Ny kunnskap om kulturdeltakelse for funksjonshemmede-

Kunnskapen i denne studien er generert på bakgrunn av gruppeintervju med vernepleiere. Studien belyser aktiviteter utfra et pedagogisk, et miljøterapeutisk og et kulturestetisk perspektiv. Det fremkommer i studien at barrierer i tilretteleggingen primært handler om turnus, økonomi, bemanningssituasjonen, samt gamle tankemønstre, fordommer og tradisjonelle arbeidsformer.

Fritids- og kulturestetiske aktiviteter for mennesker med funksjonsnedsettelser er ofte initiert av tjenesteytere i helse- og omsorgssektoren, og ikke av ordinære lag, foreninger eller kulturarbeidere i det lokale kulturliv (NOU 2001:22; Söderström & Tøssebro, 2011). Vernepleiere er en yrkesgruppe med utdannelse som er særskilt rettet mot å bistå mennesker med funksjonsnedsettelser, og som yter tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser i alle aldre og på en rekke ulike arenaer. Gjennom økt kunnskap om kulturell kompetanse i vernepleiernes arbeidsfelt ønsker vi å bidra til at vernepleierne gjennom sitt virke kan være med å bidra til et mer inkluderende og mangfoldig kulturliv for alle, jamfør Stortingsmelding 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking og Kulturloven (2007). Helt konkret er vi i denne artikkelen opptatt av å undersøke hvilke fritids- og kulturestetiske aktiviteter vernepleiere initierer, hvordan de tilrettelegger og med hvilken hensikt de setter i gang disse aktivitetene.

Kulturloven gir offentlige myndigheter ansvar for å tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet slik at alle borgene får anledning til å erfare et mangfold av kulturuttrykk (Kultur- og kirkedepartementet, 2007). Også den nasjonale idrettspolitikken, som er en del av det utvidede kulturfeltet, har som hovedmål å være åpen og inkluderende – en idrett for alle (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2013). Å ha mulighet for å ta del i fritids- og kulturestetiske aktiviteter er viktig av en rekke årsaker. Her er det rom for samvær med likesinnede og for et sosial-estetisk fellesskap . Videre kan deltakelse i ulike aktiviteter gi mulighet for uformell læring, utvikling og dannelse (Bjørn, 2000). Minst like viktig kan det imidlertid være at fritiden åpner opp for opplevelser og nye inntrykk (Øia & Fauske, 2010). Deltakelse i de ulike aktivitetene kan også gi rom for ulike former for utfoldelse, og selvrealisering (Kolstad, 2011). Saur (2008) og Østern (2009) viser videre hvordan kulturestetiske tilbud skaper mulighet for relasjonsbygging og dialog.

Kulturdeltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser

Kunnskapen er generert på bakgrunn av fokusgruppeintervju med vernepleiere. Studien belyser aktiviteter utfra et pedagogisk, et miljøterapeutisk og et kulturestetisk perspektiv. Det fremkommer i studien at barrierer i tilretteleggingen primært handler om turnus, økonomi, bemanningssituasjonen, samt gamle tankemønstre, fordommer og tradisjonelle arbeidsformer.

Hele artikkelen kan leses på fonteneforskning.no det saken er hentet fra

Kulturdeltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser

Artikkelen bidrar med kunnskap om hvilke fritids- og kulturestetiske aktiviteter vernepleiere initierer, hvordan de tilrettelegger og med hvilken hensikt de setter i gang disse aktivitetene. Kunnskapen er generert på bakgrunn av fokusgruppeintervju med vernepleiere. Studien belyser aktiviteter utfra et pedagogisk, et miljøterapeutisk og et kulturestetisk perspektiv.

Levert av Ascentia AS