Måned: august 2019

På vei mot Rotterdam

Klokken 12 fredag formiddag kunngjorde Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) at Rotterdam får arrangere den 65. utgaven av Eurovision Song Contest i 2020. Konkurransen arrangeres av de nederlandske kringkasterne NPO, NOS og Avrotros, i samarbeid med EBU.

Etter at Nederland – med Duncan Laurence og sangen «Arcade» – vant årets ESC-finale i Tel Aviv i Israel, ble det avholdt en søkeprosess der byer som Maastricht, Amsterdam, Rotterdam, Haag og Arnhem leverte inn søknader. Mot slutten av prosessen sto det igjen to byer – Maastricht og Rotterdam – og det var sistnevnte som trakk det lengste strået.

Fakta om Rotterdam:

Rotterdam er Nederlands nest største by, med et innbyggertall på 635 389. Til sammenligning har vår egen hovedstad – Oslo – 673 469 innbyggere. Byens havn er Europas største, og de mange høyhusene gjør Rotterdam til en moderne storbymetropol. Blant severdighetene man kan finne her, finner vi bla. Rotterdam Zoo, hvor du kan treffe både vanlige og sjeldne dyr, samt fotballstadionet De Kuip, som er hjemmebanen til den suksessfulle fotballklubben Feyenoord. Finalen i fotball-EM i 2000 ble også spilt på De Kuip, samt Norges første gruppekamp i samme mesterskap.

Eurovision Song Contest 2020 skal arrangeres i perioden 12 – 16. mai, og sist finalen ble arrangert i denne perioden var i Moskva i 2009, da Norge og Alexander Rybak vant. Vertsarenaen er kongressenteret Rotterdam Ahoy, som kan ta 16 500 tilskuere.

*Semifinale 1: tirsdag 12. mai, semifinale 2: torsdag 14. mai, finale: lørdag 16. mai.

Kilde: Eurovision.tv, wikipedia

Publisert av: Anders Teslo

Blinde Andrea (22) er blitt truffet åtte ganger av elsparkesykler i sommer

Aldri før har legevakten sett like mange skader i forbindelse med elsparkesykkel som i juli. Blinde Andrea Isaachsen Olvin unngår områder i Oslo av frykt for å bli påkjørt igjen, særlig Karl Johan og Bogstadveien. Kun få dager etter at elsparkesyklene dukket opp i Oslo hadde Andrea Isaachsen Olvin (22) sitt første uheldige møte med en av dem.

– Jeg tenkte at folk bruker de feil siden de er nye. Men det skjedde igjen og igjen. Hun forteller at hun til sammen har blitt truffet åtte ganger. – En gang ble jeg påkjørt av en mann som var så full at han ikke visste hva opp og ned var. Alle som har kjørt på meg er personer under 30 år, og den yngste tror jeg var 12. Andrea tror hun har blitt påkjørt fordi hun og førerhunden Ortis trenger mer plass på fortauet, ettersom hun er blind, i tillegg til at elsparkesyklene er vanskelige å høre. Foreløpig har hun ikke endt opp på legevakten. – Jeg har falt over og fått skrubbsår på knær og på hender, men ikke noe som har gjort at jeg har måttet dra på legevakten. – Folk som er påvirket av rus får de mest alvorlige skadene.

Hun er mest bekymret for hvordan påkjørslene påvirker førerhunden Ortis. – Han er mine øyne. Kan han ikke være det lengre, vil det føre til at min livskvalitet går ned. Foreløpig er Ortis skeptisk til sparkesykler. Blir han redd dem kan han ikke brukes lenger. Da må han re-trenes eller tas ut av arbeid, sier Andrea. Hun forteller at alle som har kjørt på henne har ment at det var hennes feil. – Da de innser at jeg er blind blir de flaue. Kun en har sjekket om det går bra med meg. De andre har fått det travelt med å komme seg av gårde for å unngå hele situasjonen.  

Politiet og Trygg Trafikk vil ha strengere regler for el-sparkesykler.  Andrea forteller at hun har blitt engstelig av alle påkjørslene. – Jeg er alltid på vakt. På visse tidspunkt unngår jeg helt enkelte områder, som for eksempel Karl Johan og Bogstadveien på ettermiddagene. Det er dumt fordi Bogstadveien er min vanlige vei hjem fra skolen. Hun ønsker at kommunene kan regulere hvor mange elsparkesykler som er i bybildet, og at det kommer egne områder hvor de kan parkeres. – Jeg har sluttet å telle hvor mange ganger jeg har falt over en elsparkesykkel. De står veldig ofte parkert på tvers på fortauet, sier Andrea.

Det var regjeringen som i april i fjor sidestilte små, elektriske kjøretøy med sykler, og som dermed satte døren på vidt gap for selskaper som ville etablere seg med utleie av elsparkesyklene og ståhjulinger i storbyene.  Les mer om politikerenes meninger om elsparkeskler og ulykker i linken til NRK.NO

Nesten fem ulykker i døgnet med elsparkesykkel i Oslo

Oslo Skadelegevakt og akuttmottaket på Ullevål Universitetssykehus har fra 1. april til og med 31. juli registrert 337 skader i forbindelse med elektrisk sparkesykkel. Dette gjelder alle elsparkesykler, også de i privat eie. Ifølge skadelegevakten hadde 21 av dem alvorlige skader, mens resten hadde moderate eller lettere skader.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen

Matglade meråkinger

Da ansvarsreformen for utviklingshemmede (bedre kjent som HVPU-reformen) trådte i kraft i 1991, ble de statlige institusjonene for utviklingshemmede lagt ned. Med nedleggelsen førte det til at mange utviklingshemmede fikk mulighet til å bestemme selv, og for mange betydde dette at de kunne handle inn det man ville spise selv. Men det å bare spise det du har lyst til er ikke så lurt, og det har man gjort noe med i Trøndelag.

-Aller best liker jeg å lage spagetti og pølse og pasta bolognaise. Det kan jeg fra før, og lager det mye hjemme. Her lærer vi andre ting. Smoothie med spinat og frukt, hjemmelaget tomatsuppe. Det er også godt, sier Tonny Bergquist (38) til magasinet Fontene. Bergquist er en av 4 deltakere som kommer for å jobbe på matkurset Unge kokker, og bor til daglig i Sørgardsjarlet bofellesskap. Steffen Kvarmesbakk (29), som Tommy lager grove pizzasnurrer med, bor også på Sørlandsjarlet,

I tillegg til å være et matkurs, er Unge kokker også et forskningsprosjekt. Prosjektet er tilknyttet St. Olavs hospital i Trondheim, som har som mål å lære utviklingshemmede om folkehelse. Den dagen Fontene lagde reportasjen om Unge kokker, var også sosialantropolog Ellen Ersfjord på besøk, for å se på hvordan kokkene og deres leder, Rune Sandø, har det. – På senteret er vi litt flaue over at vi ikke har hatt fokus på denne gruppa før, sier Ersfjord, før hun fortsetter: – De blir ikke henvist til klinikken vår. Det mangler kompetanse i mange ledd om utviklingshemmede.

Les hele saken: https://fontene.no/nyheter/tonny-38-blir-spesialist-i-grov-deig-og-gronne-drinker-6.47.631968.ebbb91aed4

Publisert av: Anders Teslo

Tysk kjendis viser fram norsk hjelpemiddel i Europas største avis

På bildet i Europas største avis, tabloiden Bild, bruker den tyske skuespilleren og forfatteren Samuel Koch det norske aktivitetshjelpemiddelet Innowalk, utviklet av selskapet Made for Movement i Skien.

Dette kan være en viktig døråpner for oss i Tyskland, som er vårt største marked utenfor Norge, forteller Birger Tufte Johansen, ansvarlig for forretningsutvikling i Made for Movement Group, til Handikapnytt.  Det var i desember 2010 at den tyske skuespilleren og stuntmannen Samuel Koch pådro seg en alvorlig nakkeskade da han skulle utføre et stunt på det svært populære realityshowet «Wetten, dass…?» (Det vedder jeg på). Programkonseptet dreier seg om å inngå veddemål på ulike stunts, og Samuel Kochs – utstyrt med spenstfjærer på føttene – skulle hoppe over møtende biler. Det gikk bra første gang. Han utførte en perfekt forlengs saltomortale og landet på beina. Andre gang gikk også fint. Men da han skulle hoppe over den tredje bilen – en Audi sedan med hans egen far ved rattet – gikk det veldig galt. Publikum både i salen og foran tv-apparater i hele Tyskland ble vitne til at Samuel Koch landet med ansiktet ned og ble liggende urørlig. Hendelsen vakte internasjonal oppmerksomhet, også fordi det aktuelle TV-showet på forhånd var kritisert for at deltakerne ble utfordret til å gjennomføre stadig farligere stunts. 

Samuel Koch, som i dag er 31 år gammel, fortsatte som skuespiller og har medvirket i flere filmer, tv-serier og teateroppsetninger. Han har utgitt en selvbiografi. Og ikke minst: han har brukt kjendisstatusen sin til å gi oppmerksomhet til forskning på ryggmargsskader. Kjendisstatusen blir ikke mindre av at han 26. juni i år sto fram i et oppslag i den tyske tabloidavisen Bild, der han selv skriver om hvordan han har arbeidet for å komme videre i livet etter ulykken. Ikke bare fysisk gjennom systematisk trening og rehabilitering, men også mentalt. Bild har et papiropplag på nær 1,5 millioner eksemplarer og totalt 12 millioner daglige lesere, og er med dette Europas største avis.

Innowalk er et aktivitetshjelpemiddel der personer som ikke kan gå selv, får mulighet til å komme opp i stående stilling og bevege kroppen på tilnærmet samme måten som når man går. Det skal gi deg bedre kondisjon, i tillegg til å stimulere sirkulasjon, fordøyelse, beinbygning og grovmotorikk. Forskningsprosjekter både på svenske Universitetet i Lund og ved Sunnaas sykehus gransker virkningene av Innowalk for ulike brukergrupper. – Jeg er ikke overrasket over at en person som Samuel Koch, med hans funksjonsnivå, har både glede og effekt av å bruke en Innowalk, sier Birger Tufte Johansen, tidligere administrerende direktør og nå ansvarlig for forretningsutvikling i Made for Movement. Bild skriver at den tidligere stuntmannen «går» cirka 4000 skritt i løpet av en times treningsøkt i apparatet. Og noen ganger trener han opptil åtte timer i ett strekk. I et videointervju som Made for Movement har gjengitt på sine egne nettsider forklarer skuespilleren at han er avhengig av å være i god form også i jobbsammenheng. Derfor trenger han trening der han kan få opp pulsen, og hvor han kan bruke hele kroppen

Nyheten er fra:

Tysk kjendis viser fram norsk hjelpemiddel i Europas største avis

På bildet i Europas største avis, tabloiden Bild, bruker den tyske skuespilleren og forfatteren Samuel Koch det norske aktivitetshjelpemiddelet Innowalk, utviklet av selskapet Made for Movement i Skien. – Dette kan være en viktig døråpner for oss i Tyskland, som er vårt største marked, forteller Birger Tufte Johansen, ansvarlig for forretningsutvikling i Made for Movement Group, til Handikapnytt.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 28. august 2019

– Vi må få 100 prosent jobbgaranti til utviklingshemmede

Vi har all grunn til å være stolte av lav arbeidsledighet i Norge, men bak de flotte statistikkene skjuler det seg en dyster virkelighet: Mer enn 8 av 10 utviklingshemmede går rett ut i arbeidsledighet når de slutter på skolen. Dette kan ikke Norge være bekjent av – og det haster å gjøre noe med problemet!

Derfor inviterer vi i Ranso og ASVL til årets viktigste frokost den 28. og 29. august over hele landet, og vi inviterer politikere til å spise den med oss. Og når frokosten er spist og politikerne drar videre for å fortsette dagen, skal de ha fått med seg vårt viktige og fullt gjennomførbare krav: 100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide. Dette er en gruppe som både ønsker og har kapasitet til å jobbe og bidra i samfunnet. Problemet er bare at de trenger hjelp til å komme seg i arbeid. Og når statsbudsjettet legges frem, så er det denne gruppen som sitter igjen med svarteper. År etter år etter år. Løsningen på problemet er ikke vanskelig: Det må bevilges flere tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). I dag går ikke regnestykket opp. Årlig går 800 elever med behov for tilrettelagt arbeid ut av skolen. Det tilsvarer antallet varig VTA-plasser som bevilges til alle med dette behovet i hele Norge. Altså blir køen av arbeidsledige utviklingshemmede lenger for hvert år som går!

Det er et stort paradoks at Norge investerer så tungt i utdanning for mennesker med ”ekstra behov”, for så å slippe de samme menneskene ut i en usikker og ensom tilværelse. Mennesker som har vært omgitt av kompetente læringsressurser og et trygt sosialt miljø gjennom hele grunnskolen og videregående skole, blir over natta overlatt til seg selv. De fleste blir sittende hjemme i sofaen. Det er svært uheldig for dem det gjelder, for deres familier og for samfunnet. Dagens praksis er for det første dårlig samfunnsøkonomi. I stedet for at de kan bidra inn i økonomien, betaler vi for at de ikke kan det. Og med langvarig arbeidsledighet følger en rekke andre kostbare konsekvenser. Når man da vet at mennesker i tilrettelagt arbeid skaper verdier for mer enn 1,5 milliarder kroner årlig, er det synd at ikke flere får bidra til å gjøre dette tallet enda høyere. Men en annen, og minst like viktig, side av dette er den menneskelige verdien av å ha en jobb å gå til. Jobb er en viktig del av det sosiale livet til de fleste, og det bidrar til mestringsfølelse. Man vet også at jo lenger man står utenfor arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme seg tilbake. Hvis vi gjør det til en hovedregel at utviklingshemmede skal starte voksenlivet som arbeidsledige, så gjør vi det enda vanskeligere for arbeidsføre utviklingshemmede å komme i gang. Nå haster det å finne en løsning for køene inn mot arbeidslivet blir enda lenger. Det burde være enkelt å finne en ordning som gjør at utviklingshemmede har et sted å gå til når siste skoledag er slutt: 100 prosent jobbgaranti etter endt skolegang for utviklingshemmede som kan og vil arbeide.

Saken er hentet fra Solabladet.no

– Vi må få 100 prosent jobbgaranti til utviklingshemmede

Meninger LESERBREV: Hverdagen starter stort sett likt for de fleste av oss. Vi står opp, spiser frokost og gjør oss klare for å dra på jobb. Men dessverre er det ikke slik for alle. For mange stopper likheten ved frokostbordet.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 28. august 2019

Nå kan ny teknologi fortelle deg om nærmeste HC-parkering

Tenk deg at du har billetter til en forestilling i Nationaltheatret. Fordi du har parkeringsbevis for forflytningshemmede har du anledning til å benytte en av de cirka 130 HC-parkeringsplassene i Oslo sentrum. Oslo kommune legger sensorer under asfalten for å gjøre det lettere for deg å finne en ledig HC-parkeringsplass.

Fem av disse HC-parkeringsplassene  befinner seg i Stortingsgata, rett ved siden av teateret. Men vil det være ledig der når du kommer og trenger plassen? Tør du å ta sjansen på at du ikke vil måtte kjøre gate opp og gate ned på leting etter en ledig plass. Nå tester Bymiljøetaten i Oslo kommune ut en teknologisk løsning som skal gi en praktisk løsning på akkurat denne utfordringen, og startskuddet smalt mandag morgen. Da ble det rett og slett boret hull midt på de fem hc-plassene i Stortingsgata. I hullene ble det plassert sensorer utviklet av det norske selskapet Q-Free. Sensorene bruker både radarteknologi og magnetfeltmåling for å registrere om det står et kjøretøy parkert på plassen over. Denne informasjonen sendes trådløst til en basestasjon i nærheten, og derfra kan den – i neste fase – sendes til en app som den enkelte bilist HC-kort bruker for å finne ledig parkering. Lan Marie Berg (MDG) er byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Hun har store forhåpninger til teknologien som nå i første omgang skal testes ut i liten skala gjennom vinteren. Hun synes dette er kjempespennende. -Jeg ser for meg at denne teknologien vil kunne gi en mye enklere hverdag for mennesker som har HC-kort og som trenger å kunne parkere. Det handler om at du skal kunne føle deg trygg når du reiser inn til sentrum, sier Berg til Handikapnytt.

Oslo-byrådet har ambisjoner om å skape et bilfritt sentrum og har redusert antallet alminnelige gateparkeringsplasser kraftig. Samtidig er antallet HC-plasser nær fordoblet – fra 80 til 130. Prosjektet med sensorene handler om å gjøre byen mer tilgjengelig for funksjonshemmede, gjennom at det blir lettere å finne ut hvilke av disse plassene som er ledig. – Visjonen vår er å samle informasjonen om parkeringsplassene i en app som gjør at du til enhver tid kan se hvor det er ledig parkeringsplass. Og kanskje vil det også bli mulig å bestille en parkeringsplass på forhånd, fortsetter hun.    Regionleder Magnhild Sørbotten og regionstyremedlem Ingrid Njerve i Norges Handikapforbund Oslo var til stede da boret ble satt i asfalten for det nye prosjektet. Begge deler byråd Lan Marie Bergs positive forventinger. – Dette tror jeg kommer til å bli veldig godt mottatt blant våre medlemmer, konstaterer Magnhild Sørbotten. Hun og NHF Oslo har vært sterkt engasjert i å sikre funksjonshemmede tilgang til Oslo sentrum, også når byrådets visjoner om en bilfri bykjerne settes ut i livet. En løsning som gjør at du slipper å lete på måfå etter en ledig HC-plass, vil være et viktig positivt bidrag, mener hun. – Dette er absolutt et svar på noe vi har bedt om. Og hvis dette viser seg å fungere i Oslo, vil vi i Handikapforbundet bidra til at løsningen kan bli tatt i bruk også i andre byer, sier Sørbotten, som også er nestleder i Norges Handikapforbunds sentralstyre. Regionlederen peker også på en annen effekt: – Sensorene vil også vise hvor det er størst etterspørsel etter parkeringsplasser. Da kan man få vite hvor det vil trengs flere, sier Magnhild Sørbotten.

Ny teknologi skal fortelle deg hvor det er ledig handikap-parkering

Tenk deg at du har billetter til en forestilling i Nationaltheatret. Fordi du har parkeringsbevis for forflytningshemmede har du anledning til å benytte en av de cirka 130 HC-parkeringsplassene i Oslo sentrum. Fem av dem befinner seg i Stortingsgata, rett ved siden av teateret. Men vil det være ledig der når du kommer og trenger plassen?

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 28.august 2019

  • 1
  • 2
  • 5
Levert av Ascentia AS