Kategori: Levekår

Mener at utviklingshemmede blir for dårlig ivaretatt i psykiatrien

I en kronikk i VG skriver Helge Ø. Andersen om psykiatrien, som han mener at ikke ivaretar psykisk syke utviklingshemmede godt nok. Som et eksempel trekker Andersen frem sin datter, som gikk fra å være en glad og sosial jente, til å slite tungt.

«Det er mye snakk om de unges psykiske helse både i regjeringen, blant politikere, i media og folk ellers.», skriver Andersen i starten, før han fortsetter: «Statsministeren varslet etter nyttår mer kartlegging. Familien til Ari Behn har på en beundringsverdig måte klart å få fram viktigheten av at psykisk syke må søke hjelp. Men som pappa til en ung kvinne med utviklingshemming og psykose, så opplever jeg likevel at det offentlige Norge og media har lite fokus på hvordan utviklingshemmede i velstands-Norge blir ivaretatt i den offentlige psykiatrien.»

Videre skriver Andersen: «Det er tre år siden vår datter med utviklingshemming og autisme ble akutt psykotisk. Inntil da var jenten vår en sosial ung dame som elsket musikk, kino, kafébesøk og turer. Hun kjøpte seg leilighet i et bofelleskap sammen med andre jenter. Bosituasjonen fungerte svært godt for henne, og datteren vår var fornøyd med tilværelsen. Det var godt for oss foresatte å vite.»

«Vårt første møte med psykiatri-Norge var en høstdag for tre år siden.», skriver Andersen, før han fortsetter: «Siden den gang har vår datter vært innlagt til behandling 11 ganger. Hver gang har innleggelsen vart fra to dager til flere måneder. Funksjonsnivået hennes er gått drastisk ned. Fra å være en selvhjulpen jente må hun nå ha hjelp til flere hverdagslige ting, som vi andre tar som en selvfølge. Som pappa er det sårt å oppleve at datteren min blir dårligere og dårligere, samtidig som hun blir en kasteball i psykiatri->Norge. Ekstra tungt er det å oppleve at datteren din får den ene diagnosen etter den andre fordi behandlingsapparatet ikke har nok tid eller plasser til å utrede henne.»

Les hele saken i VG:

Du må være «frisk» for å være psykisk syk i Norge

Vi søkte tidlig hjelp i psykiatrien for vår datter. Dessverre ble vi svært overrasket over hvor lite prioritert behandlingstilbudet innen psykisk helse er for mennesker med utviklingshemming i tillegg til å være psykisk syke. HELGE Ø. ANDERSEN, fortvilet pappa. Det er mye snakk om de unges psykiske helse både i regjeringen, blant politikere, i media og folk ellers.

Publisert av Anders Teslo

Kortnytt mandag 13. januar 2020

Under følger det noen nyheter som har dukket opp i den siste tiden.

Vil at alle trygdesaker fra og med 1994 skal undersøkes på nytt

I NAV jobber man nå med å undersøke hvor mange som har blitt feilaktig dømt på grunn av at etaten tolket EØS-regelverket feil, og så langt har man oppdaget at hele 78 personer har blitt feilaktig dømt for å ha reist ut av Norge mens de har hatt arbeidsavklaringspenger. Nå mener imidlertid advokatselskapet Elden at man må gå lenger tilbake i tid, ettersom Norge ble medlem av EØS (Det europeisk økonomiske samarbeidsområde) 1. januar 1994. – Vår konklusjon er at rettstilstanden har vært den samme i EØS siden Norge ble med i 1994. Dette følger av regler som ble vedtatt av EU allerede i 1971 og 1972. Departementet og Stortinget så på dette også i 2008, da det ble fastslått at EØS-reglene om rett til å ta med seg trygdeytelser gikk foran formuleringen i den norske loven ved motstrid, sier advokat John Christian Elden til VG. Han legger til: – NAV-saker fra 1994-2011 må også granskes og vurderes gjenåpnet, samt at det blir etterbetalt ytelser til alle som uberettiget mistet dem.

Elden slår NAV-alarm: Alle trygdesaker fra 1994 må granskes

Advokatselskapet Elden har gjort en vurdering av NAV-saken. Konklusjonen er rammende: Helt siden 1994 har trygdede i Norge kunne ta med trygd til EU-land. Et av de sentrale spørsmålene i NAV-saken er hvor langt tilbake man skal granske enkeltsaker for trygdede i Norge.

Norge slo Frankrike ut av håndball-EM for menn

Søndag kveld slo Norge Frankrike 28 – 26 under den andre gruppekampen i europamesterskapet i håndball for menn. Med dette forsvant også nasjonen med nest flest EM-titler (3) ut av EM, ettersom både Norge Portugal har 4 poeng, mens Frankrike og Bosnia-Hercegovina ikke har opptjent ett eneste poeng. – Det var en fest, en folkefest og en enorm opplevelse. Dette var virkelig stort og det var fett å være utpå der i dag. Vi har 9000 som hopper, heier og som skriker på oss. Det er en drøm å spille håndball i slike kulisser, sa Sander Sagosen til NRK da han ble intervjuet etter kampen. Sagosen scoret hele 10 (!) mål, og ble med det dagens toppscorer. Norge er med dette klar for hovedrunden som spilles i perioden 16-22. januar, men først venter den siste gruppekampen mot Portugal, som skal spilles på tirsdag.

Heltent Norge sendte Frankrike ut av EM: – En enorm opplevelse

En enorm bombe, fastslår Håvard Tvedten. NRK-eksperten snakker ikke om Norges superkamp mot Frankrike, men at den store håndballnasjonen, som har vunnet ni av de 12 siste mesterskapene, er ute av EM etter kun to spilte kamper. – Det er en gedigen overraskelse, sier Christian O’Sullivan seg enig i.

Østlandets MGP-finalister er klare

Mandag morgen ble finalistene for Østlandets MGP-delfinale offentliggjort Delfinalen går av stabelen på samme sted som Sørlandets delfinale ble avholdt, nemlig H3 Arena på Fornebu. Finalistene fra Østlandet er:

1. Tore Petterson – «The Start of Something New»

2. Anna Jæger – «How About Mars»

3. Rein Alexander – «One Last Time»

4. Kim Wigarrd & Maria Mohn – «Fool For love»

Under den første MGP-delfinalen, som ble avholdt på lørdag, var det Raylee som gikk videre, og i pausen opptrådte Sondrey, som er én av de fem direktekvaliserte finalistene. I Østlandets delfinale er det

Vil ha debatt om organisering av arbeidslivet

I en kronikk i Namdalsavisa ønsker Kåre Aalberg og Sturla Ulsund fra organisasjonen Arbeidskompetanse at det kommer en debatt om hvilken form for arbeidsinkludering som er best egnet for distriktene. Aalberg og Ulsund er henholdsvis styreleder og daglig leder i Arbeidskompetanse.

«Som daglig leder i Arbeidskompetanse, en samarbeidsorganisasjon eid av vekstbedrifter i Trøndelag, mener vi utfordringene også bør analyseres i et sentrum – periferi perspektiv,» skriver Aalberg og Ulsund i starten av artikkelen, før de fortsetter: «Hovedargumentet for dette mener vi ligger i kompetanse utfordringer og lokal kunnskap. Dette kommer vi tilbake til. Vi tar utgangspunkt i en lokalhistorisk årbok hvor der vi fant en beskrivelse av oppvekst i de harde 1930-årene. Så kom potetonna. Da fikk vi ungene hjelpe til, det ble skikkelige oppmålte stykker med nedsatte merker. Det var tungt arbeid, men du verden hvor nødvendige vi følte oss

Videre skriver de: «Å føle seg nødvendig i samfunnet er etter vår mening selve koden for å lykkes med å skape et inkluderende samfunn. I dag har de som vokser opp knapt noen mulighet til å delta i ei «potetonn» der en erfarer du verden hvor nødvendig jeg følte meg. Arbeid er i det norske samfunnet den avgjørende arenaen for å skape mestring, likeverd og selvfølelse. Arbeid er viktig for å kunne føle seg som et helt menneske. Veien mot et mer inkluderende samfunn er kompleks og mangfoldig. Å tilrettelegge for å kunne delta i arbeid og verdiskapning etter evne har vært politisk prioritert i mange tiår. Arbeidslinja har over tid blitt gitt 2 definisjoner ut fra hvilket perspektiv som blir vektlagt.

«Arbeidslinja er også argumentert utfra kost-nytte-perspektiv der alle må bidra til verdiskapning i samfunnet for å opprettholde velferdsstaten – Alle skal med, skriver Aalberg og Ulsund, og fortsetter: «I dagens politiske språk er det denne forståelsen som er blitt «Inkluderingsdugnaden». Dermed blir de som står lengst unna et ordinært arbeidsliv nedprioritert. Dette ser vi tydelig i dag i kravspesifikasjonene i NAV sine mange arbeidstiltak. Krav som i større grad måles opp mot resultatoppnåelser og effektivt tidsbruk enn deltakernes av å være nyttige og verdifulle.»

Målrettet inkluderingsdugnad i distriktene

Som daglig leder og styreleder i Arbeidskompetanse, en samarbeidsorganisasjon eid av Vekstbedrifter i Trøndelag, mener vi utfordringene også bør analyseres i et sentrum – periferi perspektiv. Hovedargumentet for dette mener vi ligger i kompetanseutfordringer og lokal kunnskap. Dette kommer vi tilbake til.

Publisert av Anders Teslo

Krever at riksdekkende tv-kanaler bli tilgengelig også for funksjonshemmede

Strengere krav til tilgjengelig tv Fra nyttår er NRK og de riksdekkende tv-kanalene TV2 og TVNorge pålagt strengere krav til å gjøre programmene sine tilgjengelige for funksjonshemmede.

Alle skal ha tilgang til informasjon, og derfor utvider vi forpliktelsene til kringkasterne, uttaler kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) i en pressemelding.

Nye forskriftskrav om å gjøre tv-programmer tilgjengelige for funksjonshemmede trådte i kraft fra 1. januar 2020. Tekste hele døgnet NRK skal som hovedregel tekste direktesendte program hele døgnet. Distriktssendinger fra NRK skal være tekstet når de legges ut i audiovisuelle bestillingstjenester, som for eksempel NRK nett-tv. NRK får også nye krav til teksting på samisk, lydtekst, daglige programmer med tegnspråktolking, daglige programmer på norsk tegnspråk og ukentlige programmer med synstolking, ifølge Medietilsynet. Kravene skjerpes også for større riksdekkende kommersielle kanaler, blant annet ved at de som hovedregel må ukentlig sende programmer med tegnspråktolking og månedlig programmer med synstolkning. Det er Medietilsynet som skal se til at NRK og de andre kanalene oppfyller de nye forpliktelsene, som følger av en endring i kringkastingsforskriften.

Kringkastingsloven fikk i juni en overordnet bestemmelse som slår fast kringkasternes plikt til å gjøre innhold tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. – Nå følger vi opp lovendringen fra juni og fastsetter konkrete, strengere krav til tilgjengeliggjøring, konstaterer Trine Skei Grande. Hun varslet samtidig at kravene vil gradvis bli skjerpet ytterligere etter hvert som teknologien utvikles.

Strengere krav til tilgjengelig tv

Alle skal ha tilgang til informasjon, og derfor utvider vi forpliktelsene til kringkasterne, uttaler kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) i en pressemelding. Nye forskriftskrav om å gjøre tv-programmer tilgjengelige for funksjonshemmede trådte i kraft fra 1. januar 2020. NRK skal som hovedregel tekste direktesendte program hele døgnet.

Et liv uten armer og ben

Ved juletider i 2016 havnet Gry Hege Henriksen plutselig i koma, og da hun våknet på nyåret fikk hun vite at hun hadde fått akutt blodforgiftning etter en lungebetennelse, og beskjeden som fulgte var nedslående: Gry Hege måtte fjerne både armene og beina, kroppsdeler som i dag er erstattet av proteser.

Egentlig var det utenkelig, det som skjedde på nyåret i 2017. 48-åringen fra Båtsfjord hadde aldri røyket, knapt drukket alkoholholdig drikke, men til gjengjeld hadde hun levd sunt og trent. Riktignok hadde formen hennes vært noe ustabil i de siste dagene, men Gry Hege så ingen grunn til å avlyse ferieturen til Irland, hvor hennes ektemann kommer fra. – Jeg trodde de tullet. Da jeg skjønte at det var virkelig, så kunne jeg fortsatt ikke tro det. Jeg hadde aldri hørt om lignende før, sier Gry Hege til NRK når hun forteller om beskjeden hun fikk på sykehuset. Med ett trengte hun hjelp til alt, inkludert det å ta på protesene, samt å gå på do. – Hvorfor skal jeg overleve, hva er vitsen med det, uten armer og ben? Det tenkte jeg hver morgen i lang tid, sier hun, og legger til: – For meg var det ikke et liv.

Etter sykehusoppholdet måtte Gry Hege reise til Sunnaas sykehus for å trene seg opp, og det var her at hun fikk livsgnisten tilbake. Hun begynte å skrive lister over hva hun ville lære seg mens hun var der, og planlegge hvordan den nye hverdagen hennes skulle bli. – Fra da av skjønte jeg at alt var mulig, sier Gry Hege, som i dag maler, syr kjoler, holder på med kjeramikk og skriver bok. Hun har også vært med i TV2-serien «Våre håpefulle», som er regissert av Guro Saniola Bjerk.

Gry Hege måtte amputere hender og ben etter lungebetennelse

Historien om Gry Hege fra Båtsfjord kan gi folk flest frysninger nedover ryggen. For hvordan takler du egentlig å våkne opp i en sykeseng etter fire uker i koma – med beskjed om at du må amputere både hender og ben? Det setter i hvert fall livet i perspektiv, sier 48-åringen.

Publisert av: Anders Teslo

Stiftelsen VI – den folkekjære verstingen

Norges Handikapforbunds Ungdom  (NHFU) mener Stiftelsen VI – med idrettshelten Birgit Skarstein blant frontfigurene – er en likestillingsbrems. Det tror jeg mange har vanskelig for å begripe, skriver Handikapnytts redaktør, Ivar Kvistum i en kronikk fra tidsskriftet til Handikapforbundet

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er glad i aksjoner og tydelig tale mot diskriminering av funksjonshemmede. Med høy grad av ideologisk bevissthet stiller de politikere og myndigheter til veggs og krever likestilling. Nå! Det er ikke det minste rart at de er utålmodige. Ungdommene står på spranget til voksenlivet; de er i en fase der veldig mye står på spill. Som generasjoner av funksjonshemmede før dem kjemper de mot trusselen om et liv på utsiden av arbeids- og samfunnsliv. Trusselen er helt reell for mange. Dette er unge mennesker med store ressurser og høye ambisjoner, men som likevel risikerer å bli holdt nede av stigmaer og stengsler som hindrer dem i å delta likestilt med andre jevnaldrende. En av mekanismene som forsegler utenforskapet, er den klamme medlidenheten. At funksjonshemmede gjøres til gjenstand for veldedighet og omsorg, mot at de til gjengjeld stiller opp som rørende inspirasjonskilder for dem som føler at de trenger en påminnelse om hvor heldige de selv er som kan gå, høre og se.

  NHFU fikk nylig en likestillingspris fra arbeidstakerorganisasjonen YS for sin innsats for funksjonshemmedes likestilling. Selv har de unge aktivistene behov for å rette pekefingeren i motsatt retning, mot dem de mener svikter dem. Og til sin nystiftede pris «Årets likestillingsbrems» har ungdoms-organisasjonen nominert tre kandidater. To av dem er opplagte inntil det forutsigbare. Den tredje tror jeg får mange til å undre seg. At NHFU er skuffet over innsatsen til likestillingsminister Trine Skei Grande er ikke vanskelig å forstå. Her er gapet mellom retorikk og resultater så stort at selv fullvoksne kameler med to pukler går rett ned uten å måtte tygges. Dessuten: Unge interessepolitikere skal ikke være fornøyde med statsråders innsats; det ligger nærmest i sakens natur.

At NHFU reagerer sterkt på Sanna Sarromaas grovt nedsettende språkbruk om funksjonshemmedes plass i skolen er heller ingen overraskelse, selv om den finske provokatøren neppe har så stor samfunnsmessig betydning at det burde kvalifisere til en verstingpris. Men når NHFU går løs på Stiftelsen VI, tror jeg mange har problemer med å holde følge. For er ikke dette de som finansierer og fremmer idrett for funksjonshemmede på alle nivåer, og som stadig forteller om det gjennom påkostede reklamekampanjer der kjente idrettsstjerner erklærer sin solidaritet og gode vilje? Går du inn på stiftelsens hjemmesider, skal du ikke lete lenge før du finner bilder av kjente paralympicsprofiler som Birgit Skarstein og Sarah Louise Rung. Så hva i all verden er problemet? Den viktigste forklaringen ligger i at stiftelsens budskap etterlater et inntrykk av at noen skal hjelpe og noen andre skal hjelpes. Dermed sementerer man de samme skillelinjene som man hevder å ville bekjempe.

For likestillingsaktivistene i NHFU framstår språkbruken og profilen som et veldedighetsprosjekt der det fokuseres mer på hvem det er synd på enn på strukturell urett i samfunnet. Jeg tror de gjenkjenner tendensen til den forhatte «inspirasjonspornoen», og jeg kan forestille meg at det provoserer medlemmer i en fattig ungdomsorganisasjon å se en rik aktør som Stiftelsen VI velte seg i ressurser til kommunikasjon og markedsføring, uten å bruke et eneste øre på samfunnskritikk. De ramser opp trist statistikk som dokumenterer utenforskap, men presenterer ingen analyse og holder ingen ansvarlig. Bare den konsekvente bruken av et begrep som «funksjonsfrisk» avslører at Stiftelsen VI ikke har lyttet til en bevegelse som har brukt noen tiår på å kjempe fram en forståelse for at funksjonsnedsettelse og sykdom ikke er det samme. 

Denne kronikken er hentet fra Handikapnytt.no

Stiftelsen VI – den folkekjære verstingen

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er glad i aksjoner og tydelig tale mot diskriminering av funksjonshemmede. Med høy grad av ideologisk bevissthet stiller de politikere og myndigheter til veggs og krever likestilling. Nå! Det er ikke det minste rart at de er utålmodige.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Levert av Ascentia AS