Nyheter og aktuelt

---

I Trøndelag får ikke et utviklingshemmet brødrepar erstatning fra staten etter at den mannlige vergen deres tok ut 200 000 kr. fra kontoen deres. Vergen tok også ut 40 000 kr. fra tre andre personer som mannen var verge for i samme periode.

Saken startet da fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk kontoutskriftene til det utviklingshemmede brødreparet, og oppdaget at det manglet dokumentasjon på 200 000 kr. Vergen fikk beskjed om dokumentasjonsmangelen, men oppga ulike forklaringer på bruken. Så døde han brått, og banken og fylkesmannen gjennomgikk kontoutskriftene, noe som endte med at de kom frem til at vergen hadde underslått de brukerne. – Det er ingen som har lov til å begå underslag. Det er ingen som godtar dette, sier brødrenes nye verge, som ønsker å være anonym.

Ett år etter at underslaget ble oppdaget, fordelte Sør-Trøndelag tingrett de begrensede verdiene i dødsboet på de fem utviklingshemmede personene. Ettersom de sto langt nede på prioriteringslisten, endte de opp med å få utbetalt 80 000 kr – hvorav mesteparten, dvs. 70 000 kr, gikk til brødreparet. De sitter dermed igjen med et tap på 130 000 kr. – Jeg mener staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev guttenes nye verge i et brev til Statens sivilrettsforvaltning. Ved årsskiftet avslo sivilrettsforvaltningen erstatningskravet.

Les hele saken: https://www.nrk.no/trondelag/verge-stjal-penger-fra-utviklingshemmet-brodrepar-i-trondheim-1.14363152

Publisert av: Anders Teslo

17-årige Johannes Midtbø har en sjelden kromosomfeil, og opplever ofte at ukjente personer skriver stygge ting om han på sosiale medier. Derfor er det godt å komme hjem til Playstation-konsollen etter endt skoledag, for siden 2009 har Johannes’ interesse dreid seg om én ting: Gaming. Noe som har ført til at han har blitt mer sosial.

Eva Midtbø, Johannes mor, forteller om en positiv utvikling for sønnen hennes. – Det er stor forskjell også språklig, for han må kommunisere. Og han tør å snakke med folk, mye mer enn han gjorde før. Det er en stor forskjell, sier Midtbø til TV2. Hun forteller at Johannes er mer sosial nå enn før han begynte å game, og fortsetter: – Jeg hører at han sitter her og ler og har det gøy sammen med vennene sine. Det er jo veldig godt, sier hun. Johannes legger til: – Jeg snakker ikke bare norsk, jeg snakker engelsk også, sier han.

Les hele saken, hvor også Robert Steen (faren til den avdøde gameren Mads «Ibelin» Steen) og youtuber Joachim Haraldsen medvirker: https://www.tv2.no/nyheter/10382583/

Publisert av: Anders Teslo

Du kan  lære å forsere trapper., trikkeskinner, brostein og hellinger uten bruk av unødvendige anstrengelser  med god rullestolteknikk. Dette har Handikapnytts «testpanel» Hanne Eriksen (24)  og Ingrid Njerva (49) testet sammen med spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen som til daglig jobber med opplæring av pasienter ved Sunnås sykehus.

Arenaen for Hanne og Ingrid var Oslo Sentralstasjon. Granittrappene, brustener og trikkeskinner ble mer utfordrende enn det de hadde regnet med. 

– Jeg kan kjøre baklengs ned, det skal gå greit, dette har jeg gjort før, fastslår Hanne Eriksen og griper tak i rekkeverket ved de øverste trinnene på trappeavsatsen.

Spesialfysioterapeut Ole Christian er litt mer betenkt, og sier til Handikapnytt at – Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned for å si det sånn, sier han og utdyper:

– Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned for å si det sånn, sier han og utdyper:

– I denne trappen er det et solid rekkverk, og jeg vil anbefale å ha ett grep på rekkverket og ett grep på drivhjulet.

Man skal ha et sikkert grep om rekkverket og stole på seg selv. Hvis taket glipper, er man ille ute. Skal du kjøre ned trapper, mener han det tryggeste er å kunne balansere stolen og ta det med ro.  Noe av de vi lærer på kursene våre, er at rullestolbrukerne selv skal ha kontroll over sin stiuasjon og dirigere behovet for hjelp i spesielle situasjoner. Hvis situasjonen ser utfordrende ut for andre, risikerer man å få uoppfordret og uønsket assistanse fra forbipasserende. Det er viktig å lære seg hvordan man takler slike situasjoner. Det er du som skal styre hjelpen, ikke tilfeldig forbipasserende som skal avgjøre om du trenger hjelp.

Les hele saken:

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen