Om det å få uønsket hjelp

I en kronikk på NRK Ytring skriver rullestolbruker Elen Øyen om at hun flere ganger har opplevd at folk har kommet bort til henne for å hjelpe henne, men ikke spurt hva hun trenger hjelp med.

Kronikken ble til etter at Øyen hadde lest kronikken «Er det ikke bare å si hei?», som handler om uønsket oppmerksomhet. «For meg føles det spesielt å scrolle nedover #villebarepratelitt. Som rullestolbruker får jeg uønska oppmerksomhet fra fremmede hele tida. Men ikke på den måten du kanskje tenker», skriver Øyen innledningsvis, før hun fortsetter: «Når jeg er ute og befinner meg foran en trapp, bakke eller en annen hindring, kommer det veldig ofte noen bort og skal hjelpe. Det er det ingenting galt med. Problemet er at mange ikke spør hva jeg trenger. Mange bare antar at jeg trenger hjelp, og begynner å dytte og løfte enten rullestolen min, eller enda verre: kroppen min.»

Midtveis i kronikken trekker Øyen frem et eksempel på uønsket hjelp fra fremmede: «Ett av mange eksempler er mannen som kom for å hjelpe meg på bussen, og ikke fant seg i at jeg ville ha hjelp på min måte, ikke hans. Han ga meg en overhøvling, fortsatte å furte helt til helt til jeg skulle av bussen. Da lot han være å ta ut rampen for rullestolen». Hun legger til: «Uønska oppmerksomhet er ubehagelig for alle. Kroppskontakt må alltid være med samtykke. Om det er godt ment eller ikke, seksuelt betont eller ikke, er helt irrelevant. Rullestol eller gående: nei betyr nei. Personlige grenser er til for å respekteres. «Fløtt deg» når jeg sier «Fløtt deg!»

Les hele saken: https://www.nrk.no/ytring/_villebarehjelpe-1.14601847

Publisert av: Anders Teslo

Levert av Ascentia AS