Måned: mai 2018

Stadig mer av kommunikasjonen mellom oss mennesker foregår med skjerm og tastatur. Næringsliv, offentlig virksomheter og organisasjoner mener de får store  gevinster og at digitalisering er ensbetydende med digitalisering. Det samme gjelder stat og kommune. Velferdsetatens viktigste etat, NAV er i ferd med å digitalisere over det hele. På den måten slipper mennesker å snakke sammen eller møtes, skriver Handikapnytts redaktør Ivar Kvistumpå lederplass i magasinet Handikapnytt nr. 02/18.

Slik skal offentlige budsjetter spare store summer som ellers ville  gått ti tidkrevende møter og telefonsamtaler. Vi skal ikke tilbake til  de gamle trygdekontorene  med stempelpute, blåpapir og  uendelige rekker av stålgrå arkivskap. Men samtidig må  vi huske at noen risikerer å tape på den digitale omstillingen. Nylig skrev Handikapnytt at ganske mange mennesker i dette samfunnet ikke behersker de digitale verktøyene eller språket som skal til for å få skjermen til å lystre. Det kan handle om alder, om intersse, eller evner, om språklige og kognitive forutsetninger. Det kan også handle om at du ikke har råd til å kjøpe utstyret som skal til for å delta. Fortsatt er det også slik at den digitale verdenen setter opp funksjonshemmende barrierer som stenger mennesker ute. Digitale fortauskanter om du vil. Uansett hva grunnen kan være kan man lett tro at den såkalte «digitale kompetansen» i mange tilfeller er mest fraværende der behovet for velferdstjenester er størst.

 De fleste som leser Handikapnytt er trygge digitale brukere. Men faren er likevel til stede for at noen ikke får tilgang til de tjenestene de har rett til. Likevel påstår NAV at ressurser som  frigjøres ved at folk flest ordner seg selv på nettet, kan  brukes til å yte bedre hjelp til dem som trenge det mest. Det er sørgelig at noen gir opp og forsvinner stille ut, uten å få den hjelpen de trenger. for selv om NAV og andre velfersaktører virkelig skulle klare å fange opp oåå absolutt alle i det digitale  nettet, gjenstår fortsatt en stor  bekymring hos meg, sier Ivar Kvistum til Handikapnytt. Mange av dem som Navs medarbeidere er satt til å vurder, lever selv liv med helt andre forutsetninger enn de fleste saksbehandler. en saksbehandler i Nav er for det første fast ansatt i full trygg stilling med pene karrieremuligheter i staten. Hva skjer med saksbehandleres innnsikt,  forståelse og holdninger dersom de ikke lenge r møter dem de er til for, ansikt til ansikt? Vil  enkeltmenneske i enda større grad forsvinnetil fordel for «brukere» og deretter statistikk?

Les hele saken på handikapnytt.no:

Når alt er digitalt

Vi lever i en tid der stadig mer av kommunikasjonen mellom oss mennesker foregår med skjerm og tastatur. Næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet ser store effektivitetsgevinster i digitalisering. Banker, forsikringsselskaper og flyselskaper legger opp til mest mulig selvbetjening på nett. Det samme gjør staten og kommunene.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

NRK-streiken er over

Onsdag kveld ble streiken blant journalistene i NRK avsluttet, etter å ha pågått siden tirsdag i forrige uke. Dermed kommer programmer som for eksempel P3-morgen, Dagsrevyen og Dagsnytt atten til å være på lufta igjen fra og med i dag (torsdag).

Før streiken var et faktum var Norsk Journalistlags NRK-medlemmer og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter i forhandlinger, men disse brøt sammen på formiddagen tirsdag 15. mai. Onsdag kveld kom partene til enighet om en ny avtale, og dette er noen av punktene som står i avtalen.

  • Avtalen innebærer at journalistene får et generelt tillegg på 2,8 prosent pr. 1. juni, minimum 18 100 kroner.
  • Det avsettes en pott på 500 kroner. pr. NJ-medlem til lokale forhandlinger.
  • Tilkallingsvikarer likebehandles og lønnes på samme måte som fast ansatte.
  • Journalistene skal få nødvendig kompetanseheving.
  • Ulempesatsene øker med 2,8 prosent.
  • Ordningen med fri lisens for ansatte i NRK blir avviklet. Dette kompenseres med at grunnlønnen for alle økes med 2.970 kroner, gjeldende fra 1. juli 2018.
  • Utdanningstillegget økes til 3.000 per 30 studiepoeng.
  • Minstelønnssatsene økes med 20.970 kroner.

Les hele saken: Journaliststreiken i NRK er over

Publisert av: Anders Teslo

 

 

Emneord:

På Frogner i Oslo ligger Mariahuset. Det er et økumenisk og likeverdig bofellesskap. I dette huset bor fire voksne kvinner hvorav tre av de er utviklingshemmet. -Hele huset hviler på en gudegitt likeverdighetstanke,. Det viktigste for oss er nestekjærligheten, menneskeverdet, fred og forsoning, sier husets ansvarlige Bodil Sødal (64). Hun var med i oppstarten av bofellesskapet i 1975.

Bortsett fra de faste beboerne i Mariahuset, Synnøve (51), Laila (52) og Suzanne (49) og husets ansvarlige Bodil (64) er alle velkommen. En gang i uka kommer et tyvetalls andre voksne med og uten såkalte hemninger, til de økumeniske messene. Et åpent hus . Denne messen er en slags blanding av en katolsk og en protestantisk gudstjeneste.

– Hele huset hviler på en gudegitt likeverdighetstanke. Det viktigste for oss er nestekjærligheten, menneskeverdet, fred og forsoning. Måten Mariahuset drives på er inspirert av en Fransk filosofi og trosretning, hvor mennesker med og uten synlige utviklingshemninger bor sammen. Det var da den katolske filosofen  Jaen Vanier flyttet sammen med vennene sine Phillipe og Raphael, to menn med utviklingshemming som ønsket å leve sammen, at en annerledes botradisjon ble til. Det ble en kombinasjon av klosterliv og et sosialt bofellesskap.

– Ordets makt kan bli så stor. I Mariahuset søker vi i stedet etter mysteriet og undringen. Det som gjør at vi ka se det vakre  i hvert enkelt menneskes ansikt, uavhengig om vi ve er såkalt utviklingshemmede, eller ikke siesr Bodil.

De fastboende i fellesskapet har sine soverom i andre etasje.  I første etasje er det flere stuer av ulik størrelse. Med tepper på veggene og vever i hver en krok ser det mest ut som et husflidshus. En av stuene er en musikkavdeling med et trøorgel og flere hyllemeter md CDer. Når det danses her spilles ofte latinamerikansk eller jødisk  musikk som er blant Laila og Synnøves favoritter. Synøve forteller at hun vil danse ved hjelp av tegnspråk. -Synnøve er en stor gave til fellesskapet. Mennesker med så store behov, blir døråpnere for andre, ved at de viser oss hvor stort et menneske kan være i sin sårbarhet, sier Bodil. Beboerne i Mariahuset går mye turer, både i Oslo og på hytta som de eier i Homborgsund. De ønsker å ta var på kroppene sine og prøver å leve økologisk. Kostholdet har med forvaltning og fordeling av jordas ressurser å gjøre.

– Vi tilhører alle vår vakre og sårbare jord, og her et ansvar å bære. Våre verdier kan være en motstemme  til overforbruket  i samfunnet, sier Bodil.

 

Sandskogan i Trondheim blir arena for det årlige  stevnet i friidrett for utviklingshemmede 1. september 2018. Bratsberg idrettslag i samarbeid med Lions Norge inviterer barn, ungdom og voksne deltakere til mesterskap og mye gøy for alle. Øvelsene det skal konkurreres i er 60 og 100 meter sprint. 4x 100 meter stafett, lengde med og uten tilløp , kast med liten ball og spydkast med «turbospyd». Med et slikt spyd blir spydet lettere i svevet og grunnteknikken lettere å lære seg.

 

Løvelekene i friidrett for utviklingshemmede (Trondheim)

Bratsberg idrettslag i samarbeid med Lions Norge inviterer for 6. gang til Løvelekene i friidrett for utviklingshemmede på Bratsberg i Trondheim lørdag 1. september.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Tore Græsdal har en muskelsykdom og sitter i rullestol.  Han søkte om personlig brukerstyrt assistanse BPA, for å få praktisk bistand til å kunne ta seg av barnet sitt, han makter ikke å løfte sønnen sin på 12 måneder som nå er blitt stor baby på 5 kilo. Tore fikk avslag på søknad om 22 timer i uka. I kommunens svar fikk han tilbud om 2 timer i uka annenhver uke. Han trøster seg med lyden av småpludringen fra barnevogna.

Babyen trenger nærkontakt både fra en mamma og en pappa. Tore er glad for at han har en veldig tålmodig kone som har vært til god støtte i kampen mot kommunens saksbehandling. Noen ganger har jeg utfordret venner og kjente til å fortelle hva de synes er den fineste lyden i verden. Svarene er gjerne mange – og artige. For meg personlig er det lyden av et lite barn som pludrer.Vår familie er nemlig ikke som andre familier. Det er ren, ubekymret velvære. Fritt for sult, frykt eller skitten bleie.

– Da min sønn ble for tung for meg, søkte jeg om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) slik at jeg kunne fylle farsfunksjonen. Jeg søkte om fire timer daglig, slik at jeg kan bidra som pappa i morgenrutinen og når jeg kommer hjem fra jobb. To timer morgen og to timer kveld. Avslaget kom etter  t re måneders saksbehandling.  Vi klaget, og ventet nye fem måneder, før nytt avslag. Begrunnelsen første gang var at min kone kunne ta seg av husarbeid og barnepass. Begrunnelse andre gang var at hjelpebehovet ikke var stort nok og ikke varig i to år. Sønnen vår på 9 måneder hadde ifølge dem ikke lenger samme behov for å løftes opp eller bæres.

Tore måtte gi avkall på pappapermisjon siden han ikke kunne være alene med barnet. Kona hans ble så og si alenemor med ansvar omsorgen for  den lille. Dessuten er farsrollen mye mer enn bare fysiske løft. Det kommer en dag der noen må forklare hvorfor himmelen er blå, være moralsk pass og la klokka råde og gi kloke råd når det blir tøft i skolegården. Tillittsbånd far-sønn skapes mens barnet vokser og venter på plass i barnehagen. I privat barnehage er det ikke lovpålagt  tilrettelegging for at en pappa i rullestol-bil transporterer sitt barn i barnevogn til og fra  – Barnehageplass til barnet henger i en tynn tråd for oss, fordi private barnehager ikke trenger å gi fortrinn til funksjonshemmede foreldre.

Les hele saken i Aftenposten:

Kan ikke funksjonshemmede være foreldre?

Noen ganger har jeg utfordret venner og kjente til å fortelle hva de synes er den fineste lyden i verden. Svarene er gjerne mange – og artige. For meg personlig er det lyden av et lite barn som pludrer. Jeg har fått en sønn som nå er blitt 12 måneder, så jeg hører den lyden titt og ofte.

 

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

I mars skrev vi i Empo TV om den amerikanske fotballspilleren Shaquem Griffin, som måtte amputere hånden som fireåring, som en følge av at den var underutviklet. Siden har 22-åringen, som i dag mangler venstrehånden, rukket å bli et naturtalent i amerikansk fotball. Og lørdag kveld skjedde det som kan sende Griffin mot nye høyder.

Denne kvelden avholdt NFL – den amerikanske fotballens eliteserie – sitt årlige draft, eller spillervalg, om vi skal oversette det til norsk. Under draftet velger de 32 lagene som er med i NFL spillere som ikke har vært med i NFL tidligere, og Shaquem var en av disse. Med valgnr. 141 ble han plukket ut av Seattle Seahawks – hvor tvillingbroren hans, Shaquill, også spiller. – Jeg klarte ikke puste. Jeg viste ikke hva jeg skulle si. Jeg forsøkte å sette ord på følelsene, men jeg klarte ikke, sa Shaquem til sportskringkasteren ESPN da det ble kjent at han får spille på tvillingbrorens lag.

Under fjorårets utgave av veldedighetskampen Peach Bowl ble Shaquem kåret til kampens beste defensive spiller. Tidligere har han fått prisen for årets beste defensive spiller da universitetslaget hans gikk ubeseiret igjennom 2016-sesongen. – Jeg må fortsette å bevise at folk tar feil. Jeg har mange å motbevise, mange som tviler. Folk har tvilt på meg på hvert eneste nivå, og hver eneste gang har jeg motbevist dem. Det skal jeg gjøre i år også, sier han ifølge NTB. I mars i år satte Shaquem ny rekord i øvelsen 40 yards sprint under NFLs combine, som er ligaens prøvedag for collegespillere som deltar i draftet.

Nå bærer det altså av sted til USAs vestkyst og Seattle Seahawks for Shaquem Griffin, et lag som spiller på CenturyLink Field i Seattle sentrum. Stadionet har plass til 69 000 tilskuere under NFL-kamper, og Seahawks’ første kamp er i sesongoppkjøringen mot Indiana Colts, før de starter NFL 2018/19 med oppgjøret mot Denver Broncos søndag 9. september.

Les hele saken på VG.no: 

Her er historiens første NFL-spiller med én hånd

Del saken på: Shaquem Griffin (22) klarte ikke holde tårene tilbake da han lørdag kveld den første spilleren med én arm som blir draftet inn i amerikansk fotballs øverste nivå. – Jeg vil vise hele verden at uansett om du har én hånd eller to hender, hvis du kan spille ball, så spill ball, sa han før draftet ifølge BBC.

Publisert av Anders Teslo