Nyheter og aktuelt

Ap vil skape bedre politikk for funksjonshemmede

Slik skal Ap bli bedre på handikappolitikk Arbeiderpartiet har svart på kritikken om å svikte i funksjonshemmedes likestillingskamp med å opprette en egen ressursgruppe som skal bidra til å løfte partiets politikk på området, og samtidig sørge for at partiet selv blir mer inkluderende.

Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner

Mandag 13. januar var gruppa samlet til sitt første møte i partilokalene på Youngstorget i Oslo. Partisekretær Kjersti Stenseng var til stede.
– Ressursgruppa skal trekkes med når vi skal lage ny politikk, ikke minst når vi nå står foran prosessen med å lage stortingsvalgsprogram i 2021. Den skal også gi innspill til stortingsgruppa, både nårdet gjelder våre egne saker og det som kommer fra regjeringen, sier Stenseng til Handikapnytt. Hun peker blant annet på arbeidslivspolitikken som et felt der det er nødvendig med flere og bedre virkemidler enn i dag, for å sikre at funksjonshemmede får innpass. – Alt kan ikke være basert på dugnad, sier hun med henvisning til regjeringens «inkluderingsdugnad». I tillegg til politikkutforming skal ressursgruppa peke på og bidra til å fjerne barrierer som hindrer funksjonshemmede i å delta på en likeverdig måte i selve partiorganisasjonen. Stenseng erkjenner funksjonshemmede ikke er godt nok representert i partiet i dag. – Arbeiderpartiet er opptatt av likestilling, og vi må etterleve egne verdier. Vi må fjerne de ekskluderende barrierene og senke tersklene, slik at vi blir en mer inkluderende partiorganisasjon, sier hun. Å «senke tersklene» er ikke bare ment i overført betydning. Ressursgruppa vil reise spørsmål om alt fra utforming av møtelokaler og talerstoler, møteformer, teleslynger og så videre. 

Oslos tidligere ordfører Ann-Marit Sæbønes er leder for ressursgruppa. I juni i fjor var hun en av flere Ap-folk som gikk ut i Handikapnytt med kritikk av sitt eget partis politikk og innsats for funksjonshemmedes likestilling. Norges Handikapforbunds spesialrådgiver Lars Ødegård var også blant dem som rettet kritikken mot partiet. Også han er oppnevnt som medlem i gruppa. Partisekretær Kjersti Stenseng medgir at kritikken mot partiet er en del av bakgrunnen for at sentralstyret har nedsatt en ressursgruppe. – Vi har lyttet til noen pådrivere og erkjent at partiet ikke har vært tydelig nok, sier Kjersti Stenseng.

Slik skal Ap bli bedre på handikappolitikk

Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner. Mandag 13. januar var gruppa samlet til sitt første møte i partilokalene på Youngstorget i Oslo. Partisekretær Kjersti Stenseng var til stede.

Kan man klatre opp en klatrevegg med bare én hånd?

Ja, det kan man! I hvert fall hvis du heter Kristina Berg, og har klatret i klatrevegg siden du var ung.

– I og med at eg bare har ein arm, har eg måtte vere tolmodig gjennom heile livet. Det hjelper ikkje å bli frustrert om ein ikkje får det til, sier Kristina til NRK. 26-åringen har dysmeli, en tilstand som gjør at armene og/eller beina ikke utvikler seg som de skal. I Kristinas tilfelle mangler den venstre hånden, en hånd som kunne ha vært nyttig i en idrett som krever at man har et godt grep på situasjonen. – Når eg klatrar tenkjer eg ikkje mykje på at eg bare har ein arm. Det er klatringa i seg sjølv som er interessant, sier Kristina, som var på hennes første klatretime som 12-åring.

I de siste årene har Kristina trent i klatreveggen på Sørmarka Arena i Stavanger. Her har klubben Bratte Rogalands venner laget ruter som er tilpasset para-klatrere som Kristina. Men det skulle vise seg å ikke være nok. – Ho har blitt såpass sterk at dei blir for lette. Så da går ho på ruter som er tilpassa vanlege klatrarar. Ho knuser på dei også, sier trener Kjetil Dalseth, før han legger til: – Det er sinnsjukt inspirerande. Det er aldri snakk om at ting ikkje går, det er berre rett på med ein gong.

Ute i verden har det vært arrangert VM i paraklatring siden 2011, men i her hjemme har det gått tregere for seg. Norge har nemlig ikke et konkurransemiljø for paraklatring, og Kristina tok for en tid tilbake kontakt med klatreforbundet for å høre om hun kunne delta i VM. Imidlertid gikk ikke det, ettersom det på det tidspunktet aldri hadde vært arrangert noe NM for paraklatrere. Men så, i desember 2019, ble det aller første paraklatrer-NM avholdt, der Kristina tok sølv. I mai i år reiser hun til Østerrike for å delta utenlands, og nå håper hun at VM-drømmen skal gå i oppfyllelse. – Målet mitt er egentlig å bli betre og betre. Har lyst til å konkurrere meir og siktar jo mot et VM, sier Kristina.

Kristina (26) forbløffar: – Når eg klatrar tenkjer eg ikkje på at eg har ein arm

Sjå for deg ein 17 meter høg klatrevegg. I den veggen skal du rett opp, men du kan berre bruke ei hand. Umogleg tenkjer kanskje du. Ikkje for Kristina Berg. – I og med at eg berre har ein arm, har eg måtte vere tolmodig gjennom heile livet.

Publisert av: Anders Teslo

Historisk sitski-sprint med rusk i maskineriet

Lørdag og søndag var det en historisk sitski-sprint som fant sted i Dresden i Tyskland; for første gang var en paraidrettsgren en del av et verdenscuprenn for funksjonsfriske utøvere. Men så var det dette med avviklingen, da…

For da kvalifiseringen foregikk på lørdag, sviktet tidtakersystemet, og da semifinalene skulle settes i gang samme dag, oppsto det mer kluss. Birgit Skarstein, som uken før ledet Idrettsgallaen i tospann med Nicolay Ramm, fortalte til NRK hva som skjedde: – Vi skal jo kunne få velge bane ut fra hvor høyt vi er på startlista. Jeg hadde andre beste tid og litt høyere funksjonshemning enn hun som er nummer én, så jeg skulle valgt først. Så prøvde de å putte meg på en pissbane borte på siden, de mente det ikke hadde noe å si. Men det har jo selvfølgelig, for det er flere meter forskjell. Så jeg sa at «dette er uaktuelt å vike på kravet».

Til tross for problemene bevarte Skarstein konsentrasjonen, og gikk etter endt løp videre til finalen, som ble avholdt på søndag. Under finalen var de tekniske problemene løst, og foran fullsatte tribuner staket Skarstein seg inn til 2. plass, bak ukrainsk-amerikanske Oksana Masters. – Jeg var nærmere enn jeg trodde. Jeg er veldig fornøyd, sa Skarstein etter at løpet var over. Også Masters var storfornøyd med løpet: – Dette er fantastisk sammenlignet med våre paranordiske arrangementer, vi får aldri et publikum som dette. Det er en drøm som blir sann å se at vi blir likestilt, ved at parasporten er på den samme arenaen og i den samme løypa. Vi er alle skiløpere, sa hun.

Når vi snakker om idrett: I kveld spiller håndballgutta sin siste kamp i gruppespillet i håndball-EM. Norges siste gruppemotstander heter Portugal, og fra kl. 20.00 varmer TV3 opp med EM-studio før kampen blåses i gang ca. kl. 20.30. (Norge er allerede klar for hovedrunden)

Starteren kunne ikke reglene – men det blåser Skarstein i etter historisk renn

Dette er fantastisk sammenlignet med våre paranordiske arrangementer, vi får aldri et publikum som dette. Det er en drøm som blir sann å se at vi blir likestilt, ved at parasporten er på den samme scenen og i den samme løypa. Vi er alle skiløpere, sier Oksana Masters til NRK.

Publisert av: Anders Teslo

Mann dømt for overgrep mot kvinne med Downs syndrom

I Tromsø har en 32 år gammel mann blitt dømt til tre års fengsel for å ha utsatt en kvinne med Downs syndrom for seksuelle overgrep. Mannen erklærte seg ikke skyldig i retten, og har nå anket dommen.

Overgrepene skjedde sommeren 2018, og i etterkant av hendelsene fortalte kvinnen om overgrepene til en nær venn. Ifølge kvinnen holdt mannen henne fast mens han utsatte henne for overgrep, og at hun «ikke klarte å gjøre motstand eller å si nei.» Hun har i etterkant sagt at hun er redd for å treffe på mannen igjen, og at hun har vært plaget med brekninger, kraftige smerteanfall, vekttap og at hun har vært sykmeldt.

– Dommen er i tråd med både påstand og i hovedsak de anførslene jeg hadde med hensyn til skyld og straffespørsmålet. Jeg er tilfreds med avgjørelsen i tingretten sier aktor Torstein Lindquister, som i forkant av domsavsigelsen la ned påstand om 3 års fengsel for 32-åringen. Han forteller videre at saken er spesiell: – Heldigvis er det ikke så ofte vi kommer over saker der voksne psykisk utviklingshemmede, personer med særskilte behov, utsettes for overgrep.

Mann (32) dømt til tre års fengsel for overgrep mot kvinne med Downs syndrom

En mann i Tromsø er dømt til tre års fengsel for to ganger å ha utsatt en kvinne med downs syndrom for seksuelle overgrep. Mannen i 30-årene må også betale kvinnen 100.000 kroner i erstatning. Det var sommeren 2018 hendelsene skjedde. Kvinnen fortalte etter hvert om overgrepene til en nær venn.

Publisert av: Anders Teslo

Kortnytt mandag 13. januar 2020

Under følger det noen nyheter som har dukket opp i den siste tiden.

Vil at alle trygdesaker fra og med 1994 skal undersøkes på nytt

I NAV jobber man nå med å undersøke hvor mange som har blitt feilaktig dømt på grunn av at etaten tolket EØS-regelverket feil, og så langt har man oppdaget at hele 78 personer har blitt feilaktig dømt for å ha reist ut av Norge mens de har hatt arbeidsavklaringspenger. Nå mener imidlertid advokatselskapet Elden at man må gå lenger tilbake i tid, ettersom Norge ble medlem av EØS (Det europeisk økonomiske samarbeidsområde) 1. januar 1994. – Vår konklusjon er at rettstilstanden har vært den samme i EØS siden Norge ble med i 1994. Dette følger av regler som ble vedtatt av EU allerede i 1971 og 1972. Departementet og Stortinget så på dette også i 2008, da det ble fastslått at EØS-reglene om rett til å ta med seg trygdeytelser gikk foran formuleringen i den norske loven ved motstrid, sier advokat John Christian Elden til VG. Han legger til: – NAV-saker fra 1994-2011 må også granskes og vurderes gjenåpnet, samt at det blir etterbetalt ytelser til alle som uberettiget mistet dem.

Elden slår NAV-alarm: Alle trygdesaker fra 1994 må granskes

Advokatselskapet Elden har gjort en vurdering av NAV-saken. Konklusjonen er rammende: Helt siden 1994 har trygdede i Norge kunne ta med trygd til EU-land. Et av de sentrale spørsmålene i NAV-saken er hvor langt tilbake man skal granske enkeltsaker for trygdede i Norge.

Norge slo Frankrike ut av håndball-EM for menn

Søndag kveld slo Norge Frankrike 28 – 26 under den andre gruppekampen i europamesterskapet i håndball for menn. Med dette forsvant også nasjonen med nest flest EM-titler (3) ut av EM, ettersom både Norge Portugal har 4 poeng, mens Frankrike og Bosnia-Hercegovina ikke har opptjent ett eneste poeng. – Det var en fest, en folkefest og en enorm opplevelse. Dette var virkelig stort og det var fett å være utpå der i dag. Vi har 9000 som hopper, heier og som skriker på oss. Det er en drøm å spille håndball i slike kulisser, sa Sander Sagosen til NRK da han ble intervjuet etter kampen. Sagosen scoret hele 10 (!) mål, og ble med det dagens toppscorer. Norge er med dette klar for hovedrunden som spilles i perioden 16-22. januar, men først venter den siste gruppekampen mot Portugal, som skal spilles på tirsdag.

Heltent Norge sendte Frankrike ut av EM: – En enorm opplevelse

En enorm bombe, fastslår Håvard Tvedten. NRK-eksperten snakker ikke om Norges superkamp mot Frankrike, men at den store håndballnasjonen, som har vunnet ni av de 12 siste mesterskapene, er ute av EM etter kun to spilte kamper. – Det er en gedigen overraskelse, sier Christian O’Sullivan seg enig i.

Østlandets MGP-finalister er klare

Mandag morgen ble finalistene for Østlandets MGP-delfinale offentliggjort Delfinalen går av stabelen på samme sted som Sørlandets delfinale ble avholdt, nemlig H3 Arena på Fornebu. Finalistene fra Østlandet er:

1. Tore Petterson – «The Start of Something New»

2. Anna Jæger – «How About Mars»

3. Rein Alexander – «One Last Time»

4. Kim Wigarrd & Maria Mohn – «Fool For love»

Under den første MGP-delfinalen, som ble avholdt på lørdag, var det Raylee som gikk videre, og i pausen opptrådte Sondrey, som er én av de fem direktekvaliserte finalistene. I Østlandets delfinale er det

Vil ha debatt om organisering av arbeidslivet

I en kronikk i Namdalsavisa ønsker Kåre Aalberg og Sturla Ulsund fra organisasjonen Arbeidskompetanse at det kommer en debatt om hvilken form for arbeidsinkludering som er best egnet for distriktene. Aalberg og Ulsund er henholdsvis styreleder og daglig leder i Arbeidskompetanse.

«Som daglig leder i Arbeidskompetanse, en samarbeidsorganisasjon eid av vekstbedrifter i Trøndelag, mener vi utfordringene også bør analyseres i et sentrum – periferi perspektiv,» skriver Aalberg og Ulsund i starten av artikkelen, før de fortsetter: «Hovedargumentet for dette mener vi ligger i kompetanse utfordringer og lokal kunnskap. Dette kommer vi tilbake til. Vi tar utgangspunkt i en lokalhistorisk årbok hvor der vi fant en beskrivelse av oppvekst i de harde 1930-årene. Så kom potetonna. Da fikk vi ungene hjelpe til, det ble skikkelige oppmålte stykker med nedsatte merker. Det var tungt arbeid, men du verden hvor nødvendige vi følte oss

Videre skriver de: «Å føle seg nødvendig i samfunnet er etter vår mening selve koden for å lykkes med å skape et inkluderende samfunn. I dag har de som vokser opp knapt noen mulighet til å delta i ei «potetonn» der en erfarer du verden hvor nødvendig jeg følte meg. Arbeid er i det norske samfunnet den avgjørende arenaen for å skape mestring, likeverd og selvfølelse. Arbeid er viktig for å kunne føle seg som et helt menneske. Veien mot et mer inkluderende samfunn er kompleks og mangfoldig. Å tilrettelegge for å kunne delta i arbeid og verdiskapning etter evne har vært politisk prioritert i mange tiår. Arbeidslinja har over tid blitt gitt 2 definisjoner ut fra hvilket perspektiv som blir vektlagt.

«Arbeidslinja er også argumentert utfra kost-nytte-perspektiv der alle må bidra til verdiskapning i samfunnet for å opprettholde velferdsstaten – Alle skal med, skriver Aalberg og Ulsund, og fortsetter: «I dagens politiske språk er det denne forståelsen som er blitt «Inkluderingsdugnaden». Dermed blir de som står lengst unna et ordinært arbeidsliv nedprioritert. Dette ser vi tydelig i dag i kravspesifikasjonene i NAV sine mange arbeidstiltak. Krav som i større grad måles opp mot resultatoppnåelser og effektivt tidsbruk enn deltakernes av å være nyttige og verdifulle.»

Målrettet inkluderingsdugnad i distriktene

Som daglig leder og styreleder i Arbeidskompetanse, en samarbeidsorganisasjon eid av Vekstbedrifter i Trøndelag, mener vi utfordringene også bør analyseres i et sentrum – periferi perspektiv. Hovedargumentet for dette mener vi ligger i kompetanseutfordringer og lokal kunnskap. Dette kommer vi tilbake til.

Publisert av Anders Teslo

Levert av Ascentia AS