Kategori: Levekår

I en kronikk på NRK Ytring skriver samfunnsdebattant Paul Omar Lervåg om klimaskeptikerne og vaksinemotstandernes trang til å bruke autisme som propagandaverktøy. Lervåg har selv Aspergers syndrom.

I starten av artikkelen skriver Lervåg at han var usikker på om han skulle fortelle omverdenen om at han har Aspergers. «Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om hvordan ikke bare klimafornekterne, men også vaksinemotstanderne henger ut folk på autismespekteret til inntekt for sin sak. De bruker oss som et skrekkeksempel på hva vaksiner kan føre til. De dytter autister foran seg i propagandaen. Tenk om folk ville begynne å bruke diagnosen min mot meg, slik de har gjort mot Thunberg?», skriver Lervåg, før han bestemmer seg for å hoppe i det: «Nei, det får briste eller bære».

Videre skriver Lervåg: «Måten disse personene beskriver oss på autismespekteret på, er beviselig feilaktig, og det er basert på fordommer. Med autismespekteret mener jeg dem som faller innenfor diagnosene Aspergers syndrom og autisme. Det er på tide å ta tak i fordommene, ikke bare skader de vaksinedekningen og klimasaken, de går også utover oss.»

Lenger ned i artikkelen lister han opp 4 fordommer (se under) som personer med autisme ofte støter på, hvor han på hver kommentar kommer med synspunkter.

  1. «Vi mangler følelser»
  2. «Vi har ikke medfølelse
  3. «En byrde for samfunnet»
  4. «Har du møtt én, har du møtt resten»

«Denne uthengningen er med på å dehumanisere oss som har en diagnose på autismespekteret», skriver Lervåg, og fortsetter: «Særlig hvis det fremstilles som at vi ikke er «fullstendige mennesker», og at vi er langt mer dysfunksjonelle enn vi egentlig er. Det kan hende at noen av oss mister jobbmuligheter fordi folk antar at vi kommer til å være mer sosialt «rare» enn det vi er. Eller at folk ikke tar oss seriøst fordi de tror at vi er mer dysfunksjonelle enn det vi er. Muligens blir noen dyttet inn i IT-jobber fordi det antas at alle er like systematiske og flinke på rutiner. Kanskje noen tror at vi er som Rain Man alle sammen?» Avslutningsvis skriver han: «Vi må motarbeide disse forestillingene aktivt. Ikke bare for vaksinedekningen og klimaets skyld, men også for de mange av oss som føler at vårt bidrag til samfunnet blir avvist og nedvurdert av dem som ikke kjenner oss særlig godt. Samfunnet må snakke med oss, ikke bare om oss.»

Les hele kronikken:

Autister til besvær

I klimasaken blir Greta Thunbergs alder ofte brukt imot henne. Men det er også noe annet ved den svenske miljøaktivisten som blir brukt som et argument for å ikke lytte til henne: Greta har en Asperger-diagnose. Det samme har jeg. Da jeg begynte å skrive denne teksten, var jeg usikker på om jeg skulle fortelle at jeg har Asperger syndrom.

Publisert av: Anders Teslo

For noen uker siden kunne Dagbladet fortelle om utviklingshemmede  Vegard Kile, 55 som i januar  fikk begjæring om utkastelse fra  omsorgsboligen sin på Rustadgrenda i Oslo. Dette var som en følge av at kommunen hadde bestemt seg for å øke husleia fra 8 000 til 13 000 kroner i   måneden. Nå kan Vegard og andre i hans situasjon juble en stund. Etter at byråden har bestemt seg for å skru tilbake leieprisene ut året. Kommunen vil også endre rutiner for å sikre en bedre dialog  med brukere og pårørende i tilsvarende saker.

Etter dette har det vært store diskusjoner om kommunens ordning for prissetting av omsorgsboliger. Flere har tatt til orde for at byrådet skal rydde opp, blant andre Fabian Stang, som tilbød seg å betale mellomlegget fra egen lomme dersom kommunen ikke ordner opp umiddelbart. Nå har byråden besluttet å fryse dagens ordning ut året. – Vi politikere er valgt for å agere når innbyggerne opplever å bli behandlet urettferdig. Det har vi valgt å gjøre i denne saken. De som bor i omsorgsboliger skal kunne leve gode liv, uten å bekymre seg for om de har råd eller ikke til å betale husleia, sier byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Den opprinnelige prisøkningen skyldtes at kommunen har operert med såkalt gjengs leie, som betyr at kommunale boliger skal prissettes etter gjennomsnittlig markedspris. Det har ført til at kvadratmeterprisen på kommunale boliger har økt betraktelig flere steder, etter hvert som flere boliger har blitt regulert. Fra 2006 hadde det vært en unntaksbestemmelse for subsidiering av leie for blant annet omsorgsboliger for utviklingshemmede, men denne ble opphevet i 2016. 

Byråd Tone Tellevik Dahl har bestemt at Oslo kommune skal fryse innføringen av gjengs leie for omsorgsboliger.  Hun sier  at alle som har fått økt husleia som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen vil få denne nedjustert til opprinnelig nivå, med umiddelbar virkning. De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert og gjengs leie helt tilbake til 2016.

Truet med å kaste ut Vegard. Nå snur kommunen

Vi politikere er valgt for å agere når innbyggerne opplever å bli behandlet urettferdig. Det har vi valgt å gjøre i denne saken. De som bor i omsorgsboliger skal kunne leve gode liv, uten å bekymre seg for om de har råd eller ikke til å betale husleia, sier byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord: , ,

Noen politiske partier forsøker å skape inntrykk av at de er alene om å legge forholdene til rette for et varmere og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede, mener Erlend Larsen, Stortingsrepresentant for Vestfold Høyre i et innlegg i Tønsbergs Blad.

«Regjeringen vil gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle», sa statsministeren i regjeringserklæringen. Dette er ord for et varmere samfunn! Og hun fortsatte: «Vi skal forbedre BPA-ordningen og øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser for å sørge for at enda flere får mulighet til å bli inkludert i arbeidslivet og i samfunnslivet for øvrig.»

Det er denne regjeringen som rettighetsfestet brukerstyrt personlige assistanse, også kalt BPA. Rettighetsfestingen kom i 2015, og med den fulgte det med mer enn 500 millioner kroner i økte midler til kommunene. Brukerstyrt personlig assistanse skal gi funksjonshemmede likestilte muligheter for å delta på skolen, i arbeid og i fritidsaktiviteter. Assistenten skal løse de oppgavene den funksjonshemmede ikke klarer å gjøre selv. Jeg får stadig henvendelser fra funksjonshemmede som er frustrerte over at kommunen de bor i ikke tilbyr tilfredsstillende BPA-tjenester. Det kan også se ut til at enkelte kommuner ikke klarer å skille syke fra funksjonshemmede. En funksjonshemmet er ikke syk. Da skal de heller ikke ha hjemmetjenester, men brukerstyrte personlige assistenter!

 I et skriv fra departementet til kommunene står det at BPA skal inkludere praktisk bistand til nødvendig rengjøring og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål. Men det er ikke alle kommuner som praktiserer dette så nøye. Et blindt ektepar kontaktet meg nylig. De er frustrerte, for kommunen de bor i nekter dem assistanse til dagliglivets praktiske gjøremål. Ekteparet må pent klippe plen og vaske vinduene selv. Kan du se for deg et blindt ektepar klippe plen og vaske vinduene? Jeg synes det er svært beklagelig at enkelte kommuner ikke følger opp intensjonen med BPA. Det har ført til at regjeringen i plattformen enda tydeligere sier at BPA er et likestillingsverktøy og ikke en helseordning. I dag er det kun funksjonshemmede under 67 år som har rett på personlige assistenter. I regjeringsplattformen står det at denne aldersgrensen skal fjernes. Regjeringen har lovet at det kommer en offentlig utredning (NOU) om kort tid. Den ser jeg frem til, for det er på tide å klargjøre tilbudet til funksjonshemmede. De fortjener bedre tilbud enn mange kommuner gir dem, for BPA-ordningen er ikke en helsetjeneste, men et frigjøringsverktøy. En styrking av BPA vil være med på å gjøre Norge til et varmere samfunn, og det vil hindre at en sårbar gruppe faller utenfor.   

Les hele saken:

Et varmere samfunn – også for funksjonshemmede

Meninger Enkelte partier forsøker å skape inntrykk av at de har monopol på et varmt og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord:

Uføre har fått  en ny organisasjon her i landet.  -OFUR – organisasjonen for uføres rettigheter- vil arbeide for uføre både politisk og sosialt. Ildsjelene som startet OFUR, sier at -«Den vet best hvor skoen trykker, som har den på». Organisasjonen vil jobbe for å forhindre fattigdom blant uføre og deres familier og for at uføre blir inkludert i samfunnet på lik linje med andre. 

– Vi ønsker at uføre skal representeres på en god måte. Nå er de prisgitt politikere som ikke skjønner hvordan uføre har det, og andre som uttaler seg på våre vegne, sier talsperson Monica Engemoen til Handikapnytt. Engemoen er en av fem ildsjeler som stiftet organisasjonen 8. november i fjor som et resultat av et ønske om å gjøre en forskjell. «Vi var alle uføretrygdede, og mektig lei av å føle oss som en salderingspost og annenrangs borgere», som de beskriver på organisasjonens hjemmeside.

-Ved overgangen fra uførepensjon til uføretrygd ved uførereformen i 2015 ble det mer fokus på at det skal lønne seg å jobbe, og det kommer stadig drypp om dette fra regjeringshold. Nå er det 340 000 uføre i Norge. Alle disse er avklart som uføre, men mange blir utrygge og lurer på om de, tross all avklaring som er gjort, i framtida skal presses ut i en jobb som ikke finnes  -og som de ikke kan stå i, fortsetter Engemoen. Det sosiale aspektet er også viktig. Organisasjonen vil skape en møteplass hvor uføre kan møte likesinnede, komme med innspill, bli med og forme organisasjonen, si sin mening og bli hørt, og føle seg inkludert og mindre ensom. De fem ildsjelene er allerede godt i gang. Siden stiftelsen har de vært på Stortinget i innspillsmøte med SV om dagens ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP), og de har deltatt i åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomite om tilrettelegging for uføre i arbeidslivet. – Vi satser på å være aktive overfor politikere for å vise dem at vi ønsker en dialog og representerer de uføre, og at vil bli regnet med. Det står mye på agendaen utover våren. 8. mars, høringsuttalelse om «Forslag til endring i reglene for uføretrygd mv», arbeidernes dag 1. mai, en demonstrasjon initiert av Foreningen Økt Levestandard (FØL), Stolthetsparaden og Arendalsuka i august. I tillegg ønsker de å være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg. – Så vil vi naturligvis være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg, lover Engemoen.

 De fem ildsjelene er allerede godt i gang. Siden stiftelsen har de vært på Stortinget i innspillsmøte med SV om dagens ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP), og de har deltatt i åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomite om tilrettelegging for uføre i arbeidslivet. – Vi satser på å være aktive overfor politikere for å vise dem at vi ønsker en dialog og representerer de uføre, og at vil bli regnet med. Det står mye på agendaen utover våren. 8. mars, høringsuttalelse om «Forslag til endring i reglene for uføretrygd mv», arbeidernes dag 1. mai, en demonstrasjon initiert av Foreningen Økt Levestandard (FØL), Stolthetsparaden og Arendalsuka i august. I tillegg ønsker de å være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg, lover engemoen

 De fem ildsjelene er allerede godt i gang. Siden stiftelsen har de vært på Stortinget i innspillsmøte med SV om dagens ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP), og de har deltatt i åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomite om tilrettelegging for uføre i arbeidslivet. – Vi satser på å være aktive overfor politikere for å vise dem at vi ønsker en dialog og representerer de uføre, og at vil bli regnet med. Det står mye på agendaen utover våren. 8. mars, høringsuttalelse om «Forslag til endring i reglene for uføretrygd mv», arbeidernes dag 1. mai, en demonstrasjon initiert av Foreningen Økt Levestandard (FØL), Stolthetsparaden og Arendalsuka i august. I tillegg ønsker de å være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg, lover Engemoen

Ny organisasjon taler uføres sak

Organisasjonen vil fremme uføres rettigheter og interesser i samfunnet, jobbe for å forhindre fattigdom blant uføre og deres familier og for at uføre blir inkludert i samfunnet på lik linje med andre. – Vi ønsker at uføre skal representeres på en god måte.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Tidligere har vi i Empo TV skrevet om 15-årige Andreas Eikin, som ønsker at fartsgrensen for motoriserte rullestoler skal settes opp fra 10 til 15 km/t. Nå får han støtte fra både barne- og familieministeren og samferdselsministeren, hvorav sistnevnte har varslet at regjeringen kommer til å sende forslaget ut på høring.

-Jeg ønsker at fartsgrensen skal bli satt opp, og forstår godt Andreas’ argumenter, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NRK. Hans kollega, samferdselsminister Jon Georg Dale, varslet mandag at regjeringen kommer til å sende forslaget ut på høring. Andreas ble veldig glad da han fikk vite at regjeringen nå vil se på saken. – Det vil bety ganske mye. Det betyr at jeg kan komme meg til byen, og lettere holde følge med venner hvis de sykler, så de ikke stikker helt fra meg.

Regjeringen skal nå se på hvilke erfaringer man har i Sverige og Danmark, som begge har 15 km.-fartsgrense for rullestoler. I en epost fra den danske Færdselsstyrelsen. som er en gren av det danske samferdselsdepartementet, blir det bekreftet at en rullestol regnes som en sykkel når den kjører imellom 6 og 15 km i timen, noe som medfører at den ikke kan kjøre på fortau. Dagens norske regelverk er slik at en rullestolbruker betegnes som gående, og kan derfor ikke kjøre fortere enn 10 km/t.

Les hele saken:

Åpner for å heve fartsgrensen for rullestoler

Jeg ønsker at fartsgrensen skal bli satt opp, og forstår godt Andreas’ argumenter, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NRK. Onsdag fortalte NRK om Andreas Eikin (15) fra Arendal, som vil sette opp fartsgrensa på rullestoler fra ti til femten kilometer i timen. Han er helt avhengig av rullestol på grunn av en muskelsykdom.

Publisert av Anders Teslo

I en studie som er utarbeidet av forskere ved University of Edinburgh, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Østfold, kommer det frem at film- og TV-karakterer med autisme blir fremstilt på en ensidig måte.

Professor Anders Nordahl-Hansen ved Høgskolen i Østfold forteller til nettstedet forskning.no at mesteparten av karakterene viser seg å ha sammensatte symptomer. Hele fire av ti TV-erier på «mest sett»-listen i USA i fjor inneholdt karakterer av mange anses som personer med autisme, sier Nordahl-Hansen, og fortsetter:

– Det høres kanskje bra ut, men karakterene blir mer karikaturer som oppfyller diagnosekriteriene på en lærebokpreget måte enn realistiske portretteringer.

Forskerne hadde en liste på 26 TV-serier og filmer der karakterene hadde en autismespekterforstyrrelse som serien selv fortalte om, eller blitt sterkt assosiert med diagnosen gjennom f. eks. media. Så vurderte de (forskerne, journ. am) karakterene ut fra en liste over symptomer som er knyttet til autisme, for eksempel å ha problemer med å være sosiale og kommunisere. Andre autismesymptomer f.eks. språkproblemer og karakteristisk oppførsel. På denne måten avdekket forskerne om karakterene ble ble fremstilt på en realistisk måte eller ei.

Les hele saken:

– Autistiske karakterer på TV og film forsterker stereotypier

Hele fire av ti TV-serier på «mest-sett»-listen i USA i fjor inneholdt karakterer som av mange anses som personer med autisme, sier professor Anders Nordahl-Hansen ved Høgskolen i Østfold. Han forteller at et overveldende flertall av karakterene viser seg å ha et svært høyt antall symptomer.

Publisert av Anders Teslo

Emneord: , ,