Nyhet om Autisme: Ikke bare én diagnose

I USA har man slått sammen de ulike autismediagnosene og snakker bare om autismespekterforstyrrelser. Mest sannsynlig vil det samme skje i Norge neste år.

Autisme, barneautisme, Asperger syndrom, autismespekterforstyrrelse, autismespekterdiagnoser. Akkurat nå hersker det litt forvirring rundt bruken av autismediagnoser, forklarer psykolog og forsker Terje Nærland. – Autismespekterforstyrrelse er gjerne brukt som en samlebetegnelse, men i diagnosemanualen ICD10 skiller man mellom barneautisme (infantil autisme), atypisk autisme og Asperger syndrom og noen til, sier han til ABC Nyheter. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som står bak ICD10, som brukes i Europa. I USA derimot har de i siste versjon av diagnosesystemet de bruker (DSM), slått sammen alt, slik at man kun snakker om autismespekteret og autismespekterforstyrrelser, ikke ulike diagnoser innenfor selve begrepet autisme. Nærland forklarer at det er upraktisk med forskjellige systemer i USA og Europa, men at WHO i sin neste versjon, ICD11, ser ut til å gjøre det samme. Dette vil antagelig være gjeldende fra neste år en gang. – Det vil si at man også her kommer til å slutte å skille ut Asperger og barneautisme når endringen antagelig trer i kraft i 2020 en gang. – Noen har allerede sluttet å bruke disse diagnosene, så nå råder det litt forvirring, men strengt tatt er det ICD10 som gjelder. Tidligere tenkte man at tidlig språkutvikling var en sentral forskjell, og en måte å gruppere personer med autisme. Man klarte ikke  å se at det var flere ulikheter og klarte heller ikke se at det var vidt forskjellige typer autisme– Det har vært hovedforskjellen mellom barneautisme og Asperger; om barnet utvikler språk rimelig normalt de første årene eller ikke. I praksis har man satt diagnosen Asperger når barnet ikke har utviklingshemming, og barneautisme når det har vært utviklingshemming, men egentlig er det tidlig språkutvikling som har vært forskjellen man har sett på, forklarer Nærland. – Men etter hvert oppdaget man at det ikke var noe en til en-forhold mellom tidlig språkutvikling og fungering senere i livet, selv om det er en sterk sammenheng. – Det har altså vært en grov oppdeling mellom de som snakker og de som ikke snakker de første årene. Men så viste det seg vanskelig å skille mellom dem likevel, for det er mange som befinner seg i grenseland, som ikke snakket de første fire årene, men så begynte de å snakke senere og klarer seg minst like bra som de som snakket godt tidlig.

– Argumentet for å slå dem sammen er altså at man ikke klart kan se at det er vidt forskjellige grupper. Utviklingshemming skiller gruppene Det som virkelig skiller gruppene, og er en avgjørende tilleggsopplysning, er om personen er utviklingshemmet i tillegg til å ha autisme. I praksis har man satt diagnosen Asperger når barnet ikke har utviklingshemming, og barneautisme når det har vært utviklingshemming, men egentlig er det tidlig språkutvikling som har vært forskjellen man har sett på, forklarer Nærland. – Men etter hvert oppdaget man at det ikke var noe en til en-forhold mellom tidlig språkutvikling og fungering senere i livet, selv om det er en sterk sammenheng. – Det har altså vært en grov oppdeling mellom de som snakker og de som ikke snakker de første årene. Men så viste det seg vanskelig å skille mellom dem likevel, for det er mange som befinner seg i grenseland, som ikke snakket de første fire årene, men så begynte de å snakke senere og klarer seg minst like bra som de som snakket godt tidlig. – Argumentet for å slå dem sammen er altså at man ikke klart kan se at det er vidt forskjellige grupper.  saken er fra ABC-nyheter

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/06/22/195588035/autisme-fra-flere-forskjellige-til-en-diagnose

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 28. juni 2019

Levert av Ascentia AS