Måned: august 2019

 Lee Duck-hee, fra Sør- Korea, hørte ikke publikums jubel etter at han skrev tennishistorie mandag. 21-åringen ble første døve spiller som har vunnet en kamp på ATP-turneringen.

-Folk pleide å gjøre narr av meg for funksjonshemningen min. De sa at jeg ikke burde spille. Det fortalte sørkoreaneren Lee Duck-hee ifølge ATPs nettsted etter at han slo sveitsiske Henri Laaksonen 7-6 (7-4), 6-1 i 1. runde i turneringen i Winston-Salem. ATP-turneringen er den internasjonale toppserien for verdens profesjonelle tennis-elite. – Det har definitivt vært vanskelig, men mine venner og familien har hjulpet meg å klare det. Jeg ville vise alle andre at jeg kunne få det til. Da Lee var to år gammel, ble det diagnostisert at han er døv. Han spiller uten å kunne høre linjedommernes rop eller hoveddommers instrukser, deriblant om stillingen. Han stoler på signaler fra sitt eget støtteapparat. Han har imponert andre spillere, deriblant tidligere verdens-ener Andy Murray. – Når jeg spiller, gir lyden meg informasjon om hvor hardt slaget er og hva slags spinn ballen får. Ørene er veldig viktige for en tennisspiller, og det han har klart er enormt imponerende, sier han om Lee.

Den amerikanske toppspilleren Tennys Sandgren er ikke mindre imponert: – For å gjøre det han har greid uten å høre kreves sinnssyke ferdigheter og sinnssykt talent, sier Sandgren, som selv er ranket som nummer 73 i verden. – Mitt budskap til andre hørselshemmede er at de ikke skal miste motet. Prøver man hardt nok, kan man greie hva som helst, sier Lee. Lee kan ikke tegnspråk ettersom han lærte å lese på lepper da han var barn. Som tennisproff, der fellesspråket er engelsk, byr det på problemer. Blant annet gjør det at pressekonferanser blir en innviklet affære. Etter kampen mot Laaksonen oversatte en tolk spørsmålene til koreansk. Så gjentok Lees forlovede Soo-pin dem på koreansk til ham, før hun gjentok hans svar til tolken, som oversatte det til engelsk. Lee, som er nummer 212 på ATP-rankingen, møter 3.-seedede Hubert Hurkasz i neste runde.    

Saken er fra Handikapnytt.no

Skrev idrettshistorie på tennisbanen

(NTB-AFP:) – Folk pleide å gjøre narr av meg for funksjonshemningen min. De sa at jeg ikke burde spille. Det fortalte sørkoreaneren Lee Duck-hee ifølge ATPs nettsted etter at han slo sveitsiske Henri Laaksonen 7-6 (7-4), 6-1 i 1. runde i turneringen i Winston-Salem. ATP-touren er den internasjonale toppserien for verdens profesjonelle tennis-elite.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 23. august 2019

BAKGRUNN: 24 omsorgsarbeidere saksøkte bemanningsbyrået Aleris for brudd på arbeidsmiljøloven. De krevde fast ansettelse, fast lønn og rett til sykepenger og pensjon. Aleris hadde ansatt dem som konsulenter eller selvstendig næringsdrivende ved et botilbud for personer med psykisk sykdom og rusproblemer. Bare 13 av saksøkerne fikk medhold.

Aleris-dommen betyr at vi må se på arbeidsmiljøloven på nytt, sier Hadja Tajik (A). Hun ber kommunene kreve i anbud fra omsorgsselskaper at folk får ansettelse.

Hvis dommen blir stående, kan det være all grunn til å gjøre lovendringer for å sikre alminnelige arbeidsfolks rettigheter bedre enn i dag, sier Arbeiderpartiets nestleder Hadja Tajik. Også Sps Per Olaf Lundteigen, SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer. Lundteigen varsler at han vil ta tak i saken så snart Stortinget samles. – Arbeidsmiljøloven må endres siden den gir grunnlag for sånne dommer. Man må definere begrepet «arbeidstaker» tydeligere, sier han. Senterparti-politikeren oppfordrer også kommunene til å ta ansvaret ved å definere krav i sine anbud. 

Lysbakken mener dommen er trist for norsk arbeidsliv. – Om denne saken blir stående, så må vi se på hvordan vi kan endre lovverket sånn at denne typen utnyttelse av arbeidsfolk ikke er lovlig, sier han. Bjørnar Moxnes sier de ansatte har vist stort mot ved å ta denne saken til retten. – Aleris-saken er ikke en enkeltsak, men et utslag av et system der privat profitt på skattefinansierte velferdstjenester hentes ut gjennom å kutte i ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dette går i neste omgang ut over kvaliteten på tilbudet for brukerne av tjenestene, sier Rødt-lederen. Fagforbundet har støttet de 24 som er medlemmer, i søksmålet. – Vi er skuffet over at retten ikke har vært tydelig på arbeidstakerbegrepet og arbeidsgivers ansvar. Denne dommen bidrar ikke til et ryddig arbeidsliv, sier forbundsleder Mette Nord. Sammen med advokaten Kjetil Edvardsen er saksøkerne nå i gang med å vurdere en eventuell anke. I kjølvannet av søksmålet har Stendi, som før het Aleris, gått bort fra hovedlinjen med å gi omsorgsarbeiderne kontrakt som oppdragstakere og ikke ansatte. I dag er 5 prosent av selskapets 5.000 medarbeidere næringsdrivende konsulenter. Ingen av dem jobber lenger innen psykisk omsorg.

Tajik: Grunn til å gjøre lovendringer etter Aleris-dom

(NTB-Helle Høiness:) Aleris-dommen dreier seg om 24 personer som jobbet som selvstendig næringsdrivende ved et botilbud for personer med psykisk sykdom og rusproblemer. Oslo tingrett gir 12 av de 24 saksøkerne delvis medhold, mens Stendi, som selskapet i dag heter, frifinnes i 11 av sakene. Dommen kom onsdag.

Postet av Birgitte Falck-Jøargensen, 23. august 2019

Om grupper av elever, som for eksempel utviklingshemmede, blir sett på som en egen gruppe og betraktet som avvik fra det normale, risikerer man å skape elever med kompetanse og erfaringer som ikke står til kravene både skolen og samfunnet stiller, sier Øyvind Snipstad, som er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet og snart klar med doktorgradsavhandling på temaet.

Han har fulgt tre elever i barne- og ungdomsskole-alder som alle har fått diagnosen utviklingshemmet. Gjennom intervjuer og observasjoner har han blitt kjent med skolehverdagen til disse tre. Har ulik praksis i skolen noe å bety for hvordan elevene utvikler sin forståelse av seg selv og sine omgivelser? Får det konsekvenser? Snipstad har problematisert hvordan skolen og lærerne tenker rundt og jobber med utviklingshemmede. En tolv år gammel jente var blant de tre elevene som var med i studien. Hun sier det slik: «Lærerne er ikke så gode til å forstå hvordan jeg har det. Jeg tror de burde øve mer på å forstå meg og hvordan jeg har det.»  Om den enkelte skole bygger sin praksis og organisering basert på en oppfattelse av at noen er «normale» og andre ikke, er muligheten til stede for at det skapes elever som også ser på seg selv som annerledes og «unormale», ifølge Snipstad. – Forventningene barn med en utviklingshemming har til seg selv kan bli en barriere for deltakelse i samfunnet om skolen baserer opplæringen på at utviklingshemmede elever har helt andre behov og mål i livet enn såkalte normale elever, mener Snipstad.

I avhandlingen tar han et mikro-perspektiv på inkludering. Han ser på interne prosesser hos utdanningsinstitusjonene og mellom aktører både i og utenfor klasserommet. – Før man snakker om inkludering, må man stille spørsmål om hva hensikten med utdannelsen er. Formålet med en inkluderende skole er at skolen er i stand til å tilpasse seg mangfoldet av barn og unge i skolen slik at alle elever gis mulighet til å nå sitt sosiale og faglige potensial, mener Snipstad. Han problematiserer pedagogiske tilnærminger basert på kategorisering av elevgrupper som utgangspunkt for organisering av praksis. Stipendiaten håper avhandlingen bidrar til at skoler og lærere  blir bedre rustet til kritisk refleksjon rundt konsekvenser av egen praksis. – Kategorier for å klassifisere typer av mennesker er av stor betydning for hvordan elever forstår seg selv. Derfor er det avgjørende at alle elever, uavhengig av diagnose eller annen bakgrunn, møtes med høye forventninger og ambisjoner til sitt sosiale og faglige potensial i skolen, avslutter øyvind Snipstad.

https://forskning.no/funksjonshemming-hogskolen-i-innlandet-partner/skolers-praksis-kan-bli-en-barriere-for-utviklingshemmede-elever/1366198

 .Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 19. august 2019

NFUs tidligere nestleder, mangeårig tillitsvalgt og ivrig støttespiller, Bjug Ringstad, stiller både til kommunevalget og Fylkestingsvalget for Arbeiderpartiet. -Arbeidet mitt både i NFU og kommunestyre går i stor grad ut på å sikre et godt velferdssamfunn med rom for alle, sier NFUS  tidligere nestleder Bjug Ringstad.  

-Jeg er grunnleggende sosialpolitisk engasjert og er nok preget av å ha hatt en søster med utviklingshemming. Når en kommer nært på mennesker med utviklingshemming, så ser en betydningen av en sterk og bærekraftig velferdsstat. Jeg er opptatt av å sikre funksjonshemmedes rettigheter og har vært engasjert i dette arbeidet i et langt liv. Vil en påvirke samfunnet, så er kommunestyre- og fylkestinget velegnede steder, sier Bjug Ringstad. I NFU-sammenheng, har du engasjert deg sterkt i mange saker knyttet til tvangsflytting og bruk at tvang og makt, ikke minst har du vært aktiv i tvangsflyttingssaken i Vågå. Er det stor forskjell på arbeidet i NFU og arbeidet i kommune- og lokalpolitikken? – Arbeidet mitt både i NFU, i kommunestyret og i fylkestinget går i stor grad ut på å sikre et godt velferdssamfunn med rom for alle.

En forskjell er at kommunestyret og fylkestinget har mer makt. En annen forskjell er arbeidsformen, men grunnleggende er politisk arbeid det samme om det utøves i interesseorganisasjoner eller i politiske partier. Det dreier seg om å sikre et samfunn med rom for alle. Partiene og partienes gruppemøter bestemmer mye i kommune- og fylkespolitikken. Hender det at du må stemme mot din overbevisning? – Aldri. Jeg gjør det klart for partimedlemmene hva jeg mener om sentrale saker, så respekteres det. Derimot har jeg svært mange ganger fått partigruppen med på saker og løsninger som jeg mener er av stor betydning. Hvorfor valgte du å engasjere deg i Arbeiderpartiet? – Jeg er for sterke fellesskapsløsninger. «Vi vil ha velferd, ikke veldedighet», var et NFU-slagord i tidligere tider. Skal vi sikre velferden, så krever det sterke fellesskapsløsninger og sterk offentlig styring, sier vår tidligere nestleder Bjug Ringstad.

Saken er hentet fra Nfunorge.org

NFUer og Ap-politiker

Arbeidet mitt både i NFU og i kommunestyret går i stor grad ut på å sikre et godt velferdssamfunn med rom for alle, sier NFUs tidligere nestleder Bjug Ringstad. NFUs tidligere nestleder, mangeårig tillitsvalgt og ivrig støttespiller, Bjug Ringstad, stiller både til kommunevalget og Fylkestingsvalget for Arbeiderpartiet.

Postet av  Birgitte Falck-Jørgensen, 23.august 2019

Kortnytt fredag 23. august

Under følger en oversikt over hva som har skjedd i den siste tiden.

Mener at samfunnet blir fattigere uten Downs syndrom

Kjetil Bregård skriver i kronikken «De uønskede» om at dagens abortlov strider mot loven om likestillings- og diskrimineringsloven. «Da er det et paradoks at vi i dag har en abortlov og praksis som virker åpenbart diskriminerende overfor de aller svakeste og mest utsatte blant oss. Det gir et tydelig signal om at alle samfunnsgrupper ikke er ønsket i dette landet» skriver Bregård innledningsvis i kronikken.

Les hele saken: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11752531-de-uonskede

En kikk på spillhøsten 2019

Denne uken kunngjorde Nintendo at Mario og Sonics nyeste olympiske eventyr – «Mario & Sonic at the Olympic Games Tokyo 2020» skal slippes fredag 8. november til Nintendo Switch, og uken etter, fredag 15. november, slippes «Pokémon Sword» og «Pokémon Shield» til samme konsoll. Men spillhøsten er mere enn OL og Pokémon, og her følger 11 andre spill som skal lanseres til høsten.

3. september: «Spyro Reignited Trilogy» (Nintendo Switch)

6. september: «PES 2020 (Pro Evolution Soccer)» (PS4, XBOX One)

6. september: «NBA 2K20» (PS4, XBOX One)

20. september: «The Legend of Zelda: Link’s Awakening» (Nintendo Switch)

20. september: «Tetris 99» (Nintendo Switch)

27. september: «FIFA 20» (PS4, XBOX One, Nintendo Switch)

27. september: «The Surge 2» (PS4, XBOX One)

29. oktober: «Super Monkey Ball: Banana Blitz HD» (Nintendo Switch, PS4, XBOX One)

31. oktober: «Luigi’s Mansion 3» (Nintendo Switch)

5. november: «Just Dance 2020» (PS4, XBOX One, Nintendo Switch)

8. november: «Need for Speed Heat» (PS4, XBOX One)

8. november: «Jumanji: The Video Game» (Nintendo Switch, PS4, XBOX One)

Kilde: platekompaniet.no, nintendo.no

Publisert av: Anders Teslo

I en kronikk på NRK Ytring skriver samfunnsdebattant Paul Omar Lervåg om klimaskeptikerne og vaksinemotstandernes trang til å bruke autisme som propagandaverktøy. Lervåg har selv Aspergers syndrom.

I starten av artikkelen skriver Lervåg at han var usikker på om han skulle fortelle omverdenen om at han har Aspergers. «Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om hvordan ikke bare klimafornekterne, men også vaksinemotstanderne henger ut folk på autismespekteret til inntekt for sin sak. De bruker oss som et skrekkeksempel på hva vaksiner kan føre til. De dytter autister foran seg i propagandaen. Tenk om folk ville begynne å bruke diagnosen min mot meg, slik de har gjort mot Thunberg?», skriver Lervåg, før han bestemmer seg for å hoppe i det: «Nei, det får briste eller bære».

Videre skriver Lervåg: «Måten disse personene beskriver oss på autismespekteret på, er beviselig feilaktig, og det er basert på fordommer. Med autismespekteret mener jeg dem som faller innenfor diagnosene Aspergers syndrom og autisme. Det er på tide å ta tak i fordommene, ikke bare skader de vaksinedekningen og klimasaken, de går også utover oss.»

Lenger ned i artikkelen lister han opp 4 fordommer (se under) som personer med autisme ofte støter på, hvor han på hver kommentar kommer med synspunkter.

  1. «Vi mangler følelser»
  2. «Vi har ikke medfølelse
  3. «En byrde for samfunnet»
  4. «Har du møtt én, har du møtt resten»

«Denne uthengningen er med på å dehumanisere oss som har en diagnose på autismespekteret», skriver Lervåg, og fortsetter: «Særlig hvis det fremstilles som at vi ikke er «fullstendige mennesker», og at vi er langt mer dysfunksjonelle enn vi egentlig er. Det kan hende at noen av oss mister jobbmuligheter fordi folk antar at vi kommer til å være mer sosialt «rare» enn det vi er. Eller at folk ikke tar oss seriøst fordi de tror at vi er mer dysfunksjonelle enn det vi er. Muligens blir noen dyttet inn i IT-jobber fordi det antas at alle er like systematiske og flinke på rutiner. Kanskje noen tror at vi er som Rain Man alle sammen?» Avslutningsvis skriver han: «Vi må motarbeide disse forestillingene aktivt. Ikke bare for vaksinedekningen og klimaets skyld, men også for de mange av oss som føler at vårt bidrag til samfunnet blir avvist og nedvurdert av dem som ikke kjenner oss særlig godt. Samfunnet må snakke med oss, ikke bare om oss.»

Les hele kronikken:

Autister til besvær

I klimasaken blir Greta Thunbergs alder ofte brukt imot henne. Men det er også noe annet ved den svenske miljøaktivisten som blir brukt som et argument for å ikke lytte til henne: Greta har en Asperger-diagnose. Det samme har jeg. Da jeg begynte å skrive denne teksten, var jeg usikker på om jeg skulle fortelle at jeg har Asperger syndrom.

Publisert av: Anders Teslo