Måned: juli 2019

Etter fire års venting er endelig bassenget med rampe klar til bruk for alle. De første baderne hadde nok håpet på litt høyere temperatur i badevannet enn 12 grader.

Kontorlederen i Norges Handikapforbund, Jørgen Foss sa til NRK igår at -Vi skulle ønske at dette sto klart allerede da badefasilitetene på Sørenga sto ferdig. Det tidligere bassenget fungerte aldri som det skulle og har vært stengt de fire siste årene på grunn av algevekst. Brukerne likte heller ikke at bassenget var adskilt fra resten av sjøbadet. For det første like vi ikke at  bassenget var som en kulp og alle ble sett på når de badet nedi her. Byrådet har fått kritikk fra opposisjonen og organisasjoner for funksjonshemmede for at de i flere år ikke har klart å løse problemet raskere. Byrådspolitikeren NRK snakket med sier at de har jobbet så raskt som de har kunnet med å bestille og få det inn. Det har hele tiden vært planen å se om det kunne fungere bedre men det har til nå ikke vært mulig, sier han til NRK.

Nå har de laget en inkludert del som alle kan bruke. Det er det vi ønsker oss, nemlig inkludering i praksis. Nå gleder vi oss over at vi har fått på plass en tilgjengelig del hvor alle kan bade, sier Foss til NRK.  Amir, en av de glade badende sier at her kan man bruke både rullator og rullestol for å komme seg uti for å bade. Han syntes det var kalt men han kommer gjerne igjen seneer i sommer. Han håper også på at vannet vil være varmere da.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 5.juli 2019

Det er ingen i Norge som vil gå imot at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal likestilles med dem som ikke er funksjonshemmet. Diskusjonen oppstår når samfunnet skal lage verktøyene som sørger for denne likestillingen. For: BPA handler ikke om helse – men om likestilling.  Jens O. Simensen mener det er trenering fra kommuneadministrasjonen som ligger bak når vedtaket fra mars i fjor om Brukerstyrt personlig assistanse ikke er fulgt opp.

Myndigheten har, blant annet gjennom en FN-konvensjon, forpliktet seg til å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne rett til å styre sitt eget liv. Helseministeren skrev i 2017 et brev til alle landets ordførere og rådmenn der han oppfordret kommunene om at BPA-ordningene skal praktiseres etter intensjonen. Regjeringsplattformen fra januar understreker at BPA skal være et likestillingsverktøy. Det betyr at stat og kommune skal legge forholdene til rette for at funksjonshemmede kan leve et liv med samme fleksibilitet og frihet som andre. Konkretisert: Funksjonshemmede Per på 13 år skal kunne leve sitt liv som 13-åringer flest.

Helse- og omsorgslovgivningen opprettholder den feilaktige forestillingen om at funksjonshemmede er syke- og pleietrengende. Denne holdningen hindrer likestilling. Som det er sagt: -Jeg er ikke syk, jeg er funksjonshemmet. En av påstandene, også i Fredrikstad, er at BPA-ordningen misbrukes og at det er for lite kontroll og rapportering. Hva betyr kontroll? Betyr det at kommunen skal kontrollere om den som mottar BPA reiser til Strømstad eller til Spania? Hvor mange av oss ville akseptere at vi skal rapportere til kommunen om vi reiser utenlands? Det er skapt et inntrykk av at de som mottar BPA heller ikke vil rapportere om bruk av driftsmidler. Det er feil. I dag rapporteres det og ingen har noe imot at dette fortsetter. Men det betyr ikke at en kommune skal bestemme hva den funksjonshemmede skal gjøre. Det vi ser i flere kommuner er at man legger timeprisen for assistenter ned med hundre kroner under den gjennomsnittlige prisen. Dette er sosial dumping som verken kommune, fagforeninger eller ansatte kan være bekjent av.

 Det er grunn til å minne om:

  •   BPA er noe kvalitativt annet og grunnleggende forskjellig fra de tradisjonelle hjemmetjenestene.
  • BPA er praktisk assistanse. 
  • BPA bygger på en modell som flytter makt og ansvar fra forvaltning til den enkelte.
  • BPA skal gi mulighet til å leve et liv uten unødig innsyn og kontroll og skal bare begrenses av det generelle lovverk.
  • Retten til et likeverdig liv for funksjonshemmede er altså forankret i FN, og bekreftet av den norske stat. Problemet oppstår når det nederste leddet, altså kommunene, skal iverksette. Da blir det plutselig en avstand mellom de fine ord og handlinger. Dessverre ser vi at mange kommuner mangler både viljen og evnen til likestilling. Da opplever vi at funksjonshemmede settes opp mot andre grupper og kommuneøkonomi blir avgjørende.

Saken er hentet fra Fredrikstad Blad

Hvorfor er brukerstyrt assistanse viktig for funksjonshemmede?

Det er ingen i Norge som vil gå imot at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal likestilles med dem som ikke er funksjonshemmet. Diskusjonen oppstår når samfunnet skal lage verktøyene som sørger for denne likestillingen. For: BPA handler ikke om helse – men om likestilling. (BPA = Brukerstyrt (også kalt borgerstyrt) personlig assistanse.)

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 3.juni 2019

I desember 2017 la Rådmannen frem en sak til politisk behandling, konsesjonen for BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse). Rådmannen ønsket en «Telemark»-modell. Dette ville ikke politikerne, og i januar 2018 ble det vedtatt at kommunen skal bruke norsk standard for utlysningen. Denne gir brukerne større bestemmelsesrett.

Dette var en stor seier for BPA-brukerne. Det å leve et likeverdig liv som gjør hverdagen mulig. Gjør det mulig med arbeid, sosialt liv, familie og alt det mange av oss tar som en selvfølge. Det var en stor glede å tilhøre et flertall som gjorde dette viktige vedtaket. -Men ordfører, nå er SV sin tålmodighet slutt. Det ble mandag 27. mai sendt et brev til Uloba med informasjon om at det vil bli ytterligere forsinkelser før utlysningen. Konsesjonen vil bli lyst i løpet av 2019, sier rådmannen. Da vil det ha gått mer enn halvannet år fra vedtaket ble gjort. Bakgrunnen for dette er som det står skrevet: «tilfeldige kapasitetsutfordringer». Hvis situasjonen i administrasjonen er så prekær at det tar 16 måneder for å utlyse en vedtatt konsesjon, er det etter SV sin mening meget urovekkende.

Camilla Eidsvold er oppgitt over kommunens treghet i BPA-saken: – Hvis situasjonen er så prekær at det tar 16 måneder å utlyse en vedtatt konsesjon, er det etter SV sin mening meget urovekkende, sier hun til Fredrikstad Blad.  -Jeg er klar over at brukerne har fått videreført ordningen og det er greit. Men dette handler om to ting: 1: Brukerne ønsker en avklaring for hvilken BPA de kan regne med fremover 2: Et vedtak i et kommunalt hovedutvalg blir ikke fulgt opp av administrasjonen. Jeg vet at de som får BPA stiller spørsmål ved hva kommunen egentlig vil. Jeg synes de fortjener at kommunen sørger for faste og forutsigbare rammer. Nå gjør vi det motsatte. Vi snakker ofte om likeverd og likebehandling og det er klart at dette, etter vår mening, er det motsatte. Likebehandling er ikke lik behandling, men å gjøre det slik at mennesker, uansett hvem vi er, har like muligheter. Det er også grunn til å minne om at hele hensikten med Brukerstyrt Personlig Assistanse er å gi funksjonshemmede retten til å styre sitt eget liv. BPA er et likestillingsverktøy for å bidra til å skape et ikke-diskriminerende samfunn.

Fredrikstad kommune har vært i toppen når det gjelder politikk for funksjonshemmede. Nå opplever funksjonshemmede at vår kommune er i ferd med å bli en versting. Dette kan vi ikke være bekjent av! Dette er brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

  •  BPA er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med nedsatt funksjonsevne i dagliglivet både i hjemmet og utenfor. Det gir personer større mulighet til å styre tjenestene og hverdagen sin selv, og bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. 
  • BPA er beregnet for personer med omfattende bistandsbehov. Fredrikstad kommmune skriver at det med et stort behov menes tjenestebehov på minst 32 timer per uke.
  • Det er kommunen som vurderer bistandsbehovet, og skal i samarbeid med pasient/bruker avgjøre om det skal tilbys tjenester i form av BPA. «Vedtak fattes etter en individuell, helhetlig behovsvurdering og i henhold til gjeldende lover, forskrifter og kommunale retningslinjer. Ved utforming av tjenestetilbud legges det stor vekt på hva tjenestemottakeren mener», skriver Fredrikstad kommune.
  •  Når BPA gis, er det brukeren selv som leder arbeidet med assistentene.
  • Det er flere private leverandører av BPA, og på kommunens nettsider står blant annet Uloba, Heimta Vitale, Humania, AssisterMeg, Prima Omsorg, Otimalassistanse, HAV, Orange Helse og Aleris Ungplan som leverandører.

•Når BPA gis, er det brukeren selv som leder arbeidet med assistentene. •Det er flere private leverandører av BPA, og på kommunens nettsider står blant annet Uloba, Heimta Vitale, Humania, AssisterMeg, Prima Omsorg, Otimalassistanse, HAV, Orange Helse og Aleris Ungplan som leverandører. Kilde: Helsenorge.no og Fredrikstad kommune

Fredrikstad er ferd med å bli verstingkommune for funksjonshemmede

I desember 2017 fremmet Rådmannen en sak til politisk behandling, konsesjonen for BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse). Rådmannen ønsket en «Telemark»-modell. Dette ville ikke politikerne, og i januar 2018 ble det vedtatt at kommunens skal bruke norsk standard for utlysningen. Denne gir brukerne større bestemmelsesrett. Dette var en stor seier for BPA-brukerne.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 3. juli 2019

I en kronikk på Fylkesmannen i Nordlands nettside skriver seniorrådgiverne Sissel Movik og Line Maruhn om at de er bekymret for om voksne med spesielle behov får opplæringen som de har krav på. Movik og Maruhn jobber begge i oppvekst- og utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i Nordland.

«Retten til opplæring for å utvikle eller holde tett ved like grunnleggende ferdigheter har eksistert i mange år, og er hjemlet i opplæringslovens § 4A-2 andre ledd», skriver seniorrådgiverne, før de fortsetter: «I denne sammenheng betyr grunnleggende ferdigheter ADL-trening, grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, grunnleggende lese- og skriveferdigheter, motorisk trening, og lignende. Slik opplæring kan være aktuelt for voksne med eksempelvis psykisk utviklingshemming, autisme og ulike syndromer, eller for voksne som opplever funksjonstap etter sykdom eller ulykke.»

Movik og Mæhrum tar deretter for seg antallet vedtak om spesialundervisning. Her står det følgende å lese: «Tall Fylkesmannen har gjennomgått viser at det har vært en betydelig reduksjon i antall personer med vedtak om spesialundervisning for voksne i Nordland etter 2011. Skoleåret 2010/11 var det registrert 152 vedtak om spesialundervisning for voksne i fylket; i 2018/2019 var tallet redusert til 61. En av de største kommunene i Nordland, Bodø, hadde i 2010/11 nærmere seksti voksne med vedtak om spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd. Året etter var tallet redusert til 21. Siden 2012 har det i Bodø maksimalt vært registrert ett vedtak i året; noen år har det ikke vært vedtak overhodet.

Les hele saken: https://www.fylkesmannen.no/nb/Nordland/Barnehage-og-opplaring/Nyheter—barnehage-og-opplaring/en-hemmelig-rettighet/

Publisert av: Anders Teslo

Under følger det noen nyheter som har dukket opp den siste tiden.

Kan bli EU-kommisjonens første kvinnelige president

Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen (60) har blitt nominert til stillingen som president for EU-kommisjonen. Dersom hun blir valgt av EU-parlamentet vil Von der Leyen bli den første kvinnen som i denne stillingen. Franske Christine Lagarde (63) blir ny president for den europeiske sentralbanken, Charles Michel fra Belgia blir ny president for Det Europeiske råd, mens Josep Borell fra Spania blir ny utenrikssjef.

Les hele saken: https://www.nrk.no/urix/disse-far-toppstillingene-i-eu-1.14612463

USA er klare for VM-finale

Tirsdag kveld ble semifinalen i fotball-VM for kvinner arrangert i Lyon. Slaget sto mellom England og USA, og det var sistnevnte som trakk det lengste strået, med scoringer av Christen Press (10. min.) og Alex Morgan (31 min.) Englands ene scoring kom ved Ellen White (19. min.), og dermed må England spille bronsefinale, noe som skal skje på lørdag. Hvem de møter der, avgjøres i kveld, når Nederland møter Sverige i semifinale 2. Finalen i fotball-VM spilles søndag 7. juli, med avspark kl. 17.

Les hele saken: https://www.nrk.no/sport/englands-landslagssjef_-_-vi-har-hatt-dei-beste-46-dagane-i-vare-liv-1.14612778

Jevnt i toppen i Eliteserien

Mens fotball-VM for kvinner nærmer seg slutten, fortsetter den norske eliteserien for menn for fullt. Torsdag blir det trøndersk oppgjør når Ranheim tar imot Rosenborg (kampstart kl. 20.00), mens de resterende 7 kampene spilles fredag kveld. Høydepunktene denne dagen er Odd – Molde og Vålerenga – Bodø/Glimt, og med unntak av Viking – Haugesund (kampstart kl. 21.00) starter alle kampene kl. 19.00. Under følger topp 6 i Eliteserien (pr. 3. juli):

  1. Molde – 29
  2. Bodø/Glimt – 26
  3. Odd – 25
  4. Brann – 22
  5. Vålerenga – 21
  6. Viking – 18 (Kristiansund BK og Rosenborg har også 18 poeng, og ligger på hhv. 7. og 8. plass)

Se resten av Eliteserietabellen: https://resultater.nrk.no/idretter/501/turneringer/3006

Publisert av: Anders Teslo

Reglene for graderte pleiepenger er endret fra 1. juli. 2019. Hovedregelen er fortsatt at pleiepengene skal graderes ned for hver time barnet har tilsyn fra andre, men det åpnes også for å gjøre unntak fra denne regelen.

Unntak kan gjøres når det er nødvendig at foreldrene eller andre faste omsorgspersoner må være i beredskap på grunn av barnets ustabile somatiske eller psykiske helsetilstand eller fordi de må hente seg inn etter hyppig eller langvarig tilsyn med barnet om natten. Dette betyr at NAV kan ta hensyn til at foreldre og andre faste omsorgspersoner ikke kan arbeide så mye som andres tilsyn med barnet skulle tilsi fordi de må være i beredskap eller har hatt nattevåk. Det kommer sannsynligvis en forskrift som utdyper de nye reglene fordi disse reglene medfører bruk av skjønn.

Helse- og omsorgsdepartementet gir uttrykk for at skjønnsutøvelse vil kunne føre til noe mer forskjellsbehandling, men at det er nødvendig for å ivareta individuelle forskjeller og de ulike behovene familier har. De legger vekt på at de nye reglene tar hensyn til at noen foreldre og andre faste omsorgspersoner ikke kan være i arbeid selv om barnet har tilsyn av andre. Av lovforarbeidene fremgår det at NAV kan kreve dokumentasjon fra lege når de gjør sin skjønnsmessige vurdering av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen om graderte pleiepenger. Om den skjønnsmessige vurderingen ved nattevåk står det at:

  • Det må legges vekt på det faktiske omfanget av nødvendig nattevåk
  • Det må foretas en vurdering av årsakssammenhengen mellom barnets sykdom og hvor mye forelderen er våken på natten
  • Det må tas stilling til om forelderen har behov for å sove hele eller store deler av tiden barnet er i barnehagen eller på skolen ut fra omfanget av og årsaken til nattevåken
  • Det kan legges vekt på hvilken bistand familien tilbys fra kommunale helse- og omsorgstjenester og om bruk av f.eks. velferdsteknologi ivaretar (deler av) behovet for overvåkning nattestid.
  • Det kan også tas hensyn til hva som er vanlig for foreldre med barn i den aktuelle alder.

I den skjønnsmessige vurderingen av behovet for beredskap, må det legges vekt på sannsynligheten for at akutte kriser oppstår og hvor alvorlige disse vil være. Det kan også legges vekt på foreldrenes eller andre faste omsorgspersoners mulighet til å forlate arbeidsplassen når en krise oppstår, type arbeid vedkommende har og avstand fra arbeidsplass til der barnet oppholder seg. Familier som har barn med en sjelden diagnose representerer et mangfold. Frambu ser med glede på at det igjen åpnes for at NAV kan utøve skjønn i sin vurdering av graderte pleiepenger. Dette gjør det i større grad enn i dag mulig å ta hensyn til det enkelte barn og den enkelte families behov for å organisere sin egen hverdag slik det passer best.

Saken er hentet fra Frambu.no

Flere får bedre nytte av pleiepengeordningen – Frambu

Reglene for graderte pleiepenger er endret fra 1. juli 2019. Hovedregelen er fortsatt at pleiepengene skal graderes ned for hver time barnet har tilsyn fra andre, men det åpnes også for gjøre unntak fra denne regelen.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 3.juli 2019

  • 1
  • 2