert.

For å forstå hva Robert snakker om, må vi skru tiden tilbake til årtusenskiftet. Mats er 11 år gammel, og liker å spille Gameboy i friminuttene på skolen. Men selv Mario klarer ikke å få følelsen av å være annerledes, til å forsvinne. På daværende tidspunkt sitter Mats i rullestol, og han har med seg en assistent over alt. Foreldrene lurer på hva de kan gjøre for at Mats kan ha noe å holde på med på fritiden, og med ett får de en idé: Robert gir passordet til familie-PC-en til Mads, og med det starter hans reise inn i en digital verden hvor han får seg nye venner, og en helt ny identitet: Lord Ibelin Redmoore, fra spillet «World of Warcraft».

Les hele saken på NRK.no:

Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans

Vi var jo veldig tradisjonelle. Ville ikke at han skulle snu døgnet og sånn, sier Robert Steen (56). Det er 23. august 2018. Robert sitter på kaffebar et steinkast fra kontoret sitt i Oslo rådhus og forteller om sønnen sin. Han sier det gjør vondt, men også godt å fortelle.

Publisert av: Anders Teslo