Måned: januar 2020

Et lag med et unikt fellesskap

Tidligere har vi i Empo TV skrevet om den norske medaljefesten i Special Olympics World Summer Games i Abu Dhabi, og nå er turen kommet til håndballjentene, som tok bronse.

Vår historie starter hjemme hos Bjarte Myrhol, som, på grunn av en tarmoperasjon, ikke kunne bli med landslagsgutta til håndball-EM i Norge/Sverige/Østerrike. Myrhol vant prisen «Årets forbilde» under Idrettsgallaen 2018, og fikk besøk av NRK i forrige uke. Etter å ha sett dokumentaren «Verdens vakreste leker», tar følelsene overhånd hos håndballstjernen. – En reflekterer litt over hva som betyr noe her. Det her er ekte idrettsglede, og det er dette idretten går ut på. Det er derfor vi holder på med det vi gjør, sier Myrhol.

I Abu Dhabi i mars 2019 spilte håndballjentene semifinale mot Danmark. Resultatet var ikke hyggelig: 15 – 3 i dansk favør sørget for at Norge måtte spille bronsefinale mot Aserbajdsjan. – Tapte vi 3-11? 3-12? Jeg er usikker. Men, men, vi er ferdige med den kampen nå, sier Katrine Simonsen til lagvenninnene etter endt kamp. Simonsen mangler sidesyn, har celebral parese og vannhode, men dette har ikke hindret henne fra å ha en aktiv karriere som håndballspiller – en idrett hun startet med da hun var 9 år.

I bronsefinalen venter Aserbajdsjan på motsatt banehalvdel. Landet i øst leder med 2 mål over Norge etter kort tid, og dermed er det på tide med det som man på godt engelsk kaller for peptalk. – Kom igjen, Katrine. Skyt mer. Kom i fart. Ikke vær så nær forsvaret. Så drar du til, sier landslagstrener Marte Johansen Løkken ut på banen. Og plutselig våkner Norge ved at Katrine dunker inn to mål. Kampen ender tilslutt 5 – 4 til Norge, og dermed får håndballjentene bronse i lekene. – Du ser at det er ekte. De har funnet hverandre og har gjort det gjennom idretten, og det er jo helt ubeskrivelig flott. At de kan få dele sånne opplevelser sammen, sier Bjarte Myrhol, før han fortsetter: – Jeg tror ikke det spiller så himla stor rolle om man er god eller dårlig, stor eller liten, hvit eller mørk. Det handler rett og slett om å lære å være i en gruppe og alle de positive opplevelsene det gir.

PS. Søndag vant Norge 23 – 20 over Sverige i håmdball-EM, noe som betyr at vi har tatt et lang steg mot semifinale i mesterskapet. Resultatet betyr også at Sverige er slått ut av EM.

Følelsene tok overhånd da Myrhol fikk se det helt spesielle landslaget

I disse dager skulle Bjarte Myrhol vært med det norske landslaget som herjer i EM, men strekspilleren har akkurat gjennomført en tarmoperasjon og er ikke med til mesterskapet. Derfor møter NRK Bjarte Myrhol hjemme i Skjern i Danmark. Håndballstjernen er en av Norges fremste lagspillere. Han ble tildelt prisen «årets forbilde» under idrettsgallaen 2018.

Publisert av: Anders Teslo

Fallskjermhopper ble nektet å fly uten asistent

Fallskjermhopper i rullestol ble nektet å fly uten medbrakt assistent Fallskjermhopper, surfer og rullestolbruker Ben White skapte grundig turbulens for billigflyselskapet Jet2 da han ble nektet å fly uten å ha med egen ledsager.

Britiske Ben White har reist verden rundt for å kjøre ski, surfe, dykke og hoppe i fallskjerm. Det var for øvrig en ulykke i den sistnevnte disiplinen som kostet ham førligheten fra livet og ned, uten at det har dempet verken aktiviteten eller reiselysten. Og han har alltid eist alene, uten at det har bydd på problemer. Kansellerte billetten Ikke før han bestilte en billett på nettet med det britiske billigflyselskapet Jet2 til Genève i Sveits. Som vanlig gjorde han flyselskapet oppmerksom på at han bruker rullestol. Men da flyselskapet oppdaget at han ikke hadde en medbrakt ledsager, kansellerte de billetten hans. – Jeg har reist med mange ulike flyselskaper, og det er første gang jeg opplever noe slikt. Det er veldig opprørende, sier Ben White til den engelske avisen The Sun.

White mener han ble diskriminert av Jet2, noe han ga klart uttrykk for i sosiale medier. I tillegg rettet han en formell klage der han hevdet å bli diskriminert. På Facebook fikk han like sterk støtte som Jet2 fikk motstand. «Sikkerhetspolicy» Flyselskapet rykket ut og beklaget den ubehagelige opplevelsen, men hevder likevel at de bare følger europeiske og britiske regler luftfartsbestemmelser. «Vi har en policy som krever at kunder må ha følge dersom de ikke er i stand til å evakuere flyet uten assistanse dersom en nødsituasjon skulle oppstå», uttaler selskapet til The Sun. Jet2 legger til at «kundenes sikkerhet alltid vil ha første prioritet».

Saken er hentet fra Handikapnytt.no

Fallskjermhopper i rullestol ble nektet å fly uten medbrakt assistent

Britiske Ben White har reist verden rundt for å kjøre ski, surfe, dykke og hoppe i fallskjerm. Det var for øvrig en ulykke i den sistnevnte disiplinen som kostet ham førligheten fra livet og ned, uten at det har dempet verken aktiviteten eller reiselysten.

Mener at det er store mørketall når det kommer til overgrep mot utviklingshemmede

NFUs (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) styreleder, Jens Petter Gitlesen, at det er store mørketall når det gjelder seksuelle overgrep mot utviklingshemmede – og at de har problemer med å bli trodd av politiet.

– Det er ikke ofte mennesker med utviklingshemming blir trodd i slike saker. Det er ikke ofte at slike saker blir etterforsket, sier Gitlesen til NRK. I etterkant av rettssaken i Nord-Troms tingrett hvor en mann ble dømt til 3 års fengsel for å ha forgrepet seg på en kvinne med downs syndrom, sa aktor i saken, Torstein Lindquister, følgende til NRK: «Heldigvis er det ikke så ofte at vi kommer over saker der voksne psykisk utviklingshemmede, personer med særskilte behov, utsettes for overgrep.»

Aktor Lindquister sier at han mente at det er sjelden at man har straffesaker hvor utviklingshemmede involvert som kommer til rettslig vurdering. – Jeg har ikke forutsetning for å si noe om mørketallene her, sier han.

Gitlesen påpeker at utsagnet ikke sier noe om mørketallene for overgrep, som han mener kan være høye. – Det er mørketall på overgrepsfeltet i hele befolkningen, men jeg tror tallene er større når det gjelder til mennesker med utviklingshemming, sier Gitlesen. Han har selv førstehåndskjennskap til feltet, og anslår at NFU håndterer to til fire overgrepssaker i året – som så ender med henleggelse. – Det har vært mange slike saker. Saken i Troms er den første saken jeg er kjent med, som har endt med domfellelse, sier Gitlesen. Ifølge ham har sakene hvor utviklingshemmede er involvert det til felles at politiet ikke tror på den utviklingshemmede personen, og at saken henlegges på bevisets stilling – uten at det er noen skikkelig etterforskning. – Politiets etterforskning virker svært dårlig, sier Gitlesen.

Mener utviklingshemmede ikke blir trodd av politiet

Det er ikke ofte mennesker med utviklingshemming blir trodd i slike saker. Det er ikke ofte slike saker blir etterforsket, sier forbundsleder Jens Petter Gitlelsen. Bakgrunnen er aktor Torstein Lindquisters uttalelse i kjølvann av en overgrepsdom i Nord-Troms tingrett. En mann i 30-årene er dømt til tre års fengsel for seksuelle overgrep mot en kvinne med downs syndrom.

Publisert av: Anders Teslo

Sparkesykkel nominert til DOGA-pris

På Hvalstad i Asker har bedriften KRABAT vært med på å utviklet en løpe- og sparkesykkel som kan brukes av barn med funksjonsnedsettelse. Nå har sykkelen, som har fått navnet KRABAT Runner, blitt nominert til DOGAs hederspris.

DOGA (Design og arkitektur Norge) er en stiftelse som er en del av Nærings- og handelsdepartementet, og stiftelsen er en del av regjeringens satsning på økt innovasjon. Hedersprisen blir delt ut onsdag 22. januar, og i tillegg til løpe- og sparkesykkelen er 9 andre prosjekter nominert. I juryens begrunnelse står det: «Valgene som er tatt i den grundige utviklingsprosessen, er innsiktsfulle og kloke, og øker produktets levetid og bruksområder. Juryen har stor tro på at Krabat Runner vil bidra til å senke barrieren mellom barn med funksjonsnedsettelse og andre barn og åpne nye arenaer for lek og sosial omgang barn imellom».

Sparkesykkel utviklet på Hvalstad nominert til pris

Onsdag avgjøres det om de får prisen. 10 prosjekter er nominert. Krabat og morselskapet Hepro har utviklet en løpe- og sparkesykkel «som sletter grensen mellom produkter for barn med funksjonsnedsettelser og produkter for alle barn», ifølge pressemeldingen.

Publisert av: Anders Teslo

Ap vil skape bedre politikk for funksjonshemmede

Slik skal Ap bli bedre på handikappolitikk Arbeiderpartiet har svart på kritikken om å svikte i funksjonshemmedes likestillingskamp med å opprette en egen ressursgruppe som skal bidra til å løfte partiets politikk på området, og samtidig sørge for at partiet selv blir mer inkluderende.

Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner

Mandag 13. januar var gruppa samlet til sitt første møte i partilokalene på Youngstorget i Oslo. Partisekretær Kjersti Stenseng var til stede.
– Ressursgruppa skal trekkes med når vi skal lage ny politikk, ikke minst når vi nå står foran prosessen med å lage stortingsvalgsprogram i 2021. Den skal også gi innspill til stortingsgruppa, både nårdet gjelder våre egne saker og det som kommer fra regjeringen, sier Stenseng til Handikapnytt. Hun peker blant annet på arbeidslivspolitikken som et felt der det er nødvendig med flere og bedre virkemidler enn i dag, for å sikre at funksjonshemmede får innpass. – Alt kan ikke være basert på dugnad, sier hun med henvisning til regjeringens «inkluderingsdugnad». I tillegg til politikkutforming skal ressursgruppa peke på og bidra til å fjerne barrierer som hindrer funksjonshemmede i å delta på en likeverdig måte i selve partiorganisasjonen. Stenseng erkjenner funksjonshemmede ikke er godt nok representert i partiet i dag. – Arbeiderpartiet er opptatt av likestilling, og vi må etterleve egne verdier. Vi må fjerne de ekskluderende barrierene og senke tersklene, slik at vi blir en mer inkluderende partiorganisasjon, sier hun. Å «senke tersklene» er ikke bare ment i overført betydning. Ressursgruppa vil reise spørsmål om alt fra utforming av møtelokaler og talerstoler, møteformer, teleslynger og så videre. 

Oslos tidligere ordfører Ann-Marit Sæbønes er leder for ressursgruppa. I juni i fjor var hun en av flere Ap-folk som gikk ut i Handikapnytt med kritikk av sitt eget partis politikk og innsats for funksjonshemmedes likestilling. Norges Handikapforbunds spesialrådgiver Lars Ødegård var også blant dem som rettet kritikken mot partiet. Også han er oppnevnt som medlem i gruppa. Partisekretær Kjersti Stenseng medgir at kritikken mot partiet er en del av bakgrunnen for at sentralstyret har nedsatt en ressursgruppe. – Vi har lyttet til noen pådrivere og erkjent at partiet ikke har vært tydelig nok, sier Kjersti Stenseng.

Slik skal Ap bli bedre på handikappolitikk

Nyskapningen «Ressursgruppa for politikk for funksjonshemmede» er oppnevnt av partiets sentralstyre. Flere ulike funksjonsnedsettelser representert, og mange av medlemmene har sterk forankring i funksjonshemmedes organisasjoner. Mandag 13. januar var gruppa samlet til sitt første møte i partilokalene på Youngstorget i Oslo. Partisekretær Kjersti Stenseng var til stede.

Kan man klatre opp en klatrevegg med bare én hånd?

Ja, det kan man! I hvert fall hvis du heter Kristina Berg, og har klatret i klatrevegg siden du var ung.

– I og med at eg bare har ein arm, har eg måtte vere tolmodig gjennom heile livet. Det hjelper ikkje å bli frustrert om ein ikkje får det til, sier Kristina til NRK. 26-åringen har dysmeli, en tilstand som gjør at armene og/eller beina ikke utvikler seg som de skal. I Kristinas tilfelle mangler den venstre hånden, en hånd som kunne ha vært nyttig i en idrett som krever at man har et godt grep på situasjonen. – Når eg klatrar tenkjer eg ikkje mykje på at eg bare har ein arm. Det er klatringa i seg sjølv som er interessant, sier Kristina, som var på hennes første klatretime som 12-åring.

I de siste årene har Kristina trent i klatreveggen på Sørmarka Arena i Stavanger. Her har klubben Bratte Rogalands venner laget ruter som er tilpasset para-klatrere som Kristina. Men det skulle vise seg å ikke være nok. – Ho har blitt såpass sterk at dei blir for lette. Så da går ho på ruter som er tilpassa vanlege klatrarar. Ho knuser på dei også, sier trener Kjetil Dalseth, før han legger til: – Det er sinnsjukt inspirerande. Det er aldri snakk om at ting ikkje går, det er berre rett på med ein gong.

Ute i verden har det vært arrangert VM i paraklatring siden 2011, men i her hjemme har det gått tregere for seg. Norge har nemlig ikke et konkurransemiljø for paraklatring, og Kristina tok for en tid tilbake kontakt med klatreforbundet for å høre om hun kunne delta i VM. Imidlertid gikk ikke det, ettersom det på det tidspunktet aldri hadde vært arrangert noe NM for paraklatrere. Men så, i desember 2019, ble det aller første paraklatrer-NM avholdt, der Kristina tok sølv. I mai i år reiser hun til Østerrike for å delta utenlands, og nå håper hun at VM-drømmen skal gå i oppfyllelse. – Målet mitt er egentlig å bli betre og betre. Har lyst til å konkurrere meir og siktar jo mot et VM, sier Kristina.

Kristina (26) forbløffar: – Når eg klatrar tenkjer eg ikkje på at eg har ein arm

Sjå for deg ein 17 meter høg klatrevegg. I den veggen skal du rett opp, men du kan berre bruke ei hand. Umogleg tenkjer kanskje du. Ikkje for Kristina Berg. – I og med at eg berre har ein arm, har eg måtte vere tolmodig gjennom heile livet.

Publisert av: Anders Teslo

Levert av Ascentia AS