Kategori: Nyheter om utviklingshemmede

Her er en oppsummering av nyhetsbildet når det gjelder utviklingshemmede.

Dømt til fengsel for overgrep mot utviklingshemmet stedatter

I Oslo Tingrett er en mann dømt til 8 og et halvt års fengsel for å ha forgrepet seg på sin stedatter, som er lettere utviklingshemmet. I følge dommen skal overgrepene har pågått fra 2013 til 2017, og mannen truet også med å drepe datteren og resten av familien hvis de fortalte om overgrepene. – Det er en veldig alvorlig sak som involverer en veldig sårbar jente. Vi er tilfreds med at hun er blitt tatt på alvor og at hun har fått en god oppfølging av politi og rettsvesen, sier bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen til VG.

Les hele saken på VG:
Utviklingshemmet jente fortalte læreren om overgrep – nå er stefaren dømt

Utviklingshemmede ønsker ledsagere til Bergen kommunes feriereiser

På nettsidene til Bergen kommune kan man lese at voksne personer med utviklingshemming ønsker at kommunen kan stille med noen ledsagere som kan gi brukerne gode minner. Invitasjonen er sendt ut i forbindelse med kommunens feriereiser i utlandet, som skal arrangeres i juli i år. Ledsagerne må kunne hjelpe brukerne i daglige gjøremål som for eksempel å ta medisiner, solkremsmøring og måltider. Man må være over 18 år for å delta, og kommunen oppfordrer studenter til å søke.

Les hele saken på Bergen Kommune sine nettsider:
Vi søker ledsagere til feriereiser i utlandet

Publisert av Anders Teslo


For noen uker siden kunne Dagbladet fortelle om utviklingshemmede  Vegard Kile, 55 som i januar  fikk begjæring om utkastelse fra  omsorgsboligen sin på Rustadgrenda i Oslo. Dette var som en følge av at kommunen hadde bestemt seg for å øke husleia fra 8 000 til 13 000 kroner i   måneden. Nå kan Vegard og andre i hans situasjon juble en stund. Etter at byråden har bestemt seg for å skru tilbake leieprisene ut året. Kommunen vil også endre rutiner for å sikre en bedre dialog  med brukere og pårørende i tilsvarende saker.

Etter dette har det vært store diskusjoner om kommunens ordning for prissetting av omsorgsboliger. Flere har tatt til orde for at byrådet skal rydde opp, blant andre Fabian Stang, som tilbød seg å betale mellomlegget fra egen lomme dersom kommunen ikke ordner opp umiddelbart. Nå har byråden besluttet å fryse dagens ordning ut året. – Vi politikere er valgt for å agere når innbyggerne opplever å bli behandlet urettferdig. Det har vi valgt å gjøre i denne saken. De som bor i omsorgsboliger skal kunne leve gode liv, uten å bekymre seg for om de har råd eller ikke til å betale husleia, sier byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Den opprinnelige prisøkningen skyldtes at kommunen har operert med såkalt gjengs leie, som betyr at kommunale boliger skal prissettes etter gjennomsnittlig markedspris. Det har ført til at kvadratmeterprisen på kommunale boliger har økt betraktelig flere steder, etter hvert som flere boliger har blitt regulert. Fra 2006 hadde det vært en unntaksbestemmelse for subsidiering av leie for blant annet omsorgsboliger for utviklingshemmede, men denne ble opphevet i 2016. 

Byråd Tone Tellevik Dahl har bestemt at Oslo kommune skal fryse innføringen av gjengs leie for omsorgsboliger.  Hun sier  at alle som har fått økt husleia som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen vil få denne nedjustert til opprinnelig nivå, med umiddelbar virkning. De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert og gjengs leie helt tilbake til 2016.

Truet med å kaste ut Vegard. Nå snur kommunen

Vi politikere er valgt for å agere når innbyggerne opplever å bli behandlet urettferdig. Det har vi valgt å gjøre i denne saken. De som bor i omsorgsboliger skal kunne leve gode liv, uten å bekymre seg for om de har råd eller ikke til å betale husleia, sier byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord: , ,

Noen politiske partier forsøker å skape inntrykk av at de er alene om å legge forholdene til rette for et varmere og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede, mener Erlend Larsen, Stortingsrepresentant for Vestfold Høyre i et innlegg i Tønsbergs Blad.

«Regjeringen vil gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle», sa statsministeren i regjeringserklæringen. Dette er ord for et varmere samfunn! Og hun fortsatte: «Vi skal forbedre BPA-ordningen og øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser for å sørge for at enda flere får mulighet til å bli inkludert i arbeidslivet og i samfunnslivet for øvrig.»

Det er denne regjeringen som rettighetsfestet brukerstyrt personlige assistanse, også kalt BPA. Rettighetsfestingen kom i 2015, og med den fulgte det med mer enn 500 millioner kroner i økte midler til kommunene. Brukerstyrt personlig assistanse skal gi funksjonshemmede likestilte muligheter for å delta på skolen, i arbeid og i fritidsaktiviteter. Assistenten skal løse de oppgavene den funksjonshemmede ikke klarer å gjøre selv. Jeg får stadig henvendelser fra funksjonshemmede som er frustrerte over at kommunen de bor i ikke tilbyr tilfredsstillende BPA-tjenester. Det kan også se ut til at enkelte kommuner ikke klarer å skille syke fra funksjonshemmede. En funksjonshemmet er ikke syk. Da skal de heller ikke ha hjemmetjenester, men brukerstyrte personlige assistenter!

 I et skriv fra departementet til kommunene står det at BPA skal inkludere praktisk bistand til nødvendig rengjøring og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål. Men det er ikke alle kommuner som praktiserer dette så nøye. Et blindt ektepar kontaktet meg nylig. De er frustrerte, for kommunen de bor i nekter dem assistanse til dagliglivets praktiske gjøremål. Ekteparet må pent klippe plen og vaske vinduene selv. Kan du se for deg et blindt ektepar klippe plen og vaske vinduene? Jeg synes det er svært beklagelig at enkelte kommuner ikke følger opp intensjonen med BPA. Det har ført til at regjeringen i plattformen enda tydeligere sier at BPA er et likestillingsverktøy og ikke en helseordning. I dag er det kun funksjonshemmede under 67 år som har rett på personlige assistenter. I regjeringsplattformen står det at denne aldersgrensen skal fjernes. Regjeringen har lovet at det kommer en offentlig utredning (NOU) om kort tid. Den ser jeg frem til, for det er på tide å klargjøre tilbudet til funksjonshemmede. De fortjener bedre tilbud enn mange kommuner gir dem, for BPA-ordningen er ikke en helsetjeneste, men et frigjøringsverktøy. En styrking av BPA vil være med på å gjøre Norge til et varmere samfunn, og det vil hindre at en sårbar gruppe faller utenfor.   

Les hele saken:

Et varmere samfunn – også for funksjonshemmede

Meninger Enkelte partier forsøker å skape inntrykk av at de har monopol på et varmt og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord:

Uføre har fått  en ny organisasjon her i landet.  -OFUR – organisasjonen for uføres rettigheter- vil arbeide for uføre både politisk og sosialt. Ildsjelene som startet OFUR, sier at -«Den vet best hvor skoen trykker, som har den på». Organisasjonen vil jobbe for å forhindre fattigdom blant uføre og deres familier og for at uføre blir inkludert i samfunnet på lik linje med andre. 

– Vi ønsker at uføre skal representeres på en god måte. Nå er de prisgitt politikere som ikke skjønner hvordan uføre har det, og andre som uttaler seg på våre vegne, sier talsperson Monica Engemoen til Handikapnytt. Engemoen er en av fem ildsjeler som stiftet organisasjonen 8. november i fjor som et resultat av et ønske om å gjøre en forskjell. «Vi var alle uføretrygdede, og mektig lei av å føle oss som en salderingspost og annenrangs borgere», som de beskriver på organisasjonens hjemmeside.

-Ved overgangen fra uførepensjon til uføretrygd ved uførereformen i 2015 ble det mer fokus på at det skal lønne seg å jobbe, og det kommer stadig drypp om dette fra regjeringshold. Nå er det 340 000 uføre i Norge. Alle disse er avklart som uføre, men mange blir utrygge og lurer på om de, tross all avklaring som er gjort, i framtida skal presses ut i en jobb som ikke finnes  -og som de ikke kan stå i, fortsetter Engemoen. Det sosiale aspektet er også viktig. Organisasjonen vil skape en møteplass hvor uføre kan møte likesinnede, komme med innspill, bli med og forme organisasjonen, si sin mening og bli hørt, og føle seg inkludert og mindre ensom. De fem ildsjelene er allerede godt i gang. Siden stiftelsen har de vært på Stortinget i innspillsmøte med SV om dagens ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP), og de har deltatt i åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomite om tilrettelegging for uføre i arbeidslivet. – Vi satser på å være aktive overfor politikere for å vise dem at vi ønsker en dialog og representerer de uføre, og at vil bli regnet med. Det står mye på agendaen utover våren. 8. mars, høringsuttalelse om «Forslag til endring i reglene for uføretrygd mv», arbeidernes dag 1. mai, en demonstrasjon initiert av Foreningen Økt Levestandard (FØL), Stolthetsparaden og Arendalsuka i august. I tillegg ønsker de å være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg. – Så vil vi naturligvis være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg, lover Engemoen.

 De fem ildsjelene er allerede godt i gang. Siden stiftelsen har de vært på Stortinget i innspillsmøte med SV om dagens ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP), og de har deltatt i åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomite om tilrettelegging for uføre i arbeidslivet. – Vi satser på å være aktive overfor politikere for å vise dem at vi ønsker en dialog og representerer de uføre, og at vil bli regnet med. Det står mye på agendaen utover våren. 8. mars, høringsuttalelse om «Forslag til endring i reglene for uføretrygd mv», arbeidernes dag 1. mai, en demonstrasjon initiert av Foreningen Økt Levestandard (FØL), Stolthetsparaden og Arendalsuka i august. I tillegg ønsker de å være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg, lover engemoen

 De fem ildsjelene er allerede godt i gang. Siden stiftelsen har de vært på Stortinget i innspillsmøte med SV om dagens ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP), og de har deltatt i åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomite om tilrettelegging for uføre i arbeidslivet. – Vi satser på å være aktive overfor politikere for å vise dem at vi ønsker en dialog og representerer de uføre, og at vil bli regnet med. Det står mye på agendaen utover våren. 8. mars, høringsuttalelse om «Forslag til endring i reglene for uføretrygd mv», arbeidernes dag 1. mai, en demonstrasjon initiert av Foreningen Økt Levestandard (FØL), Stolthetsparaden og Arendalsuka i august. I tillegg ønsker de å være aktive i forbindelse med høstens kommunevalg, lover Engemoen

Ny organisasjon taler uføres sak

Organisasjonen vil fremme uføres rettigheter og interesser i samfunnet, jobbe for å forhindre fattigdom blant uføre og deres familier og for at uføre blir inkludert i samfunnet på lik linje med andre. – Vi ønsker at uføre skal representeres på en god måte.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Tidligere har vi i Empo TV skrevet om 15-årige Andreas Eikin, som ønsker at fartsgrensen for motoriserte rullestoler skal settes opp fra 10 til 15 km/t. Nå får han støtte fra både barne- og familieministeren og samferdselsministeren, hvorav sistnevnte har varslet at regjeringen kommer til å sende forslaget ut på høring.

-Jeg ønsker at fartsgrensen skal bli satt opp, og forstår godt Andreas’ argumenter, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NRK. Hans kollega, samferdselsminister Jon Georg Dale, varslet mandag at regjeringen kommer til å sende forslaget ut på høring. Andreas ble veldig glad da han fikk vite at regjeringen nå vil se på saken. – Det vil bety ganske mye. Det betyr at jeg kan komme meg til byen, og lettere holde følge med venner hvis de sykler, så de ikke stikker helt fra meg.

Regjeringen skal nå se på hvilke erfaringer man har i Sverige og Danmark, som begge har 15 km.-fartsgrense for rullestoler. I en epost fra den danske Færdselsstyrelsen. som er en gren av det danske samferdselsdepartementet, blir det bekreftet at en rullestol regnes som en sykkel når den kjører imellom 6 og 15 km i timen, noe som medfører at den ikke kan kjøre på fortau. Dagens norske regelverk er slik at en rullestolbruker betegnes som gående, og kan derfor ikke kjøre fortere enn 10 km/t.

Les hele saken:

Åpner for å heve fartsgrensen for rullestoler

Jeg ønsker at fartsgrensen skal bli satt opp, og forstår godt Andreas’ argumenter, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NRK. Onsdag fortalte NRK om Andreas Eikin (15) fra Arendal, som vil sette opp fartsgrensa på rullestoler fra ti til femten kilometer i timen. Han er helt avhengig av rullestol på grunn av en muskelsykdom.

Publisert av Anders Teslo

I en kronikk i Dagbladet mener Jørn Helgestad Eriksen at det bør komme på plass et statlig tiltak som gjør at utviklingshemmede får rett til å eie sin egen bolig. 

Eriksen er selv far til en utviklingshemmet sønn, og mener at det er tilfeldigheter knyttet til kommunene som avgjør om utviklingshemmede får eie sin egen bolig. – Vi som foreldre til utviklingshemmede tror at «samfunnet» skal tre støttende til. Det er etablert lovmessige forpliktelser overfor våre barn. Men slik fungerer det nødvendigvis ikke. Vi må, overfor saksbehandlere, underbygge og begrunne det vi oppfatter som selvsagte rettigheter, sier Eriksen, og viser til utredningen «Når livsløp veves sammen med tilfeldigheter, som ble foretatt av Nordlandsforskning i 2014.

Videre skriver Eriksen: – Konklusjonen er at tilfeldighetene rår; bo- og omsorgsløsninger er i stor grad avhengig av hvilken kommune våre utviklingshemmede barn er bosatt i. Nå foreslås det at vi skal få tildelt en egen kontaktperson. Det er et nødvendig og nødvendig tiltak. Utfallet kan være ett av to: Det kommer ei ny bjelle på den gamle kua (ny tittel på den gamle saksbehandleren som skal gi han eller henne såkalt habilitet). eller at det menes alvor.

Det er fortsatt håp. Nå venter vi på deg, Olaug

Vi har fått en ny regjering og en ny politisk plattform. I Granavolden-erklæringen, 17. januar 2019 sies det om utviklingshemmedes situasjon: » … utvikle en modell som sikrer at det finnes boligtilbud». Men gir dette handling? Denne gangen kan vi til og med søke støtte i Olaug Bollestads bastante utsagn på TV2: «Skulle ønske mange ville se politikken og vårt politiske prosjekt».

Publisert av Anders Teslo