Måned: mars 2019

«Lindmo» får besøk av Torstein Lerhol

I kveld er Senterparti-politiker Torstein Lerhol (32) gjest på Anne Lindmos talkshow, «Lindmo», som sendes på NRK 1 kl. 21.25.

Torstein har sykdommen spinal muskelatrofi (SMA), noe som gjør at han har tilbragt de siste årene liggende på en mobil seng, samt at han må ha assistanse. Dette har imidlertid ikke hindret ham fra å ha et vanlig liv; han er politiker for Senterpartiet, er avdelingsleder i bedriften Stendi (tidl. Aleris) for 700 personer, og nå sikter han på jobben som ordfører i Vang. I tillegg har historien om livet hans resultert i boken «Hemningsløs: historien om Torstein Lerhol», som er et samarbeid mellom han selv og forfatter Ola Henmo. NRK har denne uka laget en lengre sak om Torstein, som handler om hvordan hverdagen er for en person som, ifølge Torsteins Tinder-konto, «ligger bedre enn de fleste».

Les hele saken: https://www.nrk.no/ho/xl/na-kommer-boka-om-torstein-lerhol-32_-_-jeg-vil-bli-ordforer-1.14473173

Publisert av: Anders Teslo

Yrkessjåfør med syn på ett øye får beholde jobben

Yrkessjåføren Johnny Lie sto i fare for å miste jobben på grunn av at et nytt EU-direktiv som skulle innføres i Norge. Nå lover samferdselsministeren å la lastebilsjåførene få fritak fra vedtaket.

Da Johnny var 9 år gammel, førte et uhell med en saks til at han ble blind på det ene øyet, Til tross for at han i etterkant bare kunne se med ett øye, gikk det bra med Johnny i de senere årene, og da han ble voksen, fant han sitt kall; som lastebilsjåfør. Reglene har frem til nå vært slik at det hvert 5. år må foretas en synstest av sjåførene som har førerkort klasse C1 (lett lastebil), og som har synsproblemer på linje med Johnny. EU-direktivet ville ha fjernet muligheten for synstesten, og dette ville ført til at han mistet jobben. – Dette er jo helt fantastisk. Jeg har hatt søvnløse netter og tenkt på hva fremtiden ville bringe. Nå er det også 200 andre sjåfører som har mistet en byrde. Jeg har lyst til å rope høyt, sa Johnny da han fikk høre om nyheten på tirsdag.

Det nye EU-direktivet skal innføres mandag 30. september i år, men Johnny og de andre sjåførene vil altså bli fritatt fra direktivet. – Yrkessjåfører med syn på ett øye som har kjørt bil i mange år skal fremdeles ha tillatelse til dette, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til VG. Han fortsetter: – Vi skal ivareta tryggheten i trafikken samtidig som vi ikke tvinger de det gjelder ut av yrket som sjåfør. Det handler om arbeidsplassene til folk, sier Dale.

Les hele saken:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zGAOgO/yrkessjaafoerer-med-syn-paa-ett-oeye-faar-fortsette-i-jobben-dette-er-helt-uvirkelig?utm_source=vgfront&utm_content=row-3

Publisert av: Anders Teslo

Glenn Jensen ble periodevis lam da han var 4 år gammel

I et intervju med TV2 forteller ishockey-spiller Glenn Jensen om at han som barn fikk en sjelden diagnose som gjorde at han i fremtiden kan få hjerteproblemer.

Da Glenn var 4 år gammel, ble han rammet av den sjeldne sykdommen Guillain-Barré, som førte til at han ble lam fra han var fire til fem år gammel. – Legene fortalte foreldrene mine at jeg hadde så vondt at jeg ikke kom til å huske noe. At jeg har fortrengt det, sier Glenn, og fortsetter: – Nervene lå visst utenpå, så når noen tok på meg, var det som at de borer uten bedøvelse og treffer en nerve.

Sissel Strickert var en av initiativtakerne til Guillain-Barré Foreningen. Hun forteller at sykdommen er svært smertefull, og at det begynner med at beina blir betente. Deretter sprer sykdommen seg til resten av kroppen. – Det er 50-70 tilfeller av syndromet hvert år, sier Strickert til TV2, og selv om lammelsene går over etter en lengre periode, sliter mange med ettervirkninger. Glenn Jensen sier at han ikke har noen ettervirkningen av sykdommen i dag.

Som 19-åring opplevde Glenn at faren hans døde av kreft. I etterkant ville moren hans at Glenn skulle la seg teste for å se om han hadde noen andre alvorlige sykdommer, noe han gjorde. – Jeg har noe som gjør at jeg lettere kan få hjerteproblemer. Jeg gidder ikke forholde meg til det. Det er arvelig, jeg får ikke gjort noe med det. Du har to typer kolesterol; den ene kan du gjøre noe med, den andre kan du ikke. Jeg har den siste, sier Glenn, og legger til at det ikke er så farlig som det kan se ut til.

Les hele saken: https://www.tv2.no/underholdning/10502887/

Publisert av: Anders Teslo

Salamatu vil ha flere rullende film- og TV-helter

I en kronikk på Handikappnytt skriver Salamatu Kamara om hennes liv som rullestolbruker, og  hennes drøm om at vi må få flere rullestolbrukende karakterer på film og TV.

«Fra jeg klarte å snakke, har jeg fortalt historier. Jeg var den som pleide å fortelle historier til de yngre i barnehagen.», skriver Salamatu. Hun skriver at hun likte å leke med Barbie-dukkene sine alene slik at hun kunne finne på egne hendelser, uten å bli forstyrret. Videre skriver hun: «Kunsten av å introdusere folk til ulike verdener og realiteter har vært mitt livs største interesse. Helt siden barndommen har jeg elsket å skrive. Jeg har skrevet leserinnlegg, bøker og dikt. Men det går mest i manuskripter.»

Og det er her at kronikkens kjerne ligger; for Salamatu har et ønske om at vi må få flere funksjonshemmede hovedpersoner på film- og TV-fronten. «For noen år siden, så jeg på en serie som het Degrassi. Jeg husker at jeg ble så glad da jeg endelig så en ung gutt i rullestol. Det at han var av det motsatte kjønn, gjorde ingenting. Jeg satt klistret fast foran skjermen for å følge med på hans liv. Endelig fikk jeg muligheten til å si «det der er meg». Men det var det ikke. Han var bare en av flere karakterer som fremmet det livet jeg aldri ønsket å leve.», skriver Salamatu. Hun skriver videre at hun «er ikke karakteren som ser hindringene i samfunnet jeg bor i på grunn av min skade. Jeg ser på alle mulighetene jeg kan få til, på grunn av den. Jeg går med hodet hevet hvor enn jeg er og rullestolen er min trone».

Avslutningsvis skriver Salamatu: «Jeg skal fortsette å skrive manuskriptene mine. Manusene om den jenta som ikke kunne gi mer faen i om hun en dag klarte å reise seg opp fra rullestolen, reiste verden rundt. Fortellingen om den blinde gutten alle jentene er stup forelsket i, og den fantastiske historien om den unge kvinnen som kjemper mot alle skurkene i nabolaget, med sin megakule og pimpa rullestol. En dag – og jeg gleder meg til den dagen – skal vi høre en liten jente med nedsatt funksjonsevne si «det er meg» etter å ha sett en SK-produsert film eller serie.»

Les hele saken:

Etterlyst: helter i rullestol

Fra jeg klarte å snakke, har jeg fortalt historier. Jeg var den som pleide å fortelle historier til de yngre i barnehagen. Jeg var den som kunne snu om på sannheten til det punktene der jeg selv ikke klarte å skille mellom sannhet og fantasi.

Publisert av: Anders Teslo

film, Handikapnytt, TV

Sanna og Julie lagde video om Downs

Sanna (13) og Julie (14) laget en  video om hva de kan og liker å gjøre. Dette var for å vise at Downs syndrom ikke er en sykdom eller noe som er farlig. Nå  jubler de over millionvisninger av videoen de laget om Downs syndrom. Filmen er sett over 1,3 millioner ganger på Facebook. Nå har jentene satt seg et nytt mål.

Etter at NRK la ut videoen deres på Facebook, tok det helt av. 8000 har delt eller kommentert. Over 50.000 har trykket hjerte og tommel opp. Ukjente mennesker skrev hyggelige ord: «Dere er bra». «Stå på, tøffe jenter.» Etter en uke passerte filmen én million visninger, tall som vanligvis er forbeholdt de aller mest populære humorinnslagene. – Jeg ble veldig glad. Det er jo mange nok kommentarer og likes for resten av livet, sier Sanna. Men nå vil hun likevel gjerne at enda flere ser filmen. Og trykker liker.

De to bestevennene vil at vi skal lære noe: At Downs syndrom ikke er en sykdom. -Nei, for vi er ikke syke. Vi kan gjøre masse, sier Julie. Hun går i åttende klasse og driver med svømming og synger i kor på fritiden. Jentene håper vi forstår at selv om de har Downs syndrom, så kan de få til mye. I videoen viser Sanna at hun sykler, svømmer, slår hjul og gjør lekser. I helgene treffes de to tenåringene og går på kino. Alene, selvfølgelig. Downs syndrom er en medfødt, genetisk tilstand hvor du har ett kromosom ekstra. Hvert år fødes det mellom 70 og 80 barn med Downs syndrom i Norge.

Denne uka har Sanna og Julie besøkt Stortinget og danset med politikerne. På den internasjonale dagen for Downs Syndrom den 20. mars, ble de invitert på kake, brus og feiring. De fikk til og med prøve talerstolen. – Det var ikke skummelt å stå der. Bare gøy, sier Julie. -Voksne bør høre mer på hva barn og ungdom sier. Vi bør få være med å bestemme mer, mener Sanna. Vi kan ikke alt, men vi kan veldig mye. Det er det vi vil vise med filmen vår, sier Sanna og Julie.

Sanna (13) og Julie (14) jubler over millionvisninger

Ja, jeg håper på fem millioner jeg, sier Sanna. – Alle i Norge bør se filmen. Og kanskje folk i Sverige også, sier Julie. Etter at NRK la ut videoen deres på Facebook, tok det helt av. 8000 har delt eller kommentert. Over 50.000 har trykket hjerte og tommel opp.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen

Pust ut- det er greit å være skeiv og utviklingshemmet

Pust ut» er et ganske unikt opplegg. Ideen kom etter at sexolog Gøril Brevik Melby etterlyste et slikt tilbud via Facebook, forteller Carina. Vernepleier og vert Carina Carlsen serverer pizza og brus. Kveldens tema kunne knapt vært vanskeligere: Kjærlighet. Hvordan skal du vise at du er forelska? Sende sms? Si det rett ut, flørte eller beføle?

Svarene er mange blant de åtte deltakerne rundt bordet. Alle har en eller annen form for utviklingshemming. Noen har med seg ledsager. Sorg og savn er noe som går igjen. Det er vondt å være forelska i en du ikke kan få. Flere har prøvd lykken via sosiale medier. Noen forteller om total mangel på respons, andre om forespørsler om å treffes for sex. Men deltakerne drømmer om det faste forholdet, en å være glad i, en å gi omsorg. Hva er egentlig forelskelse? Deltakerne kommer med ulike spørsmål og tanker: -Jeg var forelska i paret i Fucking Åmål, går det an eller? -Jeg var forelska i dem i Blå er den vakreste fargen!- Det var en reklame på 70-tallet der et par sto foran byens lys og tente seg en sigarett. Det var god stemning. Det var så vakkert! Lattersalver går av hele tiden.  

Da jeg var ungdom, så de andre jentene etter gutta. Jeg prøvde, men det gikk ikke, forteller Siri (39). – Jeg så heller på jentene. Jeg tenkte mange ganger at det bare var en ungdomsgreie som ville gå over. Hormoner og puberteten. Og at det var fordi jeg har autisme. Men det gikk ikke over. Siri er en av deltakerne på «Pust ut». Det er et møtested som arrangeres en gang i måneden i regi av Fri, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH). Fontene er med en fredagskveld i februar. Siri har vært åpen med seg selv siden hun var 30, men å fortelle til andre skjedde gradvis de fire siste åra. Hun synes det er bra å ha «Pust ut» som et sted å lufte vriene temaer.-Vi tar opp ting som ofte er ganske kleine å snakke om med andre.

Les hele saken:

Siri (39) er utviklingshemmet og skeiv: – Jeg likte jenter, men trodde det skyldtes diagnosen

edv@lomedia.no – Da jeg var ungdom, så de andre jentene etter gutta. Jeg prøvde, men det gikk ikke, forteller Siri (39). – Jeg så heller på jentene. Jeg tenkte mange ganger at det bare var en ungdomsgreie som ville gå over. Hormoner og puberteten. Og at det var fordi jeg har autisme.

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen

Levert av Ascentia AS