Måned: mai 2019

Valgkomitéen i Norges Handikapforbund (NHF) har innstilt  tidligere ordfører og stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik (50) som ny forbundsleder. Valget av forbundsleder og nytt sentralstyre skjer på landsmøtet til Norges Handikapforbund 15. juni. Komitéens kandidat vil da overta organisasjonens øverste tillitsverv etter Arne Lein. 

Tove Linnea Brandvik har vært ansatt i Uloba – Independent Living Norge siden 2013, som politisk rådgiver, leder for politisk avdeling og siden mars 2018 som leder for samfunnspolitisk avdeling. Hun har vært stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i to perioder, og den eneste representanten på Løvebakken med rullestol. Brandvik var ordfører i Lindås i Hordaland i fire år. Hun har vært senterleder og hatt flere ulike styreverv både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet er hun styreleder for Beitostølen helsesportsenter.

Da Handikapnytt spurte Tove Linnea Brandvik hvorfor hun hadde takket ja til å stille til valg som forbundsleder i NH, svarte hun:  – Fordi NHF er en veldig spennende organisasjon med en like spennende framtid. Det er mange oppgaver som skal løses, og organisasjonen har mange sterke krefter som drar i riktig retning. Og nå var det riktige tidspunktet for meg å kunne stille meg til rådighet.

Det dreier seg om å lytte til hva medlemmene ønsker, og hvordan vi kan ta dette videre. NHFs strategi for øvrig var egentlig at organisasjonen satte seg som mål å finne ut hvordan vi ønsker å se ut i framtida. Det er tydelig at det er flere enn de medlemmene vi har i dag som ønsker å være aktive. Da gjelder det å få trukket dem inn. Det handler om livsfasene til folk – kanskje er du småbarnsmor og har ikke så god tid. Det betyr at du muligens kan bidra i en annen form, i en arbeidsgruppe for eksempel, og kanskje komme tilbake til andre oppgaver. Vi må ha en raus tilnærming som viser at du er like viktig i alle livssituasjoner. – Du har sittet i NHFs sentralstyre i to perioder og i arbeidsutvalget. Hvor godt vil du si at du kjenner NHF? – Jeg føler jeg kjenner NHF veldig godt. Jeg har jobbet tett opp mot organisasjonen siden slutten av 90-tallet, i ulike roller, særlig som politiker. Derfor har jeg også tidligere valgt ikke å takke ja til tillitsverv fordi det kunne bli en vanskelig sammenblanding. Jeg har også selv vært medlem lenge.- Hvis du blir valgt – hva blir det viktigste for deg i tiden framover? – Det aller viktigste for meg er å sørge for å lytte til organisasjonen. Å bruke tid til å være med og på å lytte til hva organisasjonen står i, høre hvordan folk opplever utfordringene, hvordan de bygger lag. Og bruke energien på å omsette erfaringene i praksis.- Hva tar du med deg fra tiden i Uloba? – Jeg tar med meg et bredt nettverk og erfaring fra nasjonalt og internasjonalt arbeid på dette feltet. Alle tar med seg noe av den erfaringen de har opparbeidet seg. Min erfaringsbakgrunn kan ikke være status for hvordan jeg skal gjøre jobben min framover. Den er grunnlaget for min kompetanse. Skulle jeg være så heldig å bli valgt til forbundsleder i NHF, er oppgaven å ivareta organisasjonens interesser.      

Tove Linnea Brandvik innstilt som ny leder i Handikapforbundet

Valget av forbundsleder og nytt sentralstyre skjer på landsmøtet til Norges Handikapforbund (NHF) 15. juni i år. Og nå har valgkomiteen offentliggjort sin innstilling. Tove Linnea Brandvik er komiteens kandidat til å overta organisasjonens øverste tillitsverv etter Arne Lein.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 24.  mai 3019

Tirsdag kveld ble den årlige Dobloug-prisen delt ut under åpningsforestillingen til Norsk Litteraturfestival, som fant sted på Lillehammer. Årets pris går til forfatterne Johan Harstad og Olaug Nilssen, og det er sistnevnte denne artikkelen handler om.

Olaug Nilssen har i de siste årene hatt stor suksess med romanen «Tung tids tale», som er basert på hennes hverdag med en sønn som er utviklingshemmet. Nilssen var syk og kunne dermed ikke motta prisen, men hennes redaktør, Runa Kvalsund, leste opp en takketale som Nilsen hadde skrevet på forhånd. Talen, som i etterkant ble lagt ut på Nilssens Facebook-side, lyder slik:

«Det er ei stor ære og glede å få en pris som nok ein gang forsikrar meg om at «Tung tids tale» var ei bok som hadde litterære kvalitetar. Det er flaut å innrømme det, men det betyr mykje for meg å å bli omfamna av den litterære institusjonen. Det er også flaut å ikkje sjølv vere til stades fordi eg er sjukmeld, slik Olaug i romanen «Tung tids tale» også var. Det finst ikkje så mange medievennlige «slik takla eg den tunge tida» fortellingar i liva til foreldre til barn med store funksjonshemmingar, rett og slett fordi livet for mange pårørande forblir ein kamp. Men det er framleis ikkje så enkelt å identifisere seg offentleg som noko anna enn forfattar, som noko anna enn kontrollert. Slik blir dette nok ein arena for meg å avsløre svakheit, og det skulle eg ønske det ikkje var.

Videre skriver Nilssen: «Velferdsstaten er det viktigaste i mitt liv, eg nærer ein stor og nesten religiøs kjærleik til han. Og det vil eg understreke med ein gest influert av kommunalt språk. Eg vil gje vekk ein tredjedel av pengesummen, og den skal vere øyremarka trivselstiltak for for dei tilsette på Tveiterås skole, Tjønnen dagsenter og Svartediksveien avlastning. Måtte sjukmeldingsprosenten og skademeldingane gå ned, og måtte dei kommunale myndigheitene følge opp lovnadene sine.».

Les hele saken: https://bok365.no/artikkel/nilssen-og-harstad-fekk-doblougprisen/

Publisert av: Anders Teslo

Rugby er en idrett som er lite utbredt i Norge, men sakte men sikkert har idretten gjort seg gjeldende også her til lands, hvilket også gjelder grenen Rugby League. En av spillerne som har klart å slå seg opp som rugby-spiller er 35-år gamle Eric Peter «Sonny» Mellor, som – i tillegg til å være god på rugbybanen – mangler nedre del av venstrearmen.

-Jeg ble født sånn, sier Sonny til Aftenposten, og ser ikke på arm-mangelen som noe problem. 35-åringen er opprinnelig fra Australia, men kom til Norge for 12 år siden, og både i 2009 og 2011 ble Sonny kåret tilNorges beste rugbyspiller. – Når du ser Sonny i aksjon, tenker du på at han ikke har noen hemninger, sier landslagskamerat Kim André Seglem. Han legger til: Det er veldig betryggende for medspillerne å ha ham med, fordi han er så flink til å kommunisere og har så lang erfaring. Han gir et løft både fysisk å mentalt, som få spillere kan.

Såpass god er Sonny at Norge nå kun er 2 seiere unna å gjøre noe vi aldri har klart tidligere: Nemlig å kvalifisere oss til VM i Rugby League, som skal avholdes i England i 2021.

Les hele saken: https://www.aftenposten.no/sport/i/awKyGO/Han-har-bare-n-og-en-halv-arm-Likevel-er-Sonny-35-blant-Norges-beste-i-rugby

Publisert av: Anders Teslo

I de siste månedene har debatten rast som følge av at utviklingshemmede beboere i Oslo har fått høyere leiepris for boligene sine siden 2017. Dette skyldes innføring av gjengs leie, som kan sammenlignes med markedsleie, og mange av de utviklingshemmede beboerne fikk betalingsproblemer og trange, økonomiske tider.

I slutten av februar ble det avholdt et såkalt «oppvaskmøte» i Oslo kommune, hvor man besluttet å legge ordningen med gjengs leie på is – frem til neste år. Når det gjaldt husleien, skulle denne tilbakestilles til det nivået som den hadde fra før, og beboerne skulle få tilbake mellomlegget. I etterkant av beslutningen har flere beboere opplevd at de ikke har fått tilbakebetalt mellomlegget, og kommunen har derfor besluttet å bidra med 35 millioner i tilbakebetaling av husleien. Tilbakebetalingen gjelder for beboere som skal ha fritak fra å betale markedspris. – Da man opphevet unntaksbestemmelsen som gjorde at noen fikk fritak fra gjengs leie, viste det seg å omfatte flere kontrakter enn det bystyret trodde. Derfor har vi ønsket å reversere vedtaket. Det er det vi sikrer penger til, sier næringsbyråd Marthe Scharning Lund til Dagbladet.

Det har imidlertid vært noen humper i veien. Ved forrige ukes bystyremøte hadde man fremdeles ikke noen oversikt over hvem som skulle fritas fra den nye leieordningen. I den forbindelse har Boligbygg, som eier mange av de kommunale boligene i Oslo, gått gjennom boligkontraktene fra 2006 til i dag. Av disse har selskapet funnet nær 60 kontrakter som ligner såpass mye på de kontraktene som fra 2006 var fritatt fra gjengs leie, at byråden har besluttet å behandle dem på samme måte. Følgende grupper vil få tilbakebetalt husleien:

  1. Beboere som var fritatt fra gjengs leie fra 2006, men som har opplevd at prisene økte i 2017, får tilbakebetalt mellomlegget til 2016.
  2. Beboere som, ifølge bystyret, burde ha vært fritatt for gjengs leie. Som med beboerne som opplevde at prisene økte i 2017, får også beboerne i kategori 2 tilbakebetalt mellomlegget fra 2016.
  3. Siste kategori gjelder beboere som bor i boliger med personalbase. I motsetning til beboerne i gruppe 1 og 2 får ikke beboerne i gruppe 3 nedjustert leien til 2016-nivå; i stedet blir leien satt ned med 15 prosent, og tilbakebetalingen gjelder for inneværende år.

Les hele saken: https://www.dagbladet.no/nyheter/35-millioner-til-tilbakebetaling-av-husleie/71103755

Publisert av: Anders Teslo

Norad og Redd Barna har blitt enige om en avtale som har som mål å hjelpe funksjonshemmede barn til en bedre hverdag. Avtalen, som har fått navnet «Ingen barn skal utelates», er verdt 1,15 milliarder kr., hvorav 234 millioner skal gå til Redd Barna.

-Med den nye avtalen når vi barn i 16 land, blant annet Somalia, Malawi og Nepal. Vi skal sikre disse barnas rettigheter ved å jobbe med myndigheter, sivilsamfunn og lokale samarbeidspartnere, sier Redd Barnas generalsekretær, Birgitte Lange til NRK. Videre sier hun: – Det at avtalen gjelder de neste fem årene gir oss langsiktighet, forutsigbarhet og fleksibilitet, og det gjør det mulig å etablere tettere, mer strategisk med partnere, og gir oss rom til å utvikle nye løsninger og gode programmer.

Les hele saken: https://www.handikapnytt.no/satsing-pa-funksjonshemmede-barn-gir-milliardbelop-fra-norad/

Publisert av: Anders Teslo

Et ledsagerbevis er et kort som beviser at en person er i følge med en assistent  som ledsager en som har nedsatt funksjonsevne på et kultur- eller fritidsarrangement. Kulturdepartementet setter av fem millioner kroner til et prosjekt for å lage nye, digitale ledsagerbevis og å gjøre det mulig å kjøpe ledsagerbilletter på nettet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon applauderer.

Kortet innebærer at ledsageren slipper gratis inn.  Uten ordningen ville publikum med assistansebehov måttet betale dobbelt.Vanligvis er et ledsagerbevis utformet som et laminert kort med bilde. Men nå varsler Kulturdepartementet at det blir satt av fem millioner kroner i et pilotprosjekt for å utvikle et digitalt alternativ. En slik løsning vil være fritt tilgengelig for alle kommuner som vil benytte den. I følge en pressemelding fra Kulturdepartementet skal prosjektet også se på løsninger for å sikre at man kan kjøpe ledsagerbilletter på nett, slik men kan med andre billetter. I dag er det vanligvis slik at du må ringe eller møte opp personlig på billettkontoret om du trenger å ha med ledsager. Dette er en kilde til frustrasjon hos mange funksjonshemmede. Et unntak er Nordisk Film Kino som i fjor innførte en ny ordning med at du kan bestille både rullestolplasser og ledsagerbilletter på nett.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) applauderer nyheten fra Kulturdepartementet, som er en oppfølging a regjeringens ønske om likestilling av funksjonshemmede. Her er kultur og fritid trukket fram som et satsingsområde. «Dette mener vi er svært gledelig og vil forenkle bestilling av billetter for personer med behov for ledsager betydelig», skriver FFO på sine nettsider. «FFO har i flere år bedt regjeringen sørge for at løsninger for bestilling av billetter på nett også gjelder personer med ulike funksjonsnedsettelser med behov for ledsager. Begrunnelsen er at en ledsagerordning som fungerer godt er svært viktig for de som har behov for assistanse. En av barrierene er at billetter med ledsager ikke kan bestilles på nett», heter det videre.

Satser på digitale ledsagerbevis

Et ledesagerbevis er et kort som beviser at en person er i følge med og assisterer en person med nedsatt funksjonsevne på et kultur- eller fritidsarrangement. Kortet innebærer at ledsageren slipper gratis inn, og uten ordningen ville publikum med assistansebehov måttet betale dobbelt. Vanligvis er et ledsagerbevis utformet som et laminert kort med bilde.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 20. mai 2019

  • 1
  • 2
  • 4