Måned: desember 2019

Åre og Østersund sier fra seg Special Olympics 2021

Sverige trekker seg som arrangører av de 12. Special Olympics World Winter Games i 2021, som opprinnelig skulle funnet sted i Åre og Östersund. Årsaken skal være problemer med finansieringen av mesterskapet.

-Det ville vært stort å få stå som verter for en konkurranse der den olympiske ild fikk komme tilbake til Sverige for første gang siden sommer-OL i 1912, men det kommer ikke til å skje. Fakkelen må vandre en annen Grunnene til det gjør oss både frustrerte og skuffet, sier generalsekretær Johan Strid i Sveriges parasportforbund.

Forbundet har fra før av fått to avslag på økonomisk støtte fra sosialdepartementet, og da det kom signaler fra politisk hold om at det var mulig at en tredje søknad kunne få støtte, viste det seg at tiden var ute.

Sverige sier fra seg Special Olympics i 2021

Sverige trekker seg som vertsland for Special Olympics i 2021. Lekene for utviklingshemmede skulle vært avviklet i Åre og Östersund. – Det ville vært stort å få stå som verter for en konkurranse der den olympiske ild fikk komme til Sverige for første gang siden sommer-OL i 1912, men det kommer ikke til å skje.

Publisert av: Anders Teslo

Mener at utviklingshemmede trengs som medforskere

Siden 2010 har vernepleier May Østby og hennes kollega, Marit Haugenes, samarbeidet om det som kalles inkluderende forskning, dvs. at personer med utviklingshemming medvirker som medforskere. Østbye mener at personer med utviklingshemming må få bidra som medforskere når det kommer til forskningen på utviklingshemmedes levekår.

– Jeg har jo jobbet så lenge at jeg har sett ganske dårlige ting innen omsorgen, sier Østbye, og ser tilbake på tiden hennes som arbeider på et pleiehjem i Trøndelag. En av de hun kjente på pleiehjemmet var en blind mann som var opptatt av bokstaver, og han ba henne om hun kunne vise ham bokstaven hans. – Jeg spurte om å få litt penger til å kjøpe litt materialer til avdelingen. Det fikk jeg ikke, så jeg brukte mine egne penger. Jeg hadde lest om Montessori, og kjøpte sandpapir og klippet ut bokstaven hans slik at han kunne kjenne på den, sier Østbye.

Dagen etter ga Østby den blinde mannen bokstaven som hun hadde klippet ut. Han ba så om å få hennes bokstav, og hun klippet med det ut en «M» til ham, som i May. Men allerede dagen etter skjedde det noe. Noen hadde revet opp og kastet bokstavene til den blinde mannen. I tillegg til ham, bodde det 20 menn på avdelingen, og på hvert av rommene hadde de alle en tannbørste, en kam og en bibel. Til tross for at mannen ble glad av bokstavene, fikk han ikke ha dem for seg selv. – Det er kanskje slikt som man kan bagatellisere bort, men er en sterk inngripen i et menneskes liv, sier Østby.

Forsker May Østbye: – Personer med utviklingshemming trengs som medforskere

Erfaringer fra institusjoner på 70-tallet gjør at vernepleier May Østbye fortsatt kjemper for brukermedvirkning. Nå viser hun hvordan man kan inkludere personer med utviklingshemming i forskningen. jbr@lomedia.no – Jeg har jo jobbet så lenge at jeg har sett ganske dårlige ting innen omsorgen, sier Østby. Hun tenker på et pleiehjem i Trøndelag midt på 70-tallet.

Publisert av: Anders Teslo

Noen fakta om Idrettsgallaen 2020

Lørdag 4. januar 2020 er det klart for den 19. utgaven av Idrettsgallaen, hvor det skal deles ut priser til utøvere, lag og trenere som har satt avtrykk på idrettsåret 2019. Programmet, som sendes direkte fra Hamar OL-amfi, kommer til å bli ledet av Nicolay Ramm og Birgit Skarstein. Under følger litt fakta om gallaen, som har funnet sted siden 2002.

– Det er totalt 51 nominerte under Idrettsgallaen 2020, og med 12 priskategorier totalt. 9 av kategoriene har kandidater, mens det i kategoriene Utøvernes pris, Årets forbilde og Hedersprisen ikke vil være forhåndskvalifiserte kandidater.

– Mens vinneren av de andre 11 kategoriene skal plukkes ut av en jury, skal kategori nr. 12, Årets navn, bestemmes av det norske folk, via telefonen. Det er 12 kandidater, og blant årets nominerte finner vi herrelandslaget i håndball, sandvolleyballduoen Anders Mol og Christian Sandlie Sørum, og fotballspiller Ada Stolsmo Hegerberg.

– Friidrettsutøveren Salum Ageze Kashafali er nominert i hele 3 kategorier: Årets gjennombrudd, årets navn og årets mannlige parautøver. Flere av de andre nominerte er nominert i to kategorier, og dersom man har griseflaks, kan man vinne hele 3(!) priser ettersom Utøvernes pris ikke har offentliggjort noen kandidater. Birgit Skarstein, som leder årets idrettsgalla, er nominert i kategorien Årets kvinnelige para-utøver, hvor vi også finner Vilde Nilsen (langrenn/skiskyting), Aida Dahlen (bordtennis) og Helle Sofie Sagøy (langrenn)

– En idrettsgalla må ha musikalske innslag, og nå er det klart at Vazelina Bilopphøggers skal opptre under årets sending. Bandet, som har holdt det gående siden 1980, avslutter med to konserter på rad i Oslo Spektrum i mars. I disse juletider kan det også nevnes at TV 2-suksessen «Vazelina Hjulkalender» fyller 20 år i 2020.

Til slutt: Det har blitt spekulert i om Katelyn Garbin skulle bli en av de nominert i kategorien årets trener, men hun er ikke blant de nominerte.

Alle nominerte * Idrettsgalla 2020

Idrettsgallaen sin historie går tilbake til 2002, og den arrangeres for 19. gang i 2020. Arrangementet er et samarbeid mellom NRK, Norsk Tipping og Norges idrettsforbund. Klikk her for å lese mer.

Publisert av: Anders Teslo

Kortnytt onsdag 18. desember 2019

Under følger noen nyheter som har dukket opp i den siste tiden, og vi starter med en museumsnyhet.

Flere norske museer blir universelt utformet

Ifølge Kulturrådets museumsstatistikk for 2018 har flere norske museer satset på å gjøre det lettere for funksjonshemmede å gå på museum. Dette gjelder både formidling av informasjon på internett og museumslokalene og gode ankomstmuligheter for rullestolbrukere. – Kulturrådet har lenge påpekt at museene i Norge har hatt mye å gå på hva gjelder universell utforming, sier seksjonssjef i Kulturrådet, Ole Jakob Furset, i en pressemelding. Han legger til: – I tallene for 2018 ser vi en gledelig økning i antallet museer som oppfyller Difis (Direktoratet for forvaltning og ikt red.anm.) krav til universell utforming på nettsidene sine, og tallene for fysisk tilrettelegging og tilpasset formidling har aldri vært bedre.

Stadig flere norske museer blir universelt utformet

Satsingen på universell utforming gjelder både museenes nettløsninger og i selve besøkstilbudene. – Kulturrådet har lenge påpekt at museene i Norge har hatt mye å gå på hva gjelder universell utforming, sier seksjonssjef for museum i Kulturrådet, Ole Jakob Furset, i en pressemelding. Derfor gleder han seg over tallene i den nye statistikken museumsstatistikken.

Ulset håper å kunne ta VM-gull før konas fødsel

Fra 12-15. mars er det VM i paraskiskyting i Östersund i Sverige, og ett av våre store medaljehåp er Nils Erik Ulset (36), som har mer å se frem til: I starten av april blir han og kona Ingrid foreldre for første gang. – Terminen var egentlig 13. mars, midt under VM. Men så var vi på ultralyd og fikk beskjed om at den var feil. Ny termin er 4. april, så da skal det gå fint, i alle fall etter planen. Det var en lettelse å få flyttet den datoen, sier Ulset til Handikapnytt. I tillegg til VM, håper også Ulset å slå fra seg i verdenscupen.

Håper å rekke et VM-gull før konas fødsel

(NTB-Stian Johnsen:) I starten av april venter nemlig Ulset og kona Ingrid sitt første barn. Det kan gjøre at VM i Östersund ryker for den meritterte paraskiskytteren. – Ja, det er ikke sikkert det blir noe VM. Det er noe jeg har litt i bakhodet, sier Ulset til NTB foran verdenscupåpningen på Lillehammer.

Endringer i regjeringen

Onsdag formiddag gikk olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg av, og ble etterfulgt av Sylvi Listhaug. Fram til nå har Listhaug vært eldre- og folkehelseminister, en post som Terje Søviknes overtar. Sistnevnte gikk ut av regjeringen i august 2018, og de tre ministrene kommer alle fra Fremskrittspartiet (Frp).

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg blir byttet ut

Statsminister Erna Solberg (H) informerte Kongen i statsråd klokken 11.45. Like før klokken 12 kom hun ut på Slottsplassen sammen med den nye statsråden og statsråden som har fått ny post. Som NRK meldte tidligere i dag, er olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) byttet ut med Sylvi Listhaug fra samme parti.

Til slutt kan det nevnes at det i dag er verdenspremiere på den 9. og siste episoden i Star Wars-sagaen: «The Rise of Skywalker». Filmanmelderne har allerede sagt sitt, med terningkast 3 i VG, 5 på cine.no, 5 på Kinomagasinet.no, mens NRK P3 Filmpolitiet gir en 4-er. Hva Empos filmanmelder mener om «The Rise of Skywalker» får du vite fredag 20. desember. Med andre ord: May the force be with you!

Publisert av: Anders Teslo

Stine (30) får ikke den hjelpen hun har krav på

Cerebral parese-rammede Stine Guldbrandsen flyttet fra Hamar til Ringsaker for å komme nærmere familien. Hun har et omfattende hjelpebehov, men den nye kommunen har så langt bare skaffet henne en tredel av hjelpen hun har vedtak på.

Nå er familien utslitt av å måtte trå til som pleiere. – Det var jo ikke sånn det skulle bli, sier 30 år gamle Stine Guldbrandsen stille. Hun sitter fastspent i rullestolen sin i den nye omsorgsleiligheten i Brumunddal. Har vedtak om 98 timer hjelp i uka Fordi hun har cerebral parese etter å ha blitt født for tidlig. Hun er avhengig av hjelp til det aller meste i løpet av dagen. Hun har vedtak på at hun skal ha hjelp fra en personlig assistent 98 timer uka. Det fungerte for det meste godt i Hamar. – Jeg fikk jo hjelp til alt fra daglig stell til å kjøre på aktiviteter og til ting som skulle gjøres i leiligheten, sier Stine – Jeg følte meg veldig selvstendig, selv om jeg var avhengig av mye hjelp. I sommer flyttet hun til Ringsaker for å gjøre det lettere å holde kontakten med foreldrene og broren. Men fortsatt er bare to av de seks assistentene som trengs for å fylle vaktplanen rundt Stine på plass.

Faren til Stine hevder kommunen, før hun flyttet, lovet at det ikke skulle by på problemer å få til et godt team med personlige assistenter rundt Stine. – Vi hadde veldig gode innledende møter, sier faren til Stine, Morten Guldbrandsen. – Avtalen var jo at vi, og først og fremst Stine, skulle være med og plukke ut nye assistenter på det nye teamet hun skulle ha her. – Men fra 1. juni har det vært helt håpløst, sier han. Hun har jo ikke hatt et eneste ord med i laget på noen av de nye assistentene. Kommunen skriver, i en vurdering som familien viser til TV 2, at det er en utfordring at ansatte sier opp etter kort tid. «Tre ansatte var uønsket av Stine og valgte å slutte på grunn av den belastningen de har stått i over lengre tid». – Sånn det har fungert har de jo bare ansatt folk, uten å spørre hvordan det blir, sier faren. – De har bare sagt at sånn blir det. Stine mener det er en selvfølge at kommunen må ta hensyn til kjemi når de ansetter personlige assistenter. – Hvis man får hjelp av en person man ikke har så god kjemi med, så sitter man der da, og ser på hver sin bordplate og ser på klokka, sier Stine. Det aktive livet Stine hadde er blitt satt på vent. – Det er jo bare å sitte her i stolen og vente på hjelp, sier hun. – Jeg er redd for å være alene hvis jeg skulle få et spasmeanfall eller falle ut av rullestolen. – Med de (assistentene) jeg har så fungerer det jo, men det mangler jo masse folk, så da blir det jo vanskelig.  I stedet er det blitt familien som må dekke opp hullene i vaktplanen. Nå er de fullstendig utslitt. sken: Broren, Stian Guldbrandsen, må ofte hjelpe Stine med pleiebehovene. Broren, Stian Guldbrandsen, må ofte hjelpe Stine med pleiebehovene. – Vi sitter jo ikke og ser på at hun skal være her alene, da må vi jo bare bidra så godt vi kan, sier broren, Stian Guldbrandsen. – Så lenge vi må stille opp og bidra så mye som vi gjør, så tapper jo det oss for krefter. – Det begynner å bli håpløst. Hverdagen er slitsom, vi har jo ikke en eneste dag fri, sier faren. – Jeg tror vi har måttet ta over 100 vakter på 5 måneder. Kommunalsjef for helse og omsorg i Ringsaker, Sverre Rudjord, sier kommunen jobber for å få på plass en løsning. – Hvorfor får ikke Stine det timeantallet med hjelp som hun har vedtak på? – Dette er en veldig vanskelig og sammensatt sak, sier Rudjord. Sverre Rudjord, kommunalsjef for helse og omsorg i Ringsaker. Sverre Rudjord, kommunalsjef for helse og omsorg i Ringsaker.– Vi i kommunen jobber aktivt for å finne en permanent løsning for Stine. Kommunen skriver i brev til Stine at det er vanskelig og sammensatt fordi hun har kommet med trusler om selvskading og at hun ved to anledninger har reist seg fra rullestolen og løpt av gårde. De mener det viser at hun ikke har så stort hjelpebehov. – Du har løpt bortover gangen og truer dem og sånne ting? – Nei, jeg blir jo lei meg og frustrert, sier Stine. – De må jo skjønne at jeg blir frustrert når ingenting fungerer.    Generalsekretæren i CP-foreningen, Eva Buschmann, er klar på at kommunen etter loven har plikt til å yte Stine forsvarlig hjelp. – Lovverket pålegger kommunen å samhandle med brukeren i dette tilfellet, brukerens syn skal tillegges stor vekt, sier Buschmann. Eva Buschmann, generalsekretær i Cerebral Parese-foreningen. 

Eva Buschmann, generalsekretær i Cerebral Parese-foreningen.– Ut fra opplysningene i media om at hun enkelte dager ikke har noen form for hjelp, så virker tilbudet ikke forsvarlig slik behovet er vurdert. Da mener jeg det er brudd på loven. Det at Stine kan være en brysom bruker, mener hun ikke skal bety noe. – Her er det kommunen som har ansvaret for å få til en god dialog, sier Buschmann. – Dette er snakk om bistand for å kunne delta på alle de samfunnsområder som vi andre gjør. Det er faktisk det det handler om. Det er det som gjør assistanseordningen til et godt likestillingsverktøy. Det er viktig at dette blir en tjeneste som fungerer likt uansett hvor du bor.  Kommunen skriver i brevet til Stine at de anser at de har oppfylt kravet om tilstrekkelig bemanning gjennom lov- og tariffregulert rekruttering, men ikke kan nekte ansatte å si opp stillingene sine. Ifølge brevet er de ansatte redde for å få usanne beskyldninger rettet mot seg fra Stine. Hun blir i stedet tilbudt å få besøk av hjemmetjenesten for å få hjelp til å stå opp, legge seg og gå på toalettet. – Tenker du hun har en god nok situasjon i dag? – Vi ønsker å få på plass stødige personer som kan hjelpe Stine i hverdagen, svarer Sverre Rudjord. – Hvor fort kan dere ha de på plass? – Vi ønsker å løse saken, men som sagt, det er en kompleks og vanskelig sak. Fordi det er store forskjeller mellom kommunene i hvor stor grad de innvilger personlig assistanse, har regjeringen nå satt ned et utvalg som skal foreslå forbedringer. «Målet er at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet som alle andre», skriver regjeringen. Belastende å måtte pleie den voksne datteren Stine føler sterkt på den belastningen familien hennes nå blir utsatt for med å måtte pleie henne. – Jeg skulle jo ønske vi kunne være en bror og søster, sier hun til broren. Tar Stine med hjem. Pappa Morten Guldbrandsen henter datteren og tar henne med hjem når det er huller i vaktplanen. Pappa Morten Guldbrandsen henter datteren og tar henne med hjem når det er huller i vaktplanen. – Hadde jeg hatt en assistent kunne han sitte her som en bror i stedet for å tenke at hva trenger hun hjelp til nå. – Det er veldig ubehagelig når de må pleie meg, det må jeg innrømme. Faren mener det ikke vil være noe problem å få ansatt assistenter som går godt sammen med Stine, bare de blir tatt med på råd ved ansettelsene. – Det fungerer bra med de assistentene hun har, sier faren. – Så det er jo tydelig at bare man får de rette folka så skal ikke dette være noe problem. Du trenger ikke høyskole og stor utdannelse for å være assistent. – Jeg vil jo være i min egen leilighet og ha mitt eget liv, som andre på min alder, sier Stine.

Stine (30) får ikke hjelpen hun har krav på: – Det tapper oss for krefter

Det er veldig frustrerende, at man bare må sitte der og vente til vakta er over. Nå er det bare to assistenter som hun har kjemi med igjen. Det aktive livet Stine hadde er blitt satt på vent. – Det er jo bare å sitte her i stolen og vente på hjelp, sier hun.

Klipp håret- da får du lettere assistanse mente kommunen

Som brukersidens representant i regjeringens BPA-utvalg skal Sonja Tobiassen være med og skape fremtidens brukerstyrte personlige assistanse.“ Nå, i rullestol, føler jeg meg som en levende skyteskive, og at folk tenker utgift når de ser meg. Jeg vil alltid koste penger, men jeg mener jo også at jeg tilfører samfunnet noe.

Da Sonja Tobiassen fikk en telefon fra Helse- og omsorgsdepartementet med forespørsel om å bli med i utvalget som skal utrede nye måter å organisere brukerstyrt personlig assistanse (BPA) på, måtte hun tenke seg om. Hun driver med toppidrett. Hadde hun tid til dette? Svarfristen var 48 timer unna. – I løpet av den tiden kjente jeg med hele meg at dette var jeg nødt til å gjøre. – Hvorfor? – Fordi jeg brenner for det, og fordi jeg har kjempet mot Tromsø kommune for å få nok hjelp til å leve. Nærmere makta enn dette kommer jeg ikke. Respons fra andre Sonja Tobiassen er klar og tydelig der hun sitter, hjemme i leiligheten som ligger rett ved byens store kjøpesenterområde og flyplassen. Sistnevnte er hun godt kjent med. Hun har i mange år vært i toppskiktet i skyting med rifle, og i stueskapet skinner både kongepokaler og medaljer. Hun er nylig kommet tilbake fra VM i Australia, og i 2020 er Paralympics i Tokyo målet. Den nærmeste tiden blir det derimot mange turer til Oslo. – Ansvaret tynger. Jeg aner ikke hva jeg begir meg ut på, har aldri vært i slike utvalg og regner med at det blir en bratt læringskurve. Jeg har jo likevel noe å bidra med blant disse flinke folkene, da jeg lever et liv med BPA. Etter at det ble kjent at jeg skulle være med, har jeg fått mange historier fra andre som sliter med sine kommuner. Hun er vant til henvendelser fra før. De siste årene har Sonja bevisst delt fra eget liv med offentlige Facebook-poster og intervjuer til media. – Jeg har tidligere tatt hensyn til datteren min, men nå er hun over 20 år, og jeg kan brette ut alt. Jeg bruker å fleipe med at det neppe er et godt sjekketriks, men jeg er lei av at det berger kommunen litt at så mange ikke orker å stå frem. For det er altfor mange historier, altfor mye feilinformasjon og altfor mye urettferdighet. For Sonja Tobiassen startet det i 2004. Hun var skilt, alenemamma og fikk et større hjelpebehov. 

Hjemmetjenesten oppfordret henne til å søke BPA. Hele tiden har hun følt på et misforhold mellom behov og det hun faktisk får. Det reduserer livskvaliteten og kommer til uttrykk på ulikt vis. Sonja forteller: – Jeg går ofte i en stor, stygg genser, da den er den eneste jeg klarer å få på meg selv av yttertøy. – Jeg ble oppfordret til å ha kort hår så jeg ikke trengte timer til hjelp for å stelle håret mitt. Jeg la i en søknad med 19 vedlegg, inkludert et fra lungespesialist, om at jeg blant annet trengte hjelp om natten på grunn av pustevansker. Det hjalp ikke, men de vurderte om jeg kunne videoovervåkes på soverommet. I et brev Handikapnytt har fått tilgang til, står det blant annet: «Tildelingskontoret mener søker må være villig til å prøve ut nattjenesten og velferdsteknologiske løsninger som blant annet trygghetsalarm. (…) Her fins det også kameraløsninger der nattjenesten blir enig med bruker om faste tidspunkt.» Ulike antydninger om at alt vil bedre seg når kommunen får bedre økonomi om noen år, har Sonja lite til overs for. – Livet mitt er jo nå! Hun skulle ønske kommunen ville høre på hva hun sier er hennes behov, men sitter med et inntrykk av satsingen på toppidrett brukes mot henne. At den generelle oppfatningen er at «da klarer hun seg vel godt selv». – Men det gjør jeg ikke, fordi jeg stadig svekkes og nå må ha hjelp til å ta på skytterjakken, få løftet opp rifla med mer.

Den treffsikre skytteren jobbet tidligere som sykepleier på Barneavdelingen på sykehuset i Tromsø. De lærte ikke noe om BPA under utdanningen, og hun hadde ikke tenkt mye over hva en slik ordning er eller hvor viktig universell utforming er. – Da levde jeg i «den friske verden», jobbet og betalte skatt. Jeg var ikke «en økonomisk utgift». Nå, i rullestol, føler jeg meg som en levende skyteskive, og at folk tenker utgift når de ser meg. Jeg vil alltid koste penger, men jeg mener jo også at jeg tilfører samfunnet noe. 

Kommunen til Sonja: Klipp håret kort – da trenger du mindre assistanse

Da Sonja Tobiassen fikk en telefon fra Helse- og omsorgsdepartementet med forespørsel om å bli med i utvalget som skal utrede nye måter å organisere brukerstyrt personlig assistanse (BPA) på, måtte hun tenke seg om. Hun driver med toppidrett. Hadde hun tid til dette? Svarfristen var 48 timer unna.

Levert av Ascentia AS