Måned: oktober 2018

Elin Gunnarson er mamma til snart 7 år gamle William, som har en sjelden muskelsykdom. Sykdommen gjør at William ikke kan bevege seg, og han må ha tilsyn 24 timer i døgnet. Nå mener NAV at Elin må tilbake på jobb, men dersom hun eller andre ikke er tilstede hos William, kan han i verste fall dø.

For noen år siden ble Elin og mannen hennes skilt, og siden da har hun vært alene om forsørgeransvaret for William.

– Det føles fryktelig urettferdig. Alt jeg vil er å ta vare på barna mine, og jeg er redd hver eneste dag for hva som skal skje. For at jeg ikke skal kunne gi barna mine en trygg og god oppvekst, sier Elin til Dagbladet. Hun er en av flere mødre som har barn som er alvorlig syke, og sammen har foreldrene startet opp en innsamlingsaksjon for å få endret pleiepengeordningen, en ordning som regjeringen innførte i 2017.

Da Elin sendte inn en ny pleiepenge-søknad, mente spesialisthelsetjenesten at hun skulle ha 100 prosent pleiepenger. Betingelsen var at hun alltid måtte være tilstede for å passe på William, men søknaden ble imidlertid avslått av NAV. Elin ble i stedet innvilget 35 prosent, siden William hadde klart å begynne på skolen – nettopp på grunn av hennes innsats.

– Å ha ham på institusjon skjer ikke, da dør han, sier Elin, som viser til en hendelse som inntraff da kommunen ville flytte William til en dagavlastning da han var i barnehagealder. På grunn av at assistentene overså en liten detalj, var William nær ved å dø, men ble reddet av faren hans i siste liten. Elin fortsetter: – Enten må jeg ta ham ut av skolen, og det er tøft for meg å si høyt, for jeg synes han fortjener å gå på skole som andre barn. Ellers blir vi nødt til å flytte på sykehuset, fordi vi ikke lenger har råd til å bo i den lille leiligheten vi har i dag.

Les hele saken:

Elins sønn trenger tilsyn 24 timer i døgnet. NAV mener hun må tilbake i jobb

 

Publisert av Anders Teslo

 

 

 

 

I helgen kunne man lese i VG at brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen fikk status som psykisk utviklingshemmet, uten at de selv viste om det, eller fikk snakket med de som satte diagnosen. Ordføreren ber nå om at saken granskes.

Lars Peder er 35 år. Han har lærevansker, men i journalen hans står det ikke noe sted at han er utviklingshemmet. 32 år gamle Arvid er født med cerebral parese, og fikk diagnosen i 2014, mens lillebroren, Magnus (25) har ADHD. I sistnevntes tilfelle står det i en BUP-utredning fra 2006 at det «ikke er riktig å sette diagnosen psykisk utviklingshemming.» Tre år senere kan man likevel finne diagnosen i en rapport som omhandler Magnus. Registreringen har i de siste årene gitt kommunen økte inntekter, ettersom kommunenes inntektssystem gjør at én utviklingshemmet kan øke bevilgningene med en halv million kr. i året. For at kommunen skal kunne registrere en innbygger som utviklingshemmet må man oppfylle tre krav:

  1. Du må ha fylt 16 år.
  2. Du må ha et vedtak om kommunale tjenester
  3. Du må ha en diagnose.

I perioden 2013-14 ble antallet utviklingshemmede i Tolga doblet fra 5 til 10. Ifølge et regnestykke fra den tidligere rådmannen i Tolga ville doblingen føre til at Tolga kommune ville få et tilskudd på 1,5 millioner kroner i året. Ordfører i Tolga, Ragnhild Aashaug, avviser at kommunen har diagnostisert brødrene for å få inntekter til kommunen, men ber nå om at saken granskes av et uavhengig, offentlig utvalg. Granskningen vil imidlertid bli satt på vent ettersom kommunalminister Monica Mæland har bedt om en redegjørelse fra Hedmark fylkeskommune.

Les hele saken: Kommunerevisor: Ikke trygg på at Tolga har fulgt reglene

VG, som omtalte saken først, har en lengre artikkel om Holøyen-saken: Tre brødre på Tolga

Tre brødre på Tolga

Tenk deg at du ikke lenger får styre din egen bankkonto. Tenk deg at ingen spør hva du vil, fordi noen hevder du ikke er i stand til å forstå. Tenk at det skjer på grunnlag av en diagnose du ikke har.

Publisert av Anders Teslo

 

Under følger det noen lenker til aktuelle saker. 

Reagerer på at NRK ikke inkluderte rullestolbruker

I en kronikk på Handikappnytt skriver kommunikasjonsdirektør for Uloba Norge, Hans Hjellemo, om NRKs beslutning om å ikke la rullestolbrukeren Ville Aarli Grøndalen (7) være med under «BlimE-dansen», nettopp fordi han sitter i rullestol. Hjellemo viser også til en sak fra Arendalsuka i august, hvor NRK hadde en åpen debatt. Debatten foregikk om bord på en båt, og på grunn av dette kom ikke de funksjonshemmede til orde.  – NRK har, som lisensfinansiert allmenkringkaster, et særlig ansvar for å ivareta og speile mangfoldet. Men holdningen i NRK ser ut til å være at med funksjonshemmede er det ikke så nøye, skriver Hjellemo i kronikken. 

Les hele saken: Når NRK stenger funksjonshemmede ute

Viktig frokost

Torsdag ble det arrangert et møte mellom stortingsrepresentantene og ansatte fra Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene (ASVL) og representanter fra medlemsbedriftene. Møtet ble avholdt utenfor Stortinget, og formålet med møtet var å fremme et krav fra ASVL om minst 2000 nye tilrettelagte arbeidsplasser innen utgangen av nåværende stortingsperiode. Mens arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, står 67 prosent av mennesker med lettere utviklingshemming uten arbeid/dagtilbud.

Les hele saken: Årets Viktigste Frokost

Kritiserer rådmannens uttalelse om BPA-ordningen

I en kronikk på Kommunal Rapport skriver kommunikasjonsdirektør for Uloba Norge, Hans Hjellemo, at rådmannen i Ulstein kommune, Einar Arset, hopper bukk over menneskerettighetene for funksjonshemmede,  når han (Arset) kritiserer BPA-ordningen på samme nettsted. Hjellemo siterer følgende fra rådmannens utallelse: «Vi ser en voldsom vekst hvor BPA skaper millionkostnader ut av nærmest intet. I stedet for at kommunen får levere boliger med plass til flere som kan dele på ressursene, har BPA med fritt valg gjort at vi får én til én-tilbud med full kommunal kostnadsdekning. Vi forhindres rett og slett i å samordne egne tjenester». Hjellemo viser til FN-konvensjonens artikkel 19, som «slår fast retten for funksjonshemmede til å leve selvstendig, fritt og uavhengig, og til å være inkludert i samfunnet».

Les hele saken: Gir blaffen i menneskerettigheter

Publisert av: Anders Teslo

 

 

Emneord: , , , ,

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) er så heldige som har fått fem frivillige jurister til å gi råd og veiledning  om juridiske problemer. Dette betyr at kapasiteten til å  bistå NFU-medlemmer i ulike klagesaker har økt betraktelig. Dette betyr at NFU kan være til hjelp for flere som trenger det og bistå i flere saker som skal behandles og avgjøres i kommunen du bor i eller hos fylkeskommunale saksbehandlere.

Enkeltmedlemmer som har spørsmål knyttet til rettigheter eller utfordringer som de ønsker bistand til, kan sende en e-post til firmapost@nfunorge.org og redegjøre for problemstillingen. Det er viktig at du legger ved eventuelle grunnlagsdokumenter og oppgi navn og telefonnummer, så tar en av juristene kontakt og bistår i saken. Et grunnlagsdokument kan for eksempel være en legeattest eller uttalelse fra ergo-, eller fysioterapeut

-For en tid tilbake ble NFUs kapasitet innen juridisk veiledning redusert av økonomiske årsaker. Vi ba fylkes- og lokallagene bistå mer i klagesaker for å avlaste NFU sentralt. Nå får vi en vesentlig kapasitetsøkning, noe som betyr at vi kan bistå i flere saker og vi kan bistå mer i de enkelte sakene. Det vil kort og godt bli enklere for våre medlemmer å få bistand i juridiske spørsmål. Feltene som vi først og fremst fokuserer på, hvor vi har mest kompetanse og erfaring er spørsmål knyttet til barnehage, skole, omsorgstjenester, vergemål, trygd og hjelpemidler, arbeidsmarkedstiltak og forhold knyttet til husleieloven, sier leder i NFU Jens Petter Gitlesen. Denne saken ble publisert i sommer men det er viktig at fi blir påminnet om hvilke muligheter rettigheter og plikter vi som NFU-medlemmer har.

NFU får økt kapasitet til juridisk veiledning

Fem jusstudenter har sagt seg villige til å jobbe som frivillige for NFU. Det betyr at vår kapasitet til å bistå medlemmer med juridisk rådgivning, veiledning og bistand i klagesaker, økes betraktelig. For en tid tilbake ble NFUs kapasitet innen juridisk veiledning redusert av økonomiske årsaker.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

 

Mandag la finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2019. Dersom budsjettet blir vedtatt, vil det ikke være noen særlige overraskelser for funksjons- og utviklingshemmede – på godt og vondt. Under følger det noen punkter som Uloba – Independent living Norge og arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) har hentet frem.

I budsjettet kommer det frem at regjeringen vil «videreføre bevilgningene til Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) på dagens nivå. I Helse- og omsorgsdepartementet ser man ikke ut til å ha tatt innover seg de mange kritiske rapportene om kommunenes håndtering av BPA, fra funksjonshemmedes organisasjoner, deriblant fra Uloba.

Helsedirektoratet opplyser i en pressemelding blant annet om at «tjenester organisert som BPA har hatt en jevn økning. Direktoratet viser også til følgeevalueringen av rettighetsfestingen av BPA i forhold til å konkludere med at rettighetsfestingen ikke dramatisk endrer kommunens tjenester…» og at «…en stor andel av brukerne er fornøyd, og mener ordningen bidrar til økt samfunnsdeltagelse og selvstendighet. I den grad det hefter svakheter ved BPA skyldes det at mange brukere mener kommunene bør informere bedre om ordningen». Denne oppfatningen deler ikke Uloba, som på sin side har publisert sin egen rapport; «Mitt liv, mitt ansvar«.

Videre foreslår regjeringen å bruke 55 millioner på individuell jobbstøtte og håper at 200 ekstra arbeidsplasser for funksjonshemmede ved å investere 22,5 millioner kr. i varig tilrettelagt arbeid (VTA). ASVL på sin side mener dette er langt i fra nok – de krever minst 2.000 nye jobber innen utgangen av denne stortingsperioden.

 

Les hele saken:

Uloba – Status quo for funksjonshemmede

ASVL – Tilrettelagte jobber: Ikke på langt nær nok