Måned: januar 2020

Drømmejobben

23-årige Andrea Isaachsen Olvin er svaksynt, og etter å ha prøvd lykken hos flere jobber fant hun det hun ville drive med: Kirkegårdsarbeid.

– Sesongjobben jeg fikk første gang i 2018 endret alt. Før det følte jeg at jeg var uønsket i arbeidslivet, sier Andrea. I de siste to årene har hun jobbet på Nordstrand kirkegård sør for Oslo, hvor hun steller og planter blomster på graver. Synshemningen beskriver hun slik: – Det er som å gå med en fotball rett foran ansiktet. Jeg ser godt det som er på sidene, men ikke rett foran meg. Til å hjelpe seg har hun labradoolen Ortis, som hjelper Andrea med å se det hun ikke ser.

Før hun begynte som kirkegårdsarbeider, søkte Andrea på en rekke jobber uten at noen ville gi henne jobben. I mange av tilfellene ble hun ikke engang kalt inn til intervju. – Mange har ikke lyst til å ansette meg, og sier «det er vanskelig, dette er problematisk, vi vet ikke om du får det til, eller dette har du ikke gjort før» sier Andrea. Men så snudde det. Da Andrea så en annonse fra Gravferdsetaten, som hun søkte på. skjedde det urolige: For første gang i hennes liv ble Andrea kalt inn til jobbintervju, og ikke nok md det: Hun fikk jobben! – Hver dag jeg gikk på jobb den sommeren ga meg en følelse av mestringsfølelse. Jeg fikk til noe på samme måte som alle andre. Jeg var kanskje ikke like rask, men jeg er veldig nøye og opptatt av at gravene skulle se pene og skikkelige ut, sier Andrea, som året etter fikk jobben på ordinært vis – noe som betyr at hun også blir å se på Nordstrand kirkegård til sommeren.

– Mange har ikke lyst til å ansette meg, og sier «det er vanskelig, vi vet ikke om du får det til»

De to siste somrene har Andrea Isaachsen Olvin jobbet på Nordstrand kirkegård, hvor hun har stelt og plantet blomster på graver. Og hun har stortrives. – Sesongjobben jeg fikk første gang i 2018 endret alt. Før det følte jeg at jeg var uønsket i arbeidslivet, sier hun stille.

Publisert av: Anders Teslo

Rullestolbrukere i Finnmark kjemper mot snøbarrierer

 Uvanlig store snømengder skaper trøbbel for Inger Kassig Svenning og andre rullestolbrukere i Finnmark. Det er tyngre å komme seg ut, vanskeligere å parkere, og daglig måking tærer på assistenttimene.

I vest regner det som vanlig, i øst finner folk marihøner på tur. I Alta derimot, har det ikke vært så mye snø i januar på mange år. Det får konsekvenser når Inger Kassig Svenning skal ferdes utendørs i rullestolen. Hun er styremedlem i Norges Handikapforbund Nord-Norge, en organisasjon som kjemper mot samfunnsskapte barrierer. Nå er det snøskapte barrierer som skaper trøbbel. Denne vinterdagen er det minus 35 grader i Karasjok. I Alta er det bare minus 21. Det er mer enn kaldt nok for Inger, som gjør seg klar til turen på 20 meter fra jobben i kundesentret hos lokalavisen, til bilen i parkeringshuset. Føttene holdes varme av hjemmestrikkede ullsokker og selskinnsko. – Jeg skulle egentlig parkert på handikapplassen, men den ligger mye lengre borte enn kjøpesentret sine.

Kommunens brøyting er dessverre varierende. Etter å ha forsøkt å parkere i et år, måtte jeg bare gi opp. Nå har jeg jobbet her i fem år. Det kan nemlig være fint brøytet foran inngangen til Altaposten av Amfis brøytemannskap, men ikke på den kommunale delen. I parkeringshuset kan hun egentlig bare stå i tre timer, men hun har fått en forståelsesfull avtale med parkeringsvaktene. – De spurte om jeg ikke bare kunne parkere rett rundt hjørnet, der det er vanlige parkeringsplasser. Det kan jeg ikke, da det er for liten plass til sideheisen i bilen min. Det sa de seg enige i, og nå har vi inngått en fredsavtale. Sjefen til Inger har for øvrig forsøkt å få orden på parkeringen, men kommunen har ikke klart å få til en ordning som fungerer. – Tenk hvis det hadde vært tre til som hadde behøvd tilpasset parkering? Det er ikke lett å være yrkesaktiv og sitte i rullestol, konstaterer hun.

https://www.handikapnytt.no/https://www.handikapnytt.no/

Pilotprosjekt viser økende overgrep mot eldre og utviklingshemmede

Mørketallene over vold og overgrep mot sårbare eldre og utviklingshemmede kan skjule flere tusen saker. Men statssekretær Jan-Christian Kolstø kan foreløpig ikke love at tilbudet blir etablert over hele landet.

Historier om enslige pensjonister med narkomane barn som slår, er eksempler på de rundt 90 henvendelsene som lavterskeltilbudet TryggEst har fått i Tromsø. TryggEst er et system som prøves ut i tolv kommuner og bydeler i perioden 2018-2020. Målet er å avdekke og forhindre vold og overgrep mot eldre og utviklingshemmede. De ansatte ved kontorene hjelper med rådgivning om hvordan de utsatte skal komme seg ut av situasjonen. Foreløpig er det oftest helsepersonell som sender bekymringsmeldinger til TryggEst. – Jeg er overrasket over mengden av krenkelser og overgrep som vi ser mot eldre og personer med utviklingshemming, sier koordinator for TryggEst i Tromsø kommune, Nina Dahl. 

Mange volds- eller overgrepsutsatte eldre og utviklingshemmede har kontaktet Nina Dahl etter at TryggEst ble opprettet i Tromsø kommune. Men hun tror at det fortsatt er mange eldre og utviklingshemmede som trenger støtte til å komme seg ut av en vond situasjon. TryggEst-kontorene i landet har så langt fått nær 200 henvendelser. 90 av dem har kommet til kontoret i Tromsø. Flere av sakene har endt i retten, og noen har endt med dom. Nylig ble en mann dømt til tre års fengsel for seksuelle overgrep mot en kvinne med Downs syndrom. – Et slikt tilbud er viktig. Ved at de har en plass de kan ta kontakt, så kommer de og ber om hjelp, sier Dahl. Årsaken til det høye tallet i Tromsø, er at Dahl i mange år har jobbet med utviklingshemmede. Hun har også informert hjemmetjenestene i kommunen om tilbudet. Det gjør at flere har hørt om TryggEst og ber om hjelp. Å gjøre helsepersonell trygge på hvordan de skal takle straffbare handlinger de oppdager, har gitt gode resultater. Men regjeringen vil ikke love at flere enn testkommunene får et tilsvarende lavterskeltilbud.

Pilotprosjekt ga seks ganger flere meldinger om overgrep mot eldre og utviklingshemmede

Historier om enslige pensjonister med narkomane barn som slår, er eksempler på de rundt 90 henvendelsene som lavterskeltilbudet TryggEst har fått i Tromsø. TryggEst er et system som prøves ut i tolv kommuner og bydeler i perioden 2018-2020. Målet er å avdekke og forhindre vold og overgrep mot eldre og utviklingshemmede.

Kortnytt onsdag 29. januar 2020

Basketlegenden Kobe Bryant omkom i flyulykke

Den amerikanske basketlegenden Kobe Bryant omkom søndag kveld i en helikopterulykke i Calabasas vest for Los Angeles. Bryant ble bare 41 år gammel, og i tillegg omkom datteren hans, Gianna, samt lagvenninnen hennes. I perioden 1996 – 2016 spilte Kobe Bryant for Los Angeles Lakers, og i tillegg til å gjøre det stort i hjemmeklubben, vant han også to OL-gull med det amerikanske basket-landslaget: i Beijing i 2008 og London i 2012. Han var også toppscorer i NBA 2 ganger. Ulykken har utløst sorg over hele idrettsverdenen, og blant de som har uttrykt sin sorg er friidrettsutøveren Usain Bolt, den tyske fotballklubben Borussia Dortmund, alpinisten Lindsey Vonn, og USAs tidligere president Barack Obama.

Kobe Bryant omkom i helikopterkrasj

Ifølgje TMZ omkom han då hans private helikopter styrta i åsane ved Calabasas i California. Han var om bord saman med åtte andre personar. Ingen av dei overlevde. Det lokale politiet stadfestar seint søndag kveld at også Kobe Bryants 13 år gamle dotter Gianna er blant dei omkomne.

Teknisk flytrøbbel i Nord-Norge

I formiddag har det vært store problemer med flytrafikken i Nord-Norge, ettersom det har oppstått en feil ved radaren i Bodø. Feilen har medført at nesten all flytrafikk står på bakken, og flyene som allerede er i lufta, er på vei til riktig destinasjon. – Situasjonen for trafikken ut fra Tromsø er at den står nå etter et radarutfall lenger sør, i Bodø. Ingen fly kan ta av fra Tromsø akkurat nå. De jobber med å finne feilen og løse det. Det er av teknisk art, sier sjefen for Tromsø Lufthavn, Ivar Helsing Schrøen, til NRK. Ifølge Schrøen skal feilen være funnet, noe som betyr at flytrafikken kan være i gang igjen i løpet av ettermiddagen.

Flytrafikken i nord slått ut

Det er tekniske problemer med systemene flygelederne bruker ved kontrollstasjonen i Bodø. Det gjelder trafikken fra Røros og nordover, sier Kristian Løksa, kommunikasjonssjef i Avinor til NRK. Fly som er i lufta flyr til sin destinasjon, men fly på bakken må vente. – Vi jobber med å finne ut av det så fort som mulig, sier Løksa.

ESC-trekningen unnagjort – og Norge deltar i semifinale 1

Tirsdag ettermiddag ble semifinaletrekningen for den 65. utgaven av Eurovision Song Contest avholdt i Rotterdam. Av de 41 deltakerlandene skal 35 delta i de 2 semifinalene – 17 land i semifinale 1 tirsdag 12. mai, og 18 land i semifinale 2 torsdag 14. mai. Resultatet av trekningen ble slik:

Semifinale 1 – 1. halvdel: Nord-Makedonia, Hviterussland, Litauen, Sverige, Slovenia, Australia, Irland, Russland

Semifinale 1 – 2. halvdel: Norge, Kypros, Kroatia, Aserbajdsjan, Malta, Israel, Ukraina, Romania, Belgia

Semifinale 2 – 1. halvdel: Østerrike, Moldova, Polen, San Marino, Serbia, Island, Tsjekkia, Hellas, Estland

Semifinale 2 – 2. halvdel: Danmark, Bulgaria, Sveits, Finland, Armenia, Latvia, Georgia, Portugal, Albania

De resterende 6 nasjonene – Storbritannia, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og Nederland – er alle direktekvalifisert for finalen lørdag 16. mai, som skal bestå av 26 land – 10 fra semifinale 1, og like mange fra semifinale 2. Norge har vært med i semifinale 1 2 ganger: i 2008 og 2011, hvorav vi i 2011 ikke gikk videre til finalen. Startfølgen i semifinalene vil bli avholdt på et senere tidspunkt og her kan Norge få et nummer mellom 9 og 17.

Dette er semifinalen Norge skal delta i, i Rotterdam!

Direkte fra årets vertsby Rotterdam ble det i dag klokken 16:00 trekt hvilke land som skal delta i hvilken semifinale for årets Eurovision Song Contest som går av stabelen 12, 14 og 16. Mai. Det var i dette rådhuset som ble bygget mellom 1914-1920 at det i dag ble trukket hvilke land som skal konkurrere i hvilken semifinale.

http://eurovision.tv/story/host-city-insignia-exchange-semi-final-allocation-draw-2020
Publisert av: Anders Teslo
https://eurovision.tv/story/host-city-insignia-exchange-semi-final-allocation-draw-2020

Norsk suksess i verdenscupen i para-alpint

Jesper Saltvik Pedersen gjør det stort i verdenscupen i para-alpint. I løpet av 12 renn har nordmannen enten blitt nr. 1 eller nr. 2.

Torsdag ble det siste rennet i 1. del av verdenscupen avholdt i Kranskja Gora i Slovenia, og Pedersen ledet første omgang med 1,11 sekunder foran nederlandske Jeroen Kampschreur. I 2. omgang var Kampschreur raskest, med 0,35 sekunder foran Pedersen, som er 2,62 sekunder foran Takeshi Suzuki fra Japan. – Det har vært en utrolig bra start på sesongen, men jeg har fortsatt noe å jobbe med, spesielt i storslalåm. I dag ledet jeg etter første omgang, men gjorde noen feil i 2-omgangen som gjorde at det ikke ble seier. Det er utrolig tett, og det er kult at det er så bra konkurranse, sa Pettersen etter at rennet var over.

Neste stopp for Pedersen er en ny verdenscuprunde i Russland i februar, før Hafjell er vertskap for prøve-VM i alpint i mars.

Verdenscupfasit for paraalpinist Pedersen: Seks 1.- og seks 2.-plasser

Sammen med Jeroen Kampschreur dominerer han klassen for sittende. Torsdag ledet Pedersen etter første omgang av slalåmrennet i Kranjska Gora 1,11 sekund foran nederlenderen, men Kampschreur slo tilbake i finaleomgangen og vant sammenlagt med 0,35 sekund. Fra Pedersen var det 2,62 sekund ned til tredjeplasserte Takeshi Suzuki fra Japan.

Publisert av: Anders Teslo

Diskriminerer NTNU funksjonshemmede?

«NTNUs slagord er «Kunnskap for en bedre verden». Men gir de studentene tilfredsstillende kunnskap og kritisk forståelse av likestilling og mangfold?» Skriver Miranda Moen og Martine Eliasson i et debattinnlegg i Adresseavisen.

«Når diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er ett av grunnlagene i likestillings og diskrimineringsloven, og Norge har underskrevet FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Mangfold er i sin tur et åpent begrep som rommer flere forhold. I fag og forskning bør en kritisk tilnærming være at begrepsbruken i praksis begrenser seg til noen få grunnlag, slik som kjønn og etnisitet. 

Det fremstår dermed som nokså paradoksalt og kunnskapsløst at NTNU selv utelater funksjonshemning fra studiene om likestilling og mangfold.»

«NTNU har imidlertid studiet «Funksjonshemming og samfunn» hvor funksjonshemning ses som et samspill mellom enkeltmennesker og deres omgivelser. Utfordringen er å forstå samspillet, slik vi kan gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle.» Dette programmet er organisert under «sosialt arbeid» og knyttes ikke mot likestilling og rettigheter. Dersom NTNU skal ha troverdighet på likestillingsfeltet bør de løfte blikket og se på utenforskap og manglende likestilling som et samfunnsproblem, og ikke fokusere på noen grupper som viktigere enn andre.»

Les hele debattinnlegget her: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2020/01/12/NTNU-sover-i-timen-20775247.ece

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

  • 1
  • 2
  • 4
Levert av Ascentia AS