Nyheter og aktuelt

Tirsdag 4. juni var det 30 år siden et uvisst antall demokratiforkjempere ble drept av den kinesiske hæren på den Himmelske Freds Plass i Beijing. I en kronikk i Aftenposten fredag 7. juni kritiserer redaktør Harald Stanghelle den norske regjeringens «logring» ovenfor Kina, ettersom sistnevnte er et kommunistisk diktatur.

Stanghelle mener at regjeringen er tause når det kommer til å kritisere den kinesiske regjeringen, og viser til en liste over kinesiske menneskerettighetsbrudd som er utarbeidet av Amnesty International. I listen, som kan være mye lenger enn det som står nedenfor, står det:

«Kina undertrykker systematisk den store uiguriske minoriteten*. Internering og omskoleringsleire er igjen blitt høyaktuell kinesisk mote. Jakten på advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen er trappet opp. Det samme er forfølgelsen av mennesker som utøver sin religion utenom de statskontrollerte trossamfunnene.» Og til slutt: «Internasjonalt brukes den enorme kinesiske makten til å undergrave menneskerettigheter».

Stanghelle skriver videre at det mest alvorlige er den kinesiske regjeringens benyttelse av sky-teknologi og kunstig intelligens. «Vi mer enn aner noe som raskt kan utvikle seg til å bli et totalitært overvåkningshelvete.» skriver han, og viser til den uigursk-amerikanske advokaten Nury Turkel, som under hans besøk på Oslo Freedom Forum sa følgende til Dagens Næringsliv: «Hvis dere ikke bekjemper dette nå, vil det ramme dere også.»

*Uigurene er en turkotararisk/tyrkisk folkegruppe, som hovedsakelig holder til i det nordvestre Kina. Mange av uigurene anser seg som muslimer, og er, på grunn av økende undertrykking, i opposisjon til den kinesiske regjeringen.

Les hele kronikken: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Jop4X8/Kinas-farlige-takk-til-Norge–Harald-Stanghelle

Publisert av: Anders Teslo

Men ikke nå lenger. Før diskriminerte forsvaret funksjonshemmet ungdom ved å utestenge de med ADHD, mente likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Nå har Diskrimineringsnemnda gitt henne medhold.

Forsvaret endret reglene som automatisk utelukket ungdommer med ADHD, og åpner nå for individuell helsevurdering av søkere. Dersom du før ville inn i førstegangstjeneste og samtidig svarte ja på spørsmålet om du har en ADHD-diagnose, ble du automatisk avskåret fra å gå videre i søkeprosessen. Etter at Likestillings- og diskrimineringsombudet tidligere i år klagde på praksisen, har Forsvaret endret reglene. – Vi er ulike og kan ikke ha det slik at alle med samme diagnose blir skåret over en kam, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til NTB. Ombudet fikk flere henvendelser fra personer med ADHD-diagnose som ønsker å avtjene førstegangstjeneste, men som har fått avslag etter å ha fylt ut egenerklæringen. – Slik praksis mener vi er i strid med loven og forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Derfor valgte vi å klage Forsvarsdepartementet inn til Diskrimineringsnemnda, sier Bjurstrøm. I klagen skriver ombudet at Forsvaret ikke tok hensyn til at dette er en diagnose med store forskjeller når det kommer til symptomer og betydning for funksjonsnivå. – Forsvaret skal rekruttere de beste, og det skal bli lettere å be om individuell vurdering. Det er flott, for vi trenger motiverte ungdommer inn til tjeneste, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Saken er hentet fra Handikapnytt.

Diskrimineringsnemnda: Forsvaret må åpne for å ta inn ungdom med ADHD

(NTB:) Forsvaret endret reglene som automatisk utelukket ungdommer med ADHD, og åpner nå for individuell helsevurdering av søkere. Dersom du før ville inn i førstegangstjeneste og samtidig svarte ja på spørsmålet om du har en ADHD-diagnose, ble du automatisk avskåret fra å gå videre i søkeprosessen.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 31. mai 2019

Klimaaktivisten Greta Thunberg (16) har i de siste månedene skapt oppmerksomhet med hennes – og mange andre ungdommers – kamp mot forurensning, og tirsdag var Thunberg gjest på R20 Austrian World Summit i Wien, som er en kongress hvor forskere og politikere fra mange land møtes for å finne en løsning på klimatrusselen. I tillegg til Greta Thunberg, var også FNs generalsekretær, Antonio Guterres, en av gjestene

R20-kongressen ble etablert av filmskuespiller og forhenværende guvernør i California, Arnold Schwarzenegger, som i fjor høst la ut følgende melding på Twitter: «Jeg elsker å se noen som ikke bare klager, uten å faktisk gjøre noe med det. Du inspirerer meg. Fortsett på skolen, eg vil gjerne invitere deg til Wien og R20, så du kan inspirere enda flere».

I talen fortalte Thunberg at vi ikke må la bruk av elbil og solenergi-utbygging bli en sovepute, og videre sa hun dette: «Vi unge har våknet opp nå, og vi lover at vi ikke vil la dere slippe unna. Klimaendringene er den største krisen menneskene noen gang er blitt konfrontert med. Dette er ikke noe du kan «like» på Facebook.» Schwarzenegger bad på sin side om at de internasjonale lederne må slutte å lyve når de snakker om klimaendringene, og oppfordret dem til å investere i grønn, ren energi.

Les hele saken: https://www.nrk.no/urix/schwarzenegger-om-greta-16_-_-du-inspirerer-meg-1.14567766

Publisert av: Anders Teslo

I åtte måneder har foreldrene kjempet for at Erle (4) skal få brukerstyrt assistanse hjemme i stedet for institusjon. Nå har de fått gjennomslag hos kommunen, skriver Handikappnytt.

Erle  (4), som lever med det svært sjeldne Pallister Killian-syndromet og trenger mye assistanse i hverdagen og hennes foreldre er svært glade etter at de fikk innvilget personlig assistanse. Hvis hun ikke hadde fått assistent hjemme hadde Erle måttet flytte hjemmefra. Foreldrene bygde huset spesielt for å gi rom for assistenter, men i åtte måneder har Alta kommune sagt nei til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fordi de mener at Erle trenger helsehjelp på grunn av epilepsi. Men nå har Erles mor, Sara Marie Guttormsen endelig fått bekreftelsen som hun har ventet på: Erle får hele sitt tjenestebehov i form av BPA. Dermed kan hun bo hjemme, og slipper å pendle mellom familien og avlastningsboligen. Da Handikapnytt snakket med Sara Marie Guttormsen onsdag ettermiddag, hadde hun fått telefon om at et positivt skriftlig vedtak er fattet og underveis i posten. 

Altaposten, NRK og Handikapnytt har alle omtalt familiens sak og kampen foreldrene har kjempet for at Erle skal kunne bo hjemme. Gladmeldingen fra kommunen kom dagen etter at Handikapnytt skrev om familien. – Vi kjenner glede, men det er med en bismak. For jeg tror ikke saken ville fått samme utfall uten dekningen i media. Det baserer jeg på de holdningene vi har møtt i kommunen underveis, sier Sara Marie Guttormsen til Handikapnytt. Hun minner om at det er en belastning å skulle «utlevere» hele livet sitt i mediene og skulle gjerne vært det foruten. Men samtidig er hun glad for å ha fått mye støtte fra mange. Familien ser også at de ikke er alene om å stå i en evig kamp mot det såkalte hjelpeapparatet. – Andre familier opplever mye av det samme som oss: Når man får et barn med funksjonsnedsettelse, står du i en evig kamp. Du blir aldri ferdig, men må kjempe om igjen og om igjen. Folk som selv ikke har opplevd dette, har noen ganger vanskelig for å tro at det kan være sant, sier Sara Marie Guttormsen til Handikapnytt.

Endelig kom gladmeldingen: Erle (4) får likevel all assistanse hjemme

Jeg er så glad. Det er helt fantastisk! En tung bør er tatt fra skuldrene våre. Nå skal Erle få et bedre liv. Gledesutbruddet kommer fra Sara Marie Guttormsen fra Alta. Hun er mamma til Erle (4), som lever med det svært sjeldne Pallister Killian-syndromet og trenger mye assistanse i hverdagen..

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 31.  mai 2019

Gründerteamet fra NTNU har utviklet et helt nytt aktivitetshjelpemiddel som gir deg både fart og kontroll når du pigger på barmark.– Til nå har håndsykkel eller pigging i rullestol vært alternativene for mange. Nå introduserer vi en helt ny aktivitet, en ny måte å bevege seg på, forteller Nicoline Bergh til Handikapnytt

Til nå har langrennspiggere satt rulleski under en vanlig skikjelke. Det er ingen god løsning. Ikke går det an å svinge, og ikke har du ordentlige bremser, forklarer Bendik Fon, som sammen med medstudentene André Haig Johnsen og Mathias Thorkildsen Berg skulle løse problemet.  De tre maskiningeniørstudentene gikk i kompaniskap med Nicoline Bergh og Solveig Christiansen fra NTNUs entreprenørskole. Den opprinnelige studentoppgaven med å lage «rulleski for langrennspiggere» i eliteklassen ble for smal og trang. Nå er «Spike» et ferdig, godkjent aktivitetshjelpemiddel som sikter seg inn på et langt bredere mosjonistmarked. De fem gründerne har nå grunnlagt selskapet Exero Technologies, som skal utvikle og markedsføre aktivitetshjelpemidler. De begynner med Spike. – Vi begynte med å tenke toppidrett. Nå tenker vi bredde, sier Nicoline Bergh.  Spike er fortsatt en «skikjelke med hjul», men løsningen er langt mer raffinert og gjennomtenkt. Styringsmekanismen på Spike gjør det mulig å svinge ved å legge seg over til siden i svingene. Dette bidrar til styring, samtidig som man skaper framdrift. Og skikkelige bremser gir deg både kontroll og sikkerhet. Store hjul og støtdempere gjør den også terrengvennlig.

Med Spike er det mulig å forflytte seg i hastigheter på rundt 20 kilometer i timen på flatmark om du har teknikken og kondisjonen inne. Et eksemplar av hjelpemiddelet ble brukt under Wings for Life-løpet i Stavanger og tilbakela 25 kilometer med en snittfart på 15 kilometer i timen. Siden Spike er et hjelpemiddel, har det vært nødvendig med omfattende dokumentasjon og testing for å få det ut på markedet, og ikke minst: gjøre det tilgjengelig gjennom Nav-systemet. Både Nav hjelpemiddelsentral Trøndelag og Beitostølen Helsesportsenter har vært involvert i utviklingen underveis. Et hundretall personer i målgruppen har så langt prøvd løsningen og gitt sine tilbakemeldinger. Nå er CE-godkjenning på plass, og du kan søke om Spike som aktivitetshjelpemiddel gjennom hjelpemiddelsentralen.

De skulle hjelpe langrennspiggere – skapte en helt ny aktivitet

Det begynte med at tre maskiningeniørstudenter ved NTNU i Trondheim fikk en oppgave i fanget: De skulle utvikle en ny løsning for elite-langrennspiggere som trengte et bedre produkt for barmarkstrening. – Til nå har langrennspiggere satt rulleski under en vanlig skikjelke. Det er ingen god løsning.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 31. mai 2019

Mandag denne uken ble Norges første jobbmesse for utviklingshemmede arrangert i Asker, og publikum kom fra fjern og nær for å se på jobbmulighetene. En av dem var Marita Knutsen (30), som kom sammen med primærkontakt Janne Frellumstad-Gustavsen.

-Jeg kan tenke meg å jobbe med biler eller dyr, sa Marita mens hun så seg rundt på messen. Og hun var ikke den eneste; 270 personer hadde i forkant meldt seg på, kunne Lise Forbes Haraldsen fra ARBA opplyse om. – Målet med messen er å gi mennesker med utviklingshemming reelle valgmuligheter når det gjelder arbeid og yrkesvei, sier Haraldsen til Budstikka, og håper at flere bedrifter og arbeidssøkere vil ta turen til messen neste år.

På messen var det stort sett bedrifter som hadde et arbeidstilbud for utviklingshemmede som var representert. Elin Ekrol, som er HR-direktør for hotellkjeden Scandic Norge, kunne fortelle at selskapet har ansatt 22 personer med utviklingshemming.

Les hele saken: https://www.budstikka.no/okonomi-og-naringsliv/nyheter/arbeidsledigheten/psykisk-utviklingshemmede-pa-jobbjakt-pa-historisk-messe/s/5-55-863234

Publisert av: Anders Teslo