Nyheter og aktuelt

---

Norges Handikap Forbund (NHF) ordnet opp selv da lokalene på Arendalsuka ikke var universelt utformet.  Da vi så at så mye som 50 prosent av arrangementene ikke var universelt utformede, så bestemte vi oss for å vise at det går an, sier interessepolitisk rådgiver Monica Haugen i Norges Handikapforbund 

Dermed ordnet forbundet med sin egen, medbrakte flytende tilgjengelighet til kai midt i smørøyet. I løpet av Arendalsuka kom kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) på besøk om bord for å snakke om en likestilt framtid for funksjonshemmede. Også stortingspolitiker Karin Andersen fra SV stilte til debatt om bord. Det samme gjorde advokat Geir Lippestad i en debatt om funksjonshemmedes problemer på arbeidsmarkedet. Båten var også arena for debatt mellom politiske ungdomspartier – for å nevne noe.  Arendalsuka er en kamp om oppmerksomheten. På stands og i debatter står politiske partier og interesseorganisasjoner av alle slag og prøver å synes i mengden. Det klarte M/S Arnøy. – Det er så mange som kommer innom her og sier: «å, så enkelt det kan gjøres. Så flott at dere har egen båt», forteller Haugen.

Rett skal være rett: Det er Sjøen for alle som eier M/S Arnøy og har rustet den opp. 45-tonneren som ble bygd som personellbåt i Forsvaret i 1978, har fått byttet ut alt inventaret og installert HC-toalett og trapp med heis. Det er bygd ramper mellom akterdekk og fordekk og for å komme seg om bord og på land. Dessuten er det tilgang til strøm – både 12, 24 og 230 volt – hele tiden. Båtene som ligger til kai i Arendal sentrum, er en viktig del av Arendalsuka – den årlige politiske festivalen i sørlandsbyen. Mange samfunnsaktører inviterer til arrangementer om bord på egne fartøy. Selv om NHF hadde sørget for at det fantes en tilgjengelig båt på Arendalsuka, så var det slett ikke lett å komme seg inn på alle arrangementene på land eller på andre båter.

– Vi er ikke bare interesserte i handikappolitikk. Vi er interessert i akkurat det samme som alle andre, men vi kommer ikke inn, sier Ida Hauge Dignes. Hun er styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom. På Arendalsuka var hun geriljaleder og oppsøkte arrangement som ikke var tilgjengelige for alle. Tilgjengelighetsgeriljaen lever nemlig videre, og ikke bare i Arendal. Dignes trekker frem Oslo Kulturnatt, der rullestolene også dukker opp for å vise i praksis at de ikke fikk slippe inn overalt. På Arendalsuka er det ikke lov til å demonstrere. Men Tilgjengelighetsgeriljaen gjør ikke annet enn å møte opp. Etter hvert planlegger geriljaen å utvide virksomheten til flere steder.

.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 19. august 2019

BPA-leverandøren Humana omsorg og assistanse presenterer en oversikt over brukerstyrt personlig assistanse og hva som skjer rundt i kommunene på dette området. I hver sjette norske kommune finnes det ingen personer som har brukerstyrt personlig assistanse, viser denne kartleggingen. Mange kommunale ledere vet ikke om deres innbyggere kan velge BPA-leverandør selv eller ikke.

I undersøkelsen er kommunene spurt anonymt. – Vi spør om noen funksjonshemmede i kommunen har BPA. 85 prosent sier ja og 15 prosent nei, sier divisjonsdirektør i Humana omsorg og assistanse, Jon Torp. Han leder selskapets BPA-virksomhet. Jon Torp viser til at dette er første gangen tallet kommer frem. I de offisielle rapportene fra kommunene – Kostra – skal de nemlig ikke rapportere inn der hvor de har fem eller færre BPA-brukere. Når tallet er så lite, kan det være mulig å kjenne igjen brukerne ut fra rapporteringen. Men her, i Humanas anonyme rapport, er kommunene spurt om akkurat dette. I 2017 utarbeidet Uni Research Rokkansenteret en evalueringsrapport om BPA-rettigheten og fant ut at 48 kommuner manglet et BPA-tilbud. Men Humana har spurt om noen i kommunen har BPA, ikke om kommunen faktisk har en ordning.

Jon Torp er ikke i tvil om at tallene avdekker at noen som burde hatt BPA, ikke får det: – At ingen i disse kommunene er i målgruppen for BPA, står ikke til troende! sier han. Han minner om at kommunene har en plikt til å tilby BPA, og at personer med et stort assistansebehov har rett til å få tjenestene organisert på denne måten: – Dette er en rettighet, på samme måte som det å gå på skole når du er seks år. Jeg skal love deg at det ville blitt ramaskrik hvis 15 prosent av norske kommuner hadde sagt at de blåser i seksårsreformen, fortsetter Jon Torp. 

I undersøkelsen er også kommunene spurt om personer med BPA har fritt brukervalg og kan velge leverandør selv. Halvparten sier ja, 34 prosent nei og 16 prosent vet ikke. – Helse- og sosialsjefer og enhetssjefer vet altså ikke om det er fritt brukervalg! Kommuner må ta ansvaret sitt inn over seg, men det tror jeg ikke de kommer til å gjøre hvis de ikke blir tvunget til det, sier Torp. Han har tro på at det blir bedre hvis det kommer en forskrift om BPA i stedet for bare et rundskriv fra regjeringen. Det viser seg at det er de ansatte lederne i kommunene som stopper fritt brukervalg. Politikerne, på sin side, trykker på for å la brukerne bestemme selv. I de kommunene der det er politikerne som bestemmer, har 71 prosent fritt brukervalg. I kommunene der administrasjonen avgjør, er det bare 53 prosent som lar brukerne velge selv.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 16.august 2019

I seks uker ble en lett utviklingshemmet 17-åring, store deler av oppholdet, holdt beltelagt ved det psykiatriske sykehuset Sanderud ved Hamar, som er en del av Sykehuset Innlandet. Beslutningene ble tatt av sykepleier uten overordnet faglig ansvar.

– Dette er helt horribelt og fryktelig. Det som har skjedd er et overgrep. For gutten har den lovstridige belteleggingen vært tortur, sier advokat Signe Blekastad, som representerer pasienten som fylte 18 år mens han var innlagt i sommer. -Beslutningene om tvangsbruken, som har skjedd i sommer, ble tatt av en sykepleier uten overordnet faglig ansvar. Det framkommer i rapporten fra Kontrollkommisjonen ved sykehuset, som har behandlet klagen fra den unge mannen. Der konkluderes det med at beltebruken var klart ulovlig. 

Sykehuset Innlandet viser til taushetsplikten og ønsker ikke å svare på spørsmål om enkeltsaker. En periode lå 17-åringen nær åtte døgn sammenhengende i belter. Og ifølge kontrollkommisjonen ved sykehuset, var han stort sett beltelagt hele 6 ukers-perioden, med noen døgns mellomrom. – Dette framstår som et klart brudd på helsevernloven, skriver Kontrollkommisjonen ved sykehuset i rapporten. Advokaten til 17-åringen sier han er sterkt preget og hardt rammet av tvangsbruken. – Vi ber nå Helsetilsynet opprette tilsynssak. Her må sykehusets praksis gjennomgås. Det virker jo som sykehuset mangler rutiner for å følge norsk lov. Og det kan jo være flere tilfeller, sier advokat Blekastad.

Sykehuset har overfor kommisjonen forklart at gutten var utagerende og utgjorde en fare for andre. Men dette avvises i rapporten. Det vises til at hendelsene det blir vist til inne på avdelingen kan være situasjonsbetinget. – Slik Kontrollkommisjonen vurderer det, mangler sykehuset grunnlag for å hevde at pasienten utgjør en «nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse» utenfor institusjonen, framholdes det. – At en sykepleier uten myndighet har fattet beslutningene viser jo at det må foreligge alvorlig svikt hos ledelsen ved Sykehuset Innlandet. Dette er en sak ledelsen må ta hele ansvaret for, sier advokat Blekastad. Den nå 18 år gamle gutten, som har flyktningebakgrunn, ble lagt inn på grunn av mistanke om psykose og for vurdering av om han var suicidal. Og sykehuset har forklart at han har utvist utagerende og voldelig adferd. Kontrollkommisjonen framholder imidlertid at pasientens utfordringer først og fremst er begrunnet i psykisk utviklingshemming og traumatiske opplevelser i barndommen.

Konklusjonen er at bruken av belter har vært omfattende og langvarig og klart i strid med lovens krav til å avgrense bruken av belter til nødrettsituasjonen som oppstår. Kontrollkommisjonen mener også bruken av beltelegging og måten pasienten er møtt på kan ha klar sammenheng med aggresjonen og voldsproblematikken man har sett i saken.

Saken er fra TV2.no

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 14. august 2019

Årets valgkamp er inne i siste fase

Mandag 9. september er det lokalvalg, og over hele landet skal man avgi sin stemme til det partiet som man mener har den beste politikken. Det har vært mulig å avgi forhåndsstemme siden mandag 12. august, og siste mulighet til å avgi forhåndsstemme er fredag 6. september. På valgdagen, altså 9. september, må man stemme i sin egen hjemkommune for at stemmen skal bli godkjent. Du finner mer informasjon ved å gå inn på valg.no.

Deltakerne til Mesternes Mester 2020 er offentliggjort

Fredag ble det klart hvem som skal være med i «Mesternes Mester 2020», som blir sendt på NRK 1 på nyåret. Programmet, hvor 10 tidligere idrettsutøvere deltar i forskjellige konkurranser, kommer til å bestå av følgende deltakere (alder og idrett i parentes):

1. Ingvill Måkestad Bovim (38 år, friidrett)
2. Kjersti Buaas (37 år, snowboard)
3. Madeleine Enersen Hellerød (24 år, disco/freestyledans)
4. Odd Bjørn Hjelmeset* (47 år, langrenn)
5. Kari Mette Johansen* (40 år, håndball)
6. Eirik Verås Larsen* (43 år, kajakk)
7. Magnus Moan* (35 år, langrenn)
8. Vidar Riseth (47 år, fotball)
9. Emil Hegle Svendsen* (34 år, langrenn)
10. Margaret Knutsson Aase (31 år, jiu-jitsu)

*Av de 10 deltakerne, har 5 vunnet OL-gull.

Les hele saken: https://www.nrk.no/kultur/mesternes-mester-2020-1.14662341

Publisert av: Anders Teslo

Mandag 9. september er det lokalvalg, og for de politiske partiene er det om å gjøre å få budskapet deres ut til hele befolkningen. Som første parti i Norge har Arbeiderpartiet laget et partiprogram som er tilgjengelig for personer som er blinde og/eller har nedsatt syn.

Partiprogrammet for blinde og svaksynte kommer i to utgaver: den ene er trykket med blindeskrift, og det andre programmet er lest inn på en CD. – Som tidligere leder av kommunalt råd for funksjonshemmede i Oppegård har jeg jobbet mye med universell utforming og inkludering. Ikke alle blinde eller svaksynte har tilgang til leselist, men når vi nå har programmet i både punktskrift og opplest, så er det enkelt og tilgjengelig, sier Eva Rogneflåten (Ap). Oppegårds ordfører, Hanne Opdan (Ap) mener at det er viktig at alle innbyggerne får sette seg inn i partienes politikk foran årets lokalvalg. – Inkludering er viktig og jeg vil jobbe for at det blir en standard, hvor alle partiers program gjøres lettere tilgjengelig for flere, sier Opdan.

Les hele saken: https://www.oblad.no/ap-med-partiprogram-for-blinde-og-svaksynte/s/5-68-673916

Publisert av: Anders Teslo

Da de fire lederne for regjeringspartiene presenterte Likeverdsreformen, snakket de på en måte som viser at de har lyttet til funksjonshemmedes organisasjoner. Det mener forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik. Målet er å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester, sier statsminister Erna Solberg (H).

Lederne for de fire regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF markerte starten for arbeidet med reformen under et felles arrangement under Arendalsuka mandag. – Det er et veldig ambisiøst mål – et samfunn som har bruk for og plass til alle, og som er tydelig på at man skal kunne delta sammen med alle andre. Derfor krever dette store grep, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB. – Det vil være lovfesting av rettigheter som gjør at du skal få dem oppfylt, legger han til. Kjell Ingolf Ropstad påpeker at det å vente et barn med funksjonsnedsettelser kan føre til stor usikkerhet. Flere lurer på om de vil få nok støtte fra samfunnet og om barnet vil bli inkludert og akseptert. Dette er bakgrunnen for å ville gi den enkelte familie en egen koordinator: – Vi skal ha et samfunn med rom for alle. Foreldre som venter barn med sammensatte behov trenger ekstra hjelp og støtte i en sårbar tid. Derfor vil vi gi dem en lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i en pressemelding. 

Likeverdsreformen var et av KrFs store gjennomslag under regjeringsforhandlingene på Granavollen i januar. Reformen skal sikre at barn med behov for sammensatte tjenester får motta sammenhengende og gode tjenester, være sjef i eget liv, ha en meningsfull hverdag og oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende. – Foreldre må få bruke tiden sin på å være foreldre i stedet for å kjempe mot systemet, sier Frp-leder Siv Jensen. Reformen skal legges fram for Stortinget i 2021, men deler av den vil bli presentert underveis.

Ifølge pressemeldingen har likeverdsreformen følgende fire målsettinger på vegne av familier med barn med behov for sammensatte tjenester. De skal: • motta sammenhengende og gode tjenester • være sjef i eget liv • ha en meningsfull hverdag • oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende.  Venstre-leder Trine Skei Grande har som kultur- og likestillingsminister ansvar for likestillingspolitikken overfor funksjonshemmede. Hun trekker fram dette perspektivet i den samme pressemeldingen: – Et viktig mål med reformen er å styrke likestillingen. Alle skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. Som eksempel på manglende likestilling viser hun til at svært få personer med utviklingshemning eier eller leier bolig privat. De møter dessuten utfordringer når det gjelder deltakelse både i arbeidslivet og i fritiden. Både familier med barn med behov for sammensatte tjenester, brukerorganisasjoner, helsetjenesten, NAV, kommuner og andre vil bli inkludert i arbeidet med reformen. Regjeringen vil blant annet gjennomføre dialogkonferanser rundt om i landet.

 Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, var til stede på pressekonferansen i Arendal der de fire partilederne la fram likeverdsreformen. Hun merket seg at de brukte forpliktende formuleringer som «likestilling» og «menneskerettigheter». – De velger å kalle dette en reform. Det betyr at man ser for seg større strukturendringer, ikke bare små justeringer av dagens politikk, sier Brandvik til Handikapnytt. Hun mener det er tydelig at lederne for de fire regjeringspartiene har lyttet til innspill fra Handikapforbundet og de andre av funksjonshemmedes organisasjoner. Det er hun tilfreds med. Men det gjenstår fortsatt å fylle ambisjonene med konkret innhold. – Skal de gjennomføre det de snakker om nå, vil det kreve både penger, nye lover og holdningsendringer. Her er det ikke nok med god vilje, sier Brandvik. Forbundslederen merket seg også som positivt at mennesker med utviklingshemning skal trekkes direkte inn i arbeidet med å gjøre reformen til virkelighet.

Saken er hentet fra Handikapnytt.no

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 14. august 2019