Måned: april 2019

Fredrik (4) kommer i bedre form ved å ri

På EKT Ridesenter og Husdyrpark på Ekeberg holder man på med det som kalles for ridefysioterapi. Når man sitter på en hest, bidrar man til å trene opp balansen, muskulaturen og koordinasjonsevnen. En som har stor glede av dette, er 4 år gamle Fredrik.

Fredrik er utviklingshemmet, og i tillegg sliter han med å gå alene. Da er shetlandsponnien Juvelen (20) god å ha, ettersom Fredrik kommer i bedre form ved å ri på den. – Fredrik har stor glede av å være sammen med dyr, og vi ser tydelig framgang med fysisk utvikling, sier faren, Kristian Brende, til NRK.

Sjefen for EKT Rideskole, Sissel Thorson Falch, forteller at ridefysioterapi er en seriøs behandlingsmetode når det kommer til somatrisk og psykiatrisk behandling. – Vi bruker vel syv år på å utdanne en trygg fysioterapihest, sier Thorson Falch, som selv er utdannet fysioterapeut. Hun legger til: – Å sitte på bevegelig underlag krever at du konsentrerer deg; du kommer i flyt og føler mestring.

Les hele saken: https://www.nrk.no/livsstil/fredrik-4-bruker-hest-for-a-bli-friskere-1.14489219

Publisert av: Anders Teslo

Har du rullestol og skal reise med toget? Da må du varsle VY på forhånd

Dersom du sitter i rullestol, og skal reise med Nordlandsbanen (eller andre linjer), må du kontakte  VY* et døgn i forveien for at de skal hjelpe deg om bord på toget. Dette irriterer Marte Imingen, som ikke vil etterkomme VYs krav. 

– Jeg bestemte meg etter at jeg hadde prøvd å ringe et par-tre ganger for å varsle, slik de forventer. Det endte med at jeg ble sittende og vente opptil 40 minutter i telefonen for å få svar. Jeg er i full jobb, og det er ikke alltid det passer at jeg skal bruke så mye tid i telefonen bare fordi jeg skal ut og reise med tog, sier Imingen til Handikapnytt. Med andre ord: VY skal ikke bare ha beskjed ett døgn i forveien – Marte må sette av et tidspunkt for å vente 40 minutter i telefonen. – Det er feil at jeg skal måtte planlegge en togreise flere dager i forveien bare fordi jeg er rullestolbruker. Jeg skal kunne reise med toget på samme vilkår som andre, sier hun videre.

Dermed har Marte droppet å vente i telefonen, og møtt opp på perrongen når toget kommer, noe som har irritert konduktørene. – Jeg havner i krangel med dem så og si hver gang. Noen blir sinte når de får høre at jeg ikke har kjøpt rullestolbillett. Jeg er også blitt advart mot at jeg kanskje ikke får være med på toget, men så langt har ikke det skjedd, sier hun.

Pressesjef i VY-gruppen, Åge-Christoffer Lundeby, sier at det kan oppstå forsinkelser i togtrafikken dersom rullestolbrukere ikke varsler selskapet på forhånd. – Poenget med å gi beskjed på forhånd, er jo at vi skal være forberedt, for eksempel at konduktøren skal stå klar med rullestolrampen, slik at det ikke blir forsinkelser, sier Lundeby, og forteller videre at målet er at hele togtilbudet skal være universelt utformet, dvs. at de er tilrettelagt for rullestolbrukere. – Det er dette vi etterstreber. Om togtilbudet er universelt utformet, vil det heller ikke være behov for å si fra på forhånd. Men vi kjører fortsatt med mye gammelt materiell som er produsert lenge før kravene om universell utforming eksisterte, og jeg forstår frustrasjonen til reisende som bruker rullestol, sier Lundeby.

*Tidligere kjent som NSB.

Les hele saken: https://www.handikapnytt.no/marte-nekter-a-varsle-pa-forhand-nar-hun-skal-ta-toget/

Publisert av: Anders Teslo

Kortnytt mandag 29. april 2019

Nedenfor følger det lenker til to nyheter som har dukket opp i den siste tiden.

Kritiserer fritak fra utdanningskravet i tvangsvedtak

Fylkesleder i Fellesorganisasjonen Hedmark, Olav Neerland, kritiserer fylkesmannen i Innlandets beslutning om å frita 120 av 127 tvangsvedtak av personer med utviklingshemming fra utdanningskravet. I noen av vedtakene innebærer dette at man låser en bod, eller gjemmer unna kniver og/eller andre våpen, slik at brukeren ikke skader seg selv eller andre. Men utviklingshemmede brukere har faktisk rett på kvalifisert personale, og Neerland mener at man ved å frita tvangsvedtakene fra utdanningskravet, bidrar til å diskriminere utviklingshemmede.

Les hele saken: https://fontene.no/nyheter/olav-neerland-i-fo-hedmark-om-omsorgen-for-utviklingshemmede–sa-mange-unntak-fra-loven-hadde-aldri-blitt-godtatt-pa-et-sykehus-6.47.625021.7c717f1593

Endring av pleiepengeordningen

Fra 1. juli i år blir den såkalte pleiepengeordningen, som ble opprettet av regjeringen i 2017, endret. Ordningen, som ble opprettet for at foreldre skulle få mere tid sammen med deres langtidssyke/multihandikappede barn, endres slik at foreldrene får en stabil inntekt, selv om barnet i tillegg får tilsyn på skole, barnehage eller en annen avlastningsordning. – For en superlettelse! Det blir en kjempebelastning mindre i hverdagen, å vite at jeg på lik linje med andre skal ha en trygg inntekt. Å få annerkjennelse for at den jobben jeg gjør er viktig, sier Elin Gunnarson til Dagbladet. Sønnen hennes, William, må ha tilsyn døgnet rundt fordi han har en muskelsykdom som gjør at han ikke kan bevege seg.

Les hele saken: https://www.dagbladet.no/nyheter/full-jubel-etter-snuoperasjon—en-enorm-lettelse/71014702

Publisert av: Anders Teslo


Stor glede da foreldrene fikk tilbake pleiepenger

Regjeringen endret  pleiepengeordningen  i 2017. Nå blir disse endringene borte, kunngjorde fungerende KrF-leder Olaug Bollestad. Fra juli er alle endringene fjernet, skriver Dagbladet. Foreldre med sterkt funksjonshemmede barn sier de gråter av glede. I sin landsmøtetale tok Bollestad også et oppgjør med diskriminering og utestengelse av funksjonshemmede. 

Pleiepengeordningen skal sikre at foreldre med alvorlig syke barn får økonomisk støtte  når de må gå ut av jobb for å ta hånd om barna. Regjeringens endringer i 2017 fikk hard medfart i opposisjonen, og senest i fjor høst ga Stortinget beskjed om at det måtte gjøres endringer. Det er Dagbladet som kunne melde at fungerende KrF-leder Olaug Bollestad ville kunne varsle at regjeringen har gått med på å reversere samtlige av de omstridte endringene. Den store KrF-seieren i regjering var derfor kjent på forhånd da Bollestad gikk på talerstolen og fortalte at regjeringen har gått med på å reversere samtlige av de omstridte endringene i pleiepengeordningen.  

  Fjerning av pleiepengeordningen har fått dramatiske konsekvenser for foreldre med alvorlig langtidssyke og funksjonshemmede barn. Disse foreldrene er helter som ivaretar ungene sine og som bruker ekstremt mye krefter på å være våkne om natta eller være i beredskap. De skal slippe å kjenne på en økonomisk bekymring, som at de blir trukket i lønna fordi de burde vært i jobb de timene ungene er i barnehage, mens de egentlig er i beredskap. Det skal være 100 prosent lønn, uten tidsbegrensning, sier Bollestad til Dagbladet. Endringene trer i kraft fra 1. juli i år og tas med i revidert nasjonalbudsjett, som kommer i midten av mai. Utgiftene til å fjerne tidsbegrensningen er anslått til å ligge på 13 millioner årlig. Det bevilges derfor 6,5 millioner ekstra for inneværende år til posten som tar for seg pleiepenger. Pleiepenger ◾Pleiepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt når du har omsorg for et barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade. ◾Regjeringens endringer i ordningen har vært et opphetet politisk stridsspørsmål. ◾For mens ordningen ble utvidet til å omfatte mellom 8000 og 9000 flere foreldre, ble ytelsen samtidig tidsbegrenset slik at du bare ville få full kompensasjon det første året, deretter 66 prosent av tidligere inntekt. Og etter fem år ville det være slutt.

Nå kan altså KrF kunngjøre at det også blir 100 prosent lønn, uten tidsbegrensning eller gradering. Mange foreldre med sterkt funksjonshemmede barn har ført en hard kamp mot regjeringens endringer i pleiepengeordningen. Blant de mest markante er foreldrenettverket «Løvemammaene», som har kjempet hardt og lenge for å få gjennomslag i pleiepengesaken: «Endelig, endelig – fra 1. juli blir også graderingsreglene i pleiepengelovverket endret. Vi i Løvemammaene er så glad at vi griner i dag. Vi har vunnet gjennom på alle 4 punkter vi har kjempet så lenge for», skriver Løvemammaene på Facebook.

Les hele saken i linken under:

Foreldre gråter av glede etter seier om pleiepenger

Regjeringens omstridte endringer i pleiepengeordningen blir nå reversert, kunngjør fungerende KrF-leder Olaug Bollestad. Fra juli er alle endringene fjernet, skriver Dagbladet. Foreldre med sterkt funksjonshemmede barn sier de gråter av glede. I sin landsmøtetale tok Bollestad også et oppgjør med diskriminering og utestengelse av funksjonshemmede.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 29. april 2019

.

Drømmen til Mohammad er å stå på egne bein

Mohammad (21) amputerte begge beina for å lære å gå med proteser. Nå kan en umulig drøm bli virkelig for den unge mannen på Toten. Så lenge han kan huske har Mohammad drømt om dette: Å kunne reise seg opp. Stå på egne bein. Han drømmer om å kunne gå bortover gata, rak i ryggen og med blikket retta framover. Nå kan det skje, om bare han tar tia til hjelp.

Mohammad ble operert fire måneder gammel. Legene fjernet brokket, men beskjeden de unge foreldrene får fra sykehuset, er at faren for å utvikle «vannhode» langt fra er over. I alle fall kommer gutten aldri til å kunne gå. Årene blir borte i jobb på kebabrestauranten moren, Sawsan og faren, Haisam driver sammen. Nye barn kommer til, mens Sawsan hver dag måler omkretsen på hodet til eldstegutten. Det blir ikke større enn det skal være. Men beina funkar ikke. Naboane ser rart på dem. Det blir hvisket og tisket om hvorfor de har satt et slikt barn til verden? Sju år gammel blir Mohammad sendt på butikken siden Sawsan som kvinne ikke kan gå alene uten anstand. Dessuten må hun jobbe. Mohammad kryper gjennom gatene, tar posen i munnen på hjemturen. Folk ler av han. Den vesle gutten som gjør så godt han kan. Mange sier det rett ut til moren. Fortell Sawsan at slikt kan en jo oppdage alt i mors liv. Hvorfor fjernet hun ikke bare fosteret da hun kunne? Så hun kunne sluppet skammen? – Men det er jo haram (Ikke tillatt ifølge islamsk moral), sier Sawsan stille i dag, mens hun rister på hodet av dobbeltmoralen i samfunnet hun en gang var en del av. – En stor synd, dessutan visste jeg ikke at det var noe galt med Mohammad mens jeg bar han fram. Uansett ville eg jo ha han samme hvordan han var, sier hun til NRK Hedmark og Oppland. 

Sommeren 2012 står opprørsstyrkene like utanfor Damaskus. I flere måneder har borgerkrigen som truer med å rive hele landet fra hverandre rast i Syria. Nå kryper krigen inn i hovedstaden, og inn i hodene til de som bor der. Mohammad er 14 år gammal. I tre uker fra den 12. juli sloss syrer mot syrer rundt og inne i byen i det som senere er blitt kalt slaget om Damaskus. Mohammad kommer seg ikke ut av huset lenger. Det er for farlig. Den elektriske firhjulingen faren kjøpte for at han skulle komme seg på skolen, funker heller ikke lenger. Strømmen er borte, og gatene er fulle av nedraste bygninger.

 Mohammad holder seg inne i huset. Kryper mellom rommene slik han alltid har gjort. Hendene er fremdeles beina hans når avstandane er små. Han prøver å lese, holde skolearbeidet ved like, ikke gi etter for alle tankane som melder seg om natta. Stadig er det drønn fra granater, og høye smell fra snikskytterne ingen ser, men alle frykter. Faren Haisam sier de må reise. Han frykter for livet til barneflokken som nå teller tre gutter og fire jenter. Mest av alt frykter han for eldstesønnen Mohammad, gutten som ikke kan gå. Hva skal det bli til med han? Hvordan skal han klare seg om de brått må løpe for livet? De må komme seg unna før det er for seint! 

Det er blitt januar 2019 når Mohammad reiser seg opp i stående for første gang. Han er på Landåsen rehabiliteringssenter et par mil utanfor Gjøvik, og de nye protesene presser mot stumpene der såret etter amputasjonen har grodd som det skal. Han står mellom skrankene, hendene grip så hardt de bare kan, mens han sakte heiser seg opp i stående. Han slipper ikke taket, tør ikke det. Men for aller første gang i livet står han på egne bein.

Hele artikkelen kan du lese i linken under:

Ein umogleg draum kan no bli verkeleg

Så lenge han kan hugse har Mohammad drøymt om dette: Å kunne reise seg opp. Stå på eigne bein. Han drøymer om å kunne gå bortover gata, rak i ryggen og med blikket retta framover. No kan det skje, om berre han tar tida til hjelp.

Postet av Birgitte Falck- Jørgensen, 29. april 2019

Gruppeterapi økte Kristoffers livskvalitet

I Stavanger finnes det et gruppetilbud for personer med Aspergers syndrom. Tilbudet skal hjelpe personer med diagnosen å bli tryggere på seg selv, og allerede nå har gruppetilbudet gitt resultater.

Da Kristoffer Tunheim Høie gikk på barneskolen, følte han seg annerledes. – Som barn likte jeg å være sammen med voksne. De på min egen alder var uforutsigbare. Jeg skjønner ikke hvorfor de gjorde som de gjorde, sier Høie, som kommer fra Sola. Han fortsetter: – Jeg har alltid hatt interesse av å lære noe nytt. Derfor trivdes jeg veldig godt i en klasseromssetting med en lærer som underviste. I friminuttene opplevde han at han slet med å passe inn. – Der var det for mye lek uten faste rammer. Jeg hadde særlig utfordringer med å gi utrykk for det som var ugreit. Da slo jeg meg ofte vrang. Det var noe de andre barna brukte mot meg, de likte å få meg irritert.

Da Kristoffer var yngre hadde han en midlertidig diagnose, og det var først som 16-åring at Høie ble diagnostisert med Aspergers. Etter at han ble med i gruppetilbudet som er i regi av Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) i Stavanger, føler han at livet hans har blitt bedre. – Det har vært nyttig å treffe likesinnede og utveksle erfaringer. Her har jeg også fått gode venner, sier Kristoffer, som er opptatt av at folk med Aspergers også må bli godtatt i samfunnet. – Selv om vi med Aspergers har våre utfordringer må ikke folk skygge banen slik at vi blir ensomme. Alle, uavhengig av sine utfordringer og diagnoser, trenger å ha venner, sier han.

Les hele saken: https://www.nrk.no/rogaland/kristoffer-har-aspergers-_-sosial-trening-okte-livskvaliteten-1.14503917#fact-1-14512629

Publisert av: Anders Teslo

Levert av Ascentia AS