Kategori: Politikk

I en kronikk i Dagbladet mener Jørn Helgestad Eriksen at det bør komme på plass et statlig tiltak som gjør at utviklingshemmede får rett til å eie sin egen bolig. 

Eriksen er selv far til en utviklingshemmet sønn, og mener at det er tilfeldigheter knyttet til kommunene som avgjør om utviklingshemmede får eie sin egen bolig. – Vi som foreldre til utviklingshemmede tror at «samfunnet» skal tre støttende til. Det er etablert lovmessige forpliktelser overfor våre barn. Men slik fungerer det nødvendigvis ikke. Vi må, overfor saksbehandlere, underbygge og begrunne det vi oppfatter som selvsagte rettigheter, sier Eriksen, og viser til utredningen «Når livsløp veves sammen med tilfeldigheter, som ble foretatt av Nordlandsforskning i 2014.

Videre skriver Eriksen: – Konklusjonen er at tilfeldighetene rår; bo- og omsorgsløsninger er i stor grad avhengig av hvilken kommune våre utviklingshemmede barn er bosatt i. Nå foreslås det at vi skal få tildelt en egen kontaktperson. Det er et nødvendig og nødvendig tiltak. Utfallet kan være ett av to: Det kommer ei ny bjelle på den gamle kua (ny tittel på den gamle saksbehandleren som skal gi han eller henne såkalt habilitet). eller at det menes alvor.

Det er fortsatt håp. Nå venter vi på deg, Olaug

Vi har fått en ny regjering og en ny politisk plattform. I Granavolden-erklæringen, 17. januar 2019 sies det om utviklingshemmedes situasjon: » … utvikle en modell som sikrer at det finnes boligtilbud». Men gir dette handling? Denne gangen kan vi til og med søke støtte i Olaug Bollestads bastante utsagn på TV2: «Skulle ønske mange ville se politikken og vårt politiske prosjekt».

Publisert av Anders Teslo

32-årige Torstein Lerhol har den sjeldne sykdommen spinal muskelatrofi, og må ha hjelp til det meste. Det har imidlertid ikke hindret ham i å ha en innholdsrik karriere som politiker for Senterpartiet, og nå kan Torstein være den neste som overtar ordførerkontoret i Vang kommune i Oppland. 

– Jeg har sagt litt spøkefullt at det eneste jeg ikke tror jeg klarer å mestre i ordførerjobben, er å slå med klubba og klippe snorer, sier Torstein til NRK. Grunnen til at han har store sjanser til å bli ordfører, ligger i historien. I perioden 1976-2011 var det Senterpartiet som styrte i Vang, frem til Arbeiderpartiets Vidar Eltun overtok jobben ved kommunevalget for 7 år siden. Her er det også et aldri så lite sammentreff, ettersom Torstein var en av elevene som Vidar underviste da han jobbet som lærer. – Det er litt moro at Torstein var elev i den første klassen jeg var lærer for her i Vang. Torstein har overrasket meg hele veien og det gjør han fortsatt, så det er litt spesielt, sier Eltun. Han legger til: – I denne jobben er det mange ting som er krevende, og det blir nok litt ekstra for Torstein, men umulig er det sikkert ikke, sier Eldun.

I tillegg til å være Senterparti-politiker, er Torstein også i full jobb som leder for 700 ansatte i Aleris. Han har også holdt en rekke foredrag, samt at han er kommunestyrerepresentant og fylkestingpolitiker, og ettersom der er mye å gjøre, ukependler Torstein mellom leiligheten i Oslo og familiegården i Vang. – Kommunen her har gitt meg så mye, og det er fint å kunne gi noe tilbake. Jeg ønsker å løfte fram bygda, og vise at vi er et folk som kan og vil. Å kunne fremsette et Vang som går imot sentraliseringsmetoden, sier Torstein.

Lederen for nominasjonskomiteen for Senterpartiet i Vang, Kari Bø Wangensten, mener at Torstein er den beste kandidaten når det kommer til å overta ordførerkjedet. – Vi har valgt å sette Torstein øverst på lista denne gangen, fordi han er den beste kandidaten vi har, sier Wangensten. Videre mener hun at med dagens krav til universell utforming skal det ikke være noe problem for Torstein å inneha et såpass viktig verv som det å være ordfører er. – Vi mener at Torstein kan gjøre en god jobb, så kommunevalget blir spennende, sier Wangensten.

Les hele saken:

Torstein lar seg ikke begrense – nå kan han bli ordfører

Jeg har sagt litt spøkefullt at det eneste jeg ikke tror jeg klarer å mestre i ordførerjobben, er å slå med klubba og klippe snorer, sier Torstein Lerhol. Lerhol har lenge vært aktiv i politikken for Senterpartiet. Ved neste kommunevalg blir navnet hans å finne helt øverst på lista.

Publisert av Anders Teslo

Det ble innført nye regler for tilrettelagte avhør av barn og sårbare voksne i vold- og overgrepssaker i 2015. Da ble det bestemt at barn og voksne med for eksempel utviklingshemninger, skal avhøres ved barnehusene. Det ble også  bestemt at tidsfristene skulle bli kortere mellom  anmeldelse og avhør. Leder av barnehusene i Bergen, Kristin K. Fjell sier til NRK  at det fungerer å ha korte frister. Hvis en lemper på  kravene der, kan det fort bli andre saker som må prioriteres og det kan gå ut over barn og utviklingshemmede som har anmeldt vold og overgrep til politiet.

– Det som er den største bekymringa er at alvorlige saker blir liggende uten å bli ferdigstilt fordi det hele tiden kommer inn mange nye saker som det raskt skal tas avhør i, sier statsadvokat Birgitte Istad hos riksadvokaten.

Riksadvokaten mener at de stramme tidsfristene kan gjøre at andre type saker kan bli skadelidende, for eksempel vold og overgrep mot voksne. Forslaget er derfor å forlenge fristene i mindre alvorlige saker, som for eksempel blotting. Istad sier at de i utgangspunktet er positive til strenge frister, men åpner for å utvide tidsfristen med en uke. Dette kan gi politiet mulighet for å bruke mer skjønn.

– Noen justeringer av regelverket kan gjøre det lettere for politiet å prioritere enda riktigere, sier hun. I dag har politiet en frist på en til tre uker på å avhøre barn og sårbare voksne  i vold og overgrepssaker. Men disse fristene blir ofte brutt.

Slik kan det ikke fortsette, mener riksadvokaten. Riksadvokaten peker også på at de stramme tidsfristene kan gjøre at andre type saker kan bli skadelidende. Forslaget er derfor å forlenge fristene i mindre alvorlige saker, som for eksempel blotting. -Jeg blir ganske opprørt når jeg ser det at det igjen foreslås at det ikke skal  være obligatorisk for barn a å komme til barnehuset  for tilrettelagt avhør.

– Det omtales som mindre alvorlige saker, men dette vet vi slett ikke på forhånd. Man kan ikke vite hvordan barna opplever det, og så er det ofte sånn at barn ikke har mot til å fortelle alt og underrapporterer i frykt for trusler fra en  overgriper. Barn og utviklingshemmede forteller gjerne litt, og så har de ikke fortalt alt.  Saken kan derfor være mye mer alvorlig enn det ser ut fra starten.

Les hele saken på nrk.no:

Riksadvokaten vil endre reglene for avhør av barn – Barnehuset reagerer

Vi ser at det fungerer å ha korte frister. Hvis en lemper på kravene der, kan det fort bli sånn at det er andre ting som vil gå foran i prioritet, og så vil det gå ut over barna, sier leder av barnehuset i Bergen, Kristin K. Fjell, til NRK.

Les også:

Barneombudet: Barn utsatt for overgrep får ikke nok hjelp

Etter å ha intervjuet rundt 50 barn som er blitt utsatt for vold og overgrep, peker Barneombudet på det de mener er store hull i systemet som skal hjelpe barn som er utsatt for vold og overgrep.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord:

Stortingsrepresentant Tore Storehaug (Krf) bekrefter at det blir flertall for å oppheve tidsbegrensningen for pleiepenger, slik at foreldre med barn som er alvorlig syke kan behandle dem lenger enn de 1300 dagene (5 år) som dagens ordning omfatter. 

Ved siden av KrF støtter også Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet forslaget om å endre dagens pleiepenge-ordning, som skal tas opp og behandles i Stortinget mandag kveld. – Flere familier frykter allerede nå å bruke opp tidskvoten sin, og det stiller dem overfor valg i hverdagen de ikke skal trenge å ta. De familiene dette gjelder skal vite at de kan ta omsorg for eget barn uten frykt for å bruke opp noen kvote, sier Storehaug til Avisenes Nyhetsbyrå.

Les hele saken:

Opphever tidskvoten for pleiepenger

Det bekrefter stortingsrepresentant Tore Storehaug (KrF) overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). – Flere familier frykter allerede nå å bruke opp tidskvoten sin, og det stiller dem overfor valg i hverdagen de ikke skal trenge å ta. De familiene dette gjelder skal vite at de kan ta omsorg for eget barn uten frykt for å bruke opp noen kvote, sier Storehaug.

Publisert av Anders Teslo

I et leserinnlegg i Sarpsborg Arbeiderblad reagerer KrfU Østfold-leder Kamilla Synnøve Nandrup Pettersen på at ungdomspartiene Unge Venstre og AUFs ønske om å utvide muligheten til å ta abort. 

«Skal vi virkelig godta et samfunn hvor bestemte egenskaper gir grunnlag for at mennesker ikke får leve?» spør Pettersen innledningsvis, før hun fortsetter: «Teknologien utvikles raskt. Det er bare snakk om tid før enda flere diagnoser kan oppdages under svangerskapet. Vi har allerede ultralyd og fostervannsprøve, som igjen sublimeres av NIPT-testen. Flere av diagnosene som nå stilles, gir ikke disse såkalte uønskede egenskapene, men sier noe om en risiko for at de kan oppstå. Man risikerer dermed å sortere bort mennesker på et grunnlag som ikke er reelt.»

Videre spør Pettersen: «Er det greit å abortere bort et barn diagnostisert med hydrocephalus som har 10 prosent sannsynlighet for å få hjerneskade? Hva med det såkalte friske barnet, som får surstoffmangel under fødselen og blir kraftig hjerneskadet? Det er umulig å sikre seg mot alt her i livet. De fleste vil nok si at det er uhørt å drepe dette barnet på grunnlaget av hjerneskaden det fikk. Hvorfor skal det ene barnet settes over det andre, som med stor sannsynlighet vil leve et normalt liv? Hun fortsetter: «Hva med barnet som blir født med trisomi 21 (Downs syndrom) under svangerskapet? Det er et menneske, akkurat som deg og meg, og som på sitt vis vil bidra til et varmere samfunn. På noen områder vil disse barna ha behov for større grad av tilrettelegging, men det bør ikke være et problem. De fleste av oss vil på ett eller annet tidspunkt i livet trenge hjelp i en eller annen form.»

Mot slutten av innlegget spør Pettersen om det er noen vits i å heve abortgrensen, og her står det: «Vi vet at jo lenger ut i svangerskapet kvinnen kommer, jo mer krevende vil en abort være, både fysisk og psykisk. Når det nærmer seg uke 18, vil en abort være som en fødsel, med de følelser og komplikasjoner det medfører. Dagens abortlov er over 40 år gammel, og ivaretar også de få som måtte ønske sen abort av forskjellige medisinske årsaker. Søknaden må gjennom en nemd, og kvinnen får oppfølging.» Hun avslutter med å spørre: «Burde vi ikke heller ha fokus på tilrettelegging for at alle skal få den hjelpen de trenger, enten det er foreldrene gjennom et krevende svangerskap eller barna når de kommer til verden? Vi må gjøre det enklere å føle seg velkommen i vårt samfunn, framfor å gjøre det enklere å sortere bort. Burde vi ikke styrke ordningene for tilrettelegging og hjelp framfor å heve abortgrensen? Burde vi ikke stå opp mot sortering, og akseptere det flotte mangfoldet vi har?»

Les hele saken:  

AUF og Unge Venstre viser ingen kjærlighet for barnet i mors mage

Leserbrev Jeg kjenner det knyter seg i magen når jeg leser de siste dagers utspill fra Unge Venstre og AUF. Tanken på at noen ønsker å gjøre abort mer tilgjengelig, gjør meg matt. Hvilket samfunn er det Unge Venstre og AUF ønsker å skape med denne typen utspill?

 

Publisert av: Anders Teslo

 I januar var Norges Handikapforbund NHF, raskt ute med å gratulere og samtidig invitere den nye ministeren, med ansvar for likestilling til et møte. Dette gjør NHF hver gang det kommer en ny statsråd fra Barne- og likestillingsdepartementet BLD. Men ministeren, Linda Hofstad Helleland har takket nei. Hun sier til Handikapnytt at  det aller viktigste for å skape likestilling for funksjonshemmede er å fjerne barrierene i utdanning og arbeidsliv. Lederen i Norges Handikapforbund, Arne Lein innrømmer at  han er overrasket over den kontante avvisingen. Tidligere statsråder i BLD har takket ja til å møte oss etter  at de har tiltrådt, sier han til handikapnytt.no.

Likestilling er noe som står høyt på dagsorden for Handikapforbundet. At Linda Hofstad Helleland ikke vil møte oss nå som BLD har satt i gang et arbeid med å lage en helhetlig plan for gjennomføringen av politikken for funksjonshemmede, er særlig merkelig sier forbundsleder Arne Lein.-Hun kunne jo i det minste vist til at hun vil forholde seg til paraplyorganisasjonene; funksjonshemmedes  fellesorganisasjon FFO og  Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner, Safo, hvor Handikapforbundet inngår, sier Lein. I en e-post til Handikapnytt formidlet gjennom Barne- og likestillingsdepartementets informasjonsavdeling, avviser Linda Hofstad Helleland at hun ikke vil snakke med Norges Handikapforbund. «Som statsråd er det mange viktige aktører jeg ønsker å møte, herunder Norges Handikapforbund. Jeg kan forsikre om at jeg ser frem til å møte de og føre en god dialog videre og jeg håper på mange verdifulle innspill som jeg kan ta med meg i arbeidet på dette viktige området», skriver hun.

Linda Hofstad  Helleland mener det aller viktigste for å skape likestilling for funksjonshemmede  er å fjerne barrierene  i utdanning og  arbeidsliv. «Manglende universell utforming skaper fysiske barrierer, men det er også behov for å endre holdninger, vurdere behovet for pedagogiske resurser og organisering og retning på bruk av økonomiske virkemidler», skriver hun. Måten svaret er formulert på, er nesten  verre enn avvisningen i seg selv, mener Lein.

Likestillingsministeren sa nei til å møte Handikapforbundet

I januar ble Linda Hofstad Helleland (H) utnevnt til ny barne- og likestillingsminister. Hun kom fra posten som kulturminister. Norges Handikapforbund var raskt ute med å gratulere, og samtidig be om et møte med den nye statsråden på likestillingsfeltet. Dette gjør organisasjonen hver gang det kommer en ny statsråd i Barne- og likestillingsdepartementet.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

  • 1
  • 2
  • 5