Stikkord: NAV

Handikapnytt melder at pengepotten som brukes for å kjøpe inn aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år, er tom. Søknadene blir derfor stilt i bero, og ingen nye vedtak blir fattet. På sine nettsteder melder NAV om at de fra og med 1. januar 2019 vil ha på plass en ny bevilgning, og at det da blir mulig å søke om nye hjelpemidler. 

Aktivitetshjelpemidlene er til for at funksjonshemmede kan  delta i fysisk aktivitet. Eksempler på aktivitetshjelpemidler er alpinski for sittende, og liggesykler. En av de som har fått avslag, er regionleder for Handikapforbundet Innlandet, Shaqir Rexhaj. Han hadde to søknader inne: en liggesykkel og en piggetralle.

– Jeg fikk bakoversveis da avslaget kom. Og jeg spør: hva vil skje dersom alle som får avslag nå, søker i januar på en pott som ikke er større enn årets? Da er vi jo raskt like langt.

Videre forteller Rexhaj at mange er avhengige av aktivitesthjelpemidler, og at det ikke er noe man søker om for at man skal ha det gøy. Han håper derfor at bevilgningen vil rekke inn i fremtiden. – Selv trener jeg fem-seks ganger i uka. Hvis Nav vil være med på å bygge opp folk slik at vi funksjonshemmede ikke blir pasienter, hele gjengen, må det settes av nok penger i potten, sier han. Rexhaj mener at det også kan være en annen årsak til at pengepotten er tom:

– Jeg er ganske sikker på at en del av potten spises av høyere priser på utstyr, sier han, og viser til at det finnes hjelpesykler som koster over 200 000 kr.

– Den første sykkelen jeg fikk, kostet mellom 60 000 og 70 000 kroner. Nå koster en tilsvarende det dobbelte. Om de aksepterer et stadig høyere nivå, vil de i hvert fall trenge mer penger.

Les hele saken:

Full stans for nye aktivitetshjelpemidler til voksne

De siste par dagene har både brukere, hjelpemiddelleverandører og fagmiljøer mottatt beskjed fra Nav om at det er slutt på pengene som skal gå til aktivitetshjelpemidler for voksne, over 26 år. På Navs hjemmesider står følgende beskjed: «Ordningen er rammefinansiert og budsjettrammen for 2018 er allerede bundet opp.

 

Publisert av: Anders Teslo

Emneord: , ,

I en ny rapport som er utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning, kommer det frem at det kun er 5,6% av alle utviklingshemmede som har et arbeidsforhold. – Personer med utviklingshemming er knapt i ordinær sysselsetting, det er vanskeligere å få VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid), og det står i kontrast til FN-konvensjonen, sa Christian Wendelborg, da han la frem rapporten som han selv har vært med på å lage, i samarbeid med med Anna M. Kittelsaa og Sigrid Elise Vik. 

Rapporten, som har fått navnet «Overgang skole og arbeidsliv for elever med utviklingshemming», peker på at forventningene til kompetanseoppnåelse og opplæringstilbud for elever med utviklingshemming er påvirket av det liv som en tror venter dem etter at de er ferdige på skolen. Videre kommer det frem at nesten ingen får en arbeidsvurdering fra NAV før man innvilges en uføretrygd. De fleste elevene har noe å gå til etter at de er ferdige med skolen, men svært mange, 80%, får uføretrygd når de fyller 18 år. – Det er bra at utviklingshemmede har rettigheter som gir dem inntektssikring, men samtidig tyder mye på at det er samfunnsmessige holdninger og lave forventninger som bidrar til at nesten ingen blir sett på som fremtidige arbeidstakere, sier FFO-rådgiver Grete Crowo, som deltok under fremleggelsen av rapporten.

Ifølge artikkel 27 i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har utviklingshemmede rett til arbeid og sysselsetting. Imidlertid er utviklingshemmede så godt som utenfor det vanlige arbeidsmarkedet, pluss at de er marginalisert og i utkanten av det skjermede arbeidsmarkedet.

Les hele saken på FFO.no: Kun 5,6% sysselsatt i arbeidsforhold

Publisert av Anders Teslo

Emneord: , , ,

Regjeringen setter av 15 millioner kroner ekstra i neste års budsjett til 125 nye tiltaksplasser for funksjonshemmede. Generalsekretæren i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, (FFO) Lilly Ann Elvestad mener at alle  tiltak er bra. Men hun tviler på at 15 millioner og 125 VTA- plasser er tilstrekkelig. Man er uansett ikke i mål med denne bevilgningen sier hun til NTB.

Emneord: , ,

Les mer

Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. Det er kommunal og moderniseringsdepartementet ved kommunal-minister Jan Tore Sanner i Høyre partiet som har ansvar for bostøtteordningen. Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. Døskeland forteller at hennes kontor har fått mange henvendelser de siste ukene fra fortvilede uføre som plutselig må klare hele husleia alene og må supplere opp med sosialhjelp. 

Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. 

Inntektsgrensene i den nye ordningen gjør at 100 prosent uføre som bor alene får utbetalt 86 kroner for mye i trygd fra Nav. Dermed faller hele bostøtten bort. Det samme gjelder for unge uføre. 100 prosent uføre Einar Ask er én av flere uføretrygdede i Oslo som nå mister retten til bostøtte for bakgrunnen er den nye beregningen av bostøtte som ble innført 1. januar i år. Jeg stiller meg undrende til inntektsgrensene de har satt.

Når det gjøres sånne endringer i et departement, fører det til at andre deler av forvaltningen får vesentlig mer å gjøre. Det merker vi nå, sier Døskeland. Vi merker at vi får flere henvendelser fra flere som mister bostøtten. Både vi og andre kontorer ble nedringt da denne endringen fikk virkning i februar. Folk fikk stopp i utbetalingen uten å skjønne hvorfor, sier hun. Tall fra velferdsetaten viser at det ble utbetalt rundt 10 millioner kroner mindre i bostøtte til alle typer mottakere første termin i 2017 sammenlignet med siste termin 2016.

De uføretrygdede som nå mister bostøtten på grunn av den nye inntektsberegningen, ville uansett mistet den på et senere tidspunkt som følge av uførereformen, forteller Thorkildsen. Grunnen er at det fra i år er månedlige inntekter som legges til grunn for bostøtten, og ikke ligningsinntekten, som for de fleste er lavere enn månedsinntekten for et år.

Bakgrunnen for reformen var at uføre skulle kunne jobbe mer ved siden av trygdeutbetalingene, og derfor skulle uføretrygden skattlegges som arbeidsinntekt. Ingen skulle tape på det, så da måtte bruttoinntekten øke slik at nettoinntekten forble den samme. Det ble ikke tatt hensyn til i bostøtteordningen, med den følge at uføre faller ut, sier Thorkildsen. Seksjonssjef Finn Thorkildsen i velferdsetaten mener bortfallet av bostøtte ikke først og fremst skyldes de nye inntektsgrensene, men uførereformen fra 2015. Nå beregner vi bostøtte basert på den inntekten søkeren faktisk har nå, og dermed fanger vi også opp behovet for bostøtte på en bedre måte enn før.

Det nye inntektsgrunnlaget gjør at en husstand som mister inntekt vil kunne få økt bostøtte raskere og enklere enn før. Samtidig vil Husbanken raskere fange det opp dersom noen har for høy inntekt og dermed ikke har krav på bostøtte. Dette er en årsak til at det er færre mottakere av bostøtte i 2017, skriver hun. Ifølge Holm Jensen er den nye ordningen mer treffsikker enn den gamle, som baserte seg på lignings inntekt framfor månedsinntekt.

Les hele saken i dagsavisen.no:

– Vi blir nedringt av uføre som har mistet bostøtten

Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. Dagsavisen fortalte forrige uke om 100 prosent uføre Einar Ask. Han er én av flere uføretrygdede i Oslo som nå mister retten til bostøtte.

Publisert av Lars Jotun Johansen

Emneord: , , ,

Haugen har medfødt beinskjørhet og er kortvokst, og er helt avhengig av gåstol for å kunne bevege seg innendørs. Hun har likevel vært i full jobb etter at hun ble ferdig utdannet. Det var fram til for snart tre år siden, da det ene beinet på gåstolen hun hadde fått låne fra hjelpemiddelsentralen-Nav knakk. Etter fallulykken ble Gry Tofte Haugen delvis blind og er i dag 40 prosent ufør. Hun reagerer på at Nav ikke vil gi henne erstatning. Siden ulykken har hun vært uten arbeidsinntekt.

Emneord: ,

Les mer