Nyheter og aktuelt

Daniels hjerteskjærende video får massiv støtte

Flere tusen personer har reagert og vist sin støtte etter at den 13 år gamle gutten fra Kristiansand tok et oppgjør med mobberne i en følelsesladet video som han la ut på YouTube. Blant dem både tidligere mobbe-offre, mobbere og kjendiser.

– Danaiel er en helt , sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til VG.

Søndag skrev VG om 13 år gamle Daniel som tar et oppgjør med mobberne. I en video på YouTube la han ut om alt det vonde han måtte bære etter flere år med mobbing. «Jeg tenker på vonde ting hele tiden. Man får så vondt i hjertet sitt og tror ikke man er verdt noe», sier han. Kristiansand-gutten forteller til VG at han har blitt mobbet så lenge han kan huske, blant annet for høyde og vekt.

– Jeg gjorde det for at mitt budskap skal komme ut. At barn som blir mobbet skal tørre å si ifra til en voksen de stoler på, sier Daniel til VG. Så utrolig flott gutt ❤️ nydelig både utenpå og inni! Og så utrolig tøff! Jeg heier på deg, Daniel!! Jeg ble selv mobbet hele barneskolen og litt av ungdomsskolen- skulle ønske at jeg hadde vært like tøff som deg ❤️», skriver en av VGs lesere. «Et viktig budskap fra en ung modig gutt.Alle som er foreldre må hjelpe og veilede våre barn slik at de ikke blir en mobber.Vi er deres nærmeste veiledere. Håper at du blir sett og hørt nå! Lykketil videre❤», skriver en annen i kommentarfeltet. ️

 Videoen har også gjort inntrykk på kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). I et innlegg på Facebook takker han Daniel. – Det gjør ufattelig vondt å høre Daniel om den mobbingen han har vært utsatt for gjennom så mange år. Samtidig er det veldig viktig at han forteller sin historie og jeg håper at alle merker seg budskapet om at barn og ungdom som blir mobbet skal si fra til en voksen, sier Sanner til VG. Han mener at videoen også en klar beskjed til de voksne om at det er deres ansvar at barn og ungdom føler seg trygge i barnehagen og på skolen – Daniel er en helt. Han gir barn og ungdom som blir mobbet en stemme, og forteller hvor vondt det gjør og hvilken skade det påfører. Det at han blir sittende igjen med et inntrykk om at han ikke er verdt noe – slik skal ikke barn ha det.

Det har vært mange kommentarer og mye å svare på. Mobilen har gått i ett – 200–300 ganger tenker jeg. Det er fra klassekamerater, Facebook-venner og ukjente. De skriver at jeg er modig og tøff. Jeg blir veldig glad, litt overveldet og rørt, sier Daniel da VG snakker med ham søndag kveld. Han forteller at han også har fått mange kommentarer på videoen på YouTube. – Hvordan blir det å gå på skolen mandag?, spør VG.  – Det aner jeg ikke. Vi får bare vente og se.

Kunnskapsministeren forteller at det er en liten nedgang i antall mobbeoffer fra året før.

– Mobbetallene går ned, men fortsatt er det mange som blir utsatt for det. Derfor må vi fortsette kampen. Dette er en kamp vi er nødt til å vinne, sier Sanner.

I Elevundersøkelsen kommer det frem at mesteparten av mobbingen foregår i skolegården, klasserommet og i korridoren på skolen. 16,1 prosent av elevene som oppgir at de har blitt mobbet svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

– Det er alvorlig at barn kan gå gjennom mange år i skolen uten at det blir oppdaget, eller at noen tar tak i det. Daniel er et godt forbilde for andre barn og ungdommer. Min klare beskjed til barn og ungdom er: Si ifra. Vi voksne kan gjøre noe med det. Beskjeden til alle voksne er at det ikke er lov å snu seg bort, sier kunnskapsministeren.

Saken er hentet fra VG. no

Daniel (13) får massiv støtte etter hjerteskjærende video til mobberne

Flere tusen personer har reagert og vist sin støtte etter at den 13 år gamle gutten fra Kristiansand tok et oppgjør med mobberne. – Daniel er en helt, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Søndag skrev VG om 13 år gamle Daniel som tar et oppgjør med mobberne.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Et NAV- ombud kan ivareta brukernes interesser

Sosialistisk parti (SV) mener at vi trenger et eget Nav-ombud. Skandalen i Nav har vist at det er nødvendig med et eget ombud som kan ivareta brukernes interesser i møtet med velferdsetaten. Det mener Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV.

– Vi ser at det er så mange vanskeligstilte som ikke får oppfylt rettighetene sine i systemet slik det nå er. Et Nav-ombud skal hjelpe mennesker som åpenbart ikke ivaretas. Det sier Karin Andersen til Handikapnytt. I SVs alternative statsbudsjett for 2020 er det satt av 10 millioner kroner for å opprette et Nav-ombud. SV er ikke alene om å mene at det trengs et eget ombud for arbeids- og velferdsetaten. Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet har argumentert med det samme, i kjølvannet av trygdeskandalen. Også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har tatt til orde for en slik ordning.

I Granavolden-plattformen, altså den politiske plattformen til den sittende  regjeringen som består av Høyre (H), Fremskrittspartiet Frp), Venstre (V) og Kristelig folkeparti (Krf) heter det at regjeringen vil «utrede etablering av et NAV-ombud. Et NAV- ombud skal være en del av de fylkesvise pasient- og brukerombudene».

– Etter Nav-skandalen er det ingen som ikke ser behovet for et slikt ombud, selv om dette alene ikke vil løse alle problemer, sier Karin Andersen.

Et eget ombud for Nav skal ikke erstatte ordningene for klagesaker, heller ikke Trygderetten. Men det skal ifølge SV-representanten være et sted å henvende seg for å få råd, bistand og støtte underveis i saksbehandling og eventuell klagebehandling. Andersen ser også for seg at et Nav-ombud får en viktig oppgave med å bilegge konflikter mellom etaten og enkeltmennesker.

– Et ombud vil også være en overvåker som vil avdekke og påpeke systematiske feil som begås, sier stortingsrepresentanten. Hun ser for seg at et Nav-ombud vil fungere på sitt felt slik de regionale pasient- og brukerombudene fungerer på sitt beste overfor spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Nyheten er hentet fra Handikapnytt.no

SV: – Vi trenger et eget Nav-ombud

Vi ser at det er så mange vanskeligstilte som ikke får oppfylt rettighetene sine i systemet slik det nå er. Et Nav-ombud skal hjelpe mennesker som åpenbart ikke ivaretas. Det sier Karin Andersen til Handikapnytt. I SVs alternative statsbudsjett for 2020 er det satt av 10 millioner kroner for å opprette et Nav-ombud.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

En lettere overgang fra skole til arbeidsliv

I rapporten «Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming» kommer det frem at personer med utviklingshemming faller utenfor aktive tiltak som er rettet mot det ordinære arbeidslivet. I den forbindelse har fem studenter blitt sendt til Vang kommune i Valdres for å undersøke saken.

– Det er ulikheter mellom oss. Hadde vi for eksempel bare vært sosionomer her, hadde vi ikke fått like mye diskusjon, men i stedet vært mer enige, sier Jørgen Walle Dommerby (24). Han og Vilde Rossland Jørgensen (21) studerer sosialt arbeid, og sammen med vernepleierstudentene Sander Rød (25) og Daniel Fagerdal (40), samt barnevernspedagogstudent Camilla Kobbeltvedt (22), er de på en tverrprofesjonspraksis, hvor to eller flere profesjoner samarbeider. Prosjektet som studentene er med på heter «UngJobb», og er en del av modellen «Helt Med».

Kobbeltvedt tror at det er bra at tre forskjellige profesjoner som arbeider sammen. – Sosionom, -og barnevernspedagogstudenter har ikke så mye med peroner med utviklingshemming å gjøre. Derfor lærer vi veldig mye av å være her med vernepleiere sier Kobbeltvedt, som ikke ser bort fra at hun kan jobbe med utviklingshemmede i fremtiden.

Lederen i Stiftelsen SOR, Linn L. Slette, mener at det tverrfaglige samarbeidet kan medføre at flere utviklingshemmede får mulighet til å arbeide.

– Vi må finne andre alternativer, og vi må se på andre muligheter utover VTA og dagtilbud, sier Slette, som ønsker å bruke studentenes rapport til å se på mulighetene for tverrfaglig samarbeid, og her kan det komme andre profesjoner inn i bildet enn profesjonene til studentene som er i Vang.

Les hele saken:

Disse fem studentene har valgt praksis på tvers av utdanninger. Slik skal de lette overgangen fra skole til arbeidsliv for personer med utviklingshemming

Lager og kjøkken kan ikke være de eneste mulighetene for personer med utviklingshemming, mener studentene og HELT MED, som står bak praksis på tvers i Vang kommune. hanna.skotheim@lomedia.no – Det er ulikheter mellom oss.

Publisert av: Anders Teslo

«Hvor hemma har du følt deg i løpet av uka?»

Spørsmålet ovenfor kommer til å bli stilt når Ida Hauge Dignes og Marianne Knudsen spiller inn podkasten «Hemma», som skal ta for seg likestilling og rettigheter, samt små og store hverdagslige hendelser. Første episode kan høres på fra tirsdag 3. desember, som også er FNs for funksjonshemmede.

Dignes og Knutsen er begge med i Norges Handikapforbunds Ungdom (forkortet NHFU), der Marianne er nestleder og Ida er styremedlem. Søndag var duoen på utestedet Skatten i Oslo, hvor de tilstedeværende fikk høre et utdrag fra første episode. – Vi ville ikke at det skulle være en diagnosepodkast. Vi skal kunne prate om alt fra homoterapi til valget i USA og yoga. Vi har et ønske om at det skal være folkelig podkast, også blander vi inn litt likestillings- og rettighetskamp, diskusjoner og diskriminering. Men uten at vi skal lære lytterne hvordan likestilling fungerer, sier Marianne Knutsen til Handikapnytt.

Dignes og Knutsen håper at podkasten kan bidra til at flere kan forstå hvordan det er å leve med en funksjonsnedsettelse, og at man får innsikt i kampen som kjempes mot diskriminering. – Jeg håper at vi ved å fortelle om det til de som ikke vet noe om vår kamp, kommer til å skjønne mer om hvem vi er, hva vi holder på med og hvilken kamp vi står oppe i, sier Dignes. Men det skal ikke skje ved hjelp av formanende prekener. – Jeg tror det er enklere å skjønne ting når det sies med humor. At det blir mye lettere da. Knutsen legger til: – Her har vi blanding. Vi har humor, seriøsitet, engasjement og sinne. I tillegg kommer vi til å ha med såre, personlige ting. Dette er en hverdagspodkast som skal være upolert.

Ble kalt for «jævla hemmis» – nå svarer de med podkasten «Hemma»

Hvor hemma har du følt deg i løpet av uka? Det spørsmålet kommer Ida Hauge Dignes og Marianne Knudsen til å stille hverandre hver gang en ny episode av podkasten Hemma spilles inn. Begge er engasjerte i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), der Marianne Knudsen er nestleder og Ida Hauge Dignes er styremedlem.

Publisert av: Anders Teslo

Tvang mot utviklingshemmede

Skal tvang mot utviklingshemmede være utillatelig? Tvangsbegrensningsloven legger opp til juridisk detaljstyring av personell og brukere i omsorgen for mennesker med utviklingshemming? Å bruke argumentet om at «tvang» er utillatelig, kan bli en sovepute for initiativløse ansatte i boliger og institusjoner.

(Denne kronikken er skrevet av Bjørn Einar Nielssen, radiolog ved Avdeling for bildediagnostikk ved Sykehuset Østfold)  Tilbudet til  mennesker med utviklingshemning har lenge vært i stadig endring, og HVPU- reformen i 1991 var en milepæl. Det har vært lagt stor vekt på «normalisering» av disse menneskenes liv. Ivaretaking av rettssikkerhet og vern mot overgrep har blitt veldig sentralt, noe som har banet vei for et stadig mer detaljert og kontrollerende regelverk, med lover og forskrifter som i detalj angir hva som er lov til å gjøre – og hva som må anses som ulovlig «maktbruk» og «tvang» i forhold til mennesker med sk utviklingshemning. Norsk offentlig utredning (NOU) 2019:14, med høringsfrist 16. desember i år, har arbeidstittel «Tvangsbegrensningsloven». Denne NOU-en favner virkeområdet for fire eksisterende lover; psykisk helsevern, rus, demens og psykisk utviklingshemming. Loven tar for seg alle aspekter av tvangsbegrepet, både historisk og i dagens situasjon i en rekke land. NOU-en er på over 800 sider, og det er nok få, bortsett fra forfatterne, som har lest hele dokumentet. Det primære premisset er at tvang, definert som «overvinning av motstand», er et onde som i utgangspunktet må være siste utvei, og begrenses i den grad det er mulig. Dette ser i NOU-en ut til å gjelde enhver form for tvang, fra beltelegging og isolasjon i tungpsykiatri til små grep for å løse atferdsmessige problemer eller praktiske utfordringer innen omsorg for psykisk utviklingshemming. NOU-en presiserer også at «overvinning av motstand» skal forbys i opplæringssituasjoner. Paragraf 6.6 i lovforslaget forbyr bruk av tvang i opplærings- eller treningstiltak. En avveiing som i liten grad kommer frem i denne utredningen, er hva som er riktig å overtale eller presse, altså «tvinge», en psykisk utviklingshemmet beboer til fordi det vil gagne ham eller henne på lengre sikt. Her har utrederne lagt opp til et intensivt og detaljert kontrollregime. Dette regimet har som premiss at vernepleiere og annet personell i boliger må ses på med mistillit, og at ethvert tiltak i bolig som på noen måte påvirker beboerens handlingsrom eller medfører at han/hun må gjøre ting vedkommende ikke ønsker, skal vurderes med skepsis og generelt godkjennes av jurister og andre fagfolk hos en nemnd eller av fylkesmannen. Tilliten til at ansatte har kompetanse, etisk innsikt og sunn fornuft, er liten. 

Løsninger som mange ville anse som åpenbart fornuftige og kloke, kan i denne settingen bli gjenstand for lange og kompliserte juridiske utredninger hos en instans som ikke en gang har sett mennesket saken handler om. Frykten for å forårsake et avvik i forhold til lover og forskrifter, kan medføre at personalet som jobber med mennesker med psykisk utviklingshemning velger passivitet som det sikreste alternativ; da kan man i alle fall ikke bli tatt for å ha gjort noe.

Det primære premisset er at tvang, definert som «overvinning av motstand», er et onde som i utgangspunktet må være siste utvei, og begrenses i den grad det er mulig. Dette ser i NOU-en ut til å gjelde enhver form for tvang, fra beltelegging og isolasjon i tungpsykiatri til små grep for å løse atferdsmessige problemer eller praktiske utfordringer innen omsorg for utviklingshemming. NOU-en presiserer også at «overvinning av motstand» skal forbys i opplæringssituasjoner. Paragraf 6.6 i lovforslaget forbyr bruk av tvang i opplærings- eller treningstiltak. En avveiing som i liten grad kommer frem i denne utredningen, er hva som er riktig å overtale eller presse, altså «tvinge», en utviklingshemmet beboer til fordi det vil gagne ham eller henne på lengre sikt. Her har utrederne lagt opp til et intensivt og detaljert kontrollregime. Dette regimet har som premiss at vernepleiere og annet personell i boliger må ses på med mistillit, og at ethvert tiltak i bolig som på noen måte påvirker beboerens handlingsrom eller medfører at han/hun må gjøre ting vedkommende ikke ønsker, skal vurderes med skepsis og generelt godkjennes av jurister og andre fagfolk hos en nemnd eller av fylkesmannen. Tilliten til at ansatte har kompetanse, etisk innsikt og sunn fornuft, er liten.

 Løsninger som mange ville anse som åpenbart fornuftige og kloke, kan i denne settingen bli gjenstand for lange og kompliserte juridiske utredninger hos en instans som ikke en gang har sett mennesket saken handler om. Frykten for å forårsake et avvik i forhold til lover og forskrifter, kan medføre at personalet som jobber med mennesker med  utviklingshemning velger passivitet som det sikreste alternativ; da kan man i alle fall ikke bli tatt for å ha gjort noe. Det finnes eksempler på at mennesker med utviklingshemming har gått til grunne fordi de ikke skulle «tvinges» til noe: En mulig skjebne er et liv i passivitet med cola, røyk, alkohol, potetgull og en tidlig død”.

Hele saken kan leses på dagens medisin.no

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/11/21/skal-tvang-mot-psykisk-utviklingshemmede-vare-utillatelig/

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 25. november2019

Alle barn skal ha et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud.

Feil om bruk av assistenter i spesialundervisning. Det er ikke riktig – som det ble hevdet i et innlegg på Handikapnytt.no – at det ikke skal kunne brukes assistenter i mer enn 20 prosent av spesialundervisningen, skriver statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i dette innlegget.

Vi skal ha en barnehage og skole der alle får et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud. Dette gir det beste utgangspunktet for utvikling, læring, mestring og trivsel. Alle skal ha like muligheter til å lykkes uavhengig av bakgrunn, kjønn og forutsetninger. Barn og familier som er avhengig av støtte fra flere tjenester, skal oppleve at tjenestene samarbeider godt. Derfor har regjeringen nå lagt fram en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. På Handikapnytt.no 20. november, har Nina Bakkefjord et innlegg om den nye stortingsmeldingen. 

Som Bakkefjord, er jeg også svært opptatt av at vi må ta godt vare på barna med store helseutfordringer og behov for sammensatte tjenester. I innlegget skriver Bakkefjord at regjeringen varsler at det ikke skal kunne brukes assistenter i mer enn 20 prosent av spesialundervisningen. Dette er ikke riktig. Dette var et forslag fra Stoltenberg-utvalget, som vi har valgt å ikke følge. Vi er opptatt av at de som trenger særskilt tilrettelegging, skal få hjelp av ansatte med god kompetanse. Det er bruken av assistenter uten relevant kompetanse i barnas pedagogiske tilbud jeg er opptatt av å få ned. Barn og elever kan fortsatt ha assistenter som hjelper dem i hverdagen, men det pedagogiske tilbudet skal først og fremst gis av pedagoger.

Vi mener at dagens regelverk i hovedsak er godt på dette området, men regelverket blir ikke alltid praktisert slik det skal. Derfor vil vi gjøre kravet tydeligere og stramme inn praksisen for bruk av ukvalifiserte assistenter. Dette står ikke i motsetning til andre ansatte som jobber rundt barna. Vi er opptatt av å styrke hele laget rundt barna og elevene. I mange kommuner samarbeides det godt på tvers av helse- og skolesektoren og andre sektorer. Samtidig vet vi at for mange barn og unge ikke får den hjelpen de trenger. Derfor vurderer vi lovendringer for å sikre at tjenestetilbudet er helhetlig og koordinert. Dette arbeidet er vi godt i gang med. Det må være tydelig hvem som skal koordinere tiltakene når barn trenger hjelp fra flere instanser. Det skal vi sørge for at blir godt kjent i tjenestene. Vi skal også sette i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet i kommuner og fylkeskommuner, rettet særlig mot ansatte i barnehager og skoler og PP-tjenesten. Dette gjør vi for å gjøre dagens regelverk klarere og gi alle barn den oppfølgingen de trenger.                                                      Saken er hentet fra Handikapnytt.no

Feil om bruk av assistenter i spesialundervisning

Vi skal ha en barnehage og skole der alle får et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud. Dette gir det beste utgangspunktet for utvikling, læring, mestring og trivsel. Alle skal ha like muligheter til å lykkes uavhengig av bakgrunn, kjønn og forutsetninger. Barn og familier som er avhengig av støtte fra flere tjenester, skal oppleve at tjenestene samarbeider godt.

P

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 25. november2019

Levert av Ascentia AS