Stikkord: Handikapnytt

Når Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) arrangerer BPA-seminar på Scandic Stavanger Forus i dag, har helseminister Bent Høie varslet sin ankomst. Han regner med at mange i salen både har spørsmål og erfaringer med en BPA-ordning som ikke fungerer for dem. Bakgrunnen er alle de rapportene om at ordningen ikke fungerer som det verktøyet for likestilling og samfunnsdeltakelse som regjeringen forutsatte da de  vedtok å gjøre BPA til en rettighet.

Leder i LARS Andres Nupen Hansen, sier til Handikapnytt at Bent Høie jobber iherdig og engasjert med BPA. Han er invitert for å fortelle om hva han  mener brukerstyrt personlig assistanse skal være . Men han vil nok få spørsmål om hvorfor det ikke fungerer godt nok i praksis. Hos oss blir han møtt av venner som har gode spørsmål, sier LARS-lederen. Ved flere anledninger har helseministeren gitt uttrykk for utålmodighet over at norske kommuner ikke leverer BPA som oppfyller det Stortinget har tenkt at ordningen skal være.

– Vi vil gjerne at Bent Høies budskap ikke bare når oss brukere, men at det også når fram til kommunene, som trenger å høre det. Men vår erfaring er at det dessverre er vanskelig å få de riktige personene fra kommunene i tale når det gjelder BPA, sier Anders Nupen Hansen.

Når Bent Høie møter på seminaret i Stavanger, har han nettopp fått beskjed om å utrede hvordan BPA skal kunne fungere bedre som redskap for likestilling og samfunnsdeltakelse. Dette kom på plass som i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene.

Helseministeren var i Porsgrunn i oktober og skal videre til Kristiansand 11. desember. Da blir Bent Høie (H) byttet ut med Geir Lippestad (Ap). LARS har fått støtte av Helsedirektoratet for å arrangere seminaret de har kalt Assistanse i hverdagen.

– Til neste år planlegger vi flere, og det er bestemt at vi skal ha en samling i Trondheim 13. eller 14. mars, sier Anders Nupen Hansen. Han mener det er veldig viktig å se på kommunenes rolle i den kommende utredningen om hvordan BPA kan organiseres bedre. Praksisen er så utrolig forskjellig fra kommune til kommune. Vi lever i et samfunn der veldig mye standardiseres, men når det gjelder BPA er det tilfeldig og personavhengig. Hva slags BPA du får avhenger i stor grad av hvilken kommune du bor i sier han.

Mange medlemmer i LARS har en BPA-ordning i dag. Men det er også mange som ønsker seg det, men likevel lar være å søke fordi prosedyrene er så innfløkte. Og ofte er det slik at kommunene som skal behandle søknadene, selv ikke kjenner regelverket godt nok, sier Anders Nupen Hansen. Han forklarer at mange synes det er krevende å skulle beregne hvor mange timer BPA de har behov for. Det er vanskelig å skulle ta høyde for alle hverdagens behov når man – som de fleste – har en grunnholdning om at man helst vi klare seg mest mulig selv.

– Og kanskje vegrer vi oss for å få fremmede personer inn i livet for å hjelpe med de daglige rutinene Generalsekretæren i Handikapforbundet, Sunniva Ørstavik, fylkesmannen i Rogaland kommer.

Les hele saken:

Helseminister Bent Høie i løvens hule for å snakke om BPA

Helseministeren har nemlig varslet sin ankomst når Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) arrangerer BPA-seminar på Scandic Stavanger Forus Stavanger mandag 26. november. – Vi inviterte helseministeren for at han skal fortelle om hva han mener brukerstyrt personlig assistanse skal være, sier leder i LARS, Andres Nupen Hansen.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

 

Emneord: , , , , , , ,

Handikapnytt melder at pengepotten som brukes for å kjøpe inn aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år, er tom. Søknadene blir derfor stilt i bero, og ingen nye vedtak blir fattet. På sine nettsteder melder NAV om at de fra og med 1. januar 2019 vil ha på plass en ny bevilgning, og at det da blir mulig å søke om nye hjelpemidler. 

Aktivitetshjelpemidlene er til for at funksjonshemmede kan  delta i fysisk aktivitet. Eksempler på aktivitetshjelpemidler er alpinski for sittende, og liggesykler. En av de som har fått avslag, er regionleder for Handikapforbundet Innlandet, Shaqir Rexhaj. Han hadde to søknader inne: en liggesykkel og en piggetralle.

– Jeg fikk bakoversveis da avslaget kom. Og jeg spør: hva vil skje dersom alle som får avslag nå, søker i januar på en pott som ikke er større enn årets? Da er vi jo raskt like langt.

Videre forteller Rexhaj at mange er avhengige av aktivitesthjelpemidler, og at det ikke er noe man søker om for at man skal ha det gøy. Han håper derfor at bevilgningen vil rekke inn i fremtiden. – Selv trener jeg fem-seks ganger i uka. Hvis Nav vil være med på å bygge opp folk slik at vi funksjonshemmede ikke blir pasienter, hele gjengen, må det settes av nok penger i potten, sier han. Rexhaj mener at det også kan være en annen årsak til at pengepotten er tom:

– Jeg er ganske sikker på at en del av potten spises av høyere priser på utstyr, sier han, og viser til at det finnes hjelpesykler som koster over 200 000 kr.

– Den første sykkelen jeg fikk, kostet mellom 60 000 og 70 000 kroner. Nå koster en tilsvarende det dobbelte. Om de aksepterer et stadig høyere nivå, vil de i hvert fall trenge mer penger.

Les hele saken:

Full stans for nye aktivitetshjelpemidler til voksne

De siste par dagene har både brukere, hjelpemiddelleverandører og fagmiljøer mottatt beskjed fra Nav om at det er slutt på pengene som skal gå til aktivitetshjelpemidler for voksne, over 26 år. På Navs hjemmesider står følgende beskjed: «Ordningen er rammefinansiert og budsjettrammen for 2018 er allerede bundet opp.

 

Publisert av: Anders Teslo

Emneord: , ,