Skolers praksis kan bli en barriere for utviklings-hemmede

Om grupper av elever, som for eksempel utviklingshemmede, blir sett på som en egen gruppe og betraktet som avvik fra det normale, risikerer man å skape elever med kompetanse og erfaringer som ikke står til kravene både skolen og samfunnet stiller, sier Øyvind Snipstad, som er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet og snart klar med doktorgradsavhandling på temaet.

Han har fulgt tre elever i barne- og ungdomsskole-alder som alle har fått diagnosen utviklingshemmet. Gjennom intervjuer og observasjoner har han blitt kjent med skolehverdagen til disse tre. Har ulik praksis i skolen noe å bety for hvordan elevene utvikler sin forståelse av seg selv og sine omgivelser? Får det konsekvenser? Snipstad har problematisert hvordan skolen og lærerne tenker rundt og jobber med utviklingshemmede. En tolv år gammel jente var blant de tre elevene som var med i studien. Hun sier det slik: «Lærerne er ikke så gode til å forstå hvordan jeg har det. Jeg tror de burde øve mer på å forstå meg og hvordan jeg har det.»  Om den enkelte skole bygger sin praksis og organisering basert på en oppfattelse av at noen er «normale» og andre ikke, er muligheten til stede for at det skapes elever som også ser på seg selv som annerledes og «unormale», ifølge Snipstad. – Forventningene barn med en utviklingshemming har til seg selv kan bli en barriere for deltakelse i samfunnet om skolen baserer opplæringen på at utviklingshemmede elever har helt andre behov og mål i livet enn såkalte normale elever, mener Snipstad.

I avhandlingen tar han et mikro-perspektiv på inkludering. Han ser på interne prosesser hos utdanningsinstitusjonene og mellom aktører både i og utenfor klasserommet. – Før man snakker om inkludering, må man stille spørsmål om hva hensikten med utdannelsen er. Formålet med en inkluderende skole er at skolen er i stand til å tilpasse seg mangfoldet av barn og unge i skolen slik at alle elever gis mulighet til å nå sitt sosiale og faglige potensial, mener Snipstad. Han problematiserer pedagogiske tilnærminger basert på kategorisering av elevgrupper som utgangspunkt for organisering av praksis. Stipendiaten håper avhandlingen bidrar til at skoler og lærere  blir bedre rustet til kritisk refleksjon rundt konsekvenser av egen praksis. – Kategorier for å klassifisere typer av mennesker er av stor betydning for hvordan elever forstår seg selv. Derfor er det avgjørende at alle elever, uavhengig av diagnose eller annen bakgrunn, møtes med høye forventninger og ambisjoner til sitt sosiale og faglige potensial i skolen, avslutter øyvind Snipstad.

https://forskning.no/funksjonshemming-hogskolen-i-innlandet-partner/skolers-praksis-kan-bli-en-barriere-for-utviklingshemmede-elever/1366198

 .Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 19. august 2019