Måned: september 2019

Da Silje Tveit var 15 år gammel, ble hun diagnostisert med Aspergers syndrom. Diagnosen, som går under autismespekteret, viste seg imidlertid å være feil, men diagnosen ble ikke fjernet før fire år etter den ble satt.

– Det er jo det verste som kan skje. Du er midt i puberteten, og så får du en diagnose på toppen av det. Alle vil jo være det som kalles normal. Alle vil være A4, sier Silje til NRK. I årene etter at hun hadde fått Asperger-diagnosen gikk hun til samtaler med fastlegen, før hun ble henvist til Habiliteringstjenesten for voksne ved Stavanger universitetssjukehus. Her ble hun undersøkt av psykologspesialist Børge Holden, som kom frem til det som Silje hadde mistenkt lenge: Hun hadde ikke Aspergers.

– Skal jeg anslå, snakker vi nok om at det i tre av fire tilfeller ikke er Asperger. Det kan bety at diagnosen har sittet litt løst eller at mistanken om Asperger gjerne lanseres litt ofte og litt lett, sier Holden, og mener samtidig at overdiagnostiseringen sykeliggjør samfunnet. – Det er et veldig alvorlig stempel. Asperger er en type autisme. Det er en temmelig gjennomgripende tilstand som gir et inntrykk av at personen har en større forstyrrelse enn personen har, så det er jo en sykeliggjøring.

For Silje sin del har livet blitt mye bedre etter at Asperger-diagnosen ble fjernet. – Jeg har fullført skole, fått meg en utdanning og en jobb. Jeg har klart meg og kan stå på mine egne to bein. Og jeg har bevist for alle rundt meg at jeg ikke hadde Asperger likevel, sier Silje.

Les hele saken: https://www.nrk.no/rogaland/silje-hadde-feil-diagnose-i-fire-ar-1.14670129

Publisert av: Anders Teslo

Mye ville vært annerledes hvis funksjonshemmede selv, myndigheter og interesseorganisasjoner, hadde hatt mer kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter, mener forsker og forfatter Kjersti Skarstad. Skarstad er statsviter. Under arbeidet med mastergraden i menneskerettigheter som hun fullførte i 2012, gikk det opp for henne at man lærte om ulike minoritetsgrupper og sårbare grupper, om folk som er utsatt for menneskerettighetsbrudd – men ingenting om funksjonshemmede.

  Kjersti Skarstad tok Norges første doktorgrad om funksjonshemmedes menneskerettigheter i 2018. Nå har hun gitt ut boka «Funksjonshemmedes menneskerettigheter – fra prinsipper til praksis». Den fremste årsaken til utgivelsen er ifølge forfatteren at det er lite kunnskap på feltet. – Måten vi tenker på og holdningene våre påvirker hva vi gjør. Å få kunnskap og informasjon om menneskerettigheter har stor betydning, sier hun til Handikapnytt. Nå sitter hun på Halvbroren bokkafé i Oslo, men det er ikke noe halvt over engasjementet hennes. Det er fullt og helt. Skarstad mener mye positivt er skjedd på feltet de siste årene, ikke minst grunnet konvensjonen for menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som ble vedtatt av FN i 2006. – Likevel: Det er nesten skremmende hvor lite oppmerksomhet det har vært på dette feltet, sier hun.

I forbindelse med doktorgradsarbeidet søkte hun opp forskningsartikler innenfor statsvitenskap internasjonalt for de siste 27 årene. 0,01 prosent av artiklene handlet om funksjonshemmede og menneskerettigheter. – Det er så å si ingenting. Det er mye mer innenfor helsefagene, også har man jo en egen fagretning som heter disabilty studies. Men innenfor statsvitenskap, som er det faget som handler om makt, politikk og styringssystemer, er det praktisk talt glemt, konkluderer hun. Kjersti Skarstad har en bror med nedsatt funksjonsevne og mener det gjorde bildet enda klarere. Hun så et gedigent forskningsgap, og tenkte at hvis det var ett område det virkelig trengtes forskning på, og ett sted hun virkelig kunne bidra, så var det her.  Skarstad har jobbet mye med forskningsformidling. – Uansett hvor teoretisk forskning kan være, er det viktige for meg at det handler om noe som betyr noe for folk i hverdagen, ivrer hun. Da må den også gjøres forståelig, og den største jobben med boka har vært å presentere kunnskapen på en måte som alle kan skjønne. Boka er ment å være en lett forståelig innføringsbok i temaet. Den er rettet mot høgskole- og universitetsstudenter, men er også ment for fagfolk på menneskerettighetsfeltet, funksjonshemmedes interesseorganisasjoner og praktikere som jobber med funksjonshemning.

– Hva er en menneskerettighet, egentlig? – Det er rettigheter vi har kun fordi vi er mennesker. Derfor har alle mennesker like rettigheter. De er grunnleggende for at man skal bli respektert som individ og for at vi skal bli behandlet på en god og rettferdig måte av våre medborgere og av myndighetene. Det er den filosofiske, grunnleggende  definisjonen. Det er også en måte å forstå samfunnet på. Så kommer menneskerettighetene til uttrykk i ulike menneskerettskonvensjoner som er fremforhandlet politisk, sånn at definisjonen av hva det å beskytte menneskerettighetene innebærer, er i stadig utvikling. Norge  godkjente CRPD i 2013. I mars i år fikk Norge kritikk i en høring i FNs CRPD-komite i Genève. Kritikken gikk blant annet på manglende verdsettelse av funksjonshemmedes rettigheter og på at Norge svikter på et inkluderende utdanningssystem. Vergemålslovgivningen og tvangsbruk overfor personer med utviklingshemning og psykisk sykdom ble også nevnt, og Norge fikk kritikk for at personer fratas rettslig handleevne. Norge har ikke inkorporert CRPD i nasjonalt lovverk. Det politiske flertallet mener det ikke har noen praktisk betydning. Les hele saken i Handikapnytt.no

Vil tette stort kunnskapshull om funksjonshemmedes rettigheter

I 2018 tok Kjersti Skarstad Norges første doktorgrad om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Nå har hun gitt ut boka «Funksjonshemmedes menneskerettigheter – fra prinsipper til praksis». Den fremste årsaken til utgivelsen er ifølge forfatteren at det er lite kunnskap på feltet. – Måten vi tenker på og holdningene våre påvirker hva vi gjør.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 15. september 2019

Slipp funksjonshemmede til

De fysiske hindringene funksjonshemmede møter er lettest å få øye på. Fordommer og diskriminering er vanskeligere å se, men ofte verre å møte, skriver Jan Kendrik Jackson som på vegne av Rødt lover å holde god kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner.

FNs konvensjon for mennesker med funksjonshemming definerer funksjonshemming som noe som oppstår i forholdet mellom en persons yteevne og de holdningene og fysiske hindrene som stopper full deltakelse i samfunnet. Et enkelt eksempel er den gamle brostenen i Storgata i Fredrikstad, hvor selv fotgjengerovergangene er brostensbelagt, også der kjørebanen er asfalt. Gammeldags brosten er vanskelig å kjøre på for alle rullestolbrukere, vanskelig å gå på for mange andre; direkte farlig for rullestolbrukere som er utsatt for spasmer. Så har du de altfor høye fortauskantene i byen, som ofte gjør at de med rullestol må kjøre omveier for å komme fram. Enkle ting, som kunne vært unngått med litt omtanke, og nå vil koste penger å fikse.

Vi trenger både å fjerne fysiske hindre og å endre holdninger. Når vi som er funksjonshemmet hindres i å delta i samfunnet slik alle andre kan, er det ikke bare vi som får fattigere liv. Våre familier, venner og naboer blir også påvirket. Rødt Fredrikstad vil bidra til at funksjonshemmede slipper til og vi lover at når vi kommer inn i bystyret skal vi holde nær kontakt med de funksjonshemmedes organisasjoner, så vi med felles krefter kan skape et enda bedre Fredrikstad!

Saken er hentet fra Fredrikstad blad:

Slipp de funksjonshemmede til!

Rødt Fredrikstad mener funksjonshemmede har rett til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Vi vil være med på å gjøre Fredrikstad til Norges beste by for funksjonshemmede. FNs konvensjo n for mennesker med funksjonshemming definerer funksjonshemming som noe som oppstår i forholdet mellom en persons yteevne og de holdningene og fysiske hindrene som stopper full deltakelse i samfunnet.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 9. september 2019

Mandag mottok den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg Amnesty Internationals pris for menneskerettigheter. Prisen har vært delt ut siden 2002, og har bla. gått til den sørafrikanske frihetsforkjemperen og presidenten Nelson Mandela.

Thunberg mottok prisen under hennes besøk i USAs hovedstad, Washington DC, og hun har en tettpakket plan. Onsdag 18. september er hun invitert av Demokratene til å tale i Representantenes hun, før hun setter kursen mot New York for å tale på klimatoppmøtet, som skal avholdes mandag 23. september. I takketalen sa Thunberg at Amnesty-prisen er til «alle disse uredde unge som kjemper for sin framtid. En framtid som de bør kunne ta for gitt, men som de ikke kan slik som det ser ut nå.»

Mens Thunberg er i Washington oppfordrer fagforeningene i Norge, Australia, Tyskland og Storbritannia sine medlemmer til å bli med ungdommene i en generalstreik for klimaet. Man håper å få arrangert streikene fredag 20. og 27. september – dvs. før og etter klimatoppmøtet i New York.

Les begge sakene: https://www.nrk.no/urix/fagforeninger-ber-voksne-klimastreike-sammen-med-ungdommen-1.14701041

Amnesty-pris til Greta Thunberg

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og hennes skolestreik-bevegelse mottok mandag Amnesty Internationals fremste pris for menneskerettighetsarbeid. Prisen ble overrakt 16-åringen for hennes «unike lederskap og mot til å kjempe for menneskerettigheter». Thunberg sa under mottakelsen at prisen er til «alle disse uredde unge som kjemper for sin framtid.

Publisert av: Anders Teslo

Oppsummering av lokalvalget

Mandag ble det avholdt kommunevalg og fylkestingsvalg i Norge, og i morgentimene i dag våknet vi opp til at det politiske landskapet var annerledes enn i går.

Under følger landsoversikten for kommunevalget, etter at 100 % (prosent) av stemmene er talt opp. (Frem/tilbakegangen står i parentes.)

  1. Arbeiderpartiet (AP): 24,8 % (tilbakegang på 8,2 %)
  2. Høyre: 20,1 % (tilbakegang på 3,0 %)
  3. Senterpartiet (SP): 14,4 % (fremgang på 5,9 %)
  4. Fremskrittspartiet (FRP): 8,3 % (tilbakegang på 1,2 %)
  5. Miljøpartiet De Grønne (MDG): 6,7 % (fremgang på 2,4 %)
  6. Sosialistisk Venstreparti (SV): 6,0 % (fremgang på 1,9 %)
  7. Kristelig Folkeparti (KRF): 4,0 % (tilbakegang på 1,5 %)
  8. Venstre: 3,8 % (tilbakegang på 1,7 %)
  9. Rødt: 3,8 % (fremgang på 1,8 %)
  10. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB): 2,5 % (fremgang på 2,4 %)

Ser vi på resultatene, kommer det frem at Arbeiderpartiet har gjort sitt dårligste valg siden stortingsvalget i 2001, da partiet fikk 24,3 prosent av stemmene. Regjeringspartneren FrP gjør sitt dårligste valg siden lokalvalget i 1991, da partiet fikk 6,5 prosent av stemmene, mens valgets vinner er Senterpartiet, som har en fremgang på 5,9 % og ender opp med 14,4%. Partiet er dermed 2,3 % unna resultatet i stortingsvalget i 1993, som var på 16,7 %.

Les mer om lokalvalget: https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb

Kilde: wikipedia.no

Publisert av: Anders Teslo

Malin Fredrikke Pedersen slo til på et tilbud om å leie leilighet gjennom den private leverandøren av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Nå risikerer 25-åringen å miste hjemmet sitt fordi leverandøren Hav AS ikke lenger har konsesjon til å tilby BPA i kommunen hvor hun bor.

For to år siden kom BPA-leverandøren Hav AS med et tilbud til Malin Fredrikke Pedersen: Om hun valgte dem som leverandør av BPA, kunne hun også få leie leilighet gjennom dem. – Det var nesten et tilbud for godt til å være sant, men for meg virket det som den eneste muligheten jeg hadde til å starte det selvstendige livet jeg hadde drømt om. Så jeg slo til, sier Malin til Handikapnytt. Da dette skjedde, var Malin 23 år. Hun hadde lenge drømt om å flytte fra hjemstedet i Lofoten, der hun bodde med foreldrene, og sørover til en mer sentral beliggenhet og mer stabilt vær. Valget falt på Akershus-kommunen Nittedal, nord for Oslo. – Jeg liker å finne på ting, men i nord er det lange avstander til alt og jeg ble sliten bare av kjøreturen til og fra det jeg skulle. I tillegg ble jeg isolert i leiligheten omtrent halve året på grunn av vinterføre som gjør det vanskelig med rullestol.

Malin skrev så et innlegg på Facebook der hun fortalte at hun ville flytte og søke om BPA. Men hun visste ikke hvordan det skulle løses. Etter å ha postet innlegget, som førte til flere oppslag i ulike medier, fikk hun en melding fra Hav AS, en av de mange leverandørene som tilbyr BPA. – I den meldingen fortalte de at jeg også kan leie en leilighet via et av deres andre selskap. Leiligheten er tilpasset mitt fysiske behov og har plass til assistentene. I tillegg er den innenfor hva jeg har råd til å betale for, en mye rimeligere pris enn for en slik leilighet ellers. Hav AS sa det var fordi de kan betale noe av husleia siden et rom blir brukt av assistentene, forteller Malin. I meldingen, som Handikapnytt har sett, viser Hav AS til at de har kjøpt opp og pusset opp en leilighet til annen BPA-kunde. Malin bestemte seg for å slå til. – Det var det jeg trengte til den prisen jeg hadde råd til. Jeg hadde lenge sett på tilrettelagte leiligheter uten hell. Det er vanskelig å få leid noe som trenger litt tilrettelegging. Sånn sett følte jeg at jeg ikke kunne takke nei til tilbudet selv om jeg allerede i starten syns det var merkelig å skulle leie av dem som også skulle stå for assistansen min, sier hun. Å søke om å leie en tilrettelagt leilighet via kommunen var heller ikke mulig for Malin, da de fleste kommuner krever at du har bodd i kommunen i to år for å søke om dette.

Nå, to år senere, har Nittedal kommune hatt en ny konsesjonsavtale for BPA ute på anbud. Der fikk ikke Hav AS tilbud om å fortsette å levere tjenesten til kommunens funksjonshemmede. Det gjør at Malin må bytte BPA-leverandør. Og det gjør at hun frykter for hva som vil skje med bosituasjonen. -Hav har ikke sagt hva som skjer med leiekontrakten når jeg må bytte BPA-leverandør. Men slik jeg skjønte det, var det to alternativer: Det ene var at ny leverandør kjøper leiligheten. Det andre var at ny leverandør overtar kontrakten, noe jeg tolket som at de da må betale mellomlegget, altså den summen jeg ikke betaler på grunn av assistentrom. Jeg aner ikke hva det utgjør i sum, forklarer Malin.  Handikapnytt kontakter daglig leder i BPA-firmaet Hav AS, Ronny Dahlstrøm, med generelle spørsmål om utleie av leilighet til BPA-kunder. Han ønsker ikke å bli intervjuet på telefon, men vil ha spørsmål tilsendt på e-post.

Ronny Dahlstrøm hevder at BPA-leverandøren Hav AS, hvor han er daglig leder, ikke leier ut leiligheter. Men Dahlstrøm eier også et annet selskap: Havas AS, som igjen eier BPA-leverandøren Hav AS og Hav Funksjonsassistanse AS. Ronny Dahlstrøm er daglig leder i begge de to sistnevnte. Ifølge offisiell foretaksinformasjon driver Havas AS med utleie av egen eller leid fast eiendom. Hos Statens kartverk finner Handikapnytt ut at Havas AS står oppført i Grunnboka som eier av en seksjon i blokka der Malin bor i Nittedal, og det er Havas AS som står som formell utleier på Malin Fredrikke Pedersens leiekontrakt. Det er også Ronny Dahlstrøm som har skrevet under på leiekontrakten, hvor det blant annet står spesifisert følgende: «HAV har Kontor og oppholdsrom til Assistenter der.» Da Hav AS kontaktet Malin første gang, viste de til en annen kunde med samme løsning som den hun ble tilbudt. Handikapnytt fant adressen vedkommende bor på, og i Grunnboka står Havas AS, morselskapet til Hav AS, oppført også som eier av en boligseksjon på denne adressen.

Handikapnytt vendte tilbake til Dahlstrøm og viste til sammenhengene mellom Havas AS og Hav. Vi viste også til at Malin Fredrikke Pedersen fritar Hav og alle firma i samme konsern fra taushetsplikten, slik at Dahlstrøm kan uttale seg fritt. Igjen sitter Malin, med mange ubesvarte spørsmål og en usikker fremtid. Leiekontrakten har seks måneders oppsigelsestid. -Nå er jeg mer usikker og utrygg enn det jeg var før jeg flytta. Jeg ville bli i leiligheten, så jeg godtok altfor mye av Hav og håndteringen deres av situasjoner som har oppstått. Jeg gjør aldri en sånn avtale igjen, og håper ingen må oppleve det samme, sier hun.

Malin leier bolig gjennom BPA-leverandøren – frykter å bli hjemløs

Malin Fredrikke Pedersen slo til på et tilbud om å leie leilighet gjennom den private leverandøren av brukerstyrt personlig assistanse. Nå risikerer 25-åringen å miste hjemmet sitt fordi leverandøren Hav AS ikke lenger har konsesjon til å tilby BPA i kommunen hvor hun bor.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 9. september 2019

  • 1
  • 2