Bevegelseshemmet rullestolbruker måtte betale for å kjøre fram til sin egen leilighet

Styret i sameiet ønsket at veien foran boligene skulle være bilfrie. Styret krevde derfor at beboeren, som er bevegelseshemmet og rullestolbruker, skulle betale for å kjøre gjennom bommen og fram til sin egen leilighet. Dette til tross for at han ikke klarte å gå.

For å redusere biltrafikken mest mulig, må alle beboere betale for å passere bommen når de likevel trenger å kjøre inn: En billett koster 40 kroner og er gyldig i 30 minutter. En av beboerne i sameiet er bevegelseshemmet på grunn av en MS-diagnose. Tidligere har han hatt en egen åpner til bommen, men i fjor ble den inndratt av styret, som ønsker minst mulig bilkjøring på området. Mannen tok saken til Diskrimineringsnemnda, fordi han mener han har en større grunn enn andre til å kunne kjøre inn på området, helt fram til leiligheten sin. Han hevdet at han ble indirekte diskriminert. Og i nemnda vant han fram: Diskrimineringsnemnda har gitt mannen medhold i klagesaken mot sameiet.

«Nemnda legger til grunn at mannen har et større behov for å passere betalingsbommen enn andre beboere på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Dette medfører at han får en høyere betalingsbelastning. På denne bakgrunn mener nemnda at betalingsordningen innebærer en indirekte forskjellsbehandling, og at dette skyldes hans funksjonsnedsettelse», heter det i vurderingen fra Diskrimineringsnemnda.

I sameiet har han parkeringsplass i et felles garasjeanlegg. Men dette ligger 20 trappetrinn og en bratt bakke fra leiligheten. På «dårlige dager» er han avhengig av rullestol og klarer heller ikke bære noe. Mannens ergoterapeut har skrevet i en uttalelse: «Det er så krevende for ham å gå lengre strekninger og bære dagligvarer opp fra parkeringskjeller, at han får en akutt forverring av sin tilstand hvor han blir utmattet og sengeliggende påfølgende dag.»

Men styret i boligsameiet mente likevel at mannen ikke kunne få passere bommen uten å betale. «Styret mener at hans fremkommelighet er sikret uten bomåpner ved at han har egen parkeringsplass i garasjeanlegget nær hans egen inngang», skriver styret i sin begrunnelse for nemnda. Når personen trenger å ta seg fram til døra uten å måtte gå, kan han ta TT-drosje, mener styret. Eller han kan betale bomavgiften ved innkjøring «på link linje med de øvrige beboerne, blant dem også bevegelseshemmede beboere».

Dette var altså ikke Diskrimineringsnemnda enig i. Nemnda understreker at det ikke er bommen i seg selv som er vurdert, men betalingsordningen og den indirekte forskjellsbehandlingen som følger av at klageren får en høyere betalingsbelastning på grunn av funksjonsnedsettelsen enn andre beboere. «Etter nemndas vurdering har (…) ikke styret i sameiet sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at betalingsordningen må være lik for alle beboerne», skriver de. Nemnda mener det vil være mulig å sørge en løsning som ikke diskriminerer funksjonshemmede. Styret i sameiet har også argumentert med at de skal ha fått muntlige klager fra beboere om at bilen til klageren ofte sto parkert lenge foran inngangen og sykkelboden. Men styret la ikke fram noen dokumentasjon på dette, og nemnda har derfor ikke vurdert disse forholdene.

Rullestolbruker måtte betale for å kjøre fram til sin egen leilighet

Gangstiene i det aktuelle sameiet skal være bilfrie og er derfor sperret med bom. For å redusere biltrafikken mest mulig, må alle beboere betale for å passere bommen når de likevel trnger å kjøre inn: En billett koster 40 kroner og er gyldig i 30 minutter.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 5.august 2019