Nyheter og aktuelt

Bergen Handicapidrettslag har en noe uvanlig rekrutteringsprosess: Du behøver ikke ha en funksjonshemning for å bli med på laget!

– Det blir en omvendt rekrutteringsprosess. Vi integrerer funksjonsfriske i en idrett for funksjonshemmede. Her kan alle som synes sporten ser gøy ut få være med, sier Hallstein Espelid, som er spillende trener på idrettslaget. På laget finner man 14 spillere, og 3 av disse er funksjonsfriske. En av dem er Ruben Hoel. – Jeg ble med broren min på en trening for mange år siden, og har egentlig bare fortsatt fordi jeg trives med idretten, sier Hoel. Broren hans sluttet for en stund siden på laget.

– Greien er at det blir lettere å starte hvis man kan ta med seg en kompis. Selv om du er funksjonshemmet, så er ikke døren for å starte med en venn stengt, sier Espelid, som har drevet med rullestolbasket i 20 år. Han synes at mangfoldet av spillere med og uten funksjonshemning fungerer bra. – Det er jo litt gøy da. Når vi spiller kamp kan tilskuerne våre få seg en overraskelse i det de ser at flere av spillerne bare reiser seg opp fra rullestolen etter kampen, sier Espelid, og ler.

Les hele saken: Kan gå – spiller rullestolbasket

Publisert av: Anders Teslo

Bergen kommune reduserer bemanning i boliger for utviklingshemmede for å spare penger. Vernepleierne som jobber i noen av  boligene for utviklingshemmede har fått ny turnus. De jobber redusert tid, fått flere kveldsvakter og får dermed mindre tid  til å være sammen med brukerne på fritidsaktiviteter. Den nye turnusen betyr også at det blir lite overlapp mellom  vakter, mindre tid til å møte andre kolleger.

– Tjenesten blir mer sårbar, advarer tillitsvalgt for Fellesorganisasjonen i kommunen Renathe Remes Øien. Kvaliteten reduseres og endringene burde skjedd i dialog med ansatte og tillitsvalgte, sier Øien til Fontene. Samtidig har Bergen kommune opptil 60 stillinger for vernepleiere stående ledige. FO krever at Vernepleiertjenestene må bemannes tilstrekkelig.

– Vi i FO er opptatt av skjæringspunktet mellom lovens minstekrav og god kvalitet i tjenestene. Det er ikke nok at vi ikke driver uforsvarlig . Vi  må også ha med oss livskvalitetsperspektivet. Nå gjelder det å bygge opp tjenestens omdømme og fylle de ledige stillingene. Øien innrømmer at 2017 har vært e t vanskelig år med. Det er vært en effektivisering og reform-iver som har gått på bekostning av medlemmene i FO, der vernepleierne er organisert. Medlemmene oppfatter at det er som om de  blir tvunget inn i enda en ny reform,  istedenfor å se at dette er et tiltak som skaper bedre arbeidsforhold. I februar fikk politisk ledelse i kommunen skarp kritikk fra opposisjonen da de fikk vite om reduksjonen av bemanningen i boligene for de utviklingshemmede. Da informasjonen om reduksjonene ble kjent blant politikerne fikk den politiske ledelsen i kommunen til dels skarp kritikk  fra opposisjonen i bystyret..

I etterkant ser byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland at tidspunktet for sparetiltakene kunne ha vært bedre. Hun peker på at kommunen har hatt et stort merforbruk som bystyret i 2015 ba om måtte bli redusert. På landsbasis er Bergen blant de storkommunene som  bruker mest innen feltet tjenester og omsorg for utviklingshemmede. Dersom  tjenestene i Bergen hadde ligget på samme  nivå som for eksempel i Kristiansand, ville Bergen kommune kunnet spart 400 millioner kroner. Helsebyråden  skryter av sine ansatte og sier at det er dem som  gjør kommunens tjenester bra. Selv om omstillinger er krevende og skaper utfordringer er det nødvendig å gjøre en skikkelig ryddejobb. Den største utfordringen er boliger. Målet er å bygge ett nytt bofelleskap i året i tillegg til å få til samarbeid med private aktører. -Jeg tror 2018 blir spennende.  Vi skal kvitte oss med køene til dagsentrene, bygge flere boliger og levere en viktig plan for mennesker med utviklingshemninger som kommer til å løfte feltet, sier Ljosland.

Sparepakke for utviklingshemmede skaper uro i Bergen

Bergen kommune sparer penger ved å tynne ut bemanningen i boliger for utviklingshemmede. De ansatte er urolige, advarer konserntillitsvalgt Renathe Remes Øen.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

 I januar var Norges Handikapforbund NHF, raskt ute med å gratulere og samtidig invitere den nye ministeren, med ansvar for likestilling til et møte. Dette gjør NHF hver gang det kommer en ny statsråd fra Barne- og likestillingsdepartementet BLD. Men ministeren, Linda Hofstad Helleland har takket nei. Hun sier til Handikapnytt at  det aller viktigste for å skape likestilling for funksjonshemmede er å fjerne barrierene i utdanning og arbeidsliv. Lederen i Norges Handikapforbund, Arne Lein innrømmer at  han er overrasket over den kontante avvisingen. Tidligere statsråder i BLD har takket ja til å møte oss etter  at de har tiltrådt, sier han til handikapnytt.no.

Likestilling er noe som står høyt på dagsorden for Handikapforbundet. At Linda Hofstad Helleland ikke vil møte oss nå som BLD har satt i gang et arbeid med å lage en helhetlig plan for gjennomføringen av politikken for funksjonshemmede, er særlig merkelig sier forbundsleder Arne Lein.-Hun kunne jo i det minste vist til at hun vil forholde seg til paraplyorganisasjonene; funksjonshemmedes  fellesorganisasjon FFO og  Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner, Safo, hvor Handikapforbundet inngår, sier Lein. I en e-post til Handikapnytt formidlet gjennom Barne- og likestillingsdepartementets informasjonsavdeling, avviser Linda Hofstad Helleland at hun ikke vil snakke med Norges Handikapforbund. «Som statsråd er det mange viktige aktører jeg ønsker å møte, herunder Norges Handikapforbund. Jeg kan forsikre om at jeg ser frem til å møte de og føre en god dialog videre og jeg håper på mange verdifulle innspill som jeg kan ta med meg i arbeidet på dette viktige området», skriver hun.

Linda Hofstad  Helleland mener det aller viktigste for å skape likestilling for funksjonshemmede  er å fjerne barrierene  i utdanning og  arbeidsliv. «Manglende universell utforming skaper fysiske barrierer, men det er også behov for å endre holdninger, vurdere behovet for pedagogiske resurser og organisering og retning på bruk av økonomiske virkemidler», skriver hun. Måten svaret er formulert på, er nesten  verre enn avvisningen i seg selv, mener Lein.

Likestillingsministeren sa nei til å møte Handikapforbundet

I januar ble Linda Hofstad Helleland (H) utnevnt til ny barne- og likestillingsminister. Hun kom fra posten som kulturminister. Norges Handikapforbund var raskt ute med å gratulere, og samtidig be om et møte med den nye statsråden på likestillingsfeltet. Dette gjør organisasjonen hver gang det kommer en ny statsråd i Barne- og likestillingsdepartementet.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

  • Norge har gått til finalen i rullestolcurling, og vil med dette for første gang være sikret en medalje i paralympisk rullestolcurling. Landslaget slo Sør-Korea 8 – 6, og skal møte Kina i finalen. Sistnevnte skal arrangere (de 24.) olympiske og (de 13.) paralympiske vinterleker i 2022.
  • Nils Erik Ulset (34) tok bronse på 15 km skiskyting, og traff alle blinkene på standplass. Etter at løpet var ferdig, takket Ulset skiskytter-legenden Ole Einar Bjørndalen for at han kom dit han er i dag. Bjørndalen og Ulset satte før lekene begynte opp et opplegg som skulle gjøre Ulset konkurranseklar. – Han har hjulpet meg med treningsopplegget og spesielt inn mot Paralympics. Det å da komme ut av mesterskapet på denne måte er godt. Du kjenner at en del kilo går av skuldrene sier Ulset til NRK. Sølvmedaljen gikk til franske Benjamin Daviet, mens gullet gikk til canadiske Mark Arendz.

Paralympics-nyhetene er hentet fra nrk.no

Publisert av Anders Teslo

Norge har tatt gull i Pyeongchang! Og det var det Jesper Saltvik Pedersen (18) som sto for.

Pedersen deltok i storslalåm, og i første omgang kjørte Karmøy-gutten inn til andreplass, bak Tyler Walker fra USA og foran Igor Sikorski fra Polen. I 2. omgang klarte imidlertid Pedersen å komme seg forbi tiden til Walker, og dermed var det gjort: For første gang under de 12. paralympiske vinterlekene ble «Ja, vi elsker» spilt over høyttaleranlegget.

– Jeg tror ikke jeg helt har skjønt det, det er utrolig stort. Jeg lå litt bak etter den første omgangen, så jeg bestemte meg bare for å «gunne» på. Jeg kjente at det fungerte veldig bra, sa Jesper til NRK etter endt løp. Senere sa han: – Det betyr veldig mye å ta det første gullet for Norge. Nå håper jeg de andre kan følge etter. Pedersen vant foran Tyler Walker, mens Igor Sikorski beholdt bronsemedaljen.

Jesper Pettersens gull kommer på en dag der andre også har fått sole seg i medaljeglansen:

  • Årets yngste norske parautøver, 17-årige Vilde Nilsen, tok sølv i langrenn, sprint, For tre år siden satte hun seg som mål å være på plass under vinter-Paralympics i 2022, men kunne altså i dag juble for sølv. Vilde har sykdommen lokalisert sklerodermi, noe som gjør at venstrebeinet er underutviklet. En lengre artikkel om Vildes historie kan du lese her.
  • På sprinten for menn gikk Eirik Bye og hans ledsager Arvid Nelson inn til 4. plass, 20 sekunder bak Jake Adicoff, som tok bronse. Men i etterkant oppdaget den norske duoen at Adicoff hadde skøytet flere steder i løypa, og la dermed inn protest. Og mens de satt og spiste lunsj, kom treneren Kjell Arne Bangen Johnsen bort til dem, og kunne fortelle at Adicoff hadde blitt diskvalifisert. Enden på visa ble at Eirik Bye og Arvid Nelson kunne juble for en norsk bronsemedalje, men duoen håper ikke at hendelsen påvirker forholdet til deres amerikanske kollegaer. – Vi har egentlig en veldig god tone med dem. Jeg håper at det er greit for dem når de får det litt på avstand, sier Nelson.

Alle Paralympics-nyhetene er hentet fra nrk.no

Publisert av Anders Teslo

 

 

 

Emneord: ,

Stephen Hawking er død

Fysikeren Stephen Hawking døde natt til onsdag, 76 år gammel. Han har blitt kalt «vår tids Albert Einstein» på grunn av sin kunnskap om svarte hull, og astronomi generelt.

Som 21-åring ble Hawking diagnostisert med den uhelbredelige nevromotoriske sykdommen ALS. Sykdommen gjorde at han gradvis mistet all bevegelse i kroppen, og måtte tilbringe resten av livet i en rullestol. Da han ble diagnostisert mente legene at han kun hadde noen få år igjen å leve, men Hawking motbeviste dem kraftig. I 1985 mistet han taleevnen, og kommunikasjonen med omverdenen gikk deretter via en datamaskin som Hawking styrte med øynene og noen få muskler i ansiktet.

Sitt første vitenskapelige gjennombrudd fikk Stephen Hawking i 1970, da han studerte svarte hull sammen med Roger Penrose. I 1974 førte samarbeidet til teorien om at svarte hull ga fra seg «Hawking-stråling». I 1988 ble Hawking berømt da boken «A Brief History of Time» lå på bestselgerlisten til Sunday Times i 237 uker(!) og solgte 10 millioner eksemplarer på verdensbasis. Boken handlet om universets gåter, og bidro til at allmenheten ble interessert i astronomi på en helt ny måte.

Hawking har mottatt en rekke priser for hans arbeid. I 1979 mottok han Einsteinmedaljen i 1979, Royal Astronomical Societys gullmedalje i 1984, Copleymedaljen i 2006 og Presidentens frihetsmedalje i 2009. Han har også hatt gjesteopptredener i en rekke tv-serier, som for eksempel «The Big Bang Theory», «Futurama», «Star Trek» og «The Simpsons».

Les hele saken på db.no: 

Fysikeren Stephen Hawking er død

Fysikeren Stephen Hawking har dødd 76 år gammel, sier en talsperson for familien, ifølge BBC. – Stephen Hawking var den lyseste stjerna innenfor kosmologi, skriver The Guardian om den verdensberømte fysikeren. Ifølge avisa døde forfatteren, som skrev den svært populære boka «A Brief History of Time», i sitt hjem i Cambridge.

Publisert av Anders Teslo

 

 

 

Emneord: