Måned: juni 2019

I snart 20 år har nettstedet Salangen Nyheter spredt glede og entusiasme med lokale nyhetssaker. Nå frykter man at nettstedet, som er drevet av 34-årige Jon Henrik Larsen, må nedlegges, ettersom Salangen kommune har redusert støtten til BPA-ordningen hans fra 26 til 15 timer i uken.

-Utfordringen er praktiske gjøremål som å betale regninger og tømme oppvaskmaskiner. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, sier Jon Henrik, som har autisme. Han har hatt en 75 prosents brukerstyrt personlig assistent (forkortet BPA) siden 2006, og ordningen har vart frem til årsskiftet 2018/19, noe som har ført til at assistenten kun har hjulpet til i hjemmet. – Jeg opplever det som et hån. Her har jeg holdt på i 20 år med yrkesrettet arbeid som jeg har gitt til stat og kommune. Jeg føler jeg er dolket i ryggen når jeg kun skal få hjelp til dusjing og tannpuss, sier Jon Henrik.

Da TV 2 spurte om noen i Salangen kommune ville forklare hvorfor de har kuttet BPA-støtten, sendte de i stedet en e-post til kanalen. Den lyder slik: «Innledningsvis er det viktig for Salangen kommune å formidle at vi ønsker at alle bedrifter skal lykkes og ha bærekraftig drift. Jon Henrik har etablert og drevet private aksjeselskap i mange år. Salangen-Nyheter.com har satt Salangen kommune på kartet på en positiv måte over lang tid. Dette står det respekt av, og vi synes det er trist dersom selskapene må legge ned driften.»

Videre står det: «Et av hovedelementene i saken er at Jon Henrik ønsker en kommunal brukerstyrt personlig assistent (BPA) som skal utføre økonomiske og administrative oppgaver som er knyttet til daglig drift i aksjeselskapet. En slik praksis er utenfor det kommunale ansvaret i helse og omsorgstjenesteloven. Vedtaket som Salangen kommune fattet i november 2018 om Jon Henriks tjenestetilbud er basert på en grundig kartlegging, behovsvurdering og er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven. Dette vedtaket ble påklaget av Jon Henrik. Saken ble da videresendt til Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen opprettholdt og stadfestet kommunens vedtak.»

Tove Brandvik, som nylig overtok som sjef for Norges Handikapforbund, mener at kommunen har håndtert saken på en dårlig måte. – Dette er bare trist. Her har kommunen brukt regelverket så smalt som overhodet mulig. Det er en tragedie både for Jon Henrik, kommunen og Norge, sier Brandvik. Videre sier hun: – Det er snakk om småpenger for kommunen som må sees i forhold til alt som kan gå tapt. Kommunen har også et ansvar for at de med et handikap deltar i samfunnet.

Les hele saken: https://www.tv2.no/a/10683844/

Publisert av: Anders Teslo

I fjor høst fryktet mange foreldre at retten til spesialundervisning skulle fjernes fra skolen, og at dette dermed ville gå ut over barn som trenger ekstra hjelp. Nå har imidlertid regjeringen snudd, og ser i stedet på hvordan de kan gjøre spesialundervisningen mer effektiv.

-Nå fikk jeg frysninger over hele kroppen, sier Lise Udklid. Hun er mor til 8-årige Leonard Rasmussen, som, på grunn av en fødselsskade, har problemer med å snakke, og sitter i rullestol. Leonard trenger derfor litt ekstra hjelp for å komme seg igjennom skoledagen, og det er han ikke alene om: Per i dag får ca. 50 000 barn og unge spesialundervisning, og det var denne ordningen foreldrene altså fryktet skulle ryke.

Det såkalte Nordahl-utvalgets konklusjon om situasjonen til den norske skolens spesialundervisning viste at ordningen ikke fungerer skikkelig. – Det er for mange barn som får hjelp for sent. Det er for mange som får hjelp av ufaglærte assistenter, der de burde hatt de beste fagfolkene. Vi ser også at mange elever opplever en lite inkluderende undervisning hvor de hele tiden blir tatt ut og til siden, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner til TV2.

Kunnskapsdepartementet har derfor satt i gang en rekke tiltak for å gjøre spesialundervisningen bedre, og Sanner lover også at det skal komme flere fagfolk inn i undervisningen, ved siden av at foreldrene fortsatt kan be om spesialundervisning, uten å måtte bekymre seg for fremtiden.

Les hele saken: https://www.tv2.no/a/10676665/

Publisert av: Anders Teslo

I en kronikk på NRK Ytring skriver rullestolbruker Elen Øyen om at hun flere ganger har opplevd at folk har kommet bort til henne for å hjelpe henne, men ikke spurt hva hun trenger hjelp med.

Kronikken ble til etter at Øyen hadde lest kronikken «Er det ikke bare å si hei?», som handler om uønsket oppmerksomhet. «For meg føles det spesielt å scrolle nedover #villebarepratelitt. Som rullestolbruker får jeg uønska oppmerksomhet fra fremmede hele tida. Men ikke på den måten du kanskje tenker», skriver Øyen innledningsvis, før hun fortsetter: «Når jeg er ute og befinner meg foran en trapp, bakke eller en annen hindring, kommer det veldig ofte noen bort og skal hjelpe. Det er det ingenting galt med. Problemet er at mange ikke spør hva jeg trenger. Mange bare antar at jeg trenger hjelp, og begynner å dytte og løfte enten rullestolen min, eller enda verre: kroppen min.»

Midtveis i kronikken trekker Øyen frem et eksempel på uønsket hjelp fra fremmede: «Ett av mange eksempler er mannen som kom for å hjelpe meg på bussen, og ikke fant seg i at jeg ville ha hjelp på min måte, ikke hans. Han ga meg en overhøvling, fortsatte å furte helt til helt til jeg skulle av bussen. Da lot han være å ta ut rampen for rullestolen». Hun legger til: «Uønska oppmerksomhet er ubehagelig for alle. Kroppskontakt må alltid være med samtykke. Om det er godt ment eller ikke, seksuelt betont eller ikke, er helt irrelevant. Rullestol eller gående: nei betyr nei. Personlige grenser er til for å respekteres. «Fløtt deg» når jeg sier «Fløtt deg!»

Les hele saken: https://www.nrk.no/ytring/_villebarehjelpe-1.14601847

Publisert av: Anders Teslo

I USA har man slått sammen de ulike autismediagnosene og snakker bare om autismespekterforstyrrelser. Mest sannsynlig vil det samme skje i Norge neste år.

Autisme, barneautisme, Asperger syndrom, autismespekterforstyrrelse, autismespekterdiagnoser. Akkurat nå hersker det litt forvirring rundt bruken av autismediagnoser, forklarer psykolog og forsker Terje Nærland. – Autismespekterforstyrrelse er gjerne brukt som en samlebetegnelse, men i diagnosemanualen ICD10 skiller man mellom barneautisme (infantil autisme), atypisk autisme og Asperger syndrom og noen til, sier han til ABC Nyheter. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som står bak ICD10, som brukes i Europa. I USA derimot har de i siste versjon av diagnosesystemet de bruker (DSM), slått sammen alt, slik at man kun snakker om autismespekteret og autismespekterforstyrrelser, ikke ulike diagnoser innenfor selve begrepet autisme. Nærland forklarer at det er upraktisk med forskjellige systemer i USA og Europa, men at WHO i sin neste versjon, ICD11, ser ut til å gjøre det samme. Dette vil antagelig være gjeldende fra neste år en gang. – Det vil si at man også her kommer til å slutte å skille ut Asperger og barneautisme når endringen antagelig trer i kraft i 2020 en gang. – Noen har allerede sluttet å bruke disse diagnosene, så nå råder det litt forvirring, men strengt tatt er det ICD10 som gjelder. Tidligere tenkte man at tidlig språkutvikling var en sentral forskjell, og en måte å gruppere personer med autisme. Man klarte ikke  å se at det var flere ulikheter og klarte heller ikke se at det var vidt forskjellige typer autisme– Det har vært hovedforskjellen mellom barneautisme og Asperger; om barnet utvikler språk rimelig normalt de første årene eller ikke. I praksis har man satt diagnosen Asperger når barnet ikke har utviklingshemming, og barneautisme når det har vært utviklingshemming, men egentlig er det tidlig språkutvikling som har vært forskjellen man har sett på, forklarer Nærland. – Men etter hvert oppdaget man at det ikke var noe en til en-forhold mellom tidlig språkutvikling og fungering senere i livet, selv om det er en sterk sammenheng. – Det har altså vært en grov oppdeling mellom de som snakker og de som ikke snakker de første årene. Men så viste det seg vanskelig å skille mellom dem likevel, for det er mange som befinner seg i grenseland, som ikke snakket de første fire årene, men så begynte de å snakke senere og klarer seg minst like bra som de som snakket godt tidlig.

– Argumentet for å slå dem sammen er altså at man ikke klart kan se at det er vidt forskjellige grupper. Utviklingshemming skiller gruppene Det som virkelig skiller gruppene, og er en avgjørende tilleggsopplysning, er om personen er utviklingshemmet i tillegg til å ha autisme. I praksis har man satt diagnosen Asperger når barnet ikke har utviklingshemming, og barneautisme når det har vært utviklingshemming, men egentlig er det tidlig språkutvikling som har vært forskjellen man har sett på, forklarer Nærland. – Men etter hvert oppdaget man at det ikke var noe en til en-forhold mellom tidlig språkutvikling og fungering senere i livet, selv om det er en sterk sammenheng. – Det har altså vært en grov oppdeling mellom de som snakker og de som ikke snakker de første årene. Men så viste det seg vanskelig å skille mellom dem likevel, for det er mange som befinner seg i grenseland, som ikke snakket de første fire årene, men så begynte de å snakke senere og klarer seg minst like bra som de som snakket godt tidlig. – Argumentet for å slå dem sammen er altså at man ikke klart kan se at det er vidt forskjellige grupper.  saken er fra ABC-nyheter

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/06/22/195588035/autisme-fra-flere-forskjellige-til-en-diagnose

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 28. juni 2019

I de siste årene har brødrene Daniel og Simen Andersen hatt stor suksess på med Youtube-kanalen deres, hvor de bl.a. snakker om nettmobbing. Men etter at Youtube besluttet å stenge kommentarfeltet til videoer hvor barn er i fokus, har flere av seerne forlatt kanalen.

-Det er viktig for oss å ha en stemme til de unge som bruker Youtube. Det er mange som sier at vi hjelper dem med å komme gjennom hverdagen, sier Daniel og Simen til NRK. Brødrene har sykdommen duchennes muskeldystrofi, som gjør at muskelkraften hos brødrene gradvis forsvinner. Som en følge av sykdommen sitter både Daniel og Simen i rullestol.

Grunnen til at Youtube valgte å stenge kommentarfeltet er, ifølge direktør Susan Wojcicki, at de vil beskytte barna som bruker nettstedet. Dette har ført til at Daniel og Simen – som har opplevd både nettmobbing og oppmuntringer – mister seere, ettersom de nå ikke kan gi tilbakemeldinger på videoene deres. – Hvis én skrev noe stygt, var det 50 andre som kommenterte imot. Så vi har mange som støtter oss, og svarer andre, sier brødrene, som i 2017 fikk prisen «Årets meningsbærer» under den norske Youtube-utdelingen Gullsnutten 2017.

Youtube er eid av Google, og selskapets norske avdelingssjef, Helle Skjervold, sier at nedstengingen av kommentarfeltne kun gjelder for en bestemt periode. – I en tidsperiode har vi derfor valgt å gå enda lenger i å fjerne muligheten til å kommentere videoer som inneholder mindreårige, sier Skjervold til NRK, og fortsetter: – Målet er å beskytte de som laster opp innhold, og det større publikummet, mens vi fortsetter å forbedre systemene våre.

Les hele saken: https://www.nrk.no/kultur/youtube-stengte-kommentarfeltet_-_-vi-har-mistet-veldig-mange-seere-1.14602953kilder:

Publisert av: Anders Teslo

I Tingrettens andre dag har vi fått høre forklaringene til de tre fornærmede mennene. De hevder at tidligere fylkesmann og fiskeriminister Svein Ludvigsen (72) har forgrepet seg på dem. Ludvigsen er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling for å få seksuell omgang med de mindreårige asylsøkerne. En av mennene er lettere utviklingshemmet og forteller at han kastet opp etter de seksuelle handlingene. Ludviksen nekter straffeskyld.

I tiltalen heter det at Ludvigsen i slutten av mai eller i begynnelsen av juni 2014 skaffet seg seksuell omgang med den lettere utviklingshemmede mannen på et hotellrom i Oslo. Der skal Ludvigsen ha tilbudt den  fornærmede 15 000 kroner for de seksuelle overgrep.  Dette ved at han utnyttet at mannen er lettere  utviklingshemmet eller  misbrukt sin stilling som fylkesmann ved at han dessuten  oppsøkte mannen på et ungdomshjem som var underlagt fylkesmannens tilsyn. Her skal misbruket ha skjedd. Svein Ludvigsen er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling og utnyttet unge asylsøkere for sex. Han nekter straffeskyld. Den fornærmede mannen var ikke selv tilstede i retten fordi han er lettere utviklingshemmet. Det ble dermed spilt av et tilrettelagt avhør der han forteller om de angivelige overgrepene. Mannen, som nå er i 20-åra, forteller at han ble kjent med Ludvigsen på ungdomshjemmet da han var 12 år gammel. Han beskriver den tidligere fylkesmannen som en åpen person. – Han er åpen, snakker mye. Veldig ålreit mann. Han var en voksen mann, en fylkesmann med mye makt, sier mannen.  I en periode etter at han hadde fylt 18 år bodde han i Tromsø. I avhøret forteller han at han da skal ha besøkt Ludvigsen på fylkeshuset. I 2012 flyttet han til Oslo, og det var da de fikk mer kontakt, ifølge den fornærmede. Han sier at de skrev til hverandre på blant annet Facebook.

Saken er hentet fra Dagbladet.

– Måtte gjøre seksuelle handlinger for penger

TROMSØ (Dagbladet): I rettens andre dag har vi fått høre forklaringene til de tre fornærmede mennene. De hevder at tidligere fylkesmann og fiskeriminister Svein Ludvigsen (72) har forgrepet seg på dem. Ludvigsen er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling for å få seksuell omgang med de mindreårige asylsøkerne.

Postet av Birgitte Falck- Jørgensen, 24. juni 2019