Måned: november 2019

Kortnytt tirsdag 12. november

Under følger noen nyheter som har dukket opp den siste tiden.

Kritisk til studie om ADHD

Professor Hedvig Marie Egeland er kritisk til en amerikansk studie som viser en sammenheng mellom høyt bruk av Paracetamol blant gravide mødre, og forekomst av psykiske lidelser hos barn. Studien, som er utført av National Institutes of Health, har foregått ved at man har samlet blod fra navlestrengen til 996 nyfødte, før man så målte om blodet inneholdt det smertestillende middelet paracetamol. Da man undersøkte barna når de var rundt 9 års-alderen, oppdaget de at så mange som hvert 4. barn hadde fått diagnosen ADHD. – De har målt faktisk innhold av middelet i blodet i navlestrengen. Dermed vet de at kvinnene har tatt det, i motsetning til studier som er basert på selvrapportert bruk via spørreundersøkelser eller reseptuttak, sier Egeland til forskning.no. Hun legger til: Da vil det være større usikkerhet rundt hva som faktisk er inntatt. Egeland beroliger samtidig de som måtte bli skremt av funnene: – Det er viktig å skille mellom det å ta en tablett en sjelden gang og høy, jevnlig bruk.

Norsk professor er kritisk til studie som viser at mors bruk av Paracet kan gi barn høyere risiko for ADHD og autisme

En ny, amerikansk studie har funnet en sammenheng mellom høy bruk av paracetamol blant gravide og forekomst av visse psykiske lidelser hos barn. For noen år siden samlet forskerne blod fra navlestrengen til 996 nyfødte. Så målte de mengden av et smertestillende middel som selges under navnet paracetamol i Norge.

Visning av «Vår datter Emilie» med påfølgende debatt

Tirsdag kveld er det visning av filmen «Vår datter Emilie» på Fredrikstad kino. Filmen handler om Kristoffer Carlins datter, Emilie, som har Downs syndrom, og tar for seg hverdagen hennes på Toneheim folkehøgskole på Hamar, hvor man spesialiserer seg på musikk. I etterkant av filmen vil det være en debatt der filmskaperen, pårørende og brukerombudet deltar. I filmen møter vi også den trommespillende Fabian Gaustad, som er omtalt i en kronikk som moren hans, Kirsti Merdem Gaustad, har skrevet.

Det er kampen mot hjelpeapparatet som tapper meg for krefter

Kirsti Merdem Gaustad, mor til Fabian som har Downs syndrom: – I møter med det offentlige sitter jeg igjen med følelsen av at min sønn er en så stor økonomisk belastning at det nesten virker som jeg skal «ta av lommeboka» til saksbehandleren.

Fra «Stjernekamp» til «Frost 2»

I 2018 vant Ella Marie Hætta Isaksen (21) artistkonkurransen «Stjernekamp» på NRK 1, og nå er hun klar for sin første dubberolle. Isaksen er nemlig den norske stemmen til Honning-Maren, som er en av de nye karakterene i «Frost 2», som er oppfølgeren til «Frost» fra 2013. Ny på laget er også Mikkel Gaup, som mange vil huske fra storfilmen «Veiviseren» fra 1987 og NRKs julekalender «Jul i Blåfjell» fra 1999. Gaups karakter heter for ordens skyld Tundraleder, mens Lisa Stokke, May Kristin Kaspersen, Gustav Nilsen og Thorbjørn Harr fortsetter som henholdsvis Elsa, Anna, Olaf og Kristoffer. I motsetning til originalfilmen har det blitt laget en nordsamisk-dubbet versjon av «Frost 2», ettersom filmen er inspirert av samisk kultur og landskap. Filmen får norgespremiere 1. juledag.

Ella Marie Hætta Isaksen og Mikkel Gaup sine stemmer vil høres i den nye Frost 2

Ella-Marie Hætta Isaksen slo igjennom med et brak da hun vant Stjernekamp i fjor. Nå får filmpublikumet høre henne som Honning-Maren i oppfølgeren til den store suksessen «Frost». Dette er en av de nye karakterene i historien om søstrene Elsa og Anna. Mikkel Gaup er stemmen til Tundraleder, som er en annen ny karakter.

Melodi Grand Prix 2020 avgjøres i Trondheim

Tirsdag morgen offentliggjorde NRK at den norske finalen i Melodi Grand Prix 2020 skal foregå i Trondheim. Arenaen blir messesenteret Trondheim Spektrum, som i høst har fått et nytt tilbygg; en stor innendørsarena med plass til 12 000 tilskuere. Finalen finner sted lørdag 15. februar, og for første gang siden 2013 kommer det til å være ukentlige delfinaler. Delfinalene – fem i tallet – vil avvikles fra H3 Arena på Fornebu i Bærum i perioden 11. januar – 8. februar, hvor totalt 20 sanger skal delta. Fire sanger møtes hver helg, og vinneren fra hver delfinale går til finalen i Trondheim, sammen med fem andre direktekvalifiserte bidrag. 3. januar blir de fem finaleklare artistene presentert, mens låtene de skal fremføre blir kunngjort i hver av de fem delfinalene. I tillegg vil distriktsfinalistene bli presentert mandagen før finalen. Vinneren av Melodi Grand Prix 2020 får representere Norge i Eurovision Song Contest, som vil finne sted i Rotterdam i Nederland i perioden 12 – 16. mai.

Sendeskjema, Melodi Grand Prix 2020

Delfinale 1: Lørdag 11. januar (artistkunngjøring mandag 6. januar)

Delfinale 2: Lørdag 18. januar (artistkunngjøring mandag 13. januar)

Delfinale 3: Lørdag 25. januar (artistkunngjøring mandag 20. januar)

Delfinale 4: Lørdag 1. februar (artistkunngjøring mandag 27. januar)

Delfinale 5: Lørdag 8. februar (artistkunngjøring mandag 3. februar)

Finale: Lørdag 15. februar, fra Trondheim Spektrum

Melodi Grand Prix-finalen arrangeres i Trondheim Spektrum i 2020

Det er på høy tid at vi arrangerer finalen et annet sted enn i Oslo, og vi gleder oss stort til å lage folkefest i Trondheim 15. februar. Det sier Stig Karlsen som er prosjektleder for MGP 2020. – Folk kan vente seg et kjempeshow, med konfetti, pyro og flotte artister med flotte låter.

Publisert av: Anders Teslo

Løvemammaene mener Regjeringen sorg-diskriminerer foreldre

Bettina Lindgren i foreldrenettverket Løvemammaene mener alle foreldre som mister barnet sitt, må få samme støtte – uansett hvor lenge de har mottatt pleiepenger i forkant. Fredag ble det kjent at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag i regjeringen for å gjeninnføre ordningen med at pleiepenge-ytelsen fortsetter også etter at et barn dør.

Ordningen forsvant ut i forbindelse med den omstridte omleggingen av pleiepengeordningen i 2017. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad serverte nyheten i en tale til partiets landsstyre. Hvis du har hatt pleiepenger i over tre år, skal du ha rett til pleiepenger i tolv uker etter barnets død. Hvis du har hatt pleiepenger i under tre år, skal du ha rett til pleiepenger i seks uker, sa Ropstad. Bettina Lindgren er aktiv i foreldrenettverket Løvemammaene, som har arbeidet aktivt for å stanse regjeringens endringer i pleiepengeordningen. Hun er glad for at også ytelsen etter et dødsfall nå er tilbake. – Løvemammaene har kjempet for pleiepengeordningen i to år nå, og det er godt at denne delen av ordningen ikke virker å bli en like stor kamp som det foregående, skriver hun i en kommentar på Handikapnytts Facebook-side. 

◾Pleiepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt når du har omsorg for et barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade. ◾Ordningen ble utvidet til å omfatte mellom 8000 og 9000 flere foreldre. Men samtidig ble ytelsen tidsbegrenset slik at du bare ville få full kompensasjon det første året, deretter 66 prosent av tidligere inntekt. Etter fem år ville det være slutt. ◾Nå har KrF brukt regjeringsposisjonen til å sørge for at alle de omstridte begrensningene er tilbakestilt.

Men samtidig beklager hun at regjeringen fortsetter det hun kaller «sorgdiskriminering», ved at det er forskjell på ytelsen etter dødsfallet avhengig av hvor lenge foreldrene har mottatt pleiepenger. – Det er ingen forskjell på sorgen hos en mor eller far som har mistet barnet sitt, uansett om de har hatt pleiepenger i to eller tre år, konstaterer hun.

Bettina Lindgren mener denne grensen virker å være satt helt vilkårlig. – Jeg kan ikke fatte og begripe hvilket argument som eventuelt måtte ligge til grunn, utdyper hun i en melding til Handikapnytt. Forslag til Stortinget Lindgren mener det er uklart i Ropstads kunngjøring om endringen skal gjelde alle eller bare dem som mottar 100 prosent pleiepenger. Hun opplyser at Løvemammaene har henvendt seg til alle partier på Stortinget med et forslag om at alle foreldre på pleiepenger, uavhengig av varighet og grad, skal motta ytelsen i tre måneder etter barnets død som en overgangsordning. – SV har lyttet. Skulle ønske regjeringen gjorde det samme, skriver Bettina Lindgren, som selv er gruppeleder for SV i kommunestyret i Sola. Saken er hentet fra Handikapnytt.no

Løvemammaene: Regjeringen sorg-diskriminerer foreldre

Fredag ble det kjent at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag i regjeringen for å gjeninnføre ordningen med at pleiepenge-ytelsen fortsetter også etter at et barn dør. Ordningen forsvant ut i forbindelse med den omstridte omleggingen av pleiepengeordningen i 2017. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad serverte nyheten i en tale til partiets landsstyre.

Postet av Birgitte Falck-Jøargensen, 11. november 2019

Bergljot må fortsatt bo på sykehjem

Bergljot Gjelsvik (43) bor fremdeles på sykehjem etter fallulykken som gjorde henne lam og lenket til rullestol. Bydel Frogner får kraftig kritikk fra Fylkesmannen. Bergljot ønsker å flytte til en egen leilighet, men hun har ikke nok timer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til å kunne bo der alene. Hun skulle bare bo noen uker på sykehjem, men nå har det gått 13 måneder.

Bergljot fikk tildelt elleve timer personlig assistanse i uka av Bydel Frogner. Det tilsvarer halvannen time om dagen. Blant andre legen og fysioterapeuten hennes mente at det var medisinsk uforsvarlig, og etter råd fra advokatene Geir Lippestad og Odd Ivar Grøn, klagde hun til Fylkesmannen. Nå har svaret endelig kommet, og Fylkesmannen opphever bydelens vedtak. Bydel Frogner får samtidig krass kritikk i dokumentene som NRK har fått innsyn i. Fylkesmannen kritiserer blant annet bydelen for «mangler ved begrunnelsen», «rettsanvendelsesfeil», «saksbehandlingsfeil» og «svikt i selve avgjørelsen». – Fylkesmannen sier at bydelen ikke har gjort jobben sin, og ber bydelen gjøre jobben på nytt, sier Lippestad. – Det er selvfølgelig en seier, men i praksis ingen hjelp for Bergljot, snarere det motsatte. Han forklarer at det er litt som å rykke tilbake til start. Det blir en runde til og lenger å vente på svar. – For Bergljot betyr dette at hun har bodd i ett år på en demensavdeling på et sykehjem. Hun kommer ikke i gang med livet sitt, med jobb, og hun får ikke levd det livet hun ønsker, sier Lippestad. – Bydelen har brutt forvaltningsloven, sier advokat Odd Ivar Grøn. Bergljot er ikke alene om å oppleve at Fylkesmannen sender klagen på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) tilbake til kommunen uten å vurdere vedtaket. NRKs undersøkelser viser at i over en av fem av klagene på BPA til Fylkesmannen i fjor ble klagen sendt tilbake til kommunen på grunn av mangler eller saksbehandlingsfeil. – Det sier noe om at kommunene må skjerpe seg. De må lære seg regelverket og bruke det på rett måte, sier Lippestad. – Vi står midt oppe i en rettspolitisk skandale i Nav. Dette synes jeg er en tilsvarende skandale, altså at mennesker som virkelig trenger velferdssamfunnet vårt, møter et system som ikke kan det regelverket som faktisk er vedtatt av Stortinget, sier Lippestad.

 Stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV er kritisk til systemet. Hun ønsker seg en forskrift. – Det trengs klare forskrifter som sikrer at de som har krav på BPA, får det. Det er et symptom på at forvaltningen gjør som de vil – og at det er for mye opp til de som trenger hjelp å slåss for egne rettigheter. Bergljot bekrefter at det er både kostbart og tidkrevende å klage på vedtak om BPA. Hun sier hun har brukt store summer på advokatutgifter til nå. – Det er en økonomisk belastning som ikke alle kan ta. – Hva sier det om systemet? – Det sier noe om rettssituasjonen for andre i samme situasjon som meg selv. Man er avhengig av å kunne betale for å bli hørt. Saken er hentet fra nrk.no

Bydel Frogner får kraftig kritikk for behandling av Bergljot

Bergljot Gjelsvik fra Brennpunkt-dokumentaren Fallet bor fremdeles på Ullern helsehus. Her skulle hun egentlig bare bo i noen uker, men nå har det gått 13 måneder. Mange av pasientene på helsehuset er personer med demens. – Det føles fortsatt helt absurd at jeg skal bo her, sier hun.

Postet av  Birgitte Falck-Jørgensen, 11. november 2019

Ladestasjonene må bli universelle

I 2025 skal alle nye biler som selges, være nullutslippsbiler. Derfor må ladestasjoner hjemme og langs veien kunne brukes av alle, også funksjonshemmede. Det mener Petter Haugneland, nestleder i Norsk elbilforening.

Med 75.000 medlemmer og fortsatt kraftig vekst arbeider elbilforeningen for å legge best mulig til rette for biltrafikk uten utslipp. Men nestlederen innrømmer at funksjonshemmedes behov – og rullestolbrukeres biler – ikke er et tema som foreningen har gitt veldig mye oppmerksomhet. Han er sikker på at det kommer til å endre seg. Nav har ingen umiddelbare planer om å tilby noe annet enn dieselmotorer på de store bilene som tilbys funksjonshemmede med behov for rullestolheis. Men Haugneland har tro på at utviklingen går raskt. – Vi ser at det kommer stadig flere elektriske biler som både i størrelse og rekkevidde fungerer for bilister med rullestol. Til nå har de store bilene stort sett vært i premiumsegmentet, men nå ser vi også at de mer folkelige modellene kommer for fullt, konstaterer Haugneland. Derfor mener han at når Stortingets og regjeringens mål om at alle nye biler som selges fra og med 2025 skal være utslippsfrie, vil  også funksjonshemmede være inkludert.

-Utviklingen så langt har gått mye raskere enn vi noen gang trodde på forhånd. Så lenge den norske elbilpolitikken beholdes, er det fullt mulig å nå dette målet, sier han. Petter Haugneland mener det er helt avgjørende at infrastrukturen rundt elbilene – i første rekke lademulighetene – er universelt utformet. Det gjelder både hjemmelading og hurtigladestasjonene langs veien. -Vi mener det skal være minst like enkelt å lade strøm som å fylle bensin. Og det må være enkelt for alle, enten vi snakker om funksjonshemmede, eldre eller alle andre. Teknologien er ny, og dette har ikke vært gjort før. Norge er dessuten verdensledende, så vi kan heller ikke lene oss på erfaringer fra andre land. Vi må sørge for å få dette riktig fra start, slik at vi slipper å gjøre store endringer senere, påpeker han. Elbilforeningen ønsker å være en pådriver for å sørge for at infrastrukturen for elbiler får ordentlig universell utforming, både overfor bransjen og myndighetene. -Og da vil vi gjerne ha innspill fra Norges Handikapforbund og andre organisasjoner av funksjonshemmede, inviterer Haugneland. Selve ladestasjonene må være mulig å betjene fra sittende høyde, mener han. Og de må være plassert slik at du kommer inntil også med rullestol, noe som kan være en utfordring når det også må være et kollisjonsvern rundt laderne. Det må også være tilstrekkelig plass ved ladestasjonene til at bilister i rullestol kommer seg ut av bilen når de skal hurtiglade. Og ikke minst: vintervedlikeholdet må være godt og gjennomtenkt.

Fortsatt er det et problem at ladestasjoner brukes som snødeponi. Men det er flere utfordringer. En av dem er knyttet til at ulike elbiler har ladekontaktene montert på ulike steder – noen foran, noen på siden og noen bak. Dermed må kablene fra ladestasjonen noen ganger løftes og trekkes langt. De kan være tunge for noen. – Myndighetene og de som leverer hurtigladere, må tenke på alt dette, påpeker Petter Haugneland. Han ser en annen utfordring i at ladestasjoner for elbiler i enda større grad enn bensinstasjoner er ubetjente. Men: – Vår erfaring er at elbilister hjelper hverandre når de møtes på ladestasjoner. Og det er ikke flaut å spørre. Han tror at den tekniske utviklingen kommer til å servere oss løsninger som gjør mange av utfordringene enklere i årene som kommer. Trådløs lading, for eksempel, vil være nyttig for alle som ikke klarer å koble en ladekabel til bilen uten assistanse. En plate på parkeringsplassen gir energi til bilen gjennom elektromagnetisme når du står parkert. Ennå er det ikke kommersielt tilgjengelig, men det pågår flere forsøksprosjekter allerede. De som er henvist til å kjøre kassebiler med dorske dieselmotor på utlån fra Nav, kan glede seg til det grønne skiftet, mener elbilforeningens nestleder. – Elbiler har raskere akselerasjon, de er billigere i drift, er enklere, raskere og smidigere å kjøre. Dessuten er det mye enklere å få til selvkjøringssystemer på en elbil enn på bensin- og dieselbiler.

Saken er hentet fra Handikapnytt.no

Elbilforeningen: Ladestasjonene må være universelt utformet

Med 75.000 medlemmer under panseret og fortsatt kraftig vekst arbeider organisasjonen for å legge best mulig til rette for biltrafikk uten utslipp. Men nestlederen innrømmer at funksjonshemmedes behov – og rullestolbrukeres biler – ikke er et tema som foreningen har gitt veldig mye oppmerksomhet. Han er sikker på at det kommer til å endre seg.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 8. november 20159

Rettsikkerhet for utviklingshemmede i Molde kommune truet

Det er kjent for de fleste av Romsdals Budstikkes lesere at Molde Kommune sliter med å holde sine budsjetter. Et av de områdene som sliter mest har vært Helse og Omsorg. Dette resulterte i nedskjæringer i tilbudet til 69 av de 87 funksjonshemmede som kommunen har et ansvar for å levere tjenester til, og som var omfattet av gjennomgangen. I klartekst vil det si at 80% av de utviklingshemmede som har fått revurdert sine lovpålagte tjenester etter konsulentens mal, har fått redusert hjelp.

For å se hva som kunne gjøres med å få til innsparinger på en begrenset del av denne sektoren engasjerte kommunen et eksternt konsulentfirma (Rune Devold AS) for å gjennomgå driften av TFH (Tiltak for Funksjonshemmede). Ikke uventet kom det frem muligheter for store besparelser, slik det alltid gjør når denne typen eksterne konsulenter får innpass. Det er tross alt funnene i en kommune som brukes som salgsargument når tilsvarende tjenester skal markedsføres til neste kommune med samme utfordringer. Med kommunens ledelse og ivrige politikere på nakken, ble analyseresultatene benyttet til å gjennomføre betydelige innsparinger.

Lovverket stiller bestemte krav til saksbehandlingen når tjenestetilbudet til denne gruppen skal fastsettes. I saksfremstillingen til politikerne skriver administrasjonen at hastverket med å få gjennomført innsparingene gjorde det umulig å gi rom for lovpålagt brukermedvirkning denne gangen, men at en ville prøve å få til slik brukermedvirkning ved neste gjennomgang. Hvorfor Molde kommunes politikere da ikke sendte saken tilbake til administrasjonen med beskjed om å sørge for at saksbehandlingen ble gjort i tråd med lovverket er totalt uforståelig. Kommunen har tross alt også egne jurister som vel må ha som oppgave å sørge for at administrasjonen i sin saksbehandling holder seg innenfor lovverket.                                                  En av Fylkesmannen sine oppgaver er å føre tilsyn med kommunal saksbehandling og sørge for at kommunene både følger regler for forsvarlig saksbehandling, samt gir de tjenestene til sine innbyggere som lovverket bestemmer. Ganske umiddelbart etter at nedskjæringene i de lovpålagte tjenestene til de utviklingshemmede ble gjennomført og nedskjæringene ble meddelt mottakerne skjedde følgende:      

1. Det ble sendt klage til Fylkesmannen på nedskjæringene i tilbudene for noen enkeltpersoner. Så vidt NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) Molde og omegn lokallag kjenner til, gjelder dette mindre enn 10 av de 69 som fikk reduserte tjenester. Innholdet i disse klagene er lokallaget ikke kjent med. Å sende en slik klage forutsetter at du som verge/pårørende ikke tar for gitt at kommunen i sine vedtak følger lovverket, og at du også som verge tar arbeidet med å sende inn en klage. Unge som eldre verger/pårørende til de som er mottakere av kommunale tjenester, er slitne av arbeid over år med å følge opp om vedtakene er i tråd med den hjelpen den enkelte har rett på.

2. NFU Molde og Omegn lokallag sendte også en generell tilsynsklage til Fylkesmannen der det blant annet ble klaget på feil i saksbehandlingen i kommunen. Det ble anmodet om gjennomføring av et tilsyn for å ivareta rettsikkerheten for de som allerede hadde fått kutt i sine lovpålagte tjenester. Et av de viktigste momentene i klagen var at lovens krav om brukermedvirkning ikke var fulgt. Det ble også bedt om rask saksbehandling siden kutt i tilbudene var omfattende og allerede iverksatt med store kutt i tjenestene for mange av lokallagets medlemmer.

Les hele saken i Romsdals Budstikke.

Rettsikkerhet for utviklingshemmede i Molde kommune

Leserinnlegg Bakgrunnen Det er kjent for de fleste av RBs lesere at Molde Kommune sliter med å holde sine budsjetter. Et av de områdene som sliter mest har vært Helse og Omsorg. For å se hva som kunne gjøres med å få til innsparinger på en begrenset del av denne sektoren engasjerte kommunen et eksternt konsulentfirma (Rune Devold AS) for å gjennomgå driften av TFH (Tiltak for Funksjonshemmede).

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 8. november 2019

                                       

Pleiepengene kommer også etter barnets bortgang

Regjeringen utvider ordningen med pleiepenger. Foreldre som mottar pleiepenger og som mister barnet, vil igjen få utbetalt støtte etter barnets død. Denne ordningen forsvant i 2017, men gjeninnføres nå.

KrF har fått gjennomslag internt i regjeringen for å utvide ordningen med pleiepenger. Nå får foreldre også rett til pleiepenger etter barnets død. – Jeg er veldig glad for at jeg kan fortelle at regjeringen har bestemt at det ikke lenger er flere foreldre som skal få beskjed fra Nav, om at pleiepengene opphører fra den dagen barnet dør, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Han brakte nyheten i sin tale til partiets landsstyre i Oslo fredag. – Hvis du har hatt pleiepenger i over tre år, skal du ha rett til pleiepenger i tolv uker etter barnets død. Hvis du har hatt pleiepenger i under tre år, skal du ha rett til pleiepenger i seks uker, sa Ropstad.

Ordningen med pleiepenger gjør det mulig for foreldre å være hjemme for å pleie barn med behov for kontinuerlig tilsyn. Ordningen med pleiepenger i tolv uker etter barnets død forsvant ut da Stortinget behandlet saken i 2017. Også tidligere har KrF i regjering sørget for å reversere omstridte endringer i ordningen med pleiepenger. Tidligere i år kunne partiets nestleder Olaug Bollestad fortelle KrF-landsmøtet at reglene om tidsbegrensning og gradering av utbetalingene var fjernet.                 

Nyheten er hentet fra Handikapnytt.no

Ropstad: Regjeringen utvider ordningen med pleiepenger

Jeg er veldig glad for at jeg kan fortelle at regjeringen har bestemt at det ikke lenger er flere foreldre som skal få beskjed fra Nav, om at pleiepengene opphører fra den dagen barnet dør, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Han brakte nyheten i sin tale til partiets landsstyre i Oslo fredag.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 8.november 2019

Levert av Ascentia AS