Stikkord: BPA

Noen politiske partier forsøker å skape inntrykk av at de er alene om å legge forholdene til rette for et varmere og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede, mener Erlend Larsen, Stortingsrepresentant for Vestfold Høyre i et innlegg i Tønsbergs Blad.

«Regjeringen vil gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle», sa statsministeren i regjeringserklæringen. Dette er ord for et varmere samfunn! Og hun fortsatte: «Vi skal forbedre BPA-ordningen og øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser for å sørge for at enda flere får mulighet til å bli inkludert i arbeidslivet og i samfunnslivet for øvrig.»

Det er denne regjeringen som rettighetsfestet brukerstyrt personlige assistanse, også kalt BPA. Rettighetsfestingen kom i 2015, og med den fulgte det med mer enn 500 millioner kroner i økte midler til kommunene. Brukerstyrt personlig assistanse skal gi funksjonshemmede likestilte muligheter for å delta på skolen, i arbeid og i fritidsaktiviteter. Assistenten skal løse de oppgavene den funksjonshemmede ikke klarer å gjøre selv. Jeg får stadig henvendelser fra funksjonshemmede som er frustrerte over at kommunen de bor i ikke tilbyr tilfredsstillende BPA-tjenester. Det kan også se ut til at enkelte kommuner ikke klarer å skille syke fra funksjonshemmede. En funksjonshemmet er ikke syk. Da skal de heller ikke ha hjemmetjenester, men brukerstyrte personlige assistenter!

 I et skriv fra departementet til kommunene står det at BPA skal inkludere praktisk bistand til nødvendig rengjøring og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål. Men det er ikke alle kommuner som praktiserer dette så nøye. Et blindt ektepar kontaktet meg nylig. De er frustrerte, for kommunen de bor i nekter dem assistanse til dagliglivets praktiske gjøremål. Ekteparet må pent klippe plen og vaske vinduene selv. Kan du se for deg et blindt ektepar klippe plen og vaske vinduene? Jeg synes det er svært beklagelig at enkelte kommuner ikke følger opp intensjonen med BPA. Det har ført til at regjeringen i plattformen enda tydeligere sier at BPA er et likestillingsverktøy og ikke en helseordning. I dag er det kun funksjonshemmede under 67 år som har rett på personlige assistenter. I regjeringsplattformen står det at denne aldersgrensen skal fjernes. Regjeringen har lovet at det kommer en offentlig utredning (NOU) om kort tid. Den ser jeg frem til, for det er på tide å klargjøre tilbudet til funksjonshemmede. De fortjener bedre tilbud enn mange kommuner gir dem, for BPA-ordningen er ikke en helsetjeneste, men et frigjøringsverktøy. En styrking av BPA vil være med på å gjøre Norge til et varmere samfunn, og det vil hindre at en sårbar gruppe faller utenfor.   

Les hele saken:

Et varmere samfunn – også for funksjonshemmede

Meninger Enkelte partier forsøker å skape inntrykk av at de har monopol på et varmt og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord:

Når Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) arrangerer BPA-seminar på Scandic Stavanger Forus i dag, har helseminister Bent Høie varslet sin ankomst. Han regner med at mange i salen både har spørsmål og erfaringer med en BPA-ordning som ikke fungerer for dem. Bakgrunnen er alle de rapportene om at ordningen ikke fungerer som det verktøyet for likestilling og samfunnsdeltakelse som regjeringen forutsatte da de  vedtok å gjøre BPA til en rettighet.

Leder i LARS Andres Nupen Hansen, sier til Handikapnytt at Bent Høie jobber iherdig og engasjert med BPA. Han er invitert for å fortelle om hva han  mener brukerstyrt personlig assistanse skal være . Men han vil nok få spørsmål om hvorfor det ikke fungerer godt nok i praksis. Hos oss blir han møtt av venner som har gode spørsmål, sier LARS-lederen. Ved flere anledninger har helseministeren gitt uttrykk for utålmodighet over at norske kommuner ikke leverer BPA som oppfyller det Stortinget har tenkt at ordningen skal være.

– Vi vil gjerne at Bent Høies budskap ikke bare når oss brukere, men at det også når fram til kommunene, som trenger å høre det. Men vår erfaring er at det dessverre er vanskelig å få de riktige personene fra kommunene i tale når det gjelder BPA, sier Anders Nupen Hansen.

Når Bent Høie møter på seminaret i Stavanger, har han nettopp fått beskjed om å utrede hvordan BPA skal kunne fungere bedre som redskap for likestilling og samfunnsdeltakelse. Dette kom på plass som i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene.

Helseministeren var i Porsgrunn i oktober og skal videre til Kristiansand 11. desember. Da blir Bent Høie (H) byttet ut med Geir Lippestad (Ap). LARS har fått støtte av Helsedirektoratet for å arrangere seminaret de har kalt Assistanse i hverdagen.

– Til neste år planlegger vi flere, og det er bestemt at vi skal ha en samling i Trondheim 13. eller 14. mars, sier Anders Nupen Hansen. Han mener det er veldig viktig å se på kommunenes rolle i den kommende utredningen om hvordan BPA kan organiseres bedre. Praksisen er så utrolig forskjellig fra kommune til kommune. Vi lever i et samfunn der veldig mye standardiseres, men når det gjelder BPA er det tilfeldig og personavhengig. Hva slags BPA du får avhenger i stor grad av hvilken kommune du bor i sier han.

Mange medlemmer i LARS har en BPA-ordning i dag. Men det er også mange som ønsker seg det, men likevel lar være å søke fordi prosedyrene er så innfløkte. Og ofte er det slik at kommunene som skal behandle søknadene, selv ikke kjenner regelverket godt nok, sier Anders Nupen Hansen. Han forklarer at mange synes det er krevende å skulle beregne hvor mange timer BPA de har behov for. Det er vanskelig å skulle ta høyde for alle hverdagens behov når man – som de fleste – har en grunnholdning om at man helst vi klare seg mest mulig selv.

– Og kanskje vegrer vi oss for å få fremmede personer inn i livet for å hjelpe med de daglige rutinene Generalsekretæren i Handikapforbundet, Sunniva Ørstavik, fylkesmannen i Rogaland kommer.

Les hele saken:

Helseminister Bent Høie i løvens hule for å snakke om BPA

Helseministeren har nemlig varslet sin ankomst når Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) arrangerer BPA-seminar på Scandic Stavanger Forus Stavanger mandag 26. november. – Vi inviterte helseministeren for at han skal fortelle om hva han mener brukerstyrt personlig assistanse skal være, sier leder i LARS, Andres Nupen Hansen.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

 

Emneord: , , , , , , ,

Fakkeltog mot kutt i BPA

Rådmannen i Fredrikstad vil styrke Helse- og omsorgsbudsjettet for 2018 med sju millioner kroner, blant annet ved å kutte 5,7 millioner kroner i tjenestetilbudet til funksjonshemmede. 250 mennesker gikk i fakkeltog i Fredrikstad sentrum i protest mot kuttene.

Emneord: , ,

Les mer

Flere statlige instanser og interesseorganisasjoner, rapporterer om at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) behandles ulikt fra kommune til kommune. En av de som har opplevd dette er den 24-årige studenten Johannes, som har Celebral Parese (CP). Diagnosen gjør at Johannes må ha hjelp til å komme seg gjennom hverdagen.

Da Johannes gikk det første semesteret på NTNU i Trondheim, fikk han – da søknaden hans ble innvilget – 4 dagers hjemmehjelp, noe som gjorde at det ble umulig å komme seg på universitetet. 8 måneder senere fikk han innvilget 37,5 timer med BPA, og da Johannes klagde på søknaden, fikk han 47 timer med hjemmehjelp. I løpet av denne tiden måtte Johannes dekke basisbehovene, noe som gjorde det umulig å holde tritt med de andre elevene.

– Jeg måtte fokusere på helsen før utdanning. Det var fortsatt ikke nok tid til begge deler, sier Johannes til Aftenposten. Han opplevde at tilbudet fra kommunen var så dårlig at han bestemte seg for å flytte til Oslo, og det var her at kommunen oppdaget Johannes’ situasjon, noe som gjorde at BPA-tiden ble satt til 91 timer i uken. For Johannes har dette betydd at han endelig kan studere, og i disse dager jobber han med en bachelorgrad i Medievitenskap på Universitetet i Oslo. – Jeg har fått et helt nytt liv, sier Johannes.

Johannes fikk et nytt liv da han byttet kommune

I et mørkt rom i en studenthybel i Trondheim ligger Johannes Loftsgård stille i sengen og ser på klokken. Han er redd. Ikke for eksamen eller å komme for sent til forelesning. Denne studenten bekymrer seg mest for om han skal klare å stå opp, for det får han ikke til på egen hånd.

Publisert av Anders Teslo

Emneord:

Under følger det noen lenker til aktuelle saker. 

Reagerer på at NRK ikke inkluderte rullestolbruker

I en kronikk på Handikappnytt skriver kommunikasjonsdirektør for Uloba Norge, Hans Hjellemo, om NRKs beslutning om å ikke la rullestolbrukeren Ville Aarli Grøndalen (7) være med under «BlimE-dansen», nettopp fordi han sitter i rullestol. Hjellemo viser også til en sak fra Arendalsuka i august, hvor NRK hadde en åpen debatt. Debatten foregikk om bord på en båt, og på grunn av dette kom ikke de funksjonshemmede til orde.  – NRK har, som lisensfinansiert allmenkringkaster, et særlig ansvar for å ivareta og speile mangfoldet. Men holdningen i NRK ser ut til å være at med funksjonshemmede er det ikke så nøye, skriver Hjellemo i kronikken. 

Les hele saken: Når NRK stenger funksjonshemmede ute

Viktig frokost

Torsdag ble det arrangert et møte mellom stortingsrepresentantene og ansatte fra Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene (ASVL) og representanter fra medlemsbedriftene. Møtet ble avholdt utenfor Stortinget, og formålet med møtet var å fremme et krav fra ASVL om minst 2000 nye tilrettelagte arbeidsplasser innen utgangen av nåværende stortingsperiode. Mens arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, står 67 prosent av mennesker med lettere utviklingshemming uten arbeid/dagtilbud.

Les hele saken: Årets Viktigste Frokost

Kritiserer rådmannens uttalelse om BPA-ordningen

I en kronikk på Kommunal Rapport skriver kommunikasjonsdirektør for Uloba Norge, Hans Hjellemo, at rådmannen i Ulstein kommune, Einar Arset, hopper bukk over menneskerettighetene for funksjonshemmede,  når han (Arset) kritiserer BPA-ordningen på samme nettsted. Hjellemo siterer følgende fra rådmannens utallelse: «Vi ser en voldsom vekst hvor BPA skaper millionkostnader ut av nærmest intet. I stedet for at kommunen får levere boliger med plass til flere som kan dele på ressursene, har BPA med fritt valg gjort at vi får én til én-tilbud med full kommunal kostnadsdekning. Vi forhindres rett og slett i å samordne egne tjenester». Hjellemo viser til FN-konvensjonens artikkel 19, som «slår fast retten for funksjonshemmede til å leve selvstendig, fritt og uavhengig, og til å være inkludert i samfunnet».

Les hele saken: Gir blaffen i menneskerettigheter

Publisert av: Anders Teslo

 

 

Emneord: , , , ,