Nyheter og aktuelt

---

Slik skal Ap bli bedre på handikappolitikk Arbeiderpartiet har svart på kritikken om å svikte i funksjonshemmedes likestillingskamp med å opprette en egen ressursgruppe som skal bidra til å løfte partiets politikk på området, og samtidig sørge for at partiet selv blir mer inkluderende.

Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner

Mandag 13. januar var gruppa samlet til sitt første møte i partilokalene på Youngstorget i Oslo. Partisekretær Kjersti Stenseng var til stede.
– Ressursgruppa skal trekkes med når vi skal lage ny politikk, ikke minst når vi nå står foran prosessen med å lage stortingsvalgsprogram i 2021. Den skal også gi innspill til stortingsgruppa, både nårdet gjelder våre egne saker og det som kommer fra regjeringen, sier Stenseng til Handikapnytt. Hun peker blant annet på arbeidslivspolitikken som et felt der det er nødvendig med flere og bedre virkemidler enn i dag, for å sikre at funksjonshemmede får innpass. – Alt kan ikke være basert på dugnad, sier hun med henvisning til regjeringens «inkluderingsdugnad». I tillegg til politikkutforming skal ressursgruppa peke på og bidra til å fjerne barrierer som hindrer funksjonshemmede i å delta på en likeverdig måte i selve partiorganisasjonen. Stenseng erkjenner funksjonshemmede ikke er godt nok representert i partiet i dag. – Arbeiderpartiet er opptatt av likestilling, og vi må etterleve egne verdier. Vi må fjerne de ekskluderende barrierene og senke tersklene, slik at vi blir en mer inkluderende partiorganisasjon, sier hun. Å «senke tersklene» er ikke bare ment i overført betydning. Ressursgruppa vil reise spørsmål om alt fra utforming av møtelokaler og talerstoler, møteformer, teleslynger og så videre. 

Oslos tidligere ordfører Ann-Marit Sæbønes er leder for ressursgruppa. I juni i fjor var hun en av flere Ap-folk som gikk ut i Handikapnytt med kritikk av sitt eget partis politikk og innsats for funksjonshemmedes likestilling. Norges Handikapforbunds spesialrådgiver Lars Ødegård var også blant dem som rettet kritikken mot partiet. Også han er oppnevnt som medlem i gruppa. Partisekretær Kjersti Stenseng medgir at kritikken mot partiet er en del av bakgrunnen for at sentralstyret har nedsatt en ressursgruppe. – Vi har lyttet til noen pådrivere og erkjent at partiet ikke har vært tydelig nok, sier Kjersti Stenseng.

Slik skal Ap bli bedre på handikappolitikk

Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner. Mandag 13. januar var gruppa samlet til sitt første møte i partilokalene på Youngstorget i Oslo. Partisekretær Kjersti Stenseng var til stede.

Ja, det kan man! I hvert fall hvis du heter Kristina Berg, og har klatret i klatrevegg siden du var ung.

– I og med at eg bare har ein arm, har eg måtte vere tolmodig gjennom heile livet. Det hjelper ikkje å bli frustrert om ein ikkje får det til, sier Kristina til NRK. 26-åringen har dysmeli, en tilstand som gjør at armene og/eller beina ikke utvikler seg som de skal. I Kristinas tilfelle mangler den venstre hånden, en hånd som kunne ha vært nyttig i en idrett som krever at man har et godt grep på situasjonen. – Når eg klatrar tenkjer eg ikkje mykje på at eg bare har ein arm. Det er klatringa i seg sjølv som er interessant, sier Kristina, som var på hennes første klatretime som 12-åring.

I de siste årene har Kristina trent i klatreveggen på Sørmarka Arena i Stavanger. Her har klubben Bratte Rogalands venner laget ruter som er tilpasset para-klatrere som Kristina. Men det skulle vise seg å ikke være nok. – Ho har blitt såpass sterk at dei blir for lette. Så da går ho på ruter som er tilpassa vanlege klatrarar. Ho knuser på dei også, sier trener Kjetil Dalseth, før han legger til: – Det er sinnsjukt inspirerande. Det er aldri snakk om at ting ikkje går, det er berre rett på med ein gong.

Ute i verden har det vært arrangert VM i paraklatring siden 2011, men i her hjemme har det gått tregere for seg. Norge har nemlig ikke et konkurransemiljø for paraklatring, og Kristina tok for en tid tilbake kontakt med klatreforbundet for å høre om hun kunne delta i VM. Imidlertid gikk ikke det, ettersom det på det tidspunktet aldri hadde vært arrangert noe NM for paraklatrere. Men så, i desember 2019, ble det aller første paraklatrer-NM avholdt, der Kristina tok sølv. I mai i år reiser hun til Østerrike for å delta utenlands, og nå håper hun at VM-drømmen skal gå i oppfyllelse. – Målet mitt er egentlig å bli betre og betre. Har lyst til å konkurrere meir og siktar jo mot et VM, sier Kristina.

Publisert av: Anders Teslo

Lørdag og søndag var det en historisk sitski-sprint som fant sted i Dresden i Tyskland; for første gang var en paraidrettsgren en del av et verdenscuprenn for funksjonsfriske utøvere. Men så var det dette med avviklingen, da…

For da kvalifiseringen foregikk på lørdag, sviktet tidtakersystemet, og da semifinalene skulle settes i gang samme dag, oppsto det mer kluss. Birgit Skarstein, som uken før ledet Idrettsgallaen i tospann med Nicolay Ramm, fortalte til NRK hva som skjedde: – Vi skal jo kunne få velge bane ut fra hvor høyt vi er på startlista. Jeg hadde andre beste tid og litt høyere funksjonshemning enn hun som er nummer én, så jeg skulle valgt først. Så prøvde de å putte meg på en pissbane borte på siden, de mente det ikke hadde noe å si. Men det har jo selvfølgelig, for det er flere meter forskjell. Så jeg sa at «dette er uaktuelt å vike på kravet».

Til tross for problemene bevarte Skarstein konsentrasjonen, og gikk etter endt løp videre til finalen, som ble avholdt på søndag. Under finalen var de tekniske problemene løst, og foran fullsatte tribuner staket Skarstein seg inn til 2. plass, bak ukrainsk-amerikanske Oksana Masters. – Jeg var nærmere enn jeg trodde. Jeg er veldig fornøyd, sa Skarstein etter at løpet var over. Også Masters var storfornøyd med løpet: – Dette er fantastisk sammenlignet med våre paranordiske arrangementer, vi får aldri et publikum som dette. Det er en drøm som blir sann å se at vi blir likestilt, ved at parasporten er på den samme arenaen og i den samme løypa. Vi er alle skiløpere, sa hun.

Når vi snakker om idrett: I kveld spiller håndballgutta sin siste kamp i gruppespillet i håndball-EM. Norges siste gruppemotstander heter Portugal, og fra kl. 20.00 varmer TV3 opp med EM-studio før kampen blåses i gang ca. kl. 20.30. (Norge er allerede klar for hovedrunden)

Publisert av: Anders Teslo

I Tromsø har en 32 år gammel mann blitt dømt til tre års fengsel for å ha utsatt en kvinne med Downs syndrom for seksuelle overgrep. Mannen erklærte seg ikke skyldig i retten, og har nå anket dommen.

Overgrepene skjedde sommeren 2018, og i etterkant av hendelsene fortalte kvinnen om overgrepene til en nær venn. Ifølge kvinnen holdt mannen henne fast mens han utsatte henne for overgrep, og at hun «ikke klarte å gjøre motstand eller å si nei.» Hun har i etterkant sagt at hun er redd for å treffe på mannen igjen, og at hun har vært plaget med brekninger, kraftige smerteanfall, vekttap og at hun har vært sykmeldt.

– Dommen er i tråd med både påstand og i hovedsak de anførslene jeg hadde med hensyn til skyld og straffespørsmålet. Jeg er tilfreds med avgjørelsen i tingretten sier aktor Torstein Lindquister, som i forkant av domsavsigelsen la ned påstand om 3 års fengsel for 32-åringen. Han forteller videre at saken er spesiell: – Heldigvis er det ikke så ofte vi kommer over saker der voksne psykisk utviklingshemmede, personer med særskilte behov, utsettes for overgrep.

Publisert av: Anders Teslo