Nyheter og aktuelt

---

Den newzealandske butikkjeden Countdown har innført et tiltak for kunder med autisme, nemlig en såkalt «stilletime».

«Stilletimen» foregår hver onsdag ettermiddag. Når timen inntreffer, dempes belysningen, musikken skrus av, og det blir ikke gitt noen informasjon over høyttaleranlegget. I tillegg blir det ikke satt opp varer i hyllene. Det finnes mange former for autisme, men et fellestrekk er at de som har autisme er sensitive for å ha mange mennesker rundt seg, samt lyd og lys.

Ideen om å ha en stilletime kom fra en ansatt i butikkjeden, som har et barn med autismespekterforstyrrelse. Senere ble tiltaket en realitet, og med støtte fra organisasjonen Autism New Zealand har tiltaket allerede vært utprøvd i en rekke av butikkene i år. Dane Dougan, som er leder for Autism New Zealand, sier til The Guardian at det kan være vanskelig for andre forstå hvor vanskelig hverdagen kan være for folk med autisme, og at han er glad for at butikkjeden tar hensyn til folk med autisme.

Les hele saken:

Saken ble opprinnelig publisert av The Guardian i september:

Publisert av: Anders Teslo

Ved Fyllingsdalen sykehjem har Beathe Hedegård-Friis fått tilrettelagte oppgave i trygge rammer. Nå håper forsker at flere kommuner følger etter. I Norge står åtte av ti utenfor utenfor arbeidslivet.

Beathe har vært ansatt på Fyllingsdalen sykehjem siden november 2017. Jobben fikk hun gjennom prosjektet «Helt med», et tilbud for å inkludere mennesker med utviklingshemning i det ordinære arbeidslivet. -Det er vanligvis tidkrevende å få kommunale virksomheter til å bli med å skape arbeidsplasser for utviklingshemmede, men vi er innstilt på å bruke den tiden og innsatsen som må til, sier daglig leder Jarle Eknes i Helt med. Fyllingsdalen sykehjem var ikke vonde å be. De tok selv kontakt med «Helt med» og ønsket et samarbeid. -De har vist vei og nå følger sykehjem og andre kommunale arbeidsplasser andre steder i landet i deres fotspor, sier Eknes til Fri Fagbevegelse.no.  

Det var hjelpepleier Trine Nilsen som spurte ledelsen på sykehjemmet om de ikke kunne bli med i Helt med-prosjektet. Det sa de ja til. I dag er Nilsen en av Beathes to faddere. – Det er helt perfekt med en stuevakt her. En som er til stede sammen med pasientene i den travle hverdagen. Men det er ikke alle som kan jobbe her. De må være selvstendige og fleksible, sier Nilsen. -Beathe har den roen som trengs på kjøkkenet og gir beskjed hvis noen må på do eller glemmer å ta tablettene sine. Tidligere jobbet Beathe på kjøkkenet i en barnehage. Det lå for seg selv og hun var ikke en del av gjengen. Da hun fikk høre at hun skulle jobbe på kjøkkenet på Fyllingsdalen sykehjem også, ble hun ikke glad. – Men her er kjøkkenet hjertet i avdelingen og et sted hvor alle oppholder seg store deler av dagen. Her er alle involvert slik at Beathe skal ha det bra, sier avdelingsleder Hanne Gillesvik Jakobsen.

  Hun rydder og ordner på kjøkkenet. I tillegg henter hun posten. – Siden alle spiser lunsj sammen, blir Beathe kjent med alle. Hun er en person som bruker tid på å bli trygg i rollen og på oppgavene sine. Nå tør hun mer enn vi hadde håpet og trodd, sier Jakobsen. Utviklingshemmede har rett til arbeid som andre, sier Thomas Owren som er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet og holder på med en doktorgrad om hvordan det ordinære arbeidslivet kan bli mer inkluderende. Doktorgradsarbeidet har særlig fokus på personer med utviklingshemming. Folk med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med alle andre. Det slås fast i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og i likestillings- og diskrimineringsloven. – Utviklingshemmede møtes med lave forventninger både i barnehagen og på skolen. Når de når den alderen der andre velger yrkesvei, blir de uførepensjonert. Det er en skam, for svært mange både kan og vil noe annet, sier Thomas Owren. I dag er personer med utviklingshemming nærmest utestengt fra det ordinære arbeids­livet. Åtte av ti utviklingshemmede er uten jobb, ifølge en rapport fra NTNU. – 85 prosent av utviklingshem­mede har en utviklingshemming i lett grad. Med tilpassede oppgaver og litt ekstra oppfølging kunne de jobbet i ordinære bedrifter. Ifølge Owren viser internasjonal forskning at utviklingshemmede kan være stabile og lojale medarbeidere som tilfører noe positivt til arbeids­miljøet.

Det sosiale samholdet bedres og det er påvist lavere sykefravær. Owren sier at det selvfølgelig finnes utfordringer ved å ha ansatte med redusert kognitiv funksjon. For eksempel vil kanskje ikke alle pårørende forstå at de får litt andre svar enn forventet eller kanskje ikke får svar i det hele tatt.  Nettopp utfordringer med pårørende har også Beathe opplevd på sykehjemmet. Det oppsto noen situasjoner i starten hvor hun ikke kunne svare på spørsmål. Derfor har Beathe sammen med fadderne sine og avdelingslederen laget et navneskilt med tittelen medhjelper. Hun henter en av de ansatte hvis det kommer spørsmål. Beathe har blitt trygg i rollen og tar kontakt med alle. Pasientene tar hun på strak arm og hun er ikke sjenert lenger. – Jeg har med personal og pasienter å gjøre og tenker at nå må jeg bare bli. Jeg steller pasientene og blir glad i dem, forteller Beathe. – Hun passer på oss også. Når det nærmer seg lunsj, er hun opptatt av at vi skal få i oss mat. Blir lunsjen for lang, ser hun på klokken, sier avdelingsleder Hanne Gillesvik Jakobsen. 

Saken er hentet fra frifagbevegelsen.no

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 9. oktober 2019

Mandag 7. oktober etterlyste Norges Handikapforbunds nestleder, Magnhild Sørbotten, pengene som staten sparer på å kutte en tredel av ytelsen til unge under 25 år som går på arbeidsavklaringspenger (AAP). 119 millioner kroner skal isteden gå til «forsterket oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger i Nav» – det samme beløpet som kuttes i ytelsen.

Kun 130 000 skal de utviklingshemmede kunne leve av i løpet av et år.  Regjeringen varslet at de 119 millioner kronene som regjeringen sparer på kuttet, skal gå til å hjelpe de samme ungdommene ut i arbeid eller utdanning. – Men vi klarer ikke å finne 119 millioner kroner til å få ungdom å AAP inn i arbeid eller utdanning. Så hvor er disse pengene som regjeringen lovet? Spurte Sørbotten på Handikapnytt.no i går. Spørsmålet er også reist i en Facebook-kampanje fra Norges Handikapforbund. Nå viser det seg at pengene er gjort rede for og beskrevet i budsjettframlegget fra Arbeids- og sosialdepartementet. På side 16 i dokumentet står følgende: «Ettersom tett og god oppfølging er viktig for å bedre denne gruppens muligheter til arbeid eller utdanning, foreslår regjeringen å benytte et beløp tilsvarende innsparingen i 2020 på forsterket oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås derfor økt med 119 mill. kroner.» Det var Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde som påpekte overfor Handikapnytt og Norges Handikapforbund hvor pengene er omtalt i budsjettet.

 Magnhild Sørbotten innrømmer at det gikk fort da hun på vegne av Norges Handikapforbund skulle kommentere statsbudsjettet som ble lagt fram samme dag. Hun sier til Handikapnytt at dette var min aller første kommentar til budsjettet. -Jeg tok forbehold om at jeg ikke hadde fått gått dypt inn i materien. Og i går kunne heller ikke representanter for regjeringspartiene svare på hva pengene fra besparelsen skal brukes til, sier Sørbotten. Hun påpeker at det også er helt nødvendig at pengene øremerkes og at det blir gjort helt tydelig hvilke konkrete tiltak de skal gå til. – Hvis de bare inngår i den store potten i Nav, som driftsmidler, er jeg redd for at de blir brukt der det brenner mest. Finansiere sin egen oppfølging. Sørbotten fastholder også hovedpoenget i kritikken fra Handikapforbundet: at ungdom på arbeidsavklaringspenger skal finansiere sin egen oppfølging gjennom kutt i en allerede fra før svært beskjeden ytelse. – Det blir litt som om man skulle finansiert satsingen på sykehjemskjøkken ved å kutte i pensjonene til de eldste, sier Sørbotten.

Saken er hentet fra:

https://www.handikapnytt.no/her-er-pengene-som-handikapforbundet-savnet/

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 9. oktober 2019

I en uttalelse på Norges Handikapforbunds nettsider kritiserer forbundet regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. 3. oktober skrev forbundet i at de håpet at neste års statsbudsjett ville ta mer hensyn til funksjonshemmedes menneskerettigheter, men etter at Siv Jensen hadde lagt frem budsjettet for Stortinget mandag formiddag, var stemningen, for å si det mildt, laber.

«Vi påpekte at regjeringen må satse på en skole for alle», skriver forbundet innledningsvis, før de fortsetter: «Regjeringen har lansert en plan for å gjøre norske skoler universelt utformet innen 2030, men penger til å sette tiltakene ut i livet har latt vente på seg. Heller ikke i neste års statsbudsjett finner vi en satsning her – veikartet, som planen heter, nevnes ikke med ett ord. Gratis SFO for funksjonshemmede er bra i seg selv, men bidrar ikke til å inkludere alle barn i det viktige fellesskapet som nærskolene er.»

Videre skriver forbundet: «Vi sa fra om behovet for å satse på å bygge ned barrierer for deltakelse. Her ser vi at det bevilges småbeløp til funksjonsassistanse for dem som trenger det og VTA-plasser for utviklingshemmede, noe som er bra i seg selv, men det drukner i de dårlige signalene dette statsbudsjettet gir. Vi understreket nødvendigheten av å satse på universell utforming i bygg, uteområder i bygg, uteområder og transport. Vi finner beskjedne bevilgninger til transport, holdeplasser og knutepunkter, mens regjeringens handlingsplan for universell utforming, som vi forventet å se tegn til, ikke omtales i det hele tatt. Dette budsjettet gir ingen signaler om å gjøre Norge universelt utformet for framtiden. Det synes vi er svært skuffende.»

Les hele uttalelsen: http://www.nhf.no/arkiv/dette-betyr-statsbudsjettet-for-funksjonshemmede/2019/10/07/05061e25-a8de-47ae-b5fd-4f7b65173e28

Publisert av: Anders Teslo

I de siste 2 månedene har 27 år gamle Haran Vimalachandran hatt fast jobb på McDonalds-restauranten på Alnabru, hvor han stortrives. – Uten en jobb å gå til, hadde jeg blitt deprimert, sier han til nettstedet Fontene.

Siden han ble fast ansatt, har Haran jobbet med å holde orden på varene. Her skal det til enhver tid være nok ketsjupflasker og ballonger. Han må også sørge for at søppelkassene ikke flyter over, og favorittstedet hans er et lagerrom hvor Haran jobber med å pakke sammen og knyte papp.

Harans utviklingshemming gjør at han har problemer med tall og ord, og i tillegg må han ha hjelp til å arbeide i sitt eget tempo. – Det betyr mye å ha fast jobb. Jeg mener alle som har en form for utviklingshemming bør få muligheten til å jobbe. Mange sitter bare hjemme og risikerer å bli deprimert. Jeg hadde selv blitt deprimert hvis jeg ikke hadde en jobb å gå til, sier Haran.

I dag har åtte av ti utviklingshemmede ikke noe arbeid å gå til etter at de har sluttet på skolen, noe Elisabet Askjer Nordahl synes er skremmende. Nordahl jobber i kompetansebedriften SENS, og er ansatt som jobbspesialist i HELT MED-modellen. Hun besøker Haran minst én gang i uka. – Det å gå uten jobb har stor innvirkning og du kan fort komme inn i en dårlig sirkel. HELT MED ønsker å snu denne trenden og jobber for at mennesker med kognitive utfordringer skal få muligheten til å utvikle seg og bruke sine ressurser i arbeidslivet. Da er det meningsfylt å kunne hjelpe folk i jobb til å få jobb og til å bli i en jobb de ønsker seg, sier Nordahl.

Les hele saken: https://fontene.no/nyheter/haran-27–uten-en-jobb-a-ga-til-hadde-jeg-blitt-deprimert-6.47.651356.3b51229cab

Publisert av: Anders Teslo

Både fastlegen og psykologen til Anniken Nymo mener hun bør få uføretrygd: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.

 I neste års statsbudsjett som legges fram i dag, kuttes det stort i arbeidsavklaringspengene (AAP) til dem under 25 år. Målet med de siste årenes innstramminger i ordningen har vært å få flere unge ut i jobb, ifølge arbeidsminister Anniken Haugli (H). Navnesøster Anniken Nymo fra Harstad er ung, på AAP og skulle ønske hun kunne jobbe, men det går ikke. Hun har søkt uføretrygd med støtte fra psykolog og fastlege, men Nav har sagt nei fordi deres rådgivende lege er uenig med Nymos egen lege. Nymo har gått til psykolog de siste tjue årene, vært utredet av smerteklinikk og blitt diagnostisert med alvorlige psykiske lidelser og smertesykdommen fibromyalgi. -Noen ganger er det så vondt at jeg ikke kan få en klem uten å hyle av smerte, sier Nymo. I snart fire år har hun fått AAP mens Nav og helsevesenet sjekker hva som feiler henne og om hun kan jobbe. -Jeg har gått på kurs, prøvd å jobbe, via Nav og på egenhånd, men til slutt sa det totalt stopp psykisk og fysisk, sier Nymo til Klassekampen.no 

Verken fastlegen eller psykologen, som kjenner Nymo godt, mener hun kan jobbe slik situasjonen er nå, og i januar søkte Nymo om å få uføretrygd. Det får hun ikke. Navs rådgivende lege mener hun først må oppsøke hjelp for å gå ned i vekt, da dette «vil ha store konsekvenser for helseplagene». Legen anbefaler også et opphold på en rehabiliteringsinstitusjon, med mål om å få Nymo tilbake i jobb.- Saksbehandleren og den rådgivende legen i Nav har aldri møtt meg eller fastlegen min, men likevel er det de som i praksis avgjør saken min, sier Nymo. Det er nemlig ikke de lokale Nav-kontorene, men det statlige Nav Arbeid og ytelse som bestemmer om folk får uføretrygd. Nymo har tidligere søkt om plass ved Senter for sykelig overvekt i Harstad, men kom ikke inn fordi hun hadde for lav BMI. Både psykologen og fastlegen skriver til Nav at det uansett ikke vil hjelpe å sende Nymo på en rehabiliteringsinstitusjon. De psykiske plagene er for store, og oppholdet vil ikke gjøre henne i stand til å jobbe, ifølge dem. Psykologen frykter forverring, og fastlegen går så langt som å skrive til Nav at det er «uforståelig at NAV avviser søknad om uføre» for Nymo.

 Likevel opprettholder Nav avslaget fordi det er «vanskelig å se vekk fra dette (Nav-legens vurdering, journ.anm.) uansett hva psykolog eller klager selv måtte mene». – Det var hardt nok å innse at jeg kanskje aldri kan jobbe, men denne kampen gjør meg enda sjukere. Jeg vil bare leve et verdig liv, sier Nymo. I april slutter arbeidsavklaringspengene å komme. Etter regjeringens innstramminger i ordningen, er det blitt vanskeligere å få utvidet tida selv om man ikke er ferdig avklart før tida er omme. For Nymo kan det bety at hun er for sjuk til å jobbe, men ikke har rukket å overbevise Nav om at hun bør få uføretrygd. Da kan hun plutselig stå uten inntekt. -Hvis jeg mister inntekten, vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg har hørt om flere som må selge eiendelene eller dyrene sine for å få sosialhjelp. Jeg har to katter som gjør at jeg ikke er alene, og jeg er avhengig av bilen for å leve. Nav tviler ikke på at Nymo har alvorlige helseplager som påvirker mulighetene til å jobbe, og de skjønner at situasjonen er en påkjenning, ifølge Ellen Christiansen, direktør i Nav Arbeid og ytelser. «Før vi kan innvilge uføretrygd krever loven at det er helt avklart om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak kan føre fram. (…) Vår rådgivende lege mener det ikke kan utelukkes at dette (hjelp med overvekt, journ.anm) kan føre til at arbeidsevnen bedres», skriver hun i en e-post. At Nymo er ung påvirker også vedtaket. Rådgivende lege ble spurt fordi saken er kompleks. «En uttalelse fra rådgivende lege handler ikke om å overprøve fastleger eller spesialister. Men selv om spesialisten og fastlegen kjenner AN, har vår rådgivende lege all dokumentasjon tilgjengelig», skriver Christiansen. Nav har ikke tall på antall ganger Navs leger har vært uenig med fastleger eller spesialister. Nymo har klaget på avslaget, og saken er hos Nav Klageinstans.

Les nyheten i klassekampen.no

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 7.oktober 2019