Stiftelsen VI – den folkekjære verstingen

Norges Handikapforbunds Ungdom  (NHFU) mener Stiftelsen VI – med idrettshelten Birgit Skarstein blant frontfigurene – er en likestillingsbrems. Det tror jeg mange har vanskelig for å begripe, skriver Handikapnytts redaktør, Ivar Kvistum i en kronikk fra tidsskriftet til Handikapforbundet

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er glad i aksjoner og tydelig tale mot diskriminering av funksjonshemmede. Med høy grad av ideologisk bevissthet stiller de politikere og myndigheter til veggs og krever likestilling. Nå! Det er ikke det minste rart at de er utålmodige. Ungdommene står på spranget til voksenlivet; de er i en fase der veldig mye står på spill. Som generasjoner av funksjonshemmede før dem kjemper de mot trusselen om et liv på utsiden av arbeids- og samfunnsliv. Trusselen er helt reell for mange. Dette er unge mennesker med store ressurser og høye ambisjoner, men som likevel risikerer å bli holdt nede av stigmaer og stengsler som hindrer dem i å delta likestilt med andre jevnaldrende. En av mekanismene som forsegler utenforskapet, er den klamme medlidenheten. At funksjonshemmede gjøres til gjenstand for veldedighet og omsorg, mot at de til gjengjeld stiller opp som rørende inspirasjonskilder for dem som føler at de trenger en påminnelse om hvor heldige de selv er som kan gå, høre og se.

  NHFU fikk nylig en likestillingspris fra arbeidstakerorganisasjonen YS for sin innsats for funksjonshemmedes likestilling. Selv har de unge aktivistene behov for å rette pekefingeren i motsatt retning, mot dem de mener svikter dem. Og til sin nystiftede pris «Årets likestillingsbrems» har ungdoms-organisasjonen nominert tre kandidater. To av dem er opplagte inntil det forutsigbare. Den tredje tror jeg får mange til å undre seg. At NHFU er skuffet over innsatsen til likestillingsminister Trine Skei Grande er ikke vanskelig å forstå. Her er gapet mellom retorikk og resultater så stort at selv fullvoksne kameler med to pukler går rett ned uten å måtte tygges. Dessuten: Unge interessepolitikere skal ikke være fornøyde med statsråders innsats; det ligger nærmest i sakens natur.

At NHFU reagerer sterkt på Sanna Sarromaas grovt nedsettende språkbruk om funksjonshemmedes plass i skolen er heller ingen overraskelse, selv om den finske provokatøren neppe har så stor samfunnsmessig betydning at det burde kvalifisere til en verstingpris. Men når NHFU går løs på Stiftelsen VI, tror jeg mange har problemer med å holde følge. For er ikke dette de som finansierer og fremmer idrett for funksjonshemmede på alle nivåer, og som stadig forteller om det gjennom påkostede reklamekampanjer der kjente idrettsstjerner erklærer sin solidaritet og gode vilje? Går du inn på stiftelsens hjemmesider, skal du ikke lete lenge før du finner bilder av kjente paralympicsprofiler som Birgit Skarstein og Sarah Louise Rung. Så hva i all verden er problemet? Den viktigste forklaringen ligger i at stiftelsens budskap etterlater et inntrykk av at noen skal hjelpe og noen andre skal hjelpes. Dermed sementerer man de samme skillelinjene som man hevder å ville bekjempe.

For likestillingsaktivistene i NHFU framstår språkbruken og profilen som et veldedighetsprosjekt der det fokuseres mer på hvem det er synd på enn på strukturell urett i samfunnet. Jeg tror de gjenkjenner tendensen til den forhatte «inspirasjonspornoen», og jeg kan forestille meg at det provoserer medlemmer i en fattig ungdomsorganisasjon å se en rik aktør som Stiftelsen VI velte seg i ressurser til kommunikasjon og markedsføring, uten å bruke et eneste øre på samfunnskritikk. De ramser opp trist statistikk som dokumenterer utenforskap, men presenterer ingen analyse og holder ingen ansvarlig. Bare den konsekvente bruken av et begrep som «funksjonsfrisk» avslører at Stiftelsen VI ikke har lyttet til en bevegelse som har brukt noen tiår på å kjempe fram en forståelse for at funksjonsnedsettelse og sykdom ikke er det samme. 

Denne kronikken er hentet fra Handikapnytt.no

Stiftelsen VI – den folkekjære verstingen

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er glad i aksjoner og tydelig tale mot diskriminering av funksjonshemmede. Med høy grad av ideologisk bevissthet stiller de politikere og myndigheter til veggs og krever likestilling. Nå! Det er ikke det minste rart at de er utålmodige.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Levert av Ascentia AS