Måned: februar 2019

Noen politiske partier forsøker å skape inntrykk av at de er alene om å legge forholdene til rette for et varmere og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede, mener Erlend Larsen, Stortingsrepresentant for Vestfold Høyre i et innlegg i Tønsbergs Blad.

«Regjeringen vil gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle», sa statsministeren i regjeringserklæringen. Dette er ord for et varmere samfunn! Og hun fortsatte: «Vi skal forbedre BPA-ordningen og øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser for å sørge for at enda flere får mulighet til å bli inkludert i arbeidslivet og i samfunnslivet for øvrig.»

Det er denne regjeringen som rettighetsfestet brukerstyrt personlige assistanse, også kalt BPA. Rettighetsfestingen kom i 2015, og med den fulgte det med mer enn 500 millioner kroner i økte midler til kommunene. Brukerstyrt personlig assistanse skal gi funksjonshemmede likestilte muligheter for å delta på skolen, i arbeid og i fritidsaktiviteter. Assistenten skal løse de oppgavene den funksjonshemmede ikke klarer å gjøre selv. Jeg får stadig henvendelser fra funksjonshemmede som er frustrerte over at kommunen de bor i ikke tilbyr tilfredsstillende BPA-tjenester. Det kan også se ut til at enkelte kommuner ikke klarer å skille syke fra funksjonshemmede. En funksjonshemmet er ikke syk. Da skal de heller ikke ha hjemmetjenester, men brukerstyrte personlige assistenter!

 I et skriv fra departementet til kommunene står det at BPA skal inkludere praktisk bistand til nødvendig rengjøring og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål. Men det er ikke alle kommuner som praktiserer dette så nøye. Et blindt ektepar kontaktet meg nylig. De er frustrerte, for kommunen de bor i nekter dem assistanse til dagliglivets praktiske gjøremål. Ekteparet må pent klippe plen og vaske vinduene selv. Kan du se for deg et blindt ektepar klippe plen og vaske vinduene? Jeg synes det er svært beklagelig at enkelte kommuner ikke følger opp intensjonen med BPA. Det har ført til at regjeringen i plattformen enda tydeligere sier at BPA er et likestillingsverktøy og ikke en helseordning. I dag er det kun funksjonshemmede under 67 år som har rett på personlige assistenter. I regjeringsplattformen står det at denne aldersgrensen skal fjernes. Regjeringen har lovet at det kommer en offentlig utredning (NOU) om kort tid. Den ser jeg frem til, for det er på tide å klargjøre tilbudet til funksjonshemmede. De fortjener bedre tilbud enn mange kommuner gir dem, for BPA-ordningen er ikke en helsetjeneste, men et frigjøringsverktøy. En styrking av BPA vil være med på å gjøre Norge til et varmere samfunn, og det vil hindre at en sårbar gruppe faller utenfor.   

Les hele saken:

Et varmere samfunn – også for funksjonshemmede

Meninger Enkelte partier forsøker å skape inntrykk av at de har monopol på et varmt og inkluderende samfunn. Sånn er det ikke, for det er typisk norsk å ta godt vare på de som av ulike grunner sliter eller faller utenfor. Regjeringsplattformen vil gjøre Norge til et varmere samfunn – også for funksjonshemmede.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Emneord:

Mandag ble den såkalte Tolga-rapporten lagt frem. Rapporten omhandler Tolga kommunes feildiagnostisering av brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen, som ble satt under vergemål mot deres vilje.

Rapporten, som har blitt utarbeidet av Helsetilsynet, Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmannen i Vestland*, ble overlevert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helsedepartementet og justisdepartementet. De sentrale hovedpunktene i rapporten er:

  • Dialog og medvirkning har vært mangelfull
  • Diagnoser er brukt feil
  • Saken er ikke tilstrekkelig opplyst for å opprette vergemål og vergemålene skulle vært opphevet tidligere
  • Det er gjort feil ved kommunens registrering som ga grunnlag for statlig tilskudd

Når det gjelder siste punkt, har Tolga kommune – uregelmessig – fått 7 millioner kr. i forbindelse med at brødrene fikk status som utviklingshemmede, uten at de hadde en diagnose fra før av. – Det må imidlertid legges til at det ikke er funnet klare bevis for at kommunen har rapportert feil for å skaffe seg penger som de ikke hadde krav på, sa spesialrådgiver Rune Fjeld fra fylkesmannen i Vestland da rapporten ble presentert. Her mener granskerne at feilføringen baserer seg på misforståelser.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ville mandag ikke svare på om Tolga måtte betale tilbake pengene som de har tjent uregelmessig. – Dette er en sak vi har tatt på største alvor. Nå skal vi sette oss godt inn i rapporten og arbeidsgruppas tilrådninger og vurdere hvordan dettebest kan følges opp, sa Mæland.

*1. januar 2020 slår fylkene Hordaland og Rogaland seg sammen, og det nye fylket får navnet Vestland.

Les hele saken: https://www.nrk.no/ho/tolga-rapporten-legges-fram-1.14425567

Publisert av: Anders Teslo

I en kronikk i Dagbladet mener Jørn Helgestad Eriksen at det bør komme på plass et statlig tiltak som gjør at utviklingshemmede får rett til å eie sin egen bolig. 

Eriksen er selv far til en utviklingshemmet sønn, og mener at det er tilfeldigheter knyttet til kommunene som avgjør om utviklingshemmede får eie sin egen bolig. – Vi som foreldre til utviklingshemmede tror at «samfunnet» skal tre støttende til. Det er etablert lovmessige forpliktelser overfor våre barn. Men slik fungerer det nødvendigvis ikke. Vi må, overfor saksbehandlere, underbygge og begrunne det vi oppfatter som selvsagte rettigheter, sier Eriksen, og viser til utredningen «Når livsløp veves sammen med tilfeldigheter, som ble foretatt av Nordlandsforskning i 2014.

Videre skriver Eriksen: – Konklusjonen er at tilfeldighetene rår; bo- og omsorgsløsninger er i stor grad avhengig av hvilken kommune våre utviklingshemmede barn er bosatt i. Nå foreslås det at vi skal få tildelt en egen kontaktperson. Det er et nødvendig og nødvendig tiltak. Utfallet kan være ett av to: Det kommer ei ny bjelle på den gamle kua (ny tittel på den gamle saksbehandleren som skal gi han eller henne såkalt habilitet). eller at det menes alvor.

Det er fortsatt håp. Nå venter vi på deg, Olaug

Vi har fått en ny regjering og en ny politisk plattform. I Granavolden-erklæringen, 17. januar 2019 sies det om utviklingshemmedes situasjon: » … utvikle en modell som sikrer at det finnes boligtilbud». Men gir dette handling? Denne gangen kan vi til og med søke støtte i Olaug Bollestads bastante utsagn på TV2: «Skulle ønske mange ville se politikken og vårt politiske prosjekt».

Publisert av Anders Teslo

Da Casper ble født, trodde foreldene hans, Marie Werenfels og Jan Sverre Bauge, at de skulle få en frisk og rask sønn. Det skulle vise seg å bli annerledes enn de trodde, og skylden ligger hos sykehuset.

– Han ble født frisk. Så oppdaget vi byller på baken hans, sier Marie, og forteller om de første dagene med Casper. Datoen er 24. mai 2013, og det er på denne dagen at han kommer til verden på Haugesund sykehus. Både mor og far gleder seg, og de håper at dette er starten på en ny tid. Og det skal det bli, men ikke slik de håpet.

Tilbake til den dagen Marie oppdager byllene: Hun gir beskjed til sykehuset om at de bør undersøke Casper, noe som blir gjort. Prøvene som blir tatt viser at han er frisk. Men det skal ikke gå lang tid før det kommer flere byller. På sykehuset tas det nye prøver, og på ny får Marie og Jan Sverre vite at alt står bra til med Casper.

I etterkant skal foreldrene oppdage at sykehuset ikke tok de nye byllene alvorlig nok. Legen som undersøkte Casper hadde tatt av de opprinnelige byllene ikke de som var kommet i ettertid. Nå begynner Casper å bli dårlig, men foreldrene sliter med å nå fram med deres syn. Marit har nemlig Aspergers syndrom, mens Jan Sverre er bipolar. Diagnosene gjør at sykehuset ikke tror på deres forklaringer, og når Casper først får behandling, er det for sent. Når han blir undersøkt på Haukeland 7. juli blir Marie fortalt at Casper kun har 5 prosent hjerneaktivitet, noe som betyr at han vil komme til å være multihandikappet for resten av livet.

Les hele saken: https://www.nrk.no/rogaland/xl/skadet-for-livet-1.14386093

Publisert av: Anders Teslo


15-årige Andreas Eikin har i de siste ukene blitt kjent for sin deltagelse i NRK-serien «Superhundene», og nå vil Eikin, som sitter i rullestol, at fartsgrensen for rullestolkjøring skal økes fra 10 til 15 kilometer i timen.

-Når vennene mine sykler, kan jeg ikke holde følge med dem fordi rullestolen bare går 10 kilometer i timen, sier Eikin, som er fra Arendal. Han har en muskelsykdom, og er helt avhengig av rullestolen for å komme seg dit han vil, og nå har han startet en kampanje for at Norge skal ha samme fartsgrense som i Sverige og Danmark: 15 km. Eikin får god støtte fra venner og klassekamerater, og underskriftskampanjen går godt. – Bare i helga fikk jeg inn 300 underskrifter, sier Eikin, og håper å kunne levere underskriftene til statsminister Erna Solberg når Arendalsuka arrangeres til sommeren.

Ole Rath, som er distriktsleder i Trygg Trafikk Vest-Agder, støtter forlaget, men sier samtidig at en fartsøkning kan bli i meste laget. Han mener imidlertid at det bør gjøres unntak for rullestolbrukere som behersker farten. – Vi må kunne tilrettelegge best mulig, og være bevisste på hvem som kan håndtere en slik fartsøkning. Hvis man er funksjonsklar i både topp og kropp, ser jeg ingen grunn til at man ikke kan ha samme regler som i Sverige og Danmark, sier Rath.

Les hele saken: https://www.nrk.no/sorlandet/15-aring-vil-ha-okt-fartsgrense-for-rullestol-1.14427187

Publisert av: Anders Teslo

42 år gamle Kristoffer Væhle Rodriguez har celebral parese (CP), og har i de siste 18 årene bodd i et bofellesskap på Tåsen i Oslo. Nå har kommunen skrudd opp husleien fra 5 500 til 12 000 kr., noe som går utover Kristoffers trygd.

– Jeg har greid meg godt på trygden på 20 000 utbetalt i måneden. Da har jeg hatt penger til å kunne gå på kino og teater, eller reise på en tur, sier Kristoffer til Dagsavisen. Han må ha hjelp til det meste, og er skuffet over at Oslo kommune har økt husleien hans. – Jeg kan ikke skjønne at de har lov til det. Jeg har noen oppsparte midler, men de vil gå fort nå. Jeg har ikke tenkt så mye på hvor jeg kan spare. Men det vil nok bli på fritidsaktiviteter og ferier, sier han.

Kristoffers mor, Randi Væhle, støtter sønnen, og sammen med han har hun sendt en klage til bydelen, som i sin tur sendte klagen videre til byrådet. – Men vi har ikke fått svar, sier Randi. Bystyrerepresentant Ivar Johansen har også engasjert seg i saken. – Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husnivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det, sier Johansen.

Les hele saken: https://www.dagsavisen.no/oslo/han-ble-offer-for-gjengs-leie-1.1272781

Publisert av: Anders Teslo

  • 1
  • 2