Måned: oktober 2019

Flere kan være uskyldig dømt for trygdesvindel som følge av NAVs brudd på EØS-regelverket

I 2012 trådte den europeiske unions nye trygderegelverk i kraft, som sier at du kan få utbetalt kontantutgytelser som f.eks. sykepenger dersom du oppholder deg i EU eller EØS (det europeiske, økonomiske samarbeidsområdet). Siden Norge er medlem av EØS skulle de nye trygdereglene ha blitt fulgt også her, men NAV, som praktiserer regelverket, har siden 2012 holdt seg til de gamle reglene, som sier at man kun kan få utbetalt kontantutgytelser dersom man befinner seg i Norge.

Ifølge en gjennomgang som er utført av TV2, har 23 domstoler dømt personer for trygdebedrageri på feilaktig grunnlag. De som er rammet av den feilaktige tolkningen er personer som er bosatt i Norge, men som har oppholdt seg i en lengre periode i et EU/EØS-land og som har hatt krav på pleiepenger, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger etter at EØS’ regelverk ble innført.

NAV har foretatt en egen gjennomgang, som viser at runt 2400 saker kan ha blitt rammet på grunn av. feil-praktiseringen. Ifølge Arbeids-og sosialminister Anniken Hauglie (H) har feilpraktiseringen ført til at flere personer er dømt til fengsel eller har fått andre former for straffereaksjoner.

Dette er trygdeskandalen

Nav har praktisert reglene for å ta med seg trygdeytelser til EU- og EØS-land feil for trygdemottakere som er bosatt i Norge etter 2012. Nav har lagt til grunn at hovedregelen er at en trygdemottaker må oppholde seg i Norge for å få utbetalt kontantytelser som arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.

Publisert av: Anders Teslo

Tilpassing av bolig er avhengig av hvor du bor

Riksrevisjonen refser Navs tilbud om boligtilpasning Hvor i landet du bor, avgjør hvilken hjelp du får fra Nav til å tilpasse boligen din. Det kommer fram i en ny rapport fra Riksrevisjonen. 

Trappeheiser, løfteplattformer og ramper er hjelpemidler som gjør det mulig for personer med bevegelsesutfordringer å bo – eller å bli boende i – boliger som i utgangspunktet ikke er tilgjengelige. Og det gjelder de aller fleste boliger i Norge. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal hjelpe til med tilpasning av boliger, enten gjennom å låne ut hjelpemidlene eller å gi tilskudd til å bygge om boligen for eksempel slik at alle funksjoner kommer på samme plan. Men NAV løser ikke disse utfordringene på en god nok måte. Det fastslår Riksrevisjonen i en ny rapport. Riksrevisjonen er et kontrollorgan som på vegne av Stortinget undersøker hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin. I tilsynet med Nav om boligtilpasning påpeker Riksrevisjonen at tilbudet ikke er likt for alle i hele landet. «Arbeids- og velferdsetaten sikrer ikke brukerne like rettigheter til tilpasning av boligen. Vilkåret om graden av funksjonsnedsettelse fortolkes ulikt mellom hjelpemiddelsentralene», heter det i rapporten, som konkluderer slik: «Det fører til at om brukeren får hjelp, avhenger av hvor brukeren bor.»

Riksrevisjonen konstaterer at få funksjonshemmede på landsbasis får tilskudd til varig tilpasning av boligen sin. Utlån av hjelpemidler er langt vanligere. I 2018 fikk litt over 2000 personer innvilget utlån av bolighjelpemidler, mens bare 169 fikk tilskudd til ombygging. Men når den enkelte får god og tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere selv, øker bruken av tilskudd og ombygging, har Riksrevisjonen funnet ut. Dermed oppstår forskjeller fra sted til sted. «Ulik brukerinvolvering gir ulikt grunnlag for å vurdere alternative løsninger og gir ulikt resultat», heter det i rapporten. Riksrevisjonen mener også at den enkelte bruker får informasjon om hjelpemiddelsentralens vurderinger på en måte som gjør at muligheten til å klage blir begrenset. I rapporten minner Riksrevisjonen om at politikerne er enige om at folk skal kunne leve og bo selvstendig, og bo hjemme lengst mulig. «Det er vanskelig for personer med redusert fysisk funksjonsevne å bo i boliger med sentrale rom som kjøkken, stue, soverom og bad på ulike plan. Det samme gjelder hvis det er trapper for å komme inn i hjemmet. Hensiktsmessige boliger er avgjørende for å lykkes med at flere med nedsatt funksjonsevne skal bli boende hjemme», skriver Riksrevisjonen.

For Navs hjelpemiddelformidling vil den økende saksmengden være et problem framover, fordi det blir stadig flere eldre med behov for hjelpemidler. Arbeids- og velferdsdirektoratet regner med at det blir dobbelt så mange eldre med hjelpebehov i løpet av de neste 15 årene. Og boligtilpasning er ingen enkel jobb. «Utredning av tilpasninger i boligen er både kompetanse- og tidskrevende», heter det. Arbeids- og sosialdepartementet er blitt forelagt Riksrevisjonens funn og har gitt sine kommentarer. I rapporten kommer det fram at departementet i hovedsak er enig i den beskrivelsen av virkeligheten som revisjonen tegner opp. «Departementet viser til at revisjonen peker på utfordringer på et vesentlig område innenfor hjelpemiddelforvaltningen og har ingen innvendinger til Riksrevisjonens funn og konklusjoner.»

Riksrevisjonen refser Navs tilbud om boligtilpasning

Trappeheiser, løfteplattformer og ramper er hjelpemidler som gjør det mulig for personer med bevegelsesutfordringer å bo – eller å bli boende i – boliger som i utgangspunktet ikke er tilgjengelige. Og det gjelder de aller fleste boliger i Norge.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 28. oktober 2019

Kontroll av tvangsvedtak er for dårlig

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gått gjennom sakene til 32 utviklingshemmede i Hedmark der tvang ble brukt. Kommunene har fattet 112 vedtak om forskjellige typer tvang overfor de 32 personene. De vanligste formene for tvang er å avgrense tilgang til mat, drikke eller personlige eiendeler, å holde personer fysisk fast, tvangspleie, låsing av dører eller fotfølging.

Da Ombudet gikk gjennom de 32 sakene, viste det seg at Fylkesmannen i Hedmark har godkjent samtlige vedtak om tvang fra kommunene. I punkt etter punkt i rapporten stiller Ombudet spørsmål ved om Fylkesmannen gjør nok for å kvalitetssikre at de kommunale vedtakene er riktige. Blant annet skriver Ombudet at flere av sakene innebærer «omfattende fysisk tvangsbruk» og at Fylkesmannen ikke har vurdert hvilke skadelige virkninger tvangen kan ha for personen det gjelder.

Ombudet fant heller ikke opplysninger i noen av sakene som tilsier at Fylkesmannen i Hedmark selv har snakket med personen det gjelder når de har kontrollert tvangsvedtaket. Personenes syn er også i liten grad gjengitt i Fylkesmannens begrunnelse for vedtaket. Kun i et fåtall av sakene kommer det fram om Fylkesmannen har vurdert alle vilkårene som må være oppfylt for at tvang skal kunne brukes. -Det er summen av alt som kommer fram i rapporten, som gjør det alvorlig. Vi snakker om en gruppe mennesker som får altfor lite oppmerksomhet i det norske samfunnet. Hver gang tvangsbruk tas opp, vises det til rettsgarantiordningene vi har (at kommunene ikke kan fatte vedtak uten overprøving fra Fylkesmannen, red. anm.). Vi ville se på hvordan disse ordningene fungerer i praksis, sier Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud. Bjurstrøm mener rapporten må tas på det største alvor av helsemyndighetene

At alle kommunale vedtak blir godkjent, betyr ikke at all tvangsbruk blir godkjent. Flere vedtak blir endret av Fylkesmannen, før de blir godkjent. – Istedenfor å sende mangelfulle vedtak tilbake, hadde Fylkesmannen i Hedmark en praksis med å «bøte på». Dette innebærer å hente inn utfyllende opplysninger fra særlig kommunen og spesialisthelsetjenesten. Årsaken til denne framgangsmåten er naturlig nok å begrense unødig tidsbruk. Etter sammenslåingen av fylkesmannsembetene i Oppland og Hedmark, er praksis noe justert ved at flere vedtak sendes tilbake ved mangler. Dette betyr imidlertid ikke at vedtakene ikke blir godkjent i neste runde. I rapporten svarer Fylkesmannen at det etter sammenslåingen av fylkesmannsembetene er utarbeidet en ny mal for overprøvingstiltak. – Dagsavisen spurte hvorfor det fattes flere tvangsvedtak i dette fylket  sammenlignet med andre fylkesmannsembeter?

– Fylkesmannen i Hedmark og spesialisthelsetjenesten har i tråd med Helsedirektoratet lagt til grunn et «vidt» tvangsbegrep. Dette innebærer at det kan ha blitt fattet flere vedtak i Hedmark enn i andre fylker, som har lagt til grunn en mer snever lovfortolkning. På generelt grunnlag imøteser Fylkesmannen at ordningene på området blir gjennomgått og eventuelle forbedringer kan bli aktuelle. Ombudet mener gjennomgangen viser at retts-sikkerhets-garantiene ikke ser ut til å fungere tilfredsstillende.  Saken er hentet fra Dagsavisen.no

Mener kontrollen av tvangsvedtak overfor utviklingshemmede er urovekkende dårlig

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gått gjennom sakene til 32 utviklingshemmede i Hedmark der tvang ble brukt. Kommunene har fattet 112 vedtak om forskjellige typer tvang overfor de 32 personene. De vanligste formene for tvang er å avgrense tilgang til mat, drikke eller personlige eiendeler, å holde personer fysisk fast, tvangspleie, låsing av dører eller fotfølging.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

«AssiStep» – nytt hjelpemiddel for personer som vil komme seg opp trappen

«AssiStep» er et hjelpemiddel som hjelper personer som har vanskeligheter med å gå i trapper. Det har blitt kåret til Beste Produkt 2019 av Silver Eco i kategorien Ageing Well International Award, og allerede har man klart å få hjelpemiddelet på markedet internasjonalt.

Men hvordan fungerer egentlig «AssiStep»? Vel, hjelpemiddelet sitter på en veggmontert skinne som går fra bunnen til toppen av trappen. Med hjelp av kraften i beina, og hendene plassert på hjelpemiddelets håndtak, kan brukeren skyve seg oppover, som om han eller hun skulle gå med en rullator. «AssiStep» er utviklet av gründerne Daniel Eklund, Halvor Wold, Eirik Medbø, Simone Englert, Lise Frodadottir og Ingrid Lonar, bedre kjent under navnet AssiTech AS.

Ideen til AssiStep begynte i 2012, da tre sivilingeniører skulle gjennomføre en prosjektoppgave ved NTNU i Trondheim. Fra før av hadde de sett hvordan besteforeldrene deres slet med å gå i trapper, og nå ville studentene prøve å finne ut hvordan de kunne hjelpe besteforeldrene. – Etter å ha kartlagt det som fantes på markedet, bestemte vi oss for å lage noe nytt og unikt. Slik startet arbeidet med det som skulle bli AssiStep, sier Halvor Wold til Handikappnytt. 3 år senere, i 2015, ble hjelpemiddelet presentert for første gang, og året etter, i 2016, ble «AssiStep» gjort tilgjengelig for allmenheten. – Man må ha guts og stayerevne til å stå løpet ut. Vi har drever crowdfunding, pengeinnsamling via internett, i tillegg har investorer, fond, Nav og NTNU bidratt med penger. Det er en ang utviklingsprosess fra idé til ferdig utprøvd produkt. Men nå er vi i mål, sier Wold.

Les hele saken:

Norsk trappehjelpemiddel fikk pris – neste trinn er eksport

AssiStep har vakt internasjonal oppmerksomhet. Hjelpemiddelet har vært nominert til Beste nordiske helse-innovasjon av Nordic Innovation, og er blitt kåret til Beste Produkt 2019 av Silver Eco i kategorien Ageing Well International Award. AssiStep er en «trapperullator» som kan monteres i både rette og svingete trapper.

Publisert av: Anders Teslo

Henrik (12) vil ikke at utseende skal bety noe

Henrik (12) er vant til at folk stirrer, men han vil ikke gi det plass i livet sitt. Noen barn og unge har et utseende som andre kan reagere på. Nå skal et forskningsprosjekt hjelpe dem til å hjelpe seg selv. For Henrik Mariero Landsnes fra Stavanger handler det om å konsentrere seg mest mulig om alt som er fint i livet. Og det er ganske mye.

Henrik er som 12-åringer flest. Han liker å spille Playstation og å være med venner. Om morgenen er han trøtt, tida er knapp og han ankommer skolen akkurat når det ringer inn. At han ikke er interessert i fotball, gjør ham en smule uvanlig, vil nok mange mene. Men det er ikke derfor folk stirrer på ham. Det gjør de fordi han har et ansikt som vokser skjevt. Han har arr etter operasjoner og et mindre og utstående øre uten øregang. Henrik har det craniofaciale syndromet OAVS, som kort forklart betyr at de to ansiktshalvdelene er ulikt utviklet. Han er vant til blikkene, men vier dem minst mulig oppmerksomhet. Henrik vil heller bruke tid og krefter på alt som er bra i livet.

 Likevel har han valgt å bli med på forskningsprosjektet Ung Face IT. Det tar utgangspunkt i et nettbasert selvhjelpsprogram for ungdom i aldersgruppen 12-17 år med en diagnose, skade eller tilstand som påvirker utseendet, og skal bidra til at spesialisert psykologisk støtte og hjelp er tilgjengelig hjemme uten at deltakeren trenger å ta fri fra skolen. Programmet er laget for at deltakeren skal bli tryggere på at han eller hun er bra nok akkurat slik vedkommende er, og skal bidra til å styrke sosiale ferdigheter. Ung Face IT er utviklet av det internasjonalt anerkjente Centre for Appearance Research ved University of the West of England. Prosjektet gjøres i samarbeid med ungdom med utseendeutfordringer og erfarne fagpersoner. Det er gode erfaringer fra tester, såkalte piloter, i både Norge og England, og i november 2018 fikk Senter for sjeldne diagnoser (SSD) penger fra Norges Forskningsråd til å gjennomføre et større prosjekt. -Det skal gi oss det mer omfattende forskningsmaterialet vi behøver for å kunne slå fast om det faktisk virker, forteller prosjektleder og psykolog Kristin Feragen ved SSD.

Derfor trengs det nå 160 deltakere for å teste ut selvhjelpsprogrammet her til lands. Forskerne ønsker å rekruttere bredt og vil ha med ungdommer med ulike medisinske diagnoser og med ulike erfaringer og utfordringer – som eksempelvis akne, overvekt, brannskader, eksem og medfødte medisinske tilstander. Så langt har 20 ungdommer meldt seg. Det overrasker ikke Kristin Feragen. Målgruppen er ikke så lett å få tak i. Forskerne skal «selge» en studie om hvordan mestre det som er annerledes – i en alder der det å kjenne på annerledeshet kan være svært truende. Men gjennom nettverk, presse og sosiale medier håper de å lykkes. Og mange kan være i målgruppen: – Forskning har vist at det er vår egen opplevelse av hvem vi er, og hvordan vi selv opplever at vi ser ut, som er avgjørende for hvordan vi har det med oss selv. Det som er grunnleggende å vite, er at dette er individuelt. Dermed handler det ikke om hvor synlig tilstanden eller diagnosen er. Det er ungdommens egen opplevelse av seg selv, av synlighet, som er det avgjørende, forklarer Feragen. -Det skal gi oss det mer omfattende forskningsmaterialet vi behøver for å kunne slå fast om det faktisk virker, forteller prosjektleder og psykolog Kristin Feragen ved SSD. Denne individuelle opplevelsen av synlighet og hvordan denne begrenser oss kan endres ved at vi selv utfordrer tankemønsteret vårt og får mer informasjon om hva som er vanlige reaksjoner, både hos oss selv og hos andre. Ung Face IT tar mål av seg å gjøre akkurat det. -Det skal gi oss det mer omfattende forskningsmaterialet vi behøver for å kunne slå fast om det faktisk virker, forteller prosjektleder og psykolog Kristin Feragen ved SSD.

Lees hele artikkelen på Handikapnytt.no

Henrik (12) er vant til at folk stirrer, men han vil ikke gi det plass i livet sitt

Noen barn og unge har et utseende som andre kan reagere på. Nå skal et forskningsprosjekt hjelpe dem til å hjelpe seg selv. For Henrik Mariero Landsnes fra Stavanger handler det om å konsentrere seg mest mulig om alt som er fint i livet. Og det er ganske mye.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 25. oktober 2019

Fotokunstneren Lene Marie Fossen er død

Onsdag kom nyheten om at Lene Marie Fossen hadde gått bort, bare 33 år gammel. I over 20 år slet Fossen med anoreksi (en type spiseforstyrrelse), og hun har i de siste årene vært åpen om sykdommen, gjennom sitt arbeid som fotokunstner.

-Alkoholikere tyr til flaska, andre kutter seg. Vi har ulike måter å takle smerte på. Jeg takler smerte ved å ikke spise nok. Når jeg ser meg i speilet ser jeg et beinrangel og et lik, mange ganger orker jeg ikke å se engang, sa Lene Marie til Dagsrevyen i oktober 2016, da NRK hadde et lengre intervju med henne. Det var på dette tidspunktet at hun hadde sin første fotoutstilling, som bla. inneholdt bilder av Lene Marie selv, og bilder av pasienter som led av lepra (spedalskhet).

Da Lene Marie var 10 år gammel, var hun redd for å bli voksen; hun ville være et barn for bestandig. Med dette sluttet hun å spise, og gjennom årenes løp forfalt kroppen hennes. Fotograf Morten Krogvold, som var Lene Maries nærmeste støttespiller, snakket med henne et par dager før hun gikk bort. – Det som holdt henne i live var jo kunsten, sier han, og legger til: – Det som er interessant ved henne er at på tross av at hun hadde en unik drive og et stort talent, så så man jo at det ikke hjalp noe på sykdommen hennes. Det ble en meningsfull utsettelse på grunn av kunsten.

Fredag 17. januar 2020 er det premiere på filmen «Selvportrett», som handler om Lene Marie Fossens liv og hennes karriere som fotokunstner. Margareth Olin, som også har produsert filmen, regisserer den, i samarbeid med Katja Høgset og Espen Wallin.

Lene Marie Fossen er død

Det stemmer at vår kjære Lene Marie døde natt til tirsdag, skriver moren Torill Fossen i en melding til NRK. Fossen døde bare 33 år gammel, etter å ha slitt med spiseforstyrrelser i mange år. Det var Oppland Arbeiderblad som først omtalte hennes bortgang.

Publisert av: Anders Teslo

  • 1
  • 2
  • 5
Levert av Ascentia AS