Nyheter og aktuelt

Hun har vært blind siden hun ble født – må til fastlegen for å bevise det

Siden hun ble født, har 50 år gamle Kristin Berg vært blind. I et intervju med avisa VG forteller Berg at personer med funksjonshemning nærmest blir tvunget til å oppsøke fastlegen for å bevise at de har en funksjonshemning. Nå vil  Arbeiderpartiet be regjeringen om å innføre en ordning som gjør at man slipper å måtte bevise at man har en varig funksjonsnedsettelse.

– Det er altså så latterlig bruk av ressurser. Fastlegene har mer enn nok å gjøre. I tillegg blir de belastet med helt unødvendige legebesøk fra pasienter som har varig funksjonsnedsettelse, som ikke forsvinner, sier Kristin, og fortsetter: Det har skjedd meg et par ganger i løpet av et par år. Siste gang var nylig, da jeg tok et fag på Oslo Met. Jeg hadde behov for eksamen, og måtte da dokumentere behovet. Det gjorde at min fastlege måtte se meg for å se at jeg ikke kan se. Det måtte vi gjennom til tross for at han har vært min fastlege de siste 23 årene og veldig godt vet at jeg har vært blind siden jeg ble født.

Selv om hun er blind, er Kristin i full jobb. – Jeg har jobbet i Norges Handikapforbund i mange år, men begynte for meg selv i fjor som familieterapeut. Jeg lever et godt liv og har det kjempebra, men dette har irritert meg så lenge, at jeg bare måtte si ifra, sier Kristin. Hun får støtte fra Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. – Det er en totalt unødvendig ressursbruk, både for fastlegen og de som må undersøkes. Vi er glad for at Kristin tok kontakt med oss og tok opp denne meningsløsheten. Jeg vil kalle det molbo-politikk. Ap vil derfor i forbindelse med statsbudsjett-behandlingen be regjeringen lage en godkjenningsordning. – Et helsepass? spør VG. Ja, en ordning hvor de som er blinde eller har en annen varig funksjonsnedsettelse, får et dokument som bekrefter dette en gang for alle. Dette kortet kan de vise frem når de har behov for hjelpemidler og tilpassede tiltak. Det gjør at de slipper å belaste sin fastlege med slike helt unødige legebesøk. Det er en vinn-vinn-situasjon som vi må få på plass, sier Tajik.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forteller at den nåværende ordningen også eksisterte under Jens Stoltenbergs regjering, hvor Tajik selv var minister.

 

Les hele saken: VG: Kristin har vært blind i 50 år: – Må bevise at jeg er blind

Publisert av Anders Teslo

 

 

 

Helseministeren møter funksjonshemmede på BPA-turne i Sør-Norge

Når Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) arrangerer BPA-seminar på Scandic Stavanger Forus i dag, har helseminister Bent Høie varslet sin ankomst. Han regner med at mange i salen både har spørsmål og erfaringer med en BPA-ordning som ikke fungerer for dem. Bakgrunnen er alle de rapportene om at ordningen ikke fungerer som det verktøyet for likestilling og samfunnsdeltakelse som regjeringen forutsatte da de  vedtok å gjøre BPA til en rettighet.

Leder i LARS Andres Nupen Hansen, sier til Handikapnytt at Bent Høie jobber iherdig og engasjert med BPA. Han er invitert for å fortelle om hva han  mener brukerstyrt personlig assistanse skal være . Men han vil nok få spørsmål om hvorfor det ikke fungerer godt nok i praksis. Hos oss blir han møtt av venner som har gode spørsmål, sier LARS-lederen. Ved flere anledninger har helseministeren gitt uttrykk for utålmodighet over at norske kommuner ikke leverer BPA som oppfyller det Stortinget har tenkt at ordningen skal være.

– Vi vil gjerne at Bent Høies budskap ikke bare når oss brukere, men at det også når fram til kommunene, som trenger å høre det. Men vår erfaring er at det dessverre er vanskelig å få de riktige personene fra kommunene i tale når det gjelder BPA, sier Anders Nupen Hansen.

Når Bent Høie møter på seminaret i Stavanger, har han nettopp fått beskjed om å utrede hvordan BPA skal kunne fungere bedre som redskap for likestilling og samfunnsdeltakelse. Dette kom på plass som i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene.

Helseministeren var i Porsgrunn i oktober og skal videre til Kristiansand 11. desember. Da blir Bent Høie (H) byttet ut med Geir Lippestad (Ap). LARS har fått støtte av Helsedirektoratet for å arrangere seminaret de har kalt Assistanse i hverdagen.

– Til neste år planlegger vi flere, og det er bestemt at vi skal ha en samling i Trondheim 13. eller 14. mars, sier Anders Nupen Hansen. Han mener det er veldig viktig å se på kommunenes rolle i den kommende utredningen om hvordan BPA kan organiseres bedre. Praksisen er så utrolig forskjellig fra kommune til kommune. Vi lever i et samfunn der veldig mye standardiseres, men når det gjelder BPA er det tilfeldig og personavhengig. Hva slags BPA du får avhenger i stor grad av hvilken kommune du bor i sier han.

Mange medlemmer i LARS har en BPA-ordning i dag. Men det er også mange som ønsker seg det, men likevel lar være å søke fordi prosedyrene er så innfløkte. Og ofte er det slik at kommunene som skal behandle søknadene, selv ikke kjenner regelverket godt nok, sier Anders Nupen Hansen. Han forklarer at mange synes det er krevende å skulle beregne hvor mange timer BPA de har behov for. Det er vanskelig å skulle ta høyde for alle hverdagens behov når man – som de fleste – har en grunnholdning om at man helst vi klare seg mest mulig selv.

– Og kanskje vegrer vi oss for å få fremmede personer inn i livet for å hjelpe med de daglige rutinene Generalsekretæren i Handikapforbundet, Sunniva Ørstavik, fylkesmannen i Rogaland kommer.

Les hele saken:

Helseminister Bent Høie i løvens hule for å snakke om BPA

Helseministeren har nemlig varslet sin ankomst når Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) arrangerer BPA-seminar på Scandic Stavanger Forus Stavanger mandag 26. november. – Vi inviterte helseministeren for at han skal fortelle om hva han mener brukerstyrt personlig assistanse skal være, sier leder i LARS, Andres Nupen Hansen.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

 

Emneord: , , , , , , ,

Det er mulig å få flere funksjonshemmede i arbeid i følge SSB

De siste 20 årene har Norske politikere hatt som ambisjon å få flere med funksjonshemming eller nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Likevel ønsker 85 000 funksjonshemmede å komme ut i arbeidslivet. Til tross for at det har vært et av tre tydelige mål i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som partene i arbeidslivet har forpliktet seg å jobbe mot, har sysselsettingen blant funksjonshemmede stått på stedet hvil.

Til tross for alle politikeres ønske om å øke antallet funksjonshemmede i arbeid står det på stedet hvil, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i arbeids- og sosialkomitéen, Lise Christoffersen til Avisenes Nyhetsbyrå. Men å få flere med funksjonsnedsettelser inn i jobb er ingen umulig oppgave. I en analyse mener  Statistisk sentralbyrå  (SSB) at det bør være mulig å få flere med nedsatt funksjonsevne  inn i arbeidslivet. Et av  tiltakene SSB peker på er å sette flere på statlige sysselsettingstiltak, slik man blant annet har gjort i Sverige.

– Med tilsvarende mange på denne typen tiltak i Norge ville antallet sysselsatte for funksjonshemmede ha økt med rundt 6 prosentpoeng, ifølge rapporten . Rapporten fra SSB viser også at det er en klar sammenheng mellom folk med funksjonsnedsettelses utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet. Jo bedre utdanning du har, jo større sannsynlighet er det for at du er i arbeid. Nå ønsker Arbeiderpartiet å bruke penger til å sikre flere tiltak som kan få flere funksjonshemmede inn i jobb. De ønsker også å rydde opp i lovverket for å gjøre det enklere og billigere for arbeidsgivere å ansette folk med nedsatt arbeidsevne.

Nav kan gi en tilretteleggingsgaranti som arbeidsgivere kan søke om. Men den er godt pakket inn, og det er nesten ingen som kjenner til den. Den fungerer sånn at du må ha en arbeidskontrakt i hånda før du kan søke Nav om å få garantien. Det burde ikke være nødvendig. Når du er ferdig avklart for arbeid hos NAV, bør du få garantien med en gang, slik at du kan vise til den når du søker om jobb, sier Christoffersen. I sitt alternative statsbudsjett som ble lagt fram forrige tirsdag foreslår også Arbeiderpartiet (Ap) å opprette 2000 ekstra tiltaksplasser og 150 millioner til samhandling, utdanning og helsehjelp gjennom NAV.

– Vi har også en stor kompetansereform i arbeidslivet som gjelder alle, også de med nedsatt funksjonsevne. Veldig mange av dem har kompetanse og restarbeidsevne. Det er rett og slett sløsing for samfunnet å ikke benytte seg av dem i arbeidslivet.

SSB: Det er mulig å få flere funksjonshemmede i arbeid

85.000 funksjonshemmede ønsker å jobbe. Nå vil Ap rydde opp i lovverket for å få flest mulig inn i arbeidslivet.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Store økonomiske forskjeller mellom TT-ordningen og fylker som ikke er med

Av Norges 18 fylker, er 8 med i den såkalte TT-ordningen: Aust-Agder, Finnmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Troms, Trøndelag, Vestfold og Østfold. TT-ordningen ble opprettet i 2016 for å bedre reisetilbudet for funksjonshemmede og blinde, men forskjellen mellom ordningen og de 10 fylkene som ikke er med er stor.

Dersom du bor i ett av TT-fylkene kan du regne med å få over 30 000 kr. i støtte, men dersom du bor i Akershus eller Hordaland kan du bare regne med å få hhv. 7 000 og 7 500 kr. i støtte. I de to sistnevnte fylkene er det fylkeskommunen som finansierer reisetilbudet, mens TT-ordningen blir finansiert av staten, noe som gjør at innbyggerne som bor i fylkene har bedre råd til å reise. – Dette er blitt ei kjempeflott ordning som gjer kvardagen min mykje betre, sier Alfred Brusegard, som bor i Sogn og Fjordane. Brusegard, som er blind, får hvert år 48 000 kr fra staten som han kan bruke til å reise. – Eg kjem meg meir ut, eg kan besøke andre og eg kan delta på møteverksemd, sier Brusegard.

En som ikke får kommet seg ut på tur, er Jostein Bakkåker Fosse fra Bø i Telemark. Riktignok går han til jobben hver dag, men dersom han vil dra på en lengre reise trenger han hjelp. Som følge av at fylket hans ikke er med i TT-ordningen, får han kun utbetalt 4 000 kr fra fylkeskommunen. – Eg føler meg lite sjølvstendig når eg må be familie eller venner om å kjøyre meg. Eg set stor pris på det, men det er ikkje ålreit å ikkje kunne gjera noko attende. Eg føler eg står i ei takknemmelighetsgjeld.

Høyres Helge Orten, som sitter i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite, sier at det er fylkeskommunene som håndterer TT-ordningen, og det er dette som gjør at forskjellene er såpass store som de er. – Den utvida ordning har vore ei prøveordning, og vi utviklar stadig ordninga slik at ny fylka får bli med. Det er på tide at vi får en større diskusjon om kor vidt dette bør bli en ordning for heile landet, sier han til NRK. På spørsmål om han forstår at brukerne ser på ordningen som urettferdig, svarer han: – Ja. Men det er ein konsekvens av at det er eit fylkeskommunalt ansvar.

Les hele saken: https://www.nrk.no/telemark/store-skilnadar-i-transportordning-for-blinde-1.14306348

Publisert av: Anders Teslo

Åpen dag på Lunden skole kommende tirsdag

Nordøst for Hamar ligger Lunden skole, som har en egen avdeling for barn med utviklingshemming. For å vise frem tilbudet på avdelingen, har man besluttet å ha en åpen dag for foreldre og fagfolk tirsdag 27. november.

«Alle hører tell» er slagordet til Lunden, og det kan man si med god samvittighet. Siden spesialavdelingen ble opprettet for snart 20 år siden, har antallet elever på avdelingen vokst fra 4 til 12. Elevene har hver sin individuelle timeplan, noe som gjør at skolehverdagen er tilpasset etter funksjonshemningen de har. De som har lettere utviklingshemminger, kan delta i de ordinære klassene, med god hjelp fra assistenter fra spesialavdelingen. Andre elever har egen opplæring, enten i egne rom på skolen, eller i spesialavdelingen. Barn som har de tyngste utfordringene, får egen hjelp på avdelingen.

Selv om skolens elever er delt inn på overnevnte måte, er tanken bak at man kan være venner, på tvers av hva som skiller.

– Vi legger stor vekt på tilhørighet og vennskap, og vi ser daglig at barna her har stor glede av hverandre, sier Bente Voldhaug, som jobber som avdelingsleder. I de siste årene har spesialavdelingen satset sterkere på undervisning, og de har også egne grupper i lesing, praktiske matte, sansemotorikk, musikk og dans. – Alle foreldre vil det beste for barna sine, og noen foreldre velger kanskje å la barna begynne på vanlig skole selv om de har en diagnose. Men etter hvert som barna blir eldre, tempoet blir større og kravene øker, så kan gapet til de andre barna bli større, både faglig og ikke mist sosialt. Da er det fullt mulig å prøve spes.ped.-avdelingen i stedet, sier Voldhaug.

Les hele saken: https://www.h-a.no/nyhet/hamar/vil-vise-fram-det-gode-tilbudet-paa-lunden

Publisert av Anders Teslo

 

 

Rullestolbrukeres sikkerhet under tunnelbrann

Bussfører Svein Terje Brekke frykter situasjonen for evakuering fra buss av rullestolbrukere i tunell under brann. Samferdselsminister Jon Georg Dale har ikke en løsning å tilby. Det var ingen som tenkte sikkerhet da reglene ble innført, mener Svein Terje Brekke. I tunnelene arbeider samferdselsministeren for å øke sikkerheten, men han har ikke noe tiltak på lur for å redde rullestolbrukere i en krise. Det er de som ikke kan gå  ut av rullestolen, som vi må bruke heisen til, som er panikken til oss sjåførene.

Bakke kjører Haukeliekspressen fra Haugesund til Åmot og kjører til sammen 58 kilometer i tunell. Nå advarer han mot konsekvensene hvis det skulle skje en ulykke. Det har han gjort i et brev til Samferdselsdepartementet, også. Da skjedde det ikke annet enn at han ble henvist videre til Statens vegvesen, mens vegvesenet i sin tur bare viser til regelverket.

– Bussen skal ha rullestolheis, og det har den selvsagt. Det som ingen har tenkt på, er at ved en evakuering er vi avhengige av at det er to og en halv meter klaring på innsiden av bussen – altså på høyre side i kjøreretningen, sier han. I en tunnel eller i en bratt skjæring der fjellveggen går rett opp eller ned fra veien, finnes ikke den plassen. – Der har vi rett og slett ikke mulighet til å evakuere rullestolbrukere fra bussen.

De som klarer å gå ut med hjelp, kan evakueres på linje med andre. Det er de som ikke kan gå ut av rullestolen, de som vi må bruke heisen til, som er panikken til oss sjåførene, fastslår Brekke. Aller mest frykter han en brann i en tunnel. Da snakker han av erfaring. Sommeren 2000 kjørte han vogntog i Seljestadtunnelen sør for Odda da det brøt ut brann etter en kjedekollisjon. Brannen utviklet seg så fort at han måtte bli sint og skyve en annen bilist foran seg ut av tunnelen for å unngå at hun gikk inn igjen for å hente bunaden i bilen sin. Ni ble sendt til sykehus med skader etter brannen. – Jeg så hvor fort den brannen ble eksplosjonsartet da bensintanker og dekk gikk i lufta. Ingen skal fortelle meg at du skal stå inne i en buss og ha tid til å få ut en person som ikke kan gå. Det er dét som er alvoret i dette, sier Svein Terje Brekke til Handikapnytt.

Bussjåføren overlevde tunnelbrann – frykter for rullestolbrukeres sikkerhet

Det var ingen som tenkte sikkerhet da reglene ble innført, mener Svein Terje Brekke. Han kjører Haukeliekspressen fra Haugesund til Åmot. Tur/retur betyr det 58 kilometer i tunnel. Nå advarer han mot konsekvensene hvis det skulle skje en ulykke. Det har han gjort i et brev til Samferdselsdepartementet, også.

Besøk oss

Empo AS
Teglvegen 27
1400 Ski

post@empo.no
+47 64 87 74 76

Åpningstider:

Mandag – Torsdag 08 – 15:30
Fredag 08-15:00
Lørdag/Søndag stengt