Måned: februar 2018

Tirsdag 20. februar ble siste episode av «Salangen nyheter» sendt på TV3, men serien kan fremdeles sees på strømmetjenesten Viafree.

 I «Salangen nyheter» møter vi de ansatte i Norges mest morsomme, hardtarbeidende og kreative bedrift. Nyhetsredaksjonen ledes av Jon Henrik, som er høyt-fungerende autist, og bedriftens «pappa». Som 16-åring fikk han domenet salangenyheter.com i bursdagsgave, og fra det øyeblikket begynte Jon Henrik å bygge opp det som i dag er kjent som Salangen nyheter. I sesong 1 reiser redaksjonen til Oslo for å studere arbeidet til de store mediehusene, de dekker London Countryfestival, og får et møte med statsminister Erna Solberg.

Du kan se serien her (krever at du oppretter egen Viafree-konto)

Kilde: viafree.no

Publisert av Anders Teslo

Nå er det dokumentert at dårlig vintervedlikehold på veiene og mye snø går ut over funksjonshemmedes mulighet til å delta i samfunnet. Usikkerheten knyttet til om du kommer deg fram dit du skal, gjør at funksjonshemmede ofte avlyser turer de ellers ville gjennomføre. Dermed blir de sittende hjemme, isolert fra omverdenen. Dette er blant konklusjonene i en studie om hvordan drift og vintervedlikehold av veier virker inn på livet til noen utvalgte grupper i befolkningen, blant annet rullestolbrukere og synshemmede, skriver handikapnytt.no.

Petter Naustvik fra Ottestad utenfor Hamar er rullestolbruker og har erfart at en snørik vinter som i år er et stort problem.

– Denne vinteren har det vært ille. Jeg har ingen mulighet til å ta meg fram i nærmiljøet der jeg bor, men er avhengig av å kjøre- og at det er et parkeringshus og fortau med varmekabler dit jeg skal, sier han til Handikapnytt. Det er firmaet Urbanet Analyse  AS som har gjennomført undersøkelsen for vegdirektoratet, i samarbeid med Lunds Tekniske Høgskola i Sverige. Resultatene presenteres i en artikkel i tidsskriftet Samferdsel , som utgis av Transportøkonomisk institutt (TØI). «Intervjuerne viser at de største utfordringene for personer med funksjonsnedsettelser oppstår vinterstid, da snø og is utgjør er stor mobilitetsbarriere og gir redusert framkommelighet.

– Det hjelper ikke rullestolbrukere at er brøytet på hovedveiene dersom snøen fremdeles ligger rett utenfor døra. Også dette har Petter Naustvik personlige erfaring med.

– Jeg og en venninne skulle ut å spise på Peppes pizza i Hamar. Vi parkerte i en kjeller i sentrum og tok heien opp til gateplan. Men utenfor døra parkeringshuset var det ikke måkt. Det var bare to tråkk i snøen som hjulene mine ikke passet i. så da kom jeg ikke videre, forteller han. Rullestolbrukere flest foretrekker bare veier. Men det er også nødvendig med god friksjon mot underlaget i bakken. Is og issvuller er et stort problem. Det er viktig  at snøhauger og brøytekanter som skaper barrierer mot butikker, offentlige  bygninger fjernes. Dårlig veidekke oppleves av rullestolbrukere som spesielt vanskelig og noen ganger er direkte barriere. Det blir ikke bare tungt å forflytte seg  men det kan også gi skjevbelastninger for kroppen. Vann og grus i veibanen er også et problem, både for grep og komfort.

Alt dette kjenner Petter Naustvik seg igjen i. Underlaget byr ikke bare på dårlig framkommelighet og strabaser. Det kan også være farlig mener han.

– Når  det er 10 centimeter høye issvuller i gata, er det lett å skli bakover eller velte, sier han. Naustvik er glad for at Veidirektoratet v il ha mer kunnskap om hva vintervedlikehold betyr fjor rullestolbrukere og andre som er ekstra  avhengig av god fremkommelighet. Man med slike snømengder som det har vært på Østlandet i vinter, innser han at det er vanskelig å rekke overalt. Brøytemannskapene har ikke mange timer søvn nå om dagen. Men det kan hende noen av de private har  tatt på seg for mye. Og så må vi ikke glemme at private gårdeiere har et ansvar for å måke fortau utenfor egne bygninger. Det kan se ut som en del har glemt det kommenterer han.

Les hele saken i handikapnytt.no:

Rullestolbrukere blir sperret inne av snø

Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse for noen, men nå er det i hvert fall dokumentert: Dårlig vintervedlikehold på veiene går ut over funksjonshemmedes mulighet til å delta i samfunnet Usikkerheten knyttet til om du kommer deg fram dit du skal, gjør at funksjonshemmede i større grad avlyser turer de ellers ville gjennomført.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

En av hovedparolene i årets 8. mars-tog vil handle om funksjonshemmede. «Frihet til verdens rullende kvinner! Vi kan og vil bidra» er en av de 26 hovedparolene i det tradisjonelle 8.mars-toget som går fra Youngstorget i Oslo. -I kvinnebevegelsen er det mange som ønsker å vise solidaritet med minoriteter, men ofte blir funksjonshemmede likevel utelatt, sier Sadia Jabeen fra Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU).

Les mer

Emils vei mot Pyeongchang

Etter tidenes medaljerush under det 23. vinter-OL i Pyeongchang – med 14 gull, 14 sølv og 11 bronse (39 medaljer totalt) – er det på tide å rette blikket mot Paralympics, som arrangeres i samme område fra 9 – 18 mars. Blant de norske utøverne som reiser til Sør-Korea, finner vi den 18-årige kjelkehockey-spilleren Emil Vatne.

Emil kommer fra Nærbø sør for Stavanger, og har medfødt ryggmargsbrokk. Men selv om han sitter i rullestol har Emil hatt ett mål for øyet: å delta i vinter-Paralympics, noe han drømte om allerede som 7-åring. Og mens foreldrene lo litt av Emils drøm, mente imidlertid treneren hans det motsatte. Som 16-åring ble Emil tatt ut på det norske kjelkehockey-landslaget, og fikk – allerede etter sin andre(!) kamp – bestemannsprisen. Etter det er det ingen som har tvilt på at han kan nå langt. Til daglig trener Emil sammen med elitelaget til Stavanger Oliers

– Alt går egentlig greit bare man finner en måte å gjøre det på, sier Emil. Sitatet fungerer som en treffende beskrivelse av Emils reise fra Nærbø til Stavanger hver dag: Han kommer seg fra Nærbø til togstasjonen på Bryne, for så å ta toget fra Bryne til Stavanger. Vel fremme i Stavanger tar Emil bussen til skolen – og dette skjer kun ved hjelp av egen maskin. Er det en trapp som skal bestiges, sleper Emil seg ganske enkelt opp etter gelenderet, med rullestolen i den andre hånda.

På St. Svithun videregående skole trener Emil sammen med funksjonsfriske elever , og ingen av dem tenker over at Emil sitter i rullestol.

– Jeg har alltid klart å henge greit med, så jeg synes ikke synd på meg selv. Det finnes gode løsninger for det aller meste, sier Emil, som førstkommende fredag reiser til Pyeongchang sammen med kjelkehockey-landslaget.

Kjelkehockey-fakta: Kjelkehockey ble oppfunnet av tre rullestolbrukere på et rehabiliteringssenter i Stockholm i 1961, var med som demonstrasjonsøvelse under det første vinter-Paralympics i Örnsköldsvik i 1976, og var offisiell PL-øvelse f.o.m. Lillehammer i 1994. Norge tok PL-gull i kjelkehockey i Nagano (Japan) i 1998, fulgte opp med sølv i Salt Lake (USA) i 2002, og vår foreløpig siste medalje kom i Torino (Italia) i 2006, hvor det ble sølv. Kilde: Wikipedia, NRK

Les hele saken på NRK.no:

Emil Vatne til Paralympics i kjelkehockey

Emil har aldri sett begrensninger, bare muligheter, sier mor Bente Reiestad Vatne. – Han har lagt ned mye og hardt arbeid, og vi er utrolig stolte av ham. Det begynte med svømming, men de siste årene er svømmingen lagt på hylla til fordel for satsing på kjelkehockey – eller paraishockey, som er det offisielle navnet.

Publisert av Anders Teslo

Operasjon Venninne

Siden hun var liten, har 12 år gamle Hanna hatt en alvorlig grad av celebral parese, samt noen andre funksjonshemninger. Det betyr ikke at hun har et dårlig liv – snarere tvert imot.

– Hanna er ei jente med mye humor og godt humør. Derfor tenker jeg at det må finnes noen der ute som ønsker å være hennes venninne også, sier moren til Hanna, Mette Elisabeth Eknes, til NRK. For Hanna har nemlig ikke noen venninner, og hun har heller ikke hatt en vanlig bursdag. Elisabeth besluttet dermed å ta saken i egne hender, og skrev dermed et Facebook-innlegg der hun søkte etter en venninne til Hanna. I etterkant har innlegget blitt delt over 500 ganger.

– Jeg hadde ikke forventet at det skulle få så mye oppmerksomhet. Det er rørende å se at så mange bryr seg, sier Mette Elisabeth.

Venninne-innlegget har ført til at mange har engasjert seg. – Folk fra hele landet har gitt utrykk for at de ønsker å bli venninne med Hanna, sier Mette Elisabeth, og legger til: – Jeg synes det er vondt å måtte si nei, men nå har vi rundt femten stykker som ønsker å bli kjent med Hanna. Det er mange nok for oss, sier hun med en munter tone. Det neste som skal skje er at Mette Elisabeth skal ta kontakt med de aktuelle personene, slik at de kan møte Hanna.

Les hele saken på nrk.no:
– Vil du være Hannas venninne?

Publisert av Anders Teslo 

Tekstilindustrien er Bangladesh sin viktigste inntektskilde. Der jobber det nesten fem millioner av landets 163 millioner innbyggere. til tross for at 10-15 prosent av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, er de blitt holdt utenfor samfunnslivet og arbeidsmarkedet. Barn med funksjonsnedsettelser får heller ikke tilbud om skolegang og blir med det stengt ute fra det som andre barn og ungdom er med på.

Årsakene er mange. Ytterst få skoler, arbeidsplasser og transportmidler er tilrettelagt for funksjonshemmede. Samtidig hersker det en inngrodd vrangforestilling om at funksjonshemmede ikke er i stand til å studere og jobbe. I slutten av 2016 tilsluttet flere tekstilbedrifter i Bangladesh seg til den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen ILOs»Global Business and Disability Network». Bedriftene i nettverket forplikter seg til å inkludere funksjonshemmede.

23 år gamle Hadidja Kadida måtte slutte på skolen da hun var barn. Hun var lam i venstre bein som en følge av febersykdom hun ble rammet av som spedbarn. Hun ble stengt inne og isolert av foreldrene, men for fem år siden tok hun et tre måneder langt kurs i maskinsøm hos Bangladeshiske CRP- Center of Rehabilitation of the Paralysed.-De fleste funksjonshemmede vet ikke hvordan de skal søke jobb. før jeg kom i kontakt med CRP visste heller ikke jeg ata vi kunne jobbe. jeg tror til og med også at noen arbeidsgivere ikke vet at vi er like bra ansatte som andre, sier Hadidja.

Personalansvarlig på tekstilfabrikken, Abdul Kahan skriver under på at informasjonen om de funksjonshemmedes arbeidsevner er mangelfull. 28 millioner bangladeshere lever under fattigdomsgrensen. De har stort sett ingen tilgang til informasjonsteknologi. Det var da Abdul kom til bedriften i 2010 at man begynte å ansette funksjonshemmede. Tidligere hadde han jobbet andre steder der mange av de ansatte hadde nedsatt funksjonsevne. Min erfaring er at funksjonshemmede er mer lojale til bedriften og mer produktive enn folk flest. Dessuten er det en plikt å bidra til at alle skal integreres i samfunnet og få jobb, sier Abdul.

Les hele saken på handikapnytt.no:

Bangladesh lever av tekstilindustrien – nå gir den jobb til funksjonshemmede

Knitrelydene fra flere tusen halvautomatiske symaskiner slår mot oss inne på tekstilfabrikken Fakhruddin Textile Mills Ltd. i Gazupur midt i Bangladesh. Ved en av maskinene sitter 23 år gamle Hadidja Kadida. Hun er lam i venstre bein som følge av febersykdom hun ble rammet av som spedbarn.

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen